Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

Statspålagt kjøttreklame via Matprat, og milliardsubsidier gir økt kjøttforbruk

Kjøttreklame via Matprat drives med hjemmel i omsetningsloven. Dette til tross for at helsemyndighetene sier at nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt og lite plantekost.

Norsk mat- og landbrukspolitikk stimulerer til økt kjøttforbruk gjennom 1) generisk kjøttreklame gjennom Matprat og 2) milliarder kroner i form av landbrukssubsidier.

1. Generisk kjøttreklame via kjøttindustri-eide Matprat (som også står bak Matopedia og Matstart) skjer med hjemmel i omsetningsloven. Uttalelser som kommer fra Matprat  undergraver vitenskapen og forvirrer publikum. Budsjett til Matprat er ca. 75-79 millioner kroner per år, flere ganger større enn budsjett for generisk markedsføring av frukt og grønt, uten å snakke om statens kostholdskampanjer. 

2. Mesteparten (omtrent 80 % eller mer) av norske landbrukssubsidier går til å støtte nettopp produksjon av kjøtt og meieriprodukter, og kun mindre enn 20 % – til å støtte dyrking av plantekost.

Utfordringer i norsk kosthold: for lite plantekost og for mye kjøtt og meieri

Ifølge statens Handlingsplan for bedre kosthold, side 13, spiser 33% norske kvinner og 55 % nordske menn helseskadelig mye rødt kjøtt, i henhold til norske kostholdsråd fra 2011 og fra 2014 som fraråder å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke. Danmarks nye kostråd, fra 2021, anbefaler å begrense kjøttinntaket enda mer enn de norske kostrådene, til 350 gram per uke. I tillegg spiser 80 % nordmenn, inkludert barn, helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.

Kun 20 % nordmenn spiser nok plantekost – frukt og grønt. Nordmenn spiser for mye salt, og 30% av saltinntaket kommer fra kjøttprodukter (ferdigprodukter av kjøtt).

Kjettreklame via Matprat motarbeider faglige råd: inntaket av kjøtt bør ned

De vitenskapelige bevisene er klare: Ferdigprodukter av kjøtt som pølser, bacon, kjøttpålegg, kjøttdeigprodukter o.l. hører til under kategorien bearbeidet kjøtt. Både WHO, WCRF, Harvard universitet og norske pasientforeninger anerkjenner at bearbeidet kjøtt er sikkert kreftfremkallende, og anbefaler at bearbeidet kjøtt unngås til daglig. I Norge kommer hele 50 % av kjøttinntaket fra bearbeidet kjøtt. I Norge kommer hele 50 % av kjøttinntaket fra bearbeidet kjøtt.

Kreftforeningen skriver på sine nettsider om kosthold og kreftforebygging:

«Begrense mengden rødt kjøtt og unngå bearbeidede kjøttprodukter som bacon, kjøttdeig og pølser, så langt det er mulig. Hvis du spiser kjøtt, er det best å velge hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt.»

Også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL, gir samme oppfordring til publikum: LHL skriver følgende i sine forebyggende kostholdsråd:

«Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. Mindre enn 500 gram per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig.» «Spis mest mulig plantebasert mat. Fem eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster. Begrens inntaket av raffinerte kornprodukter. «

Nasjonalforeningen for folkehelse om bearbeidet kjøtt:

«Spis mindre kjøtt, og sjelden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.»

Nordisk ministerråd om kjøttforbruk

En stor kunnskapsoppsummering fra 2014,  NNR-2012 – Nordiske ernæringsanbefalinger, utført i regi av Nordisk ministerråd, har konkludert med følgende når det gjelder bearbeidet kjøtt (1):

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

Det er åpenbart at kjøttkutt bør være et eget politisk mål – noe vi jobber for, les mer her, og hvis nordmenn hadde spist mer plantekost som grønnsaker, belgvekster, nøtter og frukt (noe som i dag kalorimessig blir fortrengt av kjøtt- og meieriprodukter) så hadde staten klart å spare noen milliarder kroner per år – les mer og sjekk kildene her.

Les også: Leger bør fremme et grønnere kosthold på flere arenaer, som et sunt og miljøvennlig vag

Også i USA ødelegger statens landbrukssubsidier helsen

Hva er rødt kjøtt og hva er bearbeidet kjøtt?

Oppsummeringen til WHO betegner i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt som bearbeidet kjøtt. Rødt kjøtt er kjøtt til alle pattedyr:

«Red meat refers to unprocessed mammalian muscle meat—for example, beef, veal, pork, lamb, mutton, horse, or goat meat—including minced or frozen meat; it is usually consumed cooked.

Processed meat refers to meat that has been transformed through salting, curing, fermentation, smoking, or other processes to enhance fl avour or improve preservation. Most processed meats contain pork or beef, but might also contain other red meats, poultry, off al (eg, liver), or meat byproducts such as blood.»

Årsakssammenhengen er overbevisende

Årsakssammenhengen er overbevisende, siden det er konsekvent/konsistent sammenheng mellom tarmkreft og ferdigprodukter av kjøtt:

«On the basis of the large amount of data and the consistent associations of colorectal cancer with consumption of processed meat across studies in different populations, which make chance, bias, and confounding unlikely as explanations, a majority of the Working Group concluded that there is sufficient evidence in human beings for the carcinogenicity of the consumption of processed meat.»

Les mer hva WHO og WCRF mener om rødt og bearbeidet kjøtt og sjekk kildene her

Helsedirektoratets kostråd oppfordrer verken til å spise kjøtt, ost eller egg – men kun til å begrense inntaket

Om man leser kostrådene til Helsedirektoratet nøye, så oppfordrer ikke disse verken til å spise bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, hvitt kjøtt, ost, smør eller egg, men kun til å begrense inntaket (underforstått at man allerede spiser disse matvarene). Små mengder magre meieriprodukter og to til tre middager med fisk er de eneste matvarene fra dyreriket Helsedirektoratet anbefaler å inkludere i kosten. I 2018 advarte divisjonsdirektør for folkehelse Linda Granlund i Helsedirektoratet foreldre mot å gå i pølsefella i intervju til Dagbladet.

Kostråd fra de siste par årene, nemlig fra Danmark, Canada og Belgia, uttaler tydelig at kjøtt eller meieriprodukter ikke er nødvendige å ha i kosten, og gir praktiske tips til hva disse kan erstattes med – nemlig plantemelk og belgvekster. Bearbeidet kjøtt kan erstattes med følgende:

  • Bønnepate og nøttesmør som pålegg som erstatning for kjøttpålegg og ost, enten hjemmelagd eller fra butikk (som for eksempel Plantego’ serien)
  • Kokte, krydrede og moste belgvekster som bønner, erter og linser istedenfor kjøttdeig
  • Falaffel istedenfor kjøttboller

Helsedirektoratet har mange gode oppskrifter på vegetarretter på sine nettsider – sjekk gjerne her

Matprat er kjøttindustriens markedsføringsorgan som fremmer kjøttforbruk, med hjemmel i omsetningsloven

Samtidig som store organisasjoner og verdens ledende kreftforskere forskere er bekymret over sammenhengen mellom dagens høye kjøttforbruk og sykdom og for tidlig død, og samtidig som det er flere andre problemer ved dagens høye kjøttforbruk, undergraver kjøttindustri-eide organisasjoner, som for eksempel Matprat, eller opplysningskontoret for egg og kjøtt, den enorme mengden vitenskapelig dokumentasjon som støtter ovennevnte. Det er flere eksempler på hvordan Matprat og Animalia, for å nevne noen, bagatelliserer skadene kjøttforbruket vårt påfører samfunnet, folkehelsen og miljøet.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt, eller Matprat.no, eier også nettstedene Matopedia og Matstart, som driver med generisk kjøttreklame hjemlet i omsetningsloven, bagatelliserer ovennevnte. Det er staten som i dag pålegger norske bønder til å betale omsetningsavgift (noe som i praksis blir omtrent 80 millioner kroner per år, de siste par årene) til å drive generisk egg- og kjøttreklame gjennom det såkalte opplysningskontoret. Les mer om dette her

Hva er Matprat? (OEK – opplysningskontoret for egg og kjøtt) Eies av  egg- og kjøtt-produsentene i Nortura og KLF

Slik det står på deres nettsider (januar 2021), sitert: «MatPrat er finansiert av den norske egg- og kjøttproduserende bonden. Finansieringen skjer via omsetningsavgiften, som er en avgift bonden betaler inn til tre omsetningsfond når hun/han leverer produktene sine til foredling og salg. Deler av omsetningsavgiften tildeles merkenøytral opplysningsvirksomhet og andre faglige tiltak. Midlene forvaltes av Omsetningsrådet med Landbruksdirektoratet som sekretariat. For Opplysningskontoret for brød og korn skjer finansieringen gjennom omsetningsavgiftsmidler på korn i kombinasjon med direkte tilskudd fra møller, bakere og leverandører til bakerbransjen.

Bransjestyret er Opplysningskontoret for egg og kjøtt sitt styrende organ. Driften er regulert gjennom en avtale mellom samvirkebedriften Nortura og private egg- og kjøttprodusenter v/Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). MatPrat er et frittstående opplysningskontor, men er regnskapsmessig underlagt Nortura.«

Interne strategidokumenter til Matprat

I 2021-strategien for Opplysningskontoret for egg og kjøtt, noe Filter Nyheter har fått innsyn i, skriver OEK blant annet følgende: 

«Vi ser igjen grunn til å advare om at det vil bli redusert kjøttforbruk, spesielt for rødt kjøtt»

«det er avgjørende for norsk produksjon av egg og kjøtt å opprettholde forbruket og verdiskapingen på minimum dagens nivå».

Og videre skrev Opplysingskontoret for egg og kjøtt følgende i sin strategi for 2019:

«Barn er et satsningsområde for mange som jobber med mat og matformidling siden matvaner dannes i tidlig alder»

Budsjett til kjøttreklame via Matprat er ca. 79 millioner kroner per år, 20 ganger større enn for Helsedirektoratets kostholdskampanje

Budsjett for markedsføring (via omsetningsavgiften) av kjøtt og egg var omtrent 79 millioner kroner, mens korn (via omsetningsavgiften) – kun 4 millioner kroner i 2017, og Helsedirektoratet fikk 1 – 3 millioner kroner i budsjett for sin kostholdskampanje #merav (se side 69 her). Nå er opplysningskontoret for brød og korn underlagt matprat, og det blir spennende å se om budsjett for markedsføring av kjøtt vil reduseres og budsjett for markedsføring av korn – øke. I motsatt tilfelle ville dette være grønn-vasking av kjøttmarkedsføringen via matprat, slik at nå kan matprat si at de ikke bare driver med kjøttpushing men også med markedsføring av fullkorn.

Nasjonalt råd for ernæring, som er statens eget fagråd i ernæring og består av Norges 14 godt utdannede og titulerte fagpersoner innen medisin, helse og ernæring, har budsjett på null kroner, og utarbeider sine fagråd gratis, uten betaling. Les også: Rapporter om kjøtt og helse bestilt av norsk kjøttbransje Matprat

Les mer: Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse

Det er dokumentert at kjøttreklame (som) via Matprat virker, altså øker kjøttforbruk

At «opplysningsarbeidet» til Matprat.no bidrar til økt forbruk av kjøtt, noe nordmenn allerede har et helseskadelig høyt forbruk av, er bekreftet av Matprat selv. Dag Henning Reksnes , direktør i Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt, påpekte i en tidligere artikkel i Nationen at generisk kjøttreklame er et effektivt virkemiddel for økt salg av kjøttprodukter. Han forklarte dette slik (publisert: 05.12.17, 00:01, oppdatert: 14.04.18, 22:13 og hentet 01.03.2021:

«For det første. Det er klart at generisk markedsføring virker for nasjonale produkter.» «Det finnes solid dokumentasjon på at:

1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).

2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).»

Matopedia er generisk reklame rettet mot barn i norks skole

Slik generisk markedsføring foregår via Matprat og Matopedia. Matprat sin «kunnskapsformidling» handler altså ikke bare om oppskrifter og ernæringsfakta.

Vi mener at  Matprat seiler under falsk flagg når Matprat i et innlegg i Nationen (distriktenes næringsavis) benekter at dette er kjøttpushing. Det er ingen tvil om at Matprat har til hensikt å opprettholde eller øke salg og dermed konsum av kjøtt, eller, slik det står i omsetningsloven, «å fremja umsetnaden». Torkildsen ser også ut til å «glemme» at Helsedirektoratets kostråd ikke gir anbefaling om å spise kjøtt daglig. Kostrådene gir kun en grense for maksimalt trygt inntak av rødt kjøtt på individnivå, noe som overskrides av så mange som 50 prosent av alle nordmenn.

Det er bredt anerkjent at norsk kjøttforbruk er helseskadelig høyt

Det er en stadig økende kunnskap om kjøttets ulemper for helse, miljø, global matproduksjon, samt mer fokus på dyrevelferd. Dette har ført til alvorlige ømdømme-utfordringer for kjøttbransjen, og kjøttsalget i hele verden har begynt å flate ut og/eller falle. Matprat sin respons på dette, er godt beskrevet av NIBIO-forskere i utredningsnotatet «Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk», se side 72. Utredningen ble gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med høring av Miljødirektratets rapport Klimakur 2030, som for øvrig også anbefaler kjøttkutt.

I protokollen fra møtet i Omsetningsrådet i 2018 er det gjengitt en del opplysninger som antyder at Landbruksdirektoratet vurderer at arbeidet til OEK i dag har en betydelig påvirkning på kostholdet i Norge: «Målingene viser at MatPrat er Norges klart mest brukte konsept for matkunnskap, mat-informasjon, oppskrifter og råvareformidling, og gir god uttelling for oppfyllelse av de mål OEK har for bruken av midlene.»
«Det er gjennomført flere beredskapstiltak og kommunikasjonshåndtering av en rekke saker gjennom året knyttet til ernæring og helse, bærekraft og dyrevelferd. Det er videre gjennomført et større prosjekt knyttet til fag- og kommunikasjonsberedskap rundt ny rapport om rødt kjøtt og kreft som vil foreligge primo 2018.» Effektene er også vurdert og flere kilder er samlet her, side 69-74

Matprat (OEK) og Animalia forvirrer publikum og undergraver godt oppsummert vitenskap om at  dagens kjøttforbruk skalder helsen

Blant annet finansierte Matprat i 2019 forskning som kom til en annen konklusjon enn verdens fremste fagmiljøer som WHO, Harvard og WCRF (World Cancer Reseach Fund), når det gjelder helseulemper med dagens høye kjøttinntak. Dette freidige stuntet har fått oppmerksomhet langt utenfor landets grenser, og er blant annet kritisert av Harvard University. Det kom fram at feil bruk av metodologi var grunnen til denne «overraskende» konklusjonen. Dette har vi gått grundig gjennom i vår artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring.

Vi står for tiden midt i en miljø-, klima- og helsekrise, og det er bred faglig enighet om at kjøttforbruket må ned. Hvorfor skaper kjøttbransjen forvirring rundt helseskadene av rødt og bearbeidet kjøtt? Vi mistenker at det er fordi de vet at de er tjent med forvirring blant sine forbrukere.

Det er per i dag bred faglig enighet om at inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i vestlige kosthold, inkludert det norske kostholdet, er helseskadelig høyt og bør begrenses.

I en kronikk i NTFE (4 utgave 2019) (1) overprøver ansatte ved MatPrat og Animalia, som er kjøttindustriens talerør, konklusjonen til blant annet velrenommerte institusjoner som WHO og WCRF om at bearbeidet kjøtt er overbevisende kreftfremkallende for mennesker. I tillegg er de uenige i at rødt kjøtt sannsynlig er kreftfremkallende.

Forfatterne av kronikken nevner «betydningsfulle svakheter ved foreliggende forskning om rødt og bearbeidet kjøtt og helse», «konfunderende faktorer» o.l. Har ikke WHO og WCRF tatt disse svakheter i betraktning når de fraråder å spise bearbeidet kjøtt på regelmessig grunnlag? Har kjøttindustriens talspersoner forstått mer enn verdensledende fagfolk?

Internasjonal enighet om at kjøttforbruket må ned – pr-byrået Matprat kjemper imot med sin kjøttreklame

Det er per i dag bred faglig enighet om at inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt i vestlige kosthold, inkludert det norske kostholdet, er helseskadelig høyt og bør begrenses. Det er også enighet om at et mer plantebasert kosthold med lavere inntak av både rødt og bearbeidet kjøtt, kan forebygge de sykdommene som tar flest liv i tidlig alder (kreft, hjerte- og karsykdom, og diabetes type 2).

Denne konklusjonen støttes av

  • Nasjonalt råd for ernæring i 2011 (2),
  • Nordisk ministerråd i 2014 (3),
  • USAs ernæringsråd i 2015 (4) ,
  • WHO i 2015 (5,6),
  • Belgias nye kostholdsråd fra 2017 (7),
  • verdensledende kreftforskere i 2018 (8),
  • Canadas og
  • Australias nye kostråd fra 2019 (9,10) og
  • EAT-Lancet-rapporten (2019) (11).

Ovennevnte vurderinger ble gjort uavhengig av hverandre, og alle har kommet til omtrent samme konklusjon.

I tillegg har Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd» fra 2016 (12) har beregnet at et mer plantebasert kosthold, med mindre rødt og bearbeidet kjøtt, ville spart oss 18 milliarder kroner per år i helsetjeneste-utgifter og produksjonstap.

Kildene kan du sjekke i Norsk Tidsskrift for ernæring her

Matprat og Animalia bagatelliserer kreftrisikoen

Kronikkforfatterne fra Matprat og Animalia forsøker å skape et inntrykk av at kreftrisikoen ved det å spise kjøtt er usikker, ved å sitere, i egen oversettelse, utvalgte utdrag fra WCRFs rapport. Vi ønsker i stedet å sitere det som står på WCRF sine nettsider for publikum: “The evidence on processed meat and cancer is clear-cut. The data show that no level of intake can confidently be associated with a lack of risk. Processed meats are often high in salt, which can also increase the risk of high blood pressure and cardiovascular diseases” (23).

I tillegg vil vi sitere kostrådet til WCRF om rødt og bearbeidet kjøtt:

“One of our Cancer Prevention Recommendations is to eat no more than moderate amounts of red meat, such as beef, pork and lamb, and eat little, if any, processed meat. There is strong evidence that consumption of either red or processed meat are both causes of colorectal cancer” (23).

WCRF har også gitt uttrykk for at de ikke aksepterer de «nye funnene» publisert Annals of Internal Medicine og tolkningen av disse. Dr Giota Mitrou, forskningsdirektør i WCRF oppfordrer derimot å følge de eksisterende rådene når det gjelder kjøttinntak (24).

Matprat sin «opplysning» er helseskadelig og devaluerer ernæringsvitenskapen

Kjøttindustriens overprøving av verdens største kunnskaps-oppsummeringer, er ikke bare skadelig for ernæringsforskningens renommé hos folk flest, den medfører også en oppblomstring av forvirring industrien er godt tjent med. Det å svekke tidligere solide funn medfører ikke bare en sunn-vasking av kjøttprodukter (og dermed antagelig bedre inntjening for kjøttindustrien – fordi mange vil lytte til det de ønsker å høre), men dette «stuntet» har også helseskadelige konsekvenser på befolkningnivå. Kroniske sykdommer som følge av usunn mat øker våre helseutgifter. Storsamfunnet er ikke tjent med at folk får kreft.

Harvard og WCRF sin anbefaling er å ha et hovedsakelig plantebasert kosthold, med så lite som mulig bearbeidet kjøtt og begrenset mengde rødt kjøtt, som er basert på solide bevis fra og systematisk oppsummering av både randomiserte kontrollerte studier samt epidemiologiske studier, fortsatt er det som bør fremmes av hensyn til helse og miljø/bærekraft.

Kilder om kjøttforbruk og helse
  1. Nasjonalt råd for ernæring -Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011.

  2. Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012 : Integrating nutrition and physical activity. Nordic Nutrition Recommendations 2012 : Integrating nutrition and physical activity. 2014.

  3. Office of Disease Prevention and Health Promotion U. Dietary guidelines [Internet]. 2015. Available from: http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf

  4. World Health Organization. Q and A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. Int Agency Res Cancer. 2015.

  5. Bouvard V, Loomis D, Guyton KZ, Grosse Y, Ghissassi F El, Benbrahim-Tallaa L, et al. Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. Lancet Oncol. 2015;

  6. Food and Agriculture Organization of the United Nations. Food-based dietary guidelines – Belgium [Internet]. 2017. Available from: http://www.fao.org/nutrition/education/food-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/
  7. World Cancer Research Fund International. Meat , fish and dairy products and the risk of cancer. Anal Res cancer Prev Surviv [Internet]. 2018;3–79. Available from: https://www.wcrf.org/sites/default/files/Meat-Fish-and-Dairy-products.pdf

  8. The Australian Dietary Guidelines. eatforhealth.gov.au. [Internet]. 2019. Available from: https://www.eatforhealth.gov.au/guidelines

  9. Goverment of Canada. Canada`s food guide [Internet]. 2019. Available from: https://food-guide.canada.ca/en/

  10. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang T, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet (London, England). 2019;

  11. Sælensminde K, Johansson L, Helleve A. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. 2016.

  12. Händel MN, Cardoso I, Rasmussen KM, Rohde JF, Jacobsen R, Nielsen SM, et al. Processed meat intake and chronic disease morbidity and mortality: An overview of systematic reviews and meta-analyses. PLoS One. 2019;

  13. Zagmutt FJ, Pouzou JG, Costard S. The EAT–Lancet Commission: a flawed approach? The Lancet. 2019.

  14. Willett W. Personlig kommunikasjon.
  15. Willett W, Rockström J, Loken B. The EAT–Lancet Commission: a flawed approach? – Authors’ reply. The Lancet. 2019.

  16. The Washington Post. Author of study saying red meat is fine failed to disclose industry funding, journal reveals. 2020; Available from: https://www.washingtonpost.com/business/2020/01/07/youll-never-guess-who-helped-fund-that-controversial-keep-eating-red-meat-study/

  17. Harvard T.H. CHAN school of public health. New “guidelines” say continue red meat consumption habits, but recommendations contradict evidence [Internet]. 2019. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2019/09/30/flawed-guidelines-red-processed-meat/

  18. CBS. What cardiologists have to say about controversial red meat study [Internet]. 2019. Available from: https://www.cbsnews.com/video/what-cardiologists-have-to-say-about-controversial-red-meat-study/

  19. The New York Times. Eat Less Red Meat, Scientists Said. Now Some Believe That Was Bad Advice. 2019; Available from: https://www.nytimes.com/2019/09/30/health/red-meat-heart-cancer.html

  20. American Institute for Cancer Research. Red and processed meat still pose cancer risk, warn global health experts. Cancer Health [Internet]. 2019; Available from: https://www.cancerhealth.com/article/experts-warn-red-processed-meat-still-pose-cancer-risk

  21. Katz D, Barnard N, Carmona R et al. Letter to Editor in Chief, Annals of Internal Medicine [Internet]. Available from: https://www.truehealthinitiative.org/wp-content/uploads/2019/09/Annals-letter-9-30-19.pdf

  22. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Limit red and processed meat Eat no more than moderate amounts of red meat and little, if any, processed meat [Internet]. [cited 2020 Feb 7]. Available from: https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations/limit-red-processed-meat

  23. The Guardian. Uproar after research claims red meat poses no health risk. 2019; Available from: https://www.theguardian.com/food/2019/sep/30/research-red-meat-poses-no-health-risk