Vegetarianere og veganere har bedre helse enn gjennomsnittet i befolkningen, viser flere studier. De har sunnere vekt, sunnere blodtrykk og mindre hjerte- og karsykdom. Vegetarianer-kost kan også brukes som en del i behandling.
Vegetarkost i seg selv kan forklare en god del av dette. Under er en oppsummering av de siste ti årenes forskning om vegetarianer-kost og helse. Vegetarisk er et av de tre anbefalte sunne kostmønstre i USAs kostråd. Mange store oppsummeringer viser at vegetarianer-kost er spesielt gunstig for helsen.
Sommer 2022 er det avsluttet enda en stor oppsummering av forskning på 850.000 deltagere, gjort av norske forskere. Denne viser at det er sunt for hjertet å kutte ut kjøtt. Forskning.no omtaler studien og intervjuer en av studiens forfattere Dagfinn Aune, som er klinisk ernæringsfysiolog med doktorgrad, .
– Funnene er i tråd med gjeldende anbefalinger om et plantebasert kosthold for å forebygge hjerte- og karsykdom, men de antyder at det kan legges mer vekt på vegetarisk kosthold, skriver forskerne i European Journal of Nutrition.
Kilde: J. S. Dybvik, M. Svendsen, D. Aune, Vegetarian and vegan diets and the risk of cardiovascular disease, ischemic heart disease and stroke: a systematic review and meta‑analysis of prospective cohort studies, European Journal of Nutrition, august 2022.
Les også: Kilder om vegetarisk kosthold og helse
Hva spiser en vegetarianer? Definisjoner
Vegetarianer spiser ikke kjøtt, og kan heller ikke spise fisk. Noen vegetarianere kan spise egg og meieriprodukter. Veganer spiser kun plantekost, og ikke noe som kommer fra dyr. altså ikke kjøtt, ikke fisk, ikke egg og ikke meieriprodukter. Det finnes også noe som heter semi-vegetarianer, som har middelhavskost og fleksitarianer-kost.
Definisjonen av vegetarianer-kost varierer fra studie til studie
og inndelingen av vegetariske kosttyper baserer seg på mønstre for utelukkelse (elimineringer) av matgrupper som fisk, egg og / eller meieriprodukter fra kosten (henholdsvis pesco-, ovo-, lakto- og lacto-ovo-vegetarianere). I denne metaanalysen er veganen definert som noen som ikke bruker mat fra dyr, eller bare gjør det opp til en gang i måneden. Meieriprodukter, egg, både meieriprodukter og egg og fisk inngår i henholdsvis lakto-, ovo-, lakto-ovo- og pesco-vegetariske kosttyper. Semi-vegetarianer er definert som individer som spiser kjøtt opp til en gang per uke.
Hvilken type vegetarisk kosthold som er mest vanlig
varierer mellom ulike land og verdensdeler. For eksempel er de fleste europeiske og nordamerikanske vegetarianere lakto-ovo-vegetarianere, mens indiske vegetarianere er overveiende lakto-vegetarianere. Videre har det vist seg at kinesiske vegetarianere bruker betydelig mindre meieriprodukter enn vestlige vegetarianere.
Selv om helsemessige fordeler av vegetarianer-kosthold har blitt godt dokumentert, er det flest bevis fra kortvarige randomiserte kontrollerte studier (RCT). Tidligere metaanalyser og vurderinger av virkningen av vegetarisk kost på diabetes-risiko har hovedsakelig fokusert på intervensjonsstudier med relative kortsiktige effekter. Selv om RCT er referert til som «gullstandard» av bevis-baserte studier, kan resultatene fra observasjonsstudier være mer nyttige når man forstår helsemessige fordeler av vegetarkost, da de kan inkludere data om personer med langvarig overholdelse av en slik kost-mønster.
Det er altså tre typer vegetarianere:
- Veganere: Inkluderer kun plantekost: frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø.
- Lakto-ovo-vegetarianer – disse kan spise egg og meieriprodukter.
- lakto-vegetarianer: som veganere, men inkluderer meieri men ikke egg.
Følgende under er strengt tatt ikke vegetarianere, men i forskningen blir disse likevel kalt for det:
- Pescetarianer: som laktovegetarianere eller veganere, med fisk i tillegg.
- Semi-vegetarianer: hovedsakelig plantekost, med kjøtt en eller to ganger per måned
- Fleksitarianer: hovedsakelig plantekost, mens mat fra dyr – av og til, for eksempel på besøk
- Plant based wholde foods – hele, uraffinerte eller minimalt bearbeidede råvarer fra planteriket – frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø.
Er det sunt å være vegetarianer?
September 2021 lanserte Nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet Vegetar- og vegankost – Ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring, der de ti mest vanlige spørsmål om vegansk kost er besvart. Spørsmål nr.8 er Hva er helseeffekten av det å være vegetarianer eller veganer? Sitert svaret ved Ernæringsrådet:
“Et vegetarisk kosthold (inkludert et vegansk kosthold) er forbundet med lavere risiko for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt, sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Personer med vegetarisk eller vegansk kosthold har ofte lavere nivåer av fettstoffer i blodet, lavere blodtrykk og har økt sannsynlighet for å leve lengre. I tillegg til kostholdet, er det sannsynlig at gode levevaner generelt også bidrar til bedre helse.”
“Kosthold kan settes sammen på mange ulike måter. Vi vet at et kosthold basert på mye frukt og grønnsaker, grove kornvarer, belgvekster, nøtter og frø, fremmer helsen og bidrar til å forebygge sykdom”
“Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdom. Et kosthold som inneholder lite av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt vil dermed kunne være mer helsefremmende enn et kosthold med mye av disse matvarene – hvis resten av kostholdet stort sett er likt. Det samme gjelder for sukker.”
Forskning viser også at plantekost er gunstig for å lindre symptomer ved overgangsalder
Er det noen ulemper ved å være vegetarianer?
Som alle de andre typer kosttyper, kan vegetariske også være usunne. Det skjer hvis kostholdet er dårlig sammensatt – med mye ultraprosessert mat og uten noen kosttilskudd. Videre uttaler Nasjonalt råd for ernæring:
“Samtidig kan et vegetarisk eller vegansk kosthold være satt sammen av lite næringsrike og høyt bearbeidete matvarer, og inneholde lite av de matvarene som kjennetegner et helsefremmende kosthold. Det er derfor vanskelig å tolke resultater av studier som har sett på vegetarisk eller vegansk kosthold sammenliknet med et tradisjonelt kosthold. Om et vegetarisk eller vegansk kosthold er sunnere enn et tradisjonelt kosthold, vil komme an på hvordan det er satt sammen, og om det dekker behovet for alle næringsstoffer.”
Sjekk følgende studier:
- Oxford Vegetarian Study – på vegetarianere i Europa
- Oxford EPIC study of cancer and nutrition
- American Adventist Health Study – på vegetarianere i USA
Les også: Kilder om vegetarisk kosthold og helse
Får vegetarianer nok næringsstoffer?
- Veganere bør ha tilskudd av vitamin B12 og (som 80 % norske kvinner) jod, og (som mange nordmenn) av vit D i vinterhalvåret
Mesteparten av næringsstoffer, både protein, fett og karbohydrat, samt vitaminer, mineraler og mikroelementer kommer altså fra matvarer fra planteriket. Belgvekster er spesielt viktige hvis man har et tilnærmet 100 % plantebasert, eller vegansk, kosthold.
Hva sier Helsedirektoratet om vegetarianere og helse
Helt siden 2015 har Helsedirektoratet vært positivt til vegetarisk og vegansk kost. Godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter med tanke på forebygging og behandling av flere sykdommer, sier Helsedirektoratet i de oppdaterte kostrådene for veganere og vegetarianere.
De oppdaterte kostrådene for plantespisere kom i februar 2015. HePlas faglige rådgiver, lege og helseforsker Lars T. Fadnes, har bidratt til de nye kostrådene ved å gi informasjon til Helsedirektoratet. Lars T. Fadnes har forsket på og har doktorgrad i blant annet ernæring hos små barn.
Dette sier Helsedirektoratet:
Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.
Vegetarkost vil fint kunne dekke behovet for alle næringsstoffer i svangerskapet, men det er viktig å passe på inntaket av enkelte næringsstoffer – som vitamin B12, jod, D-vitamin og kalsium. Inntak av langkjedede omega-3 fettsyrer (fra algeoljer) er viktig i svangerskapet. Godt sammensatt vegetarkost kan fint dekke behovet for næringsstoffer for barn i alle aldre, fra spedbarnsalderen av. Dette gjelder både vegan-, lakto-vegetarkost og lakto-ovo-vegetarkost.
Vegetarianere og helse – oppdatering fra Academy of Nutrition and Dietetics 2015 – 2016
Verdens største forening for fagpersoner i ernæring har oppdatert sitt standpunkt om vegetariske kost-typer, inkludert helvegetarisk, eller vegansk, kosthold. Som for seks år siden skriver AND i dag at et riktig sammensatt vegansk kost kan være fullverdig og ha flere helsefordeler, først og fremst mtp. forebygging av de mest utbredte sykdommene – livsstilssykdommene som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og fedme. Oppsummeringen lyder slik:
It is the position of the Academy of Nutrition and Dietetics that vegetarian diets can provide health benefits in the prevention and treatment of certain health conditions, including atherosclerosis, type 2 diabetes, hypertension, and obesity.
Well-designed vegetarian diets that may include fortified foods or supplements meet current nutrient recommendations and are appropriate for all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence. Vegetarians must use special care to ensure adequate intake of vitamin B-12.
Vegetarian diets are primarily plant-based,
comprised of grains, legumes, nuts, seeds, vegetables, and fruit; do not include flesh foods (beef, pork, poultry and fowl, wild game, and fish); and may or may not include some animal products, such as dairy (milk and milk products), eggs, and processed foods that contain casein or whey.
Although vegetarians may have a higher deficiency risk for some nutrients (eg, vitamin B-12) compared to nonvegetarians, nutritional deficiencies are not the main causes of mortality or morbidity in Western societies.
Vegetarian diets are associated with a lower risk of ischemic heart disease, hypertension, type 2 diabetes, obesity, and some types of cancer; low-fat vegetarian diets, in combination with other healthy lifestyle factors, have been shown to be effective in the treatment of these diseases.
Vegetarians have lower low-density lipoprotein, better serum glucose control, and lower oxidative stress. Low intake of foods containing saturated fat and cholesterol, and high intake of vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts and seeds, and soy products that are rich in fiber and phytochemicals are components of a vegetarian diet that contribute to reduction of chronic disease.
Kilde: Diana Cullum-Dugan, RDN, LDN, Roman Pawlak, PhD, RD: Position of the Academy of Nutrition and Dietetics: Vegetarian Diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. Volume 115, Issue 5, May 2015, Pages 801–810 http://www.andjrnl.org/article/S2212-2672%2815%2900261-0/abstract
Forsvarlig og fullverdig for barna og gravide
Bare for noen få år siden frarådet norske myndigheter vegansk kosthold for små barn. Dette til tross for at verdens største organisasjon for fagpersoner innen ernæring anerkjente allerede i 2009 at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold, inkludert vegansk kosthold, er ernæringsmessig adekvat, velegnet i alle livsfaser og kan forebygge flere sykdommer. Vegansk kosthold var omtalt i vitenskapelig litteratur allerede i 1993.
Blant annet nettstedet KK.no hadde i 2013 en artikkel der fagpersoner ikke var oppdatert
på den nye kunnskapen og frarådet derfor et vegansk ksothold for små barn og gravide. I 2017 hadde KK.no en annen artikkel om vegansk kosthold for barn og gravide, der det både henvises til Helsedirektoratets nettsider for dem som spiser plantebasert og der Mari Eskerud, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg sykehus og A Klinikken, intervjues og der hun uttaler følgende:
“Ifølge Eskerud er et vegansk kosthold trygt i alle faser av livet, også for barn og gravide. Hun presiserer at det også er mange helsefordeler forbundet med å spise vegetarisk, som lavere risiko for livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og flere kreftformer.
– Men man bør være ekstra obs når det gjelder barn, siden mangler på vitaminer, mineraler eller kalorier kan få konsekvenser for utviklingen. Barn bør som voksne ta tilskudd av B12 og vitamin D, også spedbarn.”
Det er i dag bred faglig enighet om at et riktig sammensatt plantebasert kosthold, også vegansk og vegetarisk kosthold, er velegnet for barn
For to år siden anerkjente også Helsedirektoratet at vegansk kosthold passer i alle livsfaser. Mange kliniske ernæringsfysiologer er dog fortsatt skeptiske, mens det blir stadig flere av dem som sier, akkurat i tråd med internasjonal konsensus, at vegansk kosthold er velegnet for alle, også for de minste barna og for gravide.
Klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen
var intervjuet i KK.no om vegansk kosthold for gravide, og var helt enig i at et riktig sammensatt vegansk kosthold, med riktige tilskudd, var fullt forsvarlig for gravide:
“- Det er helt klart mulig å spise et sunt og variert vegetarisk kosthold selv om man er gravid eller ammende, sier klinisk ernæringsfysiolog Åse Andresen, som selv er vegetarianer.”
“- Oppsummert bør alle gravide ta ekstra folsyre, og gravide og ammende bør være ekstra oppmerksomme på inntaket av jod, vitamin B12, omega-3 og vitamin D.”
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Ellen Margrethe Carlsen var intervjuet i samme sakt og uttalte:
“- Samtidig vet vi at også en godt sammensatt vegetarkost er ernæringsmessig fullverdig og kan ha positive helseeffekter.
– En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming og i spedbarnsperioden, sier Carlsen.”
“-Vegankost består utelukkende av plantebaserte matvarer som korn og fullkornsprodukter, bønner, linser og erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, planteoljer og sjøgrønnsaker som tang og tare, forklarer Carlsen. “
“- Et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer. Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene.”
Nylig uttalte også en annen klinisk ernæringsfysiolog, som også er leder for Kliniske ernæringsfysiologers faggruppe for vegetarisk ernæring, Baljit Kaur følgende:
“Med bakgrunn i vår spesialkompetanse innen medisinsk ernæringsbehandling, ønsker jeg avslutningsvis å understreke at et riktig sammensatt vegetarisk kosthold er trygt for både mor og barn, og at det ikke er noen grunn til at helsepersonell skal fraråde dette.”
Helsedirektoratet har ved flere anledninger vært intervjuet og frarådet heller ikke et vegansk kosthold for barn.
Intervju med Helsedirektoratet kan du lese her og her
Nylig har Helsedirektoratet utgitt brosjyre Mat og måltider for spedbarn, der det gis gode råd om kosthold og kosttilskudd
Også nhi.no, norsk nettside som er mye brukt av både leger og pasienter, har publisert en artikkel om vegetarkost for barn, der det blant annet står:
“Forskning viser at barn med en velbalansert, vegetarisk kost utvikler seg like godt som barn som spiser kjøtt.”
Lavere helsekostnader for vegetarianer
Mennesker som velger vegetarisk kosthold skaper lavere kostnader for helsetjenester. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrients.
Forskerne sammenliknet dataene fra 12 000 buddhistdeltakere i Tzu Chi vegetarian study og sammenlignet utgifter i helsevesenet for dem som var vegetarianere med dem som hadde blandet kosthold, altså både spiste kjøtt og andre matvarer fra dyr.
Det ble funnet at de som var vegetarianere hadde 15% lavere helseutgifter sammenlignet med dem som hadde blandet kosthold. Sammenlignet med befolkningen generelt hadde vegetarianere 25% lavere kostnader for helsehjelp, justert for alder og kjønn. Spesielt hadde vegetarianere lavere utgifter for helsetjenester for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, depresjon, hjertesykdom og nyresykdom.
Forskerne mener at disse dataene stemmer overens med tidligere publikasjoner og antyder at promotering av vegetarisk kosthold er en håpefull strategi for å redusere utgifter for helsetjenester. Forskerne sier i konklusjonen:
«Vegetarian diets are associated with significantly lower medical care expenditure and could be an effective strategy to alleviate the medical-economic burden in selected populations.»
Lenke til studien finner du her.
Lin CL, W JH, Chang CC, Chiu THT, Lin MN. Vegetarian diets and medical expenditure in Taiwan – a matched cohort study. Nutrients. 2019;11:2688.
Vegetarianer har lavere risiko for livsstilssykdommer
Vegetarianere har lavere risiko for livsstilssykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer med 20 – 25%, samt har bedre vektkontroll, viser en ny studieoppsummering. Forskerne oppsummerte de eksisterende metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier. Oppsummeringen er publisert i tidsskriftet Nutrition Bulletin.
Nyere funn fra metaanalyser, europeiske kohorter og randomiserte kontrollerte studier (RCT) som evaluerte forholdet mellom plantebaserte kosttyper (dvs. de som hovedsakelig baseres på planteføde, for eksempel vegetarianer-, vegansk, middelhavskost), og forekomsten av, eller risikofaktorer for, hjerte- og karsykdom (CVD), type 2 diabetes (T2D) og fedme ble vurdert i oppsummeringen.
Resultater fra meta-analyser av epidemiologiske studier indikerer at vegetarianere har rundt 20-25% lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom og en tilsvarende redusert risiko for å utvikle diabetes type to.
Data fra RCT indikerer at plantespisere har lavere total kolesterol, low-density lipoprotein-kolesterol og blodtrykk, og beskjeden reduksjon i inflammatoriske og endoteliale markører.
Høyere inntak av plantekost har vært forbundet med lavere forekomst av fedme, lavere BMI og smalere livvidde.
For vekttap, ser det ut at det å bli vegetarianer fører til vekttap som kan sammenlignes med den som oppnås på konvensjonelle kosthold med kalori-restriksjon, men med bedre total vektkontroll.
Helheten av bevis indikerer at det er fordeler for kardiovaskulær helse, risiko for å utvikle T2D og vektkontroll ved å spise som vegetarianer
Fra et ernæringsmessig perspektiv har plantebaserte kostholdstyper en tendens til å inneholde mindre mettet fett, mer umettede fett og fiber, og har lavere energitetthet sammenlignet med typiske vestlige kosthold.
“Evidence from meta-analyses of epidemiological studies indicates that those following plant-based dietary regimes have around 20–25% lower risk of developing CVD and a similar reduced risk of developing T2D.
Evidence from RCTs indicates that those following plant-based dietary regimes have lower total cholesterol, low-density lipoprotein-cholesterol and blood pressure, and modest reductions in inflammatory and endothelial markers.
Higher intake of plant foods has been associated with lower incidence of obesity, lower BMI and smaller waist circumference.”
Harland, J., Garton, L. An update of the evidence relating to plant-based diets and cardiovascular disease, type 2 diabetes and overweight.
Nutrition Bulletin 41-4-1467-3010 http://dx.doi.org/10.1111/nbu.12235
Vegetarianer-kost og kreftdødelighet i EPIC-Oxford og Oxford Vegetarian Study 2015 – en stor britisk studie
Ny studie fra EPIC-Oxford og Oxford Vegetarian Study vedrørende vegetarkost og dødelighet, publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, finner liten forskjell mellom vegetarianere og ikke-vegetarianere i hovedanalysen. Men når man ekskluderer de som endret kosthold under oppfølgingsperioden slik at man så på de som hadde et konsistent vegetarisk kosthold sammenlignet med de som hadde et konsistent høyt kjøttinntak over tid fant man en 10% lavere total dødelighet og 19% lavere kreftdødelighet blant vegetarianere sammenlignet med kjøttetere.
Studien var utført på 60000 britiske innbyggere: 18431 “vanlige” kjøttetere (som spiste kjøtt ≥ 5 ganger / uke i gjennomsnitt), 13039 kjøttetere med lavt inntak av kjøtt, 8516 pescetarianere (som spiste fisk, men ikke kjøtt), og 20324 vegetarianere (inkludert 2228 veganere, dvs. de som ikke spiser noen animalske matvarer). Dødelighet etter kostholdsgruppe for hver av 18 vanligste dødsårsaker ble beregnet ved bruk av statistiske analyser (Cox-modeller).
Spesielt risiko for død fra kreft i bukspyttkjertel (pankreascancer) og lymfekreft var redusert med 50-60% hos vegetarianere, og sammenhengene var enda sterkere hos de under 75 år. En potensiell svakhet med studien er at forfaterne har justert for høyt blodtrykk (hypertensjon) og diabetes i de alle analysene, noe som sannsynligvis er en overjustering, siden de utfallene mest sannsynlig er medierende faktorer.
Men veldig interessant er faktumet at studien finner lavere dødelighet når man ekskluderer de som endrer kostholdet. Det viser enda en gang, som sagt mange ganger før, at man bør ha oppdaterte kostholdsdata under oppfølgingsperioden for å få pålitelige resultater.
Andre interessante funn i vegetarianer-studien:
“There were significant differences in risk compared with regular meat eaters for deaths from
circulatory disease [higher in fish eaters (HR: 1.22; 95% CI: 1.02, 1.46)];
malignant cancer [lower in fish eaters (HR: 0.82; 95% CI: 0.70, 0.97)],
including pancreatic cancer [lower in low meat eaters and vegetarians (HR: 0.55; 95% CI: 0.36, 0.86 and HR: 0.48; 95% CI: 0.28, 0.82, respectively)]
and cancers of the lymphatic/hematopoietic tissue [lower in vegetarians (HR: 0.50; 95% CI: 0.32, 0.79)]; respiratory disease [lower in low meat eaters (HR: 0.70; 95% CI: 0.53, 0.92)];
and all other causes [lower in low meat eaters (HR: 0.74; 95% CI: 0.56, 0.99)].”
Kilde: Paul N. Appleby, Francesca L. Crowe, Kathryn E. Bradbury, Ruth C. Travis Timothy J. Key: Mortality in vegetarians and comparable nonvegetarians in the United Kingdom. First published December 9, 2015,
Vegetar gir større vekttap – en randomisert studie 2016
Plantebasert kost kan gi dobbelt så mye vekttap hos pasienter med type 2 diabetes sammenlignet med vanlige kostholdsråd. Dette er ifølge forskning presentert på American Diabetes Association’s 77th Scientific Sessions, og resultatene er publisert i Journal of American College of Nutrition.
Diabetes type to er en livsstilssykdom, der overvekt spiller en stor rolle i utviklingen, mens vektreduksjon kan ha en stor effekt på behandling.
Kostendringer ved diabetes type 2 – en viktig del i behandlingen
Kostholdsintervensjon, eller behandling ved hjelp av kostholdsendringer, er en av nøkkelkomponentene i behandling av diabetes type to. Et vegetarisk kosthold er en lovende måte å redusere energiinntak ved å konsumere matvarer med lav energitetthet (mengde kalorier per gitt vekt matvare), med rimelig godt samarbeid fra pasientenes side.
De gunstige effektene av vegetarianer-kostholdet på kroppsvekt, blodsukkerkontroll, blodlipider, insulinfølsomhet og oksidative stressmarkører sammenlignet med et konvensjonelt kosthold, har blitt demonstrert i flere undersøkelser tidligere.
Et vegetarisk kosthold ble også rapportert for å redusere innholdet av fett i muskler. Det har blitt påvist at fordeling av fett på låret, blant annet fett i muskulatur, er assosiert med insulinfølsomhet.
Effekt av vegetarianer-kost på fordeling av fett på låret
I denne 6-måneders randomiserte forsøk studerte forskerne lårfettvevsfordeling ved omlegging til et vegetarisk kosthold og et konvensjonelt kosthold, og testet sammenheng mellom omsetningen av sukker og fett hos pasienter med diabetes type to.
Forskere sammenlignet vekttap hos 74 pasienter med type 2-diabetes som spiste enten vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold med samme mengde kalorier.
Kostholdet i den vegetariske gruppen (~ 60% energi fra karbohydrater, 15% protein og 25% fett) besto av grønnsaker, korn, belgfrukter, frukt og nøtter. Dyreprodukter ble begrenset til maksimalt en porsjon av fettfattig yoghurt om dagen.
Den konvensjonelle diabetiske kosten ble administrert i henhold til kostholdsretningslinjene fra the Diabetes and Nutrition Study Group of the European Association for the Study of Diabetes. Den hadde 50% energi fra karbohydrater, 20% fra protein, mindre enn 30% fra fett (≤7% mettet fett, mindre enn 200 mg/dag kolesterol / dag).
Vegetarianer-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt
Deltakere i vegetarianer-gruppen gikk dobbelt så mye ned i vekt sammenlignet med kjøttspisere (6,2 kg og 3,2 kg). Vegetarianer-gruppen fikk også en større metthetsfølelse , og fikk mer energi. Den vegetariske kosten reduserte også mengden av fett i musklene mer, noe som forbedrer forbrenningen og insulinsensitivitet.
Link til studien er tilgjengelig her.
Et intervju med studiens forfattere i The Independent funnet her.
Oppsummert forskning: Vegetarianer-kosthold bør anvendes ved behandling av diabetes type to
Denne studien er ikke eneste som viser at et plantebasert kosthold bør anvendes i behandling av type 2-diabetes. Også en litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association publisert online i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, der forskerne sammenstilte tilgjengelig per 2016 forskning. Plantebasert kosthold har ikke bare god effekt når det gjelder forebygging av diabetes type to og overvekt, men også i behandling av diabetes type 2. Også The Academy of Nutrition and Dietetics konkluderte nylig med at vegetariske og veganske kostholdsmønstre minsker risiko for utvikling av DM2 og er et effektivt virkemiddel som støttebehandling for DM2.
Vegetarianer-kost er best for vektnedgang – metaanalyse 2015
Vegetarianer-kosthold er best for slanking, viser en gjennomgang av 15 uike studier
Vegetarianere har generelt lavere kroppsvekt enn andre. Hvordan er det når de med blandet kosthold får foreskrevet vegetarisk og vegansk kosthold? Foreskrivning av vegetarisk kosthold reduserer gjennomsnittlig kroppsvekt med 3,4 – 4,6 kg, viser en metaanalyse nylig publisert i Journal of Academy of Nutrition and Dietetics. Dette tyder på at vegetarisk kosthold/diett har potensiell verdi for forebygging og håndtering av vektrelaterte sykdommer og tilstander. Sunn vekt er både viktig som forebygging og ved behandling av livsstilssykdommer som diabetes type to, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft.
- Les også: Helsefordeler ved plantebasert kosthold
I metaanalysen undersøkte man hvordan kroppsvekten ble påvirket når vegetarisk kost ble foreskrevet for dem som hadde blandet kosthold. Forskerne analyserte 15 intervensjonsstudier, der fire inkluderte kontrollgrupper. Studiene var utført på voksne, vegetarisk diett var foreskrevet for en periode på fire uker og lengre, det var ikke begrensninger i kaloriinntaket og vektendringer var registrert. Totalt var det 755 deltagere. 197 av disse fikk råd om vegetarisk og 558 fikk råd om vegansk kosthold.
Foreskrivning av vegetarisk kost ble assosiert med en gjennomsnittlig vektnedgang på 3,4 -4,6 kg.
Større vekttap ble rapportert i studier med høyere vekt hos deltagere ved studiestart, mindre andeler av kvinnelige deltakere, eldre deltakere, eller av lengre varighet, og i studier der vekttap var et mål.
“Prescription of vegetarian diets was associated with a mean weight change of −3.4 kg (95% CI −4.4 to −2.4; P<0.001) in an intention-to-treat analysis and −4.6 kg (95% CI −5.4 to −3.8; P<0.001) in a completer analysis (omitting missing post-intervention values).”
Kilde: Barnard ND, Levin SM, Yokoyama Y. A systematic review and meta-analysis of changes in body weight in clinical trials of vegetarian diets. J Acad Nutr Diet. Published online on January 21, 2015.
Vekttap og plantebaserte kosthold: vegansk kosthold ga mer vekttap enn vegetarisk
Overvektige går mer ned i vekt jo flere matvarer fra dyreriket de utelukker fra kosten. Dette viser en ny studie publisert online i tidsskriftet Nutrition. Studien er en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie som undersøkte endringer i kroppsvekt avhengig av type plantebaserte kostholdsmønstre. Studieresultatene viser at vegansk, dvs. 100 % plantebasert kosthold, er mer effektiv mtp. vekttap enn andre typer plantebaserte kosthold.
63 deltakere (personer med overvekt og fedme) ble randomisert i fem grupper. De skulle følge en av fem kostholdsregimer: Blandet (alteterkosthold – kontrollgruppe), fleksitarisk, lakto-ovovegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold. Studien ble utført i USA, i staten South Carolina. Man la vekt på kosthold med lite fett og med lav glykemisk indeks (GI). Kalorirestriksjon var ikke fremhevet.
Sammenlignet med de andre gruppene hadde deltakerne som fulgte rådene om å spise utelukkende plantebasert (vegansk kosthold) størst vekttap,
lavest inntak av fett, kolesterol og mettet fett, samt høyest inntak av fiber. Det var ingen forskjell i hvor godt deltakerne klarte å følge sine kostholdsregimer.
«At six months, the weight loss in the vegan group (-7.5 ± 4.5%) was significantly different from the omnivorous (-3.1 ± 3.6%, P=0.03), semi-vegetarian (-3.2 ± 3.8%, P=0.03), and pesco-vegetarian (-3.2 ± 3.4%, P=0.03) groups. Vegan participants decreased their fat and saturated fat more than did the pesco-vegetarian, semi-vegetarian, and omnivorous groups at both two and six months (P<0.05).»
Forskerne konkluderer med at strengere plantebaserte kostholdsregimer kan gi bedre resultater hvis man ønsker å oppnå vekttap. Konklusjonene bør inkluderes i fremtidige retningslinjer for både vekttap og sykdomsforebygging.
Kilde: Gabrielle M. Turner-McGrievy, PhD, RD, Charis R. Davidson, MPH, Ellen E. Wingard, MPH, RD, Sara Wilcox, PhD, Edward A. Frongillo, PhD. Comparative effectiveness of plant-based diets for weight loss: A randomized controlled trial of five different diets. Nutrition Available online 18 October 2014. DOI: 10.1016/j.nut.2014.09.002
Forskning på buddhister fra Taiwan (Chiu, 2018): Vegetarisk kosthold reduserer risikoen for DM2
De som har et vegetarisk kosthold eller som legger om til et vegetarisk kosthold har en redusert risiko for type 2 diabetes, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition Nutrition and Diabetes. Forskerne evaluerte kosthold og forekomst av diabetes hos 2918 buddhister i Taiwan, med høy andel vegetarianere.
Det er kjent at vegetarisk kosthold reduserer risiko for diabetes type to i den vestlige befolkningen, men hvordan plantebaserte kosthold påvirker diabetesrisiko i den asiatiske befolkningen er forsket lite på. Studien har derfor fokusert på den asiatiske befolkningen og konkludert at også asiater har gevinster av å ha vegetarisk kosthold.
Det ble funnet at vegetarianere hadde 35% redusert risiko for type 2 diabetes sammenlignet med ikke-vegetarianere. Forskerne bemerket også en 53% redusert risiko for type 2 diabetes hos deltakere som la om fra et ikke-vegetarisk til vegetarisk kosthold.
Plantebasert kosthold innebærer økt inntak av fiber og magnesium fra fullkorn, grønnsaker og soyaprodukter,
noe som er koblet til forbedret insulinfølsomhet. Forskerne anbefaler plantebasert kosthold som en del av livsstilsendringer for å redusere risikoen for kronisk sykdom.
«Results Consistent vegetarian diet was associated with 35% lower hazards (HR: 0.65, 95% CI: 0.46, 0.92), while converting from a nonvegetarian to a vegetarian pattern was associated with 53% lower hazards (HR: 0.47, 95% CI: 0.30, 0.71) for diabetes, comparing with nonvegetarians while adjusting for age, gender, education, physical activity, family history of diabetes, follow-up methods, use of lipid-lowering medications, and baseline BMI.
Conclusion Vegetarian diet and converting to vegetarian diet may protect against diabetes independent of BMI among Taiwanese.»
Kilde: Chiu THT, Pan WH, Lin MN, Lin CL. Vegetarian diet, change in dietary patterns, and diabetes risk: a prospective study. Nutr Diabetes. Published online March 9, 2018.
Sunn vegetarianer-kost gir sunnere vekt og mindre kardio-metabolske risikofaktorer
Mennesker som har et vegetarisk kosthold har en lavere forekomst av fedme enn altetere, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrition.
Forskerne sammenlignet kosthold og forekomst av fedme blant vegetarianere og ikkevegetarianere i India og USA. Totalt deltok 17824 mennesker i studien.
De fant lavere forekomst av fedme blant vegetarspisere. I India var forskjellen mindre (49% av dem var overvektige mot 53% av ikkevegetarianere) enn i USA (48% vs. 68%). Videre ble det bemerket at vegetarianere i USA hadde lavere forekomst av abdominal fedme enn ikkevegetarianere (62% vs. 78%)
Vegetarianere i USA vs i India
Forskerne har også bemerket at vegetarianere i USA hadde et sunnere kosthold som i økende grad var basert på frukt, grønnsaker, fullkorn og bønner. I India spiste de i større grad søtsaker og stekt/fritert mat.
•Vegetarians had a lower probability of overweight/obesity in both populations
•The strength of this association may be stronger for US vegetarian diets
•Results inform lifestyle interventions and policies for chronic disease prevention
Lenke til studien er her
Kilde: Lindsay M. Jaacks, Deksha Kapoor, Kalpana Singh, KM Venkat Narayan, Mohammed K. Ali, M Masood Kadir, Viswanathan Mohan, Nikhil Tandon, Dorairaj Prabhakaran, Vegetarianism and cardiometabolic disease risk factors: Differences between South Asian and American adults. Nutrition Available online 4 March 2016
Vegetarianer og blodtrykk
Vegetarianer-kosthold beskytter mot høyt blodtrykk, ifølge en studie publisert i The Journal of Hypertension. Forskere sammenlignet forekomsten av hypertensjon (høyt blodtrykk) hos 4109 deltakere som hadde vegetarisk eller ikke-vegetarisk kosthold. De som hadde et vegetarisk kosthold hadde en 34 prosent lavere risiko for hypertensjon sammenlignet med de ikke-vegetarianere. Les også: Kosthold mot høyt blodtrykk – 6 grep
Disse funnene forble også signifikante etter justering/korrigering for fedme, insulinresistens og betennelse. Forskere oppfordrer klinikere til å anbefale vegetarisk kosthold for å forebygge høyt blodtrykk og pre-hypertension.
“Vegetarian diets may protect against hypertension beyond lower abdominal obesity, inflammation, and insulin resistance.”
En tidligere publisert meta-analyse konkluderte med at vegetarisk kosthold er assosiert med lavere blodtrykk.
Kilde: Chuang SY, Chiu TH, Lee CY, et al. Vegetarian diet reduces the risk of hypertension independent of abdominal obesity and inflammation: a prospective study. J Hypertens. Published online August 10, 2016. Lenke til studien er her
Vegetarianere har forbedret fysisk kondisjon, 2011 og 2016
En studie publisert i tidsskriftet Nutrients konkluderer med at vegetarianer-kosthold er gunstig med tanke på fysisk kondisjon. Mennesker som ble randomisert til å spise vegetarmat i 12 uker kom i bedre fysisk form. Den samme forbedringen av kondisjonen ble ikke sett hos studiedeltakerne som ble randomisert til å spise en sunt blandet kost i henhold til offentlige retningslinjer.
74 deltakere med type 2 diabetes ble randomisert til å enten spise vegetarkost eller et sunt blandet kost i henhold til European Association for the Study of Diabetes (EASD) i 12 uker. Vegetarisk kosthold besto av lite bearbeidede matvarer som helkorn, belgfrukter, grønnsaker, frukt og nøtter. Animalsk mat var begrenset til lette meieriprodukter tilsvarende maksimalt ett lite glass skummet melk per dag. Kostholdet ble beregnet til å inneholde 500 kalorier mindre enn hva deltakerne spiste normalt. I løpet av studieperioden, trente deltakerne jevnlig under veiledning av studiepersonell.
Deltakernes fysiske tilstand var registrert i starten og på slutten av studieperioden
Det ble funnet at vegetar-gruppen forbedret sin maksimale kondisjon (Watt max) med 21%, og maksimalt oksygenopptak (VO2max) økte med 12%. Ingen signifikant forbedring ble observert i gruppen som spiste blandet kost for disse to parametere. Energiforbruk i hvile (REE) ble redusert i gruppen som spiste blandet kost, men uendret i gruppen som spiste vegetarisk.
Forskerne konkluderer med at disse data tyder på at et vegetarianer-kosthold (V, vegetarian)
bedrer fysisk form mer effektivt enn en blandet (C, conventional) kosthold:
Our results indicate that V leads more effectively to improvement in physical fitness than C after aerobic exercise program.
Forskere har tidligere publisert ytterligere data fra denne studien, om at den var observert forbedret insulinfølsomhet, redusert magefett og mindre oksidativt stress i den vegetarisk gruppen.
A calorie-restricted vegetarian diet had greater capacity to improve insulin sensitivity compared with a conventional diabetic diet over 24 weeks. The greater loss of visceral fat and improvements in plasma concentrations of adipokines and oxidative stress markers with this diet may be responsible for the reduction of insulin resistance. The addition of exercise training further augmented the improved outcomes with the vegetarian diet.
Link til studiet er tilgjengelig her.
Link til forrige publikasjon er her.
Kilder:
Jiri Veleba, Martin Matoulek, Martin Hill, Terezie Pelikanova and Hana Kahleova, “A Vegetarian vs. Conventional Hypocaloric Diet: The Effect on Physical Fitness in Response to Aerobic Exercise in Patients with Type 2 Diabetes.” A Parallel Randomized Study. Nutrients 2016, 8(11), 671
Kahleova H, Matoulek M, Malinska H, Oliyarnik O, Kazdova L, Neskudla T, Skoch A, Hajek M, Hill M, Kahle M, Pelikanova T. Vegetarian diet improves insulin resistance and oxidative stress markers more than conventional diet in subjects with Type 2 diabetes. Diabet Med. 2011 May;28(5):549-59.
Metaanalyse av 13 studier, Lee 2017: Vegetarkost beskytter mot DM2
Vegetarianere har sjeldnere diabetes, ifølge en metaanalyse (en studiesammenfatning) publisert i Nutrients. Forskere gjennomgikk 13 studier som sammenlignet vegetariske med ikke-vegetariske kostholdstyper og forekomst av diabetes. Resultatene viste at vegetarianere hadde lavere diabetesrisiko, med en ytterligere lavere risiko hos veganere. Forskere tilskriver den reduserte risikoen den forbedrede insulinfølsomheten, lavere kroppsmasseindeks (BMI), forbedret langtidsblodsukker (HbA1c-nivå) og økt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker. Les også: Diabetes
Resultatene gjelder også etter justering for såkalte konfunderende, eller forstyrrende, faktorer, som blant annet overvekt. Vegetarianere og spesielt veganere er generelt slankere enn altetere, noe som også kunne forklare redusert risiko for diabetes, men dette er ikke tilfelle i denne undersøkelsen, etter justering for kroppsmasseindeks.
Forskerne konkluderte med følgende:
«In the subgroup analyses, this inverse association was stronger for the studies conducted in the Western Pacific region (OR 0.514, 95% CI: 0.304, 0.871) and Europe/North America (OR 0.756, 95% CI: 0.589, 0.971) than studies conducted in Southeast Asia (OR 0.888, 95% CI: 0.718, 1.099). No study had a substantial effect on the pooled effect size in the influence analysis, and the Egger’s (p = 0.465) and Begg’s tests (p = 0.584) revealed no publication bias. This meta-analysis indicates that a vegetarian diet is inversely associated with diabetes risk. Our results support the need for further investigations into the effects of the motivations for vegetarianism, the duration of the adherence to a vegetarian diet, and type of vegetarian on diabetes risk.»
«However, the observed inverse association between a vegetarian diet and the risk of diabetes remained statistically significant after adjusting for BMI.»
«Several meta-analyses suggested that whole grains, fruits, and vegetables (in particular, root vegetables and leafy greens, which are high in dietary fibers, beta-carotene, vitamin C, and magnesium) had beneficial effects on diabetes prevention [32,33,34,35]. The most recent meta-analysis of prospective studies using a dose-response analysis revealed that the risk of type 2 diabetes mellitus was reduced by up to 81% by optimally consuming risk-reducing foods such as whole grains, vegetables, fruits, and dairy while simultaneously avoiding risk-increasing foods such as red and processed meats, sugar-sweetened beverages, and eggs [3]. Furthermore, no consumption of risk-increasing foods had more protective effects on developing diabetes than the consumption of risk-reducing foods.»
Rødt kjøtt og behandlet kjøtt økte diabetesrisiko
Ikke overraskende, økte inntak av rødt og bearbeidet kjøtt risiko for diabetes, også etter justering for inntaket av mettet fett og kroppsmasseindeks. Dette kan skyldes innholdet av nitrosamin og hem-jern, noe som øker oksidativt stress:
«Similarly, other meta-analyses indicated that the positive association between a diet high in red or processed meats and diabetes risk remained after adjusting for the intake of saturated and total fat as well as BMI [23,33,36,37]. It was assumed that nitrosamine and advanced glycation end-products in processed meats might further contribute to the development of diabetes [37,38]. Moreover, meat supplies substantial amounts of heme iron, which accelerates oxidative stress, consequently affecting insulin resistance and glucose metabolism [37].»
Fisk beskyttet ikke mot diabetes – noe som kan skyldes steking
De som ikke spiste kjøtt men spiste fisk, såkalte pescovegetarianere, hadde ikke lavere risiko for diabetes type to. Dette kan dog skyldes måten man tilbereder fisken på. Det ser ut til at det å steke fisk kan øke risiko for diabetes.
Kilde: Lee Y, Park K. Adherence to a vegetarian diet and diabetes risk: a systematic review and meta-analysis of observational studies.Nutrients. 2017;9:603-614.
Diabetes mellitus er en av verdens største sykdomsbyrder i det 21. århundre. Ifølge en rapport fra International Diabetes Federation i 2015 ble 415 millioner voksne (i alderen 20-79 år) diagnostisert med diabetes, og 318 millioner hadde nedsatt glukosetoleranse. Videre forventes det globale estimatet av antall pasienter med diabetes å øke til 642 millioner innen 2040. Diabetes er også en viktig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom, en av de viktigste årsakene til for tidlig død [2].
Mange studier har vist at diabetes kan forebygges med et velbalansert og sunt kosthold og livsstil, særlig ved å ha et godt planlagt vegetarisk kosthold. Et vegetarisk kosthold er hovedsakelig basert på vegetabilske matvarer som korn, belgfrukter, frukt, grønnsaker, nøtter, frø og sjøgrønnsaker.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.