Hvor sunt er norsk kosthold? for mye kjøtt og mettet fett, og for lite plantekost

Utfordringer i norsk kosthold i 2022 er for mye kjøtt og mettet fett, og for lite plantekost.

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft. Divertikkelsykdom kan også forebygges med kosthold med mye plantekost og lite rødt kjøtt.

Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold:

  • 50 % nordmenn (55 % menn og 33% kvinner) spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt,
  • 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
  • Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn, og kostfiber. Kostfiber finner ikke i mat fra dyreriket, men kun i plantekost.
  • Halvparten kjøttinntaket er i form av bearbeidet kjøtt

Statens kostråd er derfor å spise mindre rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og mindre mettet fett. Det å redusere inntaket av mettet fett er til og med et eget mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 20216. Les mer om samfunns-gevinster ved et grønnere kosthold her og om kostholdets betydning for folkehelsen – her

Vestlig kosthold tar like mange liv som tobakk

En en stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019, viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016  viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. En god del av dette kunne unngås med et riktig kosthold.

Kosthold spiller ledende rolle her. Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

Les også: Usunt kosthold – hva er konsekvensene?

Utfordringer i norsk kosthold: for lite grønt og grovt, for mye kjøtt, meieri, salt og sukker

Det er flere utfordringer i norsk kosthold i 2020. Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold:

  • 50 % nordmenn (55 % menn og 33% kvinner) spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt,
  • 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
  • Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn, og kostfiber. Kostfiber finner ikke i mat fra dyreriket, men kun i plantekost.
  • Halvparten kjøttinntaket er i form av bearbeidet kjøtt

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft. Divertikkelsykdom kan også forebygges med kosthold med mye plantekost og lite rødt kjøtt.

Kun 20 % nordmenn spiser nok frukt og grønnsaker. Omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt. 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. På side side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 står følgende:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt.»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»   

Animalske produkter i små mengder er ikke farlig – men nordmenn spiser altfor mye

Problemer er at dagens høye inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og egg øker risiko for livsstilssykdommer og kreft. Det samme gjelder mettet fett, salt og sukker – i dag spiser nordmenn helseskadelig mye av disse.

Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom hvis man spiser for mye. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som gjennom ulike mekanismer øker risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene.

Regjeringens Klimakur 2030 foreslår kjøttreduksjon og overgang til mer plantebasert kosthold som ett av viktige tiltak for bedre klima. Noe som sammenfaller her store fordeler for folkehelsen. Det å spise mer klimavennlig sammenfaller med det å spise sunnere.

Nordmenn spiser for mye kjøtt og dyrefett – dobbelt så mye kjøtt som i 1953

I 2020 spiste nordmenn dobbelt så mye kjøtt, egg og ost som i 1953. Tallene er klare, og finnes i blant annet Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold 2020, side 14 tabell 1 (kortversjonen). Tallene er følgende, fra 1953 til 2020:

  • Kjøttinntaket har økt fra 33,3 til 70 kilo per år,
  • Egginntaket har økt fra 7,4 til 13,6 kilo per år,
  • Inntaket av ost har økt fra 8 til 18,2 kilo ost per år.

Kjøttreduksjon er trygt – nordmenn spiser 50 % mer protein enn det som er behovet

Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, som øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere. Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (dette viser norsk befolkningsundersøkelse Norkost3, se tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66).

Kun 27 % av protein kommer fra kjøtt

Kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3.

Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst. Mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, kål og andre grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av og noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. Les om planteprotein her