Soya er både sunt og trygt

Er soya bærekraftig og miljøvennlig?

Om soya er bærekraftig og miljøvennlig kommer an på hva soyaen brukes til. 90 % av soya som dyrkes i verden går til husdyrfôr. Dette er ikke bærekraftig. Soya fra Brasil er mye billigere måte å fôre norske husdyr på enn det å bruke norske råvarer. Ded å kjøpe billig protein fra utlandet, er viktig for å produsere dagens enormt store mengder kjøtt, melk og egg.

Soya som menneskemat er både miljøvennlig, bærekraftig og ressurseffektiv. Soya som mat til husdyrfôr, noe mesteparten av soya i både verden og Norge går til, er ikke bærekraftig eller miljøvennlig. Det er mye mer bærekraftig og miljøvennlig å spise soya direkte enn det å fôre husdyr og laks med soya. Alle nordmenn som spiser kjøtt og meieriprodukter, eller oppdrettslaks, har regelmessig fått i seg soya gjennom husdyrene.

Mesteparten, omtrent 90%, av soya som er produsert i verden spises ikke opp av mennesker men av husdyr. Det importeres store mengder av soya til Norge fra Brasil, og mesteparten brukes til lakseoppdrett. Men mye brukes til å lage kraftfôr til norske husdyr. Det er en relativt billig og effektiv måte å produsere kjøtt, laks og melk på – ved å kjøpe inn soyabønner til relativt billig pris, fra Brasil, og selge kjøtt og meieriprodukter i Norge. Men dessverre, er denne bruken av soya verken miljøvennlig eller bærekraftig.

Framtiden i våre hender har et godt svar på dette spørsmålet om soya som menneskemat er bærekraftig, her. Her er et utdrag fra deres artikkel: «Du kan spise soya med god miljøsamvittighet. Det er det enorme forbruket av soya fra Brasil som går til å fôre laks, storfe, gris og kylling som er problematisk. I Brasil dyrkes soyaen på store plantasjer som kan fortrenge urfolk, true arter og bidra til avskoging. Hvert år importeres mange hundre tusen tonn problematisk soya som brukes til dyrefôr her i landet. Bruken av soya til dyrefôr bør erstattes med mer bærekraftige alternativer, som for eksempel alger, insekter, slakteavfall og treflis.

Soya til menneskemat kommer fra Europa og Nord Amerika

Soyaen som brukes til menneskemat dyrkes stort sett i Nord-Amerika og Europa.  Oumph!Alpro og Anamma opplyser at de ikke bruker regnskogsoya i sine produkter og generelt unngår mange av produsentene også genmodifisert soya. Uansett er det svært ressurssløsende å bruke menneskemat til dyrefôr. Norsk oppdrettslaks spiser fem ganger mer menneskemat enn den gir oss. For storfe blir forskjellen enda større. Som menneskemat er soya miljøvennlig og har et svært lavt klimafotavtrykk

Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser at norske drøvtyggere, kuer og sauer, forbruker omtrent like mye soya som griser, høner og kyllinger. Les mer om soyaimport til Norge på nettsider til Framtiden i våre hender.

Soyaprodukter for mennesker kommer sjelden far Brasil, og utgjør forsvinnende liten del av det totale forbruket av soya i Norge. Noen produsenter av soyabasert mat til mennesker som selges i Norge, får soyabønner fra Østerrike og Nord Amerika. De garanterer i tillegg at deres soya ikke kommer fra de avskogede områdene i Brasil.

Dette er et utdrag fra boken Plantebasert kosthold som er skrevet av oss i PAN Norge. Kildene kan du sjekke her

Man behøver ikke soya for å ha et fullverdig plantebasert kosthold

Mange tror at et plantebasert kosthold er basert på eksotiske og importerte råvarer som avokado, soya, spirulina og gojibær, men det stemmer ikke. Et plantebasert kosthold kan baseres på helt vanlige norske råvarer som erter, bønner, havre, kål, gulrøtter, frukt, bær, rapsolje, nøtter og frø. Så å si alt du behøver for å sette sammen et næringsrikt og sunt plantebasert kosthold, kan vokse i norsk jord, og kjøpes i nærbutikken. Det er riktig at mange av dagens kjøtterstatninger er basert på soya. Men for det første behøver man ikke kjøtterstatninger for å ha et sunt plantebasert kosthold, og for det andre kan plantebaserte kjøtterstatninger like gjerne baseres på nordiske råvarer som erter, bønner, havre og potet (92). Flow Food er et godt eksempel, dette er norsk selskap som produserer kjøtterstatninger basert på norske og nordiske råvarer.

Et vanlig plantebasert kosthold baseres på sunne og næringsrike råvarer som fint vokser og kan dyrkes mer av i Norge. Dette er havre, erter, raps, kålvekster, rotgrønnsaker, frukt og bær (16,17,20).
I del 4 i denne boken viser vi deg hvordan du kan spise sunt og samtidig velge bærekraftige råvarer som kan dyrkes i Norge.

Husdyrfôr av soya legger beslag på næring og menneskemat

Dyrene spiser mat som mennesker kunne spist. De fleste av oss ser dem ikke til daglig, men dyrene som brukes i matproduksjon er avlet opp i vanvittige mengder. Produksjonsdyrene utgjør 60 % av alle pattedyr på jorda. Til sammenligning utgjør mennesker 36 % og ville dyr bare 4 % (13). For hvert eneste menneske på jorden er det nå ti husdyr! Husdyrmager må også mettes, og landjord brukes til å produsere dyrefôr, både såkalt kraftfôr og gress. Husdyrene spiser i stadig større grad matvarer som vi mennesker kunne spist selv. Ingen husdyr kan produsere mer energi enn det de selv forbruker. Mye energi, protein og andre næringsstoffer går derfor tapt når husdyrene omdanner for eksempel soya til kjøtt og melk. Også dyrkning av gress, som drøvtyggere spiser i vinterhalvåret, krever mye matjord.

Mest miljøvennlig å redusere kjøttproduksjon og dermed bruken av soya til husdyrfôr

Det viktigste vi kan gjøre i Norge, som ellers i verden, er å redusere kjøttproduksjonen og øke produksjon av plantemat. Nye norske og nordiske undersøkelser (16–20) viser at overgang til et betydelig mer plantebasert kosthold er både gjennomførbart og bærekraftig også ut fra norske forhold.
På 1950-tallet hadde vi i Norge fem ganger så store potetdyrkingsarealer som i dag. På 1960-tallet hadde vi åtte ganger så store arealer til åker og rotvekster. Mange av disse områdene er i dag omgjort til dyrkningsområder for dyrefôr. Hele 90 % av norsk dyrket jord brukes til dette formålet.
I tillegg importerer Norge ca. 200 000 tonn soya årlig til å lage husdyrfôr. Dette er nok til å dekke proteinbehovet til alle nordmenn i et helt år (21 – Landbruksdirektoratet om kraftfôr).

Soya til husdyrfôr, ikke menneskemat, ødelegger regnskogen i Brasil – lite miljøvennlig

Det er riktig at soyadyrking legger beslag på enorme landarealer, ikke minst i Brasil, hvor mye av soyaen som importeres til Norge kommer ifra. Men mesteparten av den soyaen som importeres, brukes til produksjon av dyrefôr i kjøtt-, melk- og fiskeindustrien.
Det er derfor ikke soya som brukes til produksjon av menneskemat som er problemet. Det er fordi denne utgjør mindre enn en fjerdedel av all soyaproduksjonen i verden (85–87). Soyaen som brukes som menneskemat er dessuten som regel produsert i Europa og USA (86). Kilder:

  • Anne Leifsdatter Grønlund. Problemet med soya [Internet]. Available from: https://www.regnskog.no/no/om-regnskogfondet/dette-mener-regnskogfondet/problemet-med-soya
  • Håkon Lindahl. sju myter om kjott [Internet]. 2017.
  • Regnskogfondet Framtiden i våre hender. Fra brasiliansk jord til norske middagsbord En rapport om soya i norsk laksefôr [Internet]. 2017.


Sertifisering av soya er ment å sikre at akkurat den varen du får, ikke har bidratt til for eksempel avskoging, menneskerettighetsbrudd eller overdreven sprøytemiddelbruk. Når matindustrien viser til ulike sertifiseringsordninger kan dette gi en forestilling om at soyaen som brukes i dyrefôr er bærekraftig. Disse ordningene er sterkt kritisert blant annet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, for å ha flere svakheter som manglende åpenhet og informasjon om underleverandører og uavhengige kontrollrutiner (87). Det er derfor en stor utfordring for å kunne si noe konkret om hvorvidt ordningen faktisk leverer soya som er bærekraftig produsert. I et bærekraftperspektiv er det bedre at soyabønnene blir spist direkte av mennesker enn at de gis som dyrefôr for å produsere kjøtt. Soya kan derfor – også fra et bærekraftperspektiv, gjerne inngå i kostholdet som alternativ til kjøtt en eller flere ganger i uken.

Er norsk kjøtt børekraftig/ miljøvennlig/ kortreist, når man vet at både kuer og sauer, samt høner og griser spiser soya fra Brasil?

En stor andel av det norske kuer og sauer spiser fra oktober til mai, er soya og andre råvarer som importeres langveisfra til Norge. Hvor bærekraftig er den andel kjøtt og melk som produseres på norske ressurser, altså norskdyrket gress/høy/surfôr som kommer fra jord der ikke menneskematen kan dyrkes direkte, og kraftfôr som lages av råvarer som ikke er egnet som menneskemat? Etter våre anslag er det kun en liten brøkdel av dagens norsk kjøtt- og melkeproduksjon vi vil kalle bærekraftig.
I motsetning til vilt, som går ute hele året og spiser det som vokser i skogen, må mesteparten av maten norske husdyr spiser, dyrkes i matjord og høstes med traktor. I tillegg til norskdyrket fór, importeres det hvert år ca.800 000 tonn råvarer for å lage kraftfor, hvorav soya utgjør ca. 200 000 tonn (21).

Å spise «kortreist» mat handler om å redusere miljøbelastningen ved transport av mat. Men selv det å spise importerte grønnsaker er mye mer miljøvennlig enn lokalprodusert kjøtt. Dessuten, når norske husdyr forbruker så enorme mengder kraftfôr, kan norsk mat kalles kortreist? Det stemmer altså ikke at kortreist alltid er best. Kjøtt fra drøvtyggere er blant det mest klimafiendtlige du kan spise, selv om det kommer fra Norge (151,152).