Man lurer ofte på om sammenheng mellom vegetarkost og bedre helse kan jo være tilfeldig. De som spiser (mye) kjøtt og kjøttprodukter er ofte mindre fysisk aktive og spiser mindre grønnsaker enn vegetarianere og de som spiser lite kjøtt. De er også oftere røykere og har et høyere alkoholforbruk. Kan ikke dette være utslagsgivende når man ser at vegetarianere har lavere risiko for livsstilssykdommer? Det å erstatte kjøtt, egg og meieriprodukter kan gi bedre helse, viser oppsummert forskning.
Svar: I dag er det vanlig å korrigere, justere for og ta i betraktning de andre livsstilsfaktorene som røykning, lavt inntak av grønnsaker, fysisk aktivitet o.l. Å justere, eller korrigere, for røyking og andre såkalte forvirrende (forstyrrende, konfunderende) faktorer som kan føre til samme sykdom, er i dag en vanlig praksis i epidemiologisk forskning. Det er dessuten flere ulike studier der resultatene peker i samme retning – et mer plantebasert kosthold, inkludert vegetarisk og vegansk kosthold, er helsefremmende.
Bred faglig enighet om at kjøttforbruket i Vesten bør reduseres
I 2021 er det mange fagpanel som oppfordrer til å spise mer plantebasert og mindre kjøtt og meieriprodukter – sjekk kildene her. Kun 20 % nordmenn spiser nok plantekost. Mange offentlige instanser har føringer for grønnere kosthold inkludert kjøttkutt. Dette gjør de neppe på bakgrunn av uvitenhet.
Helsegevinstene ved å følge kostrådet om mindre kjøtt og mer plantekost er enorme
- Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges.
- WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.
- Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon) refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27): «Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»
- «De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.»
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”
Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt
- Regjeringens strategi Matnasjonen Norge fra 12.02.2021, se side 41
- Regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.3 fra januar 2021 fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, ref. Helsedirektoratets Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser og Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser ved DiFi Ellers har staten miljøhensyn i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9.
- Helsedirektoratets divisjonsdirektør Linda Granlund sa i aftenposten.no ifm. Lansering av Utviklingen i norsk kosthold « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig»
- Folkehelsemeldingen 2019 sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»
- Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider.
- Kreftforeningen bekrefter at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
- Utredning ved NIBIO på bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet til Klimakur 2030 viste at Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk ville gi stor reduksjon av klimagassutslipp.
- Prosjektet FoodProFuture, som er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på utvikling av matprodukter med norskdyrket planteprotein.
- Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig.
- Flere skoler (bl.a. Etterstad vgs i samarbeid med Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige, USA og UK), Kreftforeningens Vardesentre o.a. har på eget initiativ innført grønnere menyer, med mindre kjøtt, og brukt mer reklame for grønnere retter.
- FN har oppnevnt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt både av hensyn til folkehelse, matsikkerhet og bærekraft.
- FNs miljøprogram fremmer et mer plantebasert kosthold, side 78/p.6.4 i denne rapporten. The Intergovernmental Panel on Climate Change IPCC, side 24 i rapporten Climate Change and Land.
- Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til under 350 gram kjøtt per uke.
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp
- Krav til miljøhensyn inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref.lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9.
- Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120