grønn mat og politikk

Å si planteMELK er lovlig og riktig – unntatt dem som driver med omsetning, produksjon, distribusjon, reklame o.l.

Er dette i henhold til norsk lov og regelverk, å si plantemelk, soyafløte, soyayoghurt, havremelk, plantesmør og lignende? Dette kommer an på hvem som sier det og med hvilket formål. Ytringsfriheten gir oss alle rett til å bruke de begrepene vi vil i artikler, debatter og ellers i offentligheten. Det er kun i reklame, merking eller presentasjon at det (utrolig nok) er forbudt å bruke begrepet «melk» om produkter som ikke kommer fra pattedyr.

Alle som driver med omsetning, distribusjon, reklame, salg og lignende av plantebasert/vegetabilsk plantemelk, er underlagt regelverk som innskrenker bruken av begrepene plantemelk, planteyoghurt, plantefløte, planterømme og lignende. Disse er omfattet av matloven og Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter, og er dermed såkalte lovens pliktsubjekter.

De som ikke driver med ovennevnte, altså forbrukere, bloggere o.a. som ikke selger eller markedsfører melk, er ikke underlagt føringene i norsk regelverk som innskrenker bruken av begrepene soyamelk, plantemelk, havrefløte og lignende. Her gjelder alminnelig ytringsfrihet.

Les også: Er melk nødvendig i kosten?

Forklaring fra jurist om hvordan vi kan omtale plantebasert melk

Juristen Andreas Bjørnebye forklarer angående bruken av begrepet plantemelk:

Matloven gjelder ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet/forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, bortsett fra aktiviteter i privat og ikke-kommersielt øyemed, jf §§ 4 og 4.

Forskriften om kvalitet på melk og melkeprodukter er gitt i medhold av matloven og skal dermed holde seg innenfor rammene av matloven. Det innebærer at forskriften omfattes av samme pliktsubjekter som matloven.

Det vil si at virksomheter eller privatpersoner som ikke er del av en aktivitet, eller forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler ikke er omfattet av forskriften.

Sagt med enklere ord er det private personer eller foretak eller offentlige foretak som driver med aktivitet/forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler som er pålagt å følge kravene til bruk av begrepet melk.


Meieriindustriens markedsføringsorgan melk.no villeder om loven og bruken av begrepene plantemelk

Norsk meieriindustri, blant annet ved eget markedsførings- og pr-organ melk.no/opplysningskontoret for meieriprodukter har ved flere anledninger henvendt seg til både organisasjoner, bloggere, journalister og til og med myndighetsorganer – altså dem som verken selger, produserer, omsetter eller distribuerer plantemelkprodukter, og blant annet sagt at «plantedrikker ikke kan omtales som soyamelk og havremelk…» på deres nettsider. Dette er fullstendig feil.

En gang forsøkte direktøren ved melk.no til å fortelle dette til en journalist i selveste NRK! Meieriindistriens pr-organ viste også til nettsidene til Helsepersonell for plantebasert kosthold der vi oppfordrer til å spise sunnere og velge plantemelk fremfor meierimelk, og plantekost fremfor meieriprodukter. Meieriindustrien begrunnet sine meninger i Forskrift om kvalitet på melk og meieirprodukter.

Vi mener at når hele 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett (hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter), så burde man innskrenke generisk reklame for meieriprodukter. Melk.no bruker (innkrevd av norske bønder med hjemmel i omsetningsloven) omtrent 30 – 40 millioner kroner per år for å drive med generisk reklame for sine produkter. Les mer her Oppsummering va 121 studier ved Harvard Universitet fra 2020 viser ta meieri kan føre til en del sykdommer, og der er ingen gode helsemessige grunner til å anbefale daglig inntak av meieriprodukter i land som Norge, les mer om dette her

Siterer Forskrift om kvalitet på melk og melkeprodukter sitt formål og virkeområdet:

«§ 1.Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre redelig omsetning av melk og melkeprodukter, herunder hindre at forbrukerne blir villedet når det gjelder sammensetningen av næringsmidler som ut fra merking, presentasjon eller reklame, kan oppfattes som melk eller melkeprodukter.»

«§ 2.Virkeområde mv.

Bare næringsmidler som oppfyller kravene i denne forskriften kan produseres, omsettes, merkes, presenteres og reklameres for i Norge som melk og melkeprodukter.»

Forskriften som gjelder omsetning/reklame kan ikke innskrenke vår ytringsfrihet

Forskriften er altså ment å regulere omsetning av varer og kan ikke innskrenke vår ytringsfrihet. Dette regelverket medfører i praksis at produsentene ikke har anledning til å omsette sine vegetabilske produkter med betegnelser som «soyamelk» eller «havreyoghurt», o.l.

Hva med presentasjon, som nevnes i forskriften? Begrepet «presentasjon» skal, etter samme forskrift § 3, fortolkes likt som etter matinformasjons-forskriften, og etter matinformasjons-forskriften er imidlertid begrepet «presentasjon» ikke definert. Matinformasjonsforskriften henviser videre til forordning 1169/2011/EU, som heller ikke inneholder noen definisjon av begrepet.

Mattilsynet har også et skriv om dette, der det står følgende:

«Alle ferdigpakkede næringsmidler skal være merket med en betegnelse som gir forbrukerne et klart inntrykk av hvilket næringsmiddel det er snakk om.»

«Formålet med kvalitetsregelverk er at forbrukeren skal få den varen de forventer.»

«For å kunne bruke betegnelser om melk og melkeprodukt settes det krav til råvarer, ferdige produkter og fremstillingsmetoder.»

Igjen, dette gjelder dem som driver med produksjon og pakning av produkter, råvarer og fremstillingsmetoder, ikke hvordan alle som ikke driver med ovennevnte, omtaler plantemelk i offentligheten.

Mattilsynet kan heller ikke innskrenke ytringsfriheten, men kun utforming av pakning, merking og lignende av varer

Dette har meierinæringen forsøkt seg på tidligere. Meierigiganten Tine hadde tidligere henvendt seg til Mattilsynet om saken, og klagd på noen som brukte begrepene plantemelk på sine nettsider, selv om de det gjaldt verken produserte eller omsatte plantemelk.

Verken Tine eller Mattilsynet har mulighet til å forby bruken av ord som «plantemelk» eller «plantebasert melk». Ytringsfriheten gir oss alle rett til å bruke de begrepene vi vil i artikler, debatter og ellers i offentligheten.
Det er kun i reklame, merking eller presentasjon at det (utrolig nok) er forbudt å bruke begrepet «melk» om produkter som ikke kommer fra pattedyr.

Mattilsynet har tidligere gitt en tilbakemelding som viser at de gir opp å forfølge saken videre.

Melkelobbyens strategi for å hindre salget av plantebasert melk/redusere konkurransen?

Begreper som «plantemelk» og «plantebasert melk» bidrar til at folk skjønner det kan brukes som et alternativ til ku-melk. Derfor håper trolig melkelobbyen at «havremelk», «plantemelk» og «soyamelk» ikke skal begynne å inngå i dagligtalen.

Juristen Live Kleveland i Dyrevernalliansen understreker:

«Slike forsøk på å definere regelverket feil og til sin fordel kan oppfattes som om melkelobbyen har en strategi der man forsøker å få færrest mulig til å bruke begrepene plantemelk. Ikke la denne strategien lykkes! Vi håper at du ikke lar deg skremme til å slutte å bruke begreper som «plantemelk»/»soyamelk»

Det er ikke straffbart av Tine å feilinformere og skremme folk fra å bruke ord som «plantemelk», det er rett og slett bare frekt.

Det er trist at matindustriens pr- og markedsføringsorgan melk.no/opplysningskontoret for meieriprodukter bruker slik strategi, å definere regelverket feil og skremmer både journalister, bloggere, organisasjoner og allmennheten vekk fra å bruke ytringsfrihet, i hensikt til å selge mer av sine varer – meieriprodukter.