Kosthold med belgvekster, grønnsaker, fullkorn, nøtter, kjerner, frukt og bær gir flere helsefordeler eog er sunnere enn et typisk norsk kosthold

Hvis nordmenn spiser mindre kjøtt og mer plantekost, kan man dekke protein- og aminosyrebehovet uten (økt) matimport?

Svaret er ja, norsk plantekost alene som kan dyrkes i Norge kan trolig dekke behovet for protein inkludert alle de essensielle aminosyrene. Det er i det minste sikkert at sammen med en brøkdel av norsk villfanget fisk (1,3 kilo per nordmann per dag), kan norsk plantekost dekke behovet for protein og alle aminosyrene. Det er sikkert at matimporten må i hvert fall ikke øke til og med hvis alle nordmenn teoretisk sett går over på vegansk, eller 100 % plantebasert kosthold.

Agrianalyse, som eies av Norges Bondelag og landbrukssamvirket, forsøker (blant annet Nationen 11/12-2020) å gjeninnføre urgamle myter om protein, som blant annet at overgang til mer plantekost og mindre kjøtt i Norge, vil kreve økt import av mat. Dette er påstander totalt løsrevet fra realiteten. Les mer om planteprotein her og om bærekraftig landbruk her

Nordmenn spiser allerede for mye protein – mye mer enn det de behøver

Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (Norkost3 tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66), dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe 80% nordmenn spiser for lite av og som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. Kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3. NIBIO anslår også at

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet  Spedkost 3 (fra 2020) viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.

Poteter, havre og erter kan hver for seg alene dekke behovet for protein og aminosyren lysin

Norsk havre alene, potet alene og erter alene kan dekke dagsbehovet for lysin, som er den begrensende/ mest sjeldne essensiell aminosyre i plantekost, uten å overskride kaloribehovet. Er behovet for lysin dekket, er det svært enkel å dekke behovet for alle de andre aminosyrene. Det er protein i absolutt alle planter, men vanlige norske råvarer som poteter, havre, spinat, erter og kål har spesielt god balanse mellom de essensielle aminosyrene.. Innholdet av aminosyrer per 100 gram spiselig matvare kan du sjekke her på Sveriges mattrygghetsorgan Livsmedelsverket sine nettsider her https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf

Hele dagsbehovet for aminosyren lysin (den mest sjeldne aminosyren i plantekost) og nesten hele behovet for protein fint kan dekkes med hver av disse matvarene alene: 2,5 kilogram poteter, 350 gram havre og 200 gram erter.

Behov for både protein, alle de viktige aminosyrene og de fleste andre næringsstoffer kan dekkes med kombinasjon av vanlige norske matvarer som poteter, havre, kål og erter. Og hvis man supplerer med små mengder villfisk, så kan man faktisk dekke behovet for alle de næringsstoffene mennesker behøver. I Norge fanges det så mye som 900 gram villfisk per nordmann per dag. Strengt tatt, er husdyrholdet ikke nødvendig for å dekke nordmennenes næringsbehov.

Dyrking av erter i Norge kan mangedobles, og NIBIO og NMBU har blant annet beregnet at det kan dyrkes så mye erter i Norge at det blir 40 gram erter per nordmann per dag (sitert denne saken ved NMBU/forskning.no basert på denne rapporten: –Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019), og på –Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives». Rapport fra Nofima og NIBIO (2018) ):

«Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag. Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.»

Den andre rapporten sier følgende: (Unni Abrahamsen, Anne Kjersti Uhlen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO Korn og frøvekster, NMBU.  https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2605814/019_Muligheter%2Bfor%2Bokt%2Bproteinproduksjon.pdf?sequence=2&isAllowed=y )

«Hvis dette realiseres vil det gi grunnlag for å produsere rundt 20 000 tonn protein årlig fra belgvekster»

«Behovet for korn, olje- og proteinvekster til mat og fôr er større enn den innenlandske  produksjonen, både når det gjelder karbohydrater og protein. Beregningene som er gjort her viser at ved å øke arealene av belgvekster til det som vi antar vil være det potensielle, så gir dette en begrenset økning i total proteinproduksjon fra kornområdene, fra ca. 110. 000 tonn til 122.000 tonn protein årlig. Dersom alt dette brukes til kraftfôr vil andelen av proteinråvare dekket av norsk produksjon bare øke med noen få prosentenheter. Den økte proteinproduksjonen som vi kan få til monner altså lite for å dekke det store behovet vi har for importerte proteinråvarer for å forsyne norske husdyrproduksjoner.

Derimot kan den norske produksjonen av erter og åkerbønne brukt til mat bidra til å erstatte import av slike proteinråvarer og/eller proteinprodukter. Vi kan ikke kvantifisere hvor mye denne importen utgjør i dag, og dette utgjør fortsatt lite i forhold til f. eks. dagens forbruk av kjøtt. Dersom hele produksjonen av erter og åkerbønne kan brukes til mat, vil dette kunne bidra med ca. 20 000 tonn protein, som tilsvarer ca. 3,7 kg protein per person per år. Dette er tall som vil kunne erstatte en betydelig mengde protein fra animalske kilder for den norske befolkningen.»

Råvarer/plantekost som brukes til husdyrfôr, både norsk og importert, kan spises av mennesker direkte

Det importeres 175000 tonn soya til Norge (per år, tall for 2019, Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk ) for å lage fôr til norske husdyr, og kun denne soyaen alene kan dekke proteinbehovet for 3,5 millioner nordmenn. Det brukes også et par hundre tusen tonn havre og andre matvarer der mye kan spises av mennesker direkte og dermed bidra med mye protein).

I dag brukes to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr (Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/) . På mange av disse kan man dyrke erter og bønner, og på de resterende kan man dyrke havre og poteter. I tillegg kan man dyrke poteter, gulrøtter og flere typer kål på mesteparten av jord av dårligere kvalitet enn de beste matkornarealene.

Beregning for norsk plantekost og norsk villfanget fisk – illustrasjon

Vi bruker kostholdsplanleggeren.no og legger inn følgende råvarer: norskdyrket plantekost og norsk villfanget fisk. Profil for næringsbehov er: kvinne, 31 til 60 år, med stillesittende arbeid og 2 – 3 timer fysisk aktivitet per uke.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram
  • Gulrot, norsk, rå 2 stk
  • Hodekål, rå 200 gram
  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor)
  • Kålrot, kokt 100 gram
  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram
  • Erter, tørre 40 gram
  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er)
  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer 2 glass
  • Torsk, filet, kokt 50 gram
  • Byggryn 50 gram

Denne menyen gir 2061 kilokalorier og dekker behovet for absolutt alle næringsstoffer, unntatt at det blir bitte litt for lite fett, men kaloribehovet dekkes av protein istedenfor fett.

365 dager ganget med 6 millioner nordmenn = menneskedager per år, tallet blir 2 190 000 000. Dette tallet ganges med enhver råvare i ovennevnte dagsmenyen.

  • Havregryn, lettkokte/store 180 gram per dag – tilsvarer 394 200 000 000 gram havre per år (eller 394 200 tonn havre per år)
  • Gulrot, norsk, rå 2 stk tilsvarer 160 gram – tilsvarer 350 400 000 000 gram gulrot per år (eller 350 400 tonn gulrøtter per år)
  • Hodekål, rå 200 gram tilsvarer 438 000 000 000 gram kål per år (eller 438 000 tonn hodekål per år)
  • Potet, høstpotet, rå 5 stk (stor) tilsvarer 500 gram tilsvarer 1 095 000 000 000 gram potet per år (eller 1 095 000 tonn potet per år)
  • Kålrot, kokt 100 gram tilsvarer 2190 000 000 gram kålrot per år (eller 2190 tonn kålrot per år)
  • Sild, fetsild, sommersild, rå 50 gram 109 500 000 000 gram sild per år (eller 109 500 tonn sild per år)
  • Erter, tørre 40 gram tilsvarer 87 600 000 000 gram erter, tørkede, per år (eller 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år)
  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 2 spiseskje(er) tilsvarer 43 800 000 000 gram olje per år (eller 43 800 tonn rapsolje per år)
  • Havredrikke, sjokoladesmak, tilsatt kalsium og vitaminer, 2 glass/400 gram tilsvarer 876 000 000 00 gram/ 87 600 tonn havre per år, siden det er 10% havre i havredrikke) Totalt 481 800 tonn havre per år
  • Torsk, filet, kokt 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram torsk per år (eller 109 500 tonn torskefilet per år)
  • Byggryn 50 gram tilsvarer 109 500 000 000 gram bygg per år / eller 109 500 tonn bygg per år)

Målt i tonn, vil denne mengden råvarer dekke årsbehovet for alle næringsstoffer for nordmenn

  • Havregryn, lettkokte/store 394 200 tonn havre per år + havre for havredrikke, 10% havre, 87 600 tonn – totalt 481 800 tonn havre per år
  • Gulrot, norsk, rå 350 400
  • Hodekål, rå 438 000 tonn hodekål per år
  • Potet, høstpotet, rå 1 095 000 tonn potet per år
  • Kålrot, kokt 2190 tonn kålrot per år
  • Sild, fetsild, sommersild, rå 109 500 tonn sild per år – i 2019 var det fanget 561 535 tonn sild totalt
  • Erter, tørre 87 600 tonn erter, tørket vekt, per år
  • Rapsolje, kaldpresset, Odelia 43 800 tonn rapsolje per år
  • Torsk, filet, kokt 109 500 tonn torskefilet per år – i 2019 var det fanget 329 897 tonn torsk og 668 415 tonn torskefisk totalt
  • Byggryn 109 500 tonn bygg per år

Fisk: Totalt var det i 2019 fanget I 2019 var det fanget 2 483 523 tonn vill fisk i Norske farvann, noe som tilsvarer 1 kilo og 134 gram villfisk per nordmann per dag (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art )

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«