Pandemier, ny viral infeksjon, zoonoser og mat

I en rapport fra FNs miljøprogram fra 2020, Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission – slås det nok engang fast at det økende kravet om å kunne legge stadig mer animalsk protein på tallerken, er en nøkkeldriver for pandemier lenke :

“The report, Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission, is a joint effort by the United Nations Environment Programme (UNEP) and the International Livestock Research Institute (ILRI).

It identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including increased demand for animal protein; a rise in intense and unsustainable farming; the increased use and exploitation of wildlife; and the climate crisis.”

lenke

Jo flere husdyr som presses sammen i store fabrikkgårder,  jo større er faren for at viruser og bakterier muterer og får nye egenskaper. Forskere forventer at mange av de smittsomme sykdommene som vil ramme mennesker framover er zoonoser hvor industrielt husdyrhold spiller en vesentlig rolle i spredning.

Epidemier som skyldes zoonozer – som spres fra husdyr – er ikke noe nytt , men spredningshastigheten er ny. Bare siden 1980 ser vi en tredobling av antall epidemier.

Hva er en zoonose? Både viral og bakterielle infeksjoner

Zoonose er en betegnelse for bakterielle og viral infeksjoner, sykdommer som under normale forhold kan overføres fra andre virveldyr til mennesker på disse måtene:

• ved direkte kontakt med dyrene,
• indirekte via for eksempel mat og vann, eller
• via levende insekter og skogflått, ifølge Folkehelseinstituttet.

Når en viral eller bakteriell infeksjon spres fra et dyr til et menneske kalles det en zoonose. Det kan dreie seg om virus, som den nye korona-zoonosen eksempler på, eller om bakterier, orm, sopp eller andre parasitter. Smitte kan overføres direkte fra dyret, via mygg og andre insekter eller gjennom mat og drikkevann.  Man regner med at de fleste smittsomme sykdommer hos menneskene har opprinnelig kommet fra dyr, og nye sykdommer kan oppstå på denne måten. Eksempler på sykdommer man antar startet slik er meslinger, kopper, influensa, difteri, HIV, forkjølelse og tuberkulose. Kilde: Norsk helseinformatikk

Korona – ny viral infeksjon og zoonose

Det finnes nok av skrekk-eksempler på hvor galt det kan gå. Korona-virus herjer løs på verdens befolkning. Det er en slik zoonose som skal ha utgått fra flaggermus, og via pangoliner eller andre dyr har infisert ett eller flere mennesker på et såkalt «wet-marked» i Kina.

Den globale husdyrproduksjonen kan føre til mangel på kontroll, bl.a. nye pandemier zoonoser

Matmarkeder og handel med ville dyr i Kina har fått mye av skylden for koronautbrudd, skriver NRK. Det er dog ikke bare jakt og handel med eksotiske dyrearter i andre, fjerne deler av verden som skaper gunstige forhold for utvikling av smittsomme sykdommer – zoonoser. Disse kan forårsakes både av bakterier og virus. Norsk kjøttproduksjon, bog tamme husdyr som blant annet kyllinger og griser i et vanlig industrielt husdyrhold, kan fungere som smittemedium for virus og bakterier.

Virus kan også mutere/endre seg og begynne å smitte mellom mennesker. Og slik kan nye sykdommer oppstå hos mennesker ved smitte fra dyr og smitte fra mat – les hva Folkehelseinstituttet skriver her. Fugleinfluensa og svineinfluensa er gode eksempler, som WHO omtaler her. Danmark måtte også nylig slakte all mink på sine pelsfarmer, i frykt for mutert koronavirus, skriver NRK.

Les om Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Matprat og Matopedia – generisk, statspålagt kjøttreklame og Bærekraft og matpolitikk

En rekke forskere har pekt på sammenhengen mellom en stadig mer intensiv kjøttproduksjon og økningen i smittsomme sykdommer overført fra husdyr, såkalte zoonoser.

Svenske Bjørn Olsen er en av disse. Han er spesialist i infeksjonssykdommer overlege og professor ved Akademiska sjukhuset i Uppsala.  I et intervju med svenske aftonbladet 20 mars, trekker han fram spanskesyken, kikhosta och svineinfluensa som eksempler på noen av de zoonosene som hittil har rammet oss hardt.  Olsen har i mange år varslet om at den globale dyreindustrien, der milliarder av dyr avles fram og lever tett sammen,  kan medføre oppblomstring av gamle og nye zoonoser og smittsomme sykdommer, samt pandemier, vi ikke har kontroll på.

– Vi har forutsett at noe slikt skulle skje og advart mot dette, men det har vært lite interesse, uttalte professoren i en podkast etter at koronapandemien var et faktum.

Kjøttforbruk bidrar til pandemi-risikoen

Olsen mener vårt store forbruk av kjøtt kan være en viktig faktor for spredning av pandemi. 

– Vi mennesker har blitt for mange og tar for stor plass, vi utnytter dyr og natur. Da får vi ikke bare kjøtt og melk,  men også merkelige virus. Dette burde få mer oppmerksomhet, sier han til Anlib.se

Derfor burde vi legge ned Matprat og Matopedia – statens kjøttreklame, fordi både Matprat og melk.no skader folkehelsen ved å fremme kjøtt- og meieriforbruk.

75 % av farlige, bl.a. virale, infeksjoner kommer fra dyr, skriver en stor analyse i  Environmental and Resource Economists

I en stor analyse publisert august 2020 i tidsskriftet Environmental and Resource Economists —-https://link.springer.com/article/10.1007/s10640-020-00484-3-  (Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020)) kan vi lese følgende:

“Traditional food systems such as bushmeat and backyard farming increase the risks of disease transmission from wild animals, while intensive farming amplifies the impact of the disease due to the high density, genetic proximity, increased immunodeficiency, and live transport of farmed animals.”

“About 75% of emerging infectious diseases are zoonotic; that is, they are transmissible diseases between humans and animals. Zoonoses cause approximately one billion cases of illness in people and millions of deaths every year (Karesh et al. 2012). Many of these diseases have emerged only recently, such as the avian influenza H1N1, severe acute respiratory syndrome (SARS), West Nile virus, Nipah virus, and bovine spongiform encephalopathy (BSE). Additionally, endemic zoonotic diseases such as rabies and brucellosis continue unabated in many countries. The recent synthesis of the literature by Rohr et al. (2019) finds that, “since 1940, agricultural drivers were associated with > 25% of all—and > 50% of zoonotic—infectious diseases that emerged in humans, proportions that will likely increase as agriculture expands and intensifies”.

“While traditional animal food sources such as bushmeat and backyard farming increase the risks of disease spillover from wild animals, intensive animal farming creates conditions for the emergence and amplification of epidemics because of the physical and genetic proximity of the billions of animals, often in frail health, that are raised indoors every year (Coker et al. 2011).”

Husdyrhold som inkubator for ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens

Et fryktet scenario er utvikling av såkalte «superbugs», antibiotikaresistente bakterier som sprer seg blant dyr stuet sammen i store industilandbruk, samt fremvekst av ulike virale infeksjoner.

“Industrial animal farming is also an incubator for antimicrobial resistance, given that most antibiotics used worldwide are for farmed animals (O’Neill 2015), often for prophylactic use.” – gjelder spesielt kalkun i Norge, som får antibiotikumet Monensin i forebyggingsøyemed.

Virale infeksjoner og pandemier handler ikke om dyr i Kina – men moderne menneskers matvaner

Kineserne bør stenge de åpne smittefarlige dyremarkedene. Men dette løser ikke problemet alene. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) rammes en milliard mennesker årlig av sykdommer overført fra dyr. WHO skriver: “It is estimated that, globally, about one billion cases of illness and millions of death occur every year from zoonoses. Some 60% of emerging infectious diseases that are reported globally are zoonoses. Over 30 new human pathogens have been detected in the last three decades, 75% of which have originated in animals [1]. “

Og dessverre ser vi bare toppen av zoonosefjellet foreløpig. Aysha Akhtar, lege og spesialist i folkehelse ved USAs mat- og legemiddelkontroll (FDA) skriver i en artikkel i Huffpost at økningen i smittsomme sykdommer skyldes økt befolkningsvekst, økt bevegelse mellom kontinenter, klimaforandringer, avskoging og tap av naturlige habitat,  og ikke minst den økende globale handelen med ville dyr og industriell produksjon av dyr for mat.

Pandemier, uansett hvor de oppstår, handler altså om menneskers levesett – trengselen, den industrielle produksjonen av mat fra dyr og vår måte å ta oss til rette både lokalt og globalt. Akhtar uttrykker,  som infeksjonsoverlege Olsen,  bekymring for dagens intensive husdyrproduksjon og dens rolle i den økende forekomsten av nye smittsomme epidemier. Hun er også en av de som har skrevet under i bekymringsbrevet til WHO. Foruten å direkte bidra til dannelse av nye virale infeksjoner fordi leveforholdene til dyrene skaper grobunn for infeksjon og spredning, bidrar dyreavl også indirekte til avskogning og fortrengning av ville dyr som forsterker problemet ytterligere, påpeker hun i avisartikkelen.

WHO og FAO har advart lenge om nye virale infeksjoner og andre zoonoser

Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO), har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer:

“Zoonotic diseases are a group of infectious diseases naturally transmitted between animals and humans. The greatest risk for zoonotic disease transmission occurs at the human-animal interface through direct or indirect human exposure to animals, their products (e.g. meat, milk, eggs..) and/or their environments.”

Hva er et «Wet – marked»?

Fattige bønder kan tjene til livets opphold ved å selge ville dyr som står svært tettpakket,  gjerne i bur – og gjerne i dagevis. Ofte selges også andre husdyr,  som fisk, ender, kyllinger og griser på slike marked. Dyrene holdes i live og slaktes på stedet for ferskhetens skyld.  Det er dermed et sted hvor virus eller bakterier kan starte sin reise mellom forskjellige dyrearter, inklusiv mennesker, som sannsynligvis var det som skjedde med covid-19 viruset.

Kilde: Medicinenet.com

Kilder om pandemier

• WHO. Influenza (Avian and other zoonotic). 13 November 2018 who – lenke
• United Nations Environment Programme and International Livestock Research Institute (UNEP) (2020) Preventing the next pandemic: zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. Nairobi, Kenya lenke 
• Folkehelseinstituttet. Smitte fra dyr – forekomst og risiko. Publisert 10.04.2019 lenke
• WHO (The Eastern Mediterranean Region of WHO). Zoonotic disease: emerging public health threats in the Region lenke
• Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020). lenke
• Schuck Paim C, Alonso WJ (2020) Pandemics, global health and consumer choices.
• Professorn: Inga pandemier om alla hade varit vegetarianer. Aftonbladet.se
• Aisha Akhtar. Why Are We Seeing an Explosion of New Viruses Like Zika? Huffington post. Updated Jan 31, 2017 https://www.huffpost.com/entry/why-are-we-seeing-an-expl_b_9120490?
• WHO. Food safety. Zoonoses and the environment
• Jones BA, Grace D, Kock R, et al. Zoonosis emergence linked to agricultural intensification and environmental change. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013;110(21):8399-8404. doi:10.1073/pnas.1208059110 PMC3666729/

Flere relevante kilder:

• Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021
• Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.  lovdata lenke
• Mittenzwei med flere. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
• Nrk.no Avliver 1,5 millioner mink i frykt for spredning av ny viral infeksjon – mutert koronavirus. Publisert 13. okt. 2020  lenke til nrk.no artikkel
• Nrk.no Mener Kina ikke går langt nok i å forhindre en ny pandemi.  Publisert 5. apr. 2020  

Kilder om husdyrholdets betydning

• North, J. (2020). Challenges to Tackling Antimicrobial Resistance: Economic and Policy Responses (European Observatory on Health Systems and Policies) (M. Anderson, M. Cecchini, & E. Mossialos, Eds.). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/9781108864121

“Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion.”

• FAO. 2013. World Livestock 2013 – Changing disease landscapes. Rome. http://www.fao.org/3/i3440e/i3440e.pdf

“Veterinarians, physicians, economists, sociologists, and eco-health counterparts must jointly define the risk factors and drivers of today’s threats of animal origin.

“This is echoed in the One Health approach and the UN Sustainable Development Goals, and FAO has integrated fully this goal into its vision for development as expressed in FAO’s new Strategic Objectives: i) eliminating hunger; ii) improving the sustainability of agriculture, forestry and fisheries; iii) reducing rural poverty; iv) enabling inclusive and efficient agricultural and food systems; and v) increasing livelihood resilience to disasters.”

“The dynamics of food and agriculture are described as the main drivers of disease emergence, spread and persistence in both extensive and intensive livestock systems and in food supply chains. Most of the new diseases that have emerged in humans over recent decades are of animal origin and are related to the human quest for more animal-source food. The emergence of human immunodeficiency virus 1 (HIV-1), bovine spongiform encephalopathy, severe acute respiratory syndrome (SARS) and novel influenza viruses can all be traced back to the consumption of animal-source food, involving both wild meat and livestock products.”

Flere kilder om antibiotikaresistens – les her