livsstilmedisin mot livsstilssykdommer

Livsstilsmedisin – behandling gjennom kostholds- og andre livsstilsendringer

Livsstilsmedisin er nå blitt en egen videreutdanning for leger, og Norge har fått sin første lege som er videreutdannet i livsstilsmedisin. Livsstilssykdommer tar mange liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og koster samfunnet milliarder. Det blir stadig vanligere både i Norge og i resten av verden å fokusere på sunn livsstil og sunt kosthold som en viktig del i både forebygging og behandling av sykdom.

Hva er livsstilsmedisin?

Livsstilsmedisin fokuserer på å behandle de underliggende livsstilsrelaterte årsakene eller medvirkende faktorene til sykdommer. Livsstilsmedisin er definert som terapeutisk bruk av evidensbaserte livsstilsintervensjoner for å behandle og forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Målet er å utruste pasienten med kunnskap og livsferdigheter slik at personen blir i stand til å gjøre effektive livsstilsendringer som adresserer de underliggende årsakene til sykdommen.

Livsstilsmedisin har effekt på mange sykdommer, først og fremst hjerte- og karsykdommer og diabetes type to. Livsstilsmedisin er en kunnskapsbasert behandlingsform som fokuserer på å behandle og i en del tilfeller reversere livsstilsrelaterte sykdommer gjennom effektive livsstilsendringer. Les mer om livsstilsmedisin og effekt på sykdomsbehandling her

Plantebasert kosthold – en del av livsstilsmedisin

Livsstilsmedisin fokuserer altså på blant annet et sunt kosthold. Et kosthold som er plantebasert, altså med en del lavere inntak av matvarer fra dyreriket og en del høyere inntak av matvarer fra planteriket, sammenlignet med et vanlig vestlig/norsk kosthold, er mye sunnere enn det kostholdet som er vanlig i Norge i dag. Et plantebasert kosthold er dermed en del av livsstilsmedisin, på lik linje med regelmessig fysisk aktivitet.

Plantebasert kosthold kan gi flere helsefordeler, og kan løse vår tids viktigste utfordringer – både innen folkehelse og på andre områder. Usunt kosthold, blant annet med dagens mengder kjøtt og fete meieriprodukter tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge (ifølge blant annet Folkehelseinstituttets rapport Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14). Et sunnere, mer plantebasert kosthold kan spare samfunnet for mange milliarder kroner per år (ifølge Helsedirektoratets rapport  Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27. (Flere kilder samlet her Derfor krever vi at staten trekker seg ut av kjøttreklame)

Tilbud i Norge – legehjelp til sunnere livsstil og kosthold

Fra og med 2017 har leger mulighet til å videreutdanne seg i livsstilsmedisin gjennom International Board of Lifestyle Medicine. Fra og med 8. mai 2018, startet Allan Fjelmberg, lege ved Skogli helse- og rehabiliteringssenter og første norske lege sertifisert i livsstilsmedisin, opp med et nytt tilbud; konsultasjoner innen livsstilsmedisin. Nå har Norge fått sitt første tilbud fra leger innen livsstilsmedisin!  Mer informasjon og timebestilling finnes på egen hjemmeside Livsstilspraksis

Om Allan Fjelmberg – norsk lege med mastergrad i folkehelse og livsstilsmedisin

Allan Fjelmberg ble ferdigutdannet lege i 2007. Han har bakgrunn som allmennlege og har siden 2012 arbeidet ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter på Lillehammer. I tillegg har han i perioder fungert som tilsynslege ved Fredheim Livsstilssenter. ​Han har samtidig videreutdannet seg innenfor livsstilsmedisin og fullførte i 2016 en mastergrad i folkehelse med fokus på livsstilsmedisin via Loma Linda universitetet i California.

Gjennom konsultasjoner, foredrag, artikler og andre folkehelserelaterte aktiviteter motiverer han mennesker til å utnytte potensialet som en sunn livsstil har både i forebygging, behandling og i en del tilfeller reversering av kroniske sykdommer. Les mer om Allan Fjelmberg her

Les også: Anbefalt nordisk kosthold og risikomarkører for hjerte- og karsykdom

Livsstilsmedisin godkjent som legespesialisering i mange land

Lifestyle Medicine er anerkjent som utdannelse/spesialisering for leger i mange land, men ikke i Norge. Vi mener at helsevesenet i Norge burde i større grad vært opptatt av hvordan livsstilsendringer kan bidra i behandling, og ikke bare overføre ansvaret til den enkelte som selv «må ta tak i sitt liv».
Her er lenker til et webinar om akkurat dette, holdt i januar 2021 (scroll fram til 05:32 der selve foredraget begynner):
The Power of Lifestyle Medicine to Treat Chronic Disease with Cate Collings, MD, FACC, MS, DipABLM on Vimeo https://vimeo.com/500936001

Livsstilsintervensjoner, inkludert og særlig kostholdsendringer, bør være et av verktøyene helsetjenesten bør ha i møtet med pasienter som har utviklet tilstander som konsekvens av den livsstilen de har hatt.

Flere norske leger, blant annet Gunhild Melleby, lærer om kosthold og inflammasjon

Flere norske fagpersoner har fått med seg denne kunnskapen og vil hjelpe mennesker ved å ta kunnskapen i bruk. Lege Gunhild Melleby er en av dem, og tilbyr veiledning i livsstilsmedisin med spesielt fokus på et antiinflammatorisk kosthold. Kanskje vet du mye om kosthold allerede, men kanskje det er vanskelig å få det til i praksis, eller du har helseplager hvor man kan se på hvordan et optimalt kosthold kan hjelpe deg. Gunhild Melleby sin praksis er basert i Oslo, i tillegg til videokonsultasjoner og kurs.

Ny kunnskap og livsstilsmedisin: mat for sunnere tarmflora, mindre betennelse og bedre immunitet

Det er godt dokumentert at overgang til et mer plantebasert kosthold inkludert kjøttreduksjon kan gi bedre helse og lengre liv. FN har blant annet ønsket at 2021 skal være internasjonalt år for frukt og grønt. FN fronter ny kunnskap, som ennå ikke er implementert i de offentlige kostråd men som det er forsket mye på, blant annet ved Harvard Universitet. Dette handler om sammenheng mellom kosthold og immunitet, tarmhelse og depresjon. FN/FAO uttaler følgende:

«In a message launching the campaign, Secretary-General António Guterres said that despite tremendous benefits of fruits and vegetables, “we do not consume enough of them.” 

“Fruits and vegetables are the cornerstone of a healthy and varied diet. They provide the human body with an abundance of nutrients, strengthen immune systems and help lower risks for a number of diseases,” he said. 

“As the COVID-19 pandemic continues to affect the health and livelihoods of people across the world, we must come together to ensure that nutritious food, including fruits and vegetables, reaches the most vulnerable, leaving no one behind,” the UN chief added.»

«Health benefits 

Consuming sufficient, or even more than the recommended amounts, of fruit and vegetables has many health and nutrition benefits. Rich in fibres, vitamins and minerals, fruits and vegetables are crucial for growth and development of children, and help boost immune systems.  

They are also linked to lower risk of depression and anxiety, obesity and non-communicable diseases; promote gut health; and counter micronutrient deficiencies. 

According to the World Health Organization (WHO), people should eat a minimum of 400 grams of fruits and vegetables daily, as part of a healthy diet.»

Harvard Universitet har flere artikler om sammenheng mellom tarmhelse, immunitet, inflammasjon og kosthold.

For eksempel:

«Can diet impact chronic inflammation? Looking at markers of inflammation such as C-reactive protein (CRP), interleukin-6 (IL-6), and tumor necrosis factor alpha (TNF- α), researchers have found that diet can influence inflammation. There is also a great deal of evidence showing that diet impacts the risk of chronic disease, including heart disease and diabetes. Is inflammation the means by which diet influences disease risk?»

Les mer om inflammasjon, kosthold og livsstil her og her

Forebygge og behandle sykdommer ved å dempe inflammasjon og sunn tarmflora

Det er mange som snakker om viktigheten av en balansert tarmflora opp mot god helse. Men det er vanskelig å fatte hvor ekstremt stor påvirkning økosystemet i tarmen vår faktisk har på immunsystemet, inflammasjon i kroppen og hvilke sykdommer vi får.

70% av immunsystemet vårt sitter langs tarmkanalen. Rundt tarmen ligger de hvite blodcellene (fra immunsystemet) i flere lag som en barrikade mot inntrengere. Det høres kanskje rart ut at det skal være så mange hvite blodceller akkurat der? Tarmen er veldig utsatt fordi tarmveggen består kun av ett enkelt cellelag. Dette gjør at barrieren vår ut mot omverdenen er veldig sårbar. Tenk, bare ett cellelag som beskytter oss mot innholdet i mage og tarm, og alt det vi kan få i oss gjennom hva vi putter i munnen! 

For å få et så balansert økosystem som mulig i tarmen, må vi gi mat til de bakteriene vi ønsker flere av.

De gode bakteriene er de som spiser fiber fra planter. Dersom vi ikke får i oss nok fiber og heller spiser mye raffinert mat fra planteriket eller for mye animalske produkter, blir det oppvekst av flere dårlige bakterier som skaper inflammasjon. Bakteriene i tarmen vår er kresne på matfronten. De ulike bakterierstammene foretrekker forskjellige typer fibre, alle planter har sine unike typer fibre, og bakteriene spiser forskjellige typer. Derfor må vi sikre at vi spiser et mangfold av planter- da dette skaper et mangfold av gode bakterier i tarmen vår. Og det er dette som holder oss friske.

Når bakteriene spiser plantefibrene (også kalt kostfiber), dannes det noe som heter “short chain fatty acids” (SCFA), disse stoffene hjelper til med å reparere tarmceller slik at det blir mindre lekkasje fra tarmen og ut i blodbanen av ufordøyde proteiner blant annet. I tillegg gir disse stoffene en betennelsesdempende effekt både i tarmen men også i blodbanen og dermed ut i resten av kroppen. Planter inneholder også, som vi vet, mange andre nyttige stoffer som vitaminer, mineraler, antioxidaner og polyfenoler som er viktig for god helse. Flere kilder om kosthold, tarmflora og betennelse her

Tre tips fra Gunhild Melleby om hvordan spise mat som demper betennelse – antiinflammatorisk mat:

  1. Spis stor variasjon av frukt og grønt – sjekk noen oppskrifter her
  2. Spis så lite raffinert mat som mulig; sukker, hvitt mel, halvfabrikata
  3. Spis en daglig grønn salat. Jo sterkere farge på bladene, jo bedre.

Hvorfor smoothie? Fordi dette fungerer – for alle!

Her er oppskriften til smoothie-bowl som har vært populær! Gunhild Melleby skriver følgende: En smoothiebowl er en luksuriøs frokost som jeg ofte har i helgene når jeg har litt mer tid. Her finnes det uendelige variasjonsmuligheter, både på hva du har i smoothien og hva du topper den med. Bruk denne som en basis og varièr med hvilke bær du har oppi. Den på bildet har jordbær og mango (begge kjøpt frosne), men ellers er frosne kirsebær en av mine favoritter.

Til 1 porsjon smoothie trenger du:

  • 1 banan
  • Ca 1 dl vann og 1 dl plantebasert melk (tilpass etter ønsket konsistens)
  • 2 myke dadler¼ ts vaniljepulver (det helt svarte)
  • Ca 2 dl frosne bærEn neve spinat (om du ønsker å få i deg litt grønne blader også, men blir ikke så fin farge da)
  • 1 ss chiafrø (om du har)

Til toppingen trenger du:

  • HavregrynValnøtter, brukket opp i mindre biter
  • 1 ss knuste linfrø og evt hampfrø
  • Rosiner eller goji-bær
  • Og gjerne noen andre frø som solsikkefrø og gresskarfrø

Denne frokosten er proppet med fiber, C-vitamin, betaglukaner, antioksidanter og omega-3. En super start på dagen!🍒

Referanser