Frukt og grønt forlenger livet

Usunt kosthold – hva er konsekvensene?

Konsekvensene til usunt kosthold er sykdom, for tidlig død, uføretrygd og store helsetjeneste-kostnader. De såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller livsstilssykdommer, er vår tids viktigste folkehelseutfordring. Usunt kosthold øker risiko for hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, flere typer kreft, diabetes type to, overvekt og fedme. Ikke alt, men mye av dette kunne vært unngått med et sunnere kosthold.

Hva er et usunt kosthold?

Det er et kosthold som øker risiko for sykdom, både på kort og langt sikt. Spesielt såkalte ikke-smittsomme sykdommer, NCD, non-communicable deseases, som er konsekvene.

Ikke smittsomme sykdommer som skyldes usunt kosthold (eller der usunt kosthold spiller nøkkelrollen), er disse: 

  • hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt,
  • flere typer kreft,
  • diabetes type to,
  • overvekt og fedme.

I vestlige land er usunt kosthold, som innebærer for lite plantekost, for mye kjøtt, dyrefett, salt og tilsatt sukker som er hovedproblemene. I tillegg får stor andel av ultra-prosessert mat stadig større oppmerksomhet. Mer om ikke-smittsomme sykdommer står på Folkehelseinstituttets nettsider https://www.fhi.no/nettpub/ncd/  og WHO https://www.who.int/health-topics/noncommunicable-diseases 

Er (et vanlig, gjennomsnittlig) norsk kosthold usunt?

Omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett. Kun 20 % nordmenn spiser tilstrekkelig plantekost.

For mye salt, for mye tilsatt sukker, samt for mye bearbeidet kjøtt (bearbeidet kjøtt er overbevisende kreftfremkallende) er andre utfordringer i norsk kosthold.

Kosthold er både problemet og løsningen. Det er bred faglig enighet om at det å spise mer plantebasert er en viktig løsning her, men dagens økonomiske og politiske interesselandskap og de etablerte strukturene gjør endringen vanskelig. Vi jobber likevel med bred opplysning om forebyggingspotensialet ved et mer plantebasert kosthold, for å endre på dette. 

Dette er konsekvensene av et usunt kosthold

De såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller livsstilssykdommer, er vår tids viktigste folkehelseutfordring. Disse er ofte konsekvensene av et usunt kosthold, som er kosthold med lite plantekost, mye kjøtt og dyrefett, mye salt og tilsatt sukker. Usunt kosthold øker risiko for disse sykdommene:

  • hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, åreforkalkning, høyt kolesterol, høyt blodtrykk
  • flere typer kreft, spesielt tykktarmskreft og noen kjønnsspesifikk kreft
  • diabetes type to, prediabetes, høyt blodsukker, metabolsk syndrom
  • overvekt og fedme – dette er sykdommer som i sin tur fører til de tre ovennevnte sykdomsgruppene.

Sykdomsbyrden er stor – konsekvensen av usunt kosthold

Konsekvensene av usunt kosthold er godt beskrevet og vist i tall i Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016 . Rapporten viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. Og kosthold spiller ledende rolle her – en av de fire ledende faktorene til for tidlig død og sykdomsbyrden. Også Folkehelsemeldingen 2019 beskriver konsekvensene av usunt kosthold.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk.

Utfordringer i norsk kosthold: for mye kjøtt, dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost

Omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett, altså mer enn anbefalt av staten øvre trygg grense for inntak – sitert side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»   

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, se for eksempel side 21 (sitert: «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.») i rapporten fra 2017 i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold.

Grønnere kosthold kan forebygge konsekvensene

Kosthold som er en del mer plantebasert enn et typisk norsk kosthold, med redusert mengde rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og mettet fett, og med økt mengde plantekost som frukt, grønnsaker, fullkorn, plantefett og belgvekster, gir flere helsefordeler. Allerede små endringer i det gjennomsnittlige norske kostholdet vil gi flere folkehelsegevinster.

Sunne kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

Spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og erstatte dyrefett med plantefett:

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og erstatte dyrefett med plantefett:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Omtrent det samme er anbefalt av Norges største pasientforeninger, og i Folkehelsemeldingen 2019 står følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

sitatene er samlet her.

Flere kilder om helsefordeler ved et mer plantebasert kosthold  

Vi jobber for at kjøttreduksjon blir et eget politisk mål i Norge – les mer her

PAN Norge har bidratt til at mange fremmer et plantebasert kosthold

Vi er en forening for fagpersoner utdannet innen helse og ernæring. Siden 2014 har vi opplyst bredt om hvordan og hvorfor spise grønnere og sunnere. PAN Norge sitter på stor mengde oppsummert kunnskap både fra Norge og internasjonale helseorganisasjoner, og våre fagmedlemmer (over 300 per i dag) og rådgivere har solid utdannelse og erfaring. Vi retter oss mot et bredt publikum – folk flest, pasientorganisasjoner, etater, helsepersonell og beslutningstagere. Samtidig har vi omtrent null kroner i utgifter.

Vi har gitt flere innspill til statens retningslinjer, handlingsplan og Folkehelsemeldingen 2019, samt til Nordiske næringsstoffsanbefalinger 2022. Og har sendt informasjon til pasientforeninger, næringslivet, statlige organer med mer. Vi jobber gjennom blant annet nasjonale medier til egne kanaler, se mer på hepla.no  I dag fremmer ovennevnte et kosthold som er mer plantebasert, altså begrensning av forbruket av kjøtt og meieriprodukter og et hovedsakelig plantebasert kosthold.

Vi har for eksempel samarbeidet med Helsedirektoratet om informasjon om plantebasert kosthold for barn, gravide og ammende, og Helsedirektoratet linker blant annet til våre nettsider.

Forebygging av konsekvensene ved usunt kosthold på lengre sikt – tross interessekonflikter

Vi jobber med forebygging av konsekvensene ved usunt kosthold på lengre sikt. Det er bra å få den beste behandlingen når man allerede er syk, men det beste er å unngå sykdommen. I dagens samfunn er det flere konkurrerende interesser – som statspålagt kjøttreklame via Matprat, og vi mener at folkehelse er underprioritert, og at forebygging burde få mye større politisk satsing. Vi har omtrent ingen penger og har gjort alt ovennevnte på frivillig basis. Samtidig gir staten flere milliarder kroner i subsidier til produksjon av kjøtt og meieriprodukter, og kjøtt- og meieriindustrien er pålagt av staten, med hjemmel i omsetningsloven, til å drive generisk reklame for sine produkter, viser til utredningsdokumentet til tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantekost og fisk ved NIBIO, side 64, 67, 69, 72.

Bred faglig enighet: Spis mer plantekost og mindre mat fra dyr

Helsemyndigheter i flere land og internasjonale ekspertpaneler anbefaler  å kutte en del ned på rødt kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt, fete meieriprodukter og mettet fett (fett-typen der meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til), og samtidig spise mer grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og nøtter. Dette vil redusere risiko for kroniske sykdommer. Nordisk ministerråd har uttalt følgende i Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf 

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Allerede i 2015 konkluderte WHO med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon på at ferdigprodukter av kjøtt, eller såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm. Samt at det er sannsynlig at også ubehandlet rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm. Det finnes også dokumentasjon for at disse typer kjøtt øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes type to og overvekt.

Verdens største organisasjon for kreftforskning fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt på daglig basis.

«Eat wholegrains, vegetables, fruit & beans
Make wholegrains, vegetables, fruit and pulses (legumes) such as beans and lentils a major part of your usual daily diet»

«Eat little, if any processed meat»

Kilde: World Cancer Research Fund. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. The Third Expert Report. The Continuous Update Project (CUP) is the world’s largest, most authoritative and up-to-date source of scientific research on cancer prevention and survivorship through diet, nutrition, physical activity and cancer.  https://www.wcrf.org/dietandcancer og https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations/limit-red-processed-meat og https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations/wholegrains-veg-fruit-beans

I Norge kommer dessverre hele halvparten av kjøttinntaket nettopp i form av bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg og andre kjøttprodukter fremstilt ved å tilsette ulike stoffer som enten forlenger holdbarhet eller forbedrer smak eller lukt, i henhold til kunnskapsgrunnlaget til de offentlige kostrådene (1 kapittel 9 og 29, side 117 og 309).

Mettet fett bør reduseres med 25%

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Kunnskapsgrunnlaget til de offentlige norske kostrådene

sier at halvparten kjøttinntaket i norsk kosthold kommer i form av bearbeidet kjøtt, altså nettopp den type kjøtt som både WHO og WCRF fraråder å spise, selv i små mengder (side 117 og 125, kapittel 9, og side 309 kapittel 29):

«Kjøtt bidrar med omkring 30 % av kostens saltinnhold og det er overbevisende dokumentasjon for at inntak av salt (natrium) øker risiko for blodtrykksrelaterte hjerte- og karsykdommer (se kapittel 14 om salt).»

«Videre anslår vi at kjøttprodukter utgjør omkring 50 % (50 g/dag), og at rødt og hvitt kjøtt utgjør henholdsvis 80 % (omkring 80 g/dag) og 20 % (omkring 20 g/dag) av totalt kjøttforbruk.»

«Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1).»

Hvorfor er det sunt å spise mer plantebasert?

Plantekost er rik på fiber, kalium, sunt fett, vitamin C, vitamin E og betakaroten, mange helsefremmende plantestoffer, gir lite mettet fett og er fri for kolesterol, transfett og har som hovedregel lav energitetthet (lite kalorier per gitt vekt). Kjøtt, egg og fete meieriprodukter mangler derimot fiber, vitamin C og flere hundretalls av de sunne, sykdomsbeskyttende plantestoffer som finnes i plantekost. Det er samtidig dokumentert at kjøtt og spesielt ferdigprodukter av kjøtt, både rødt og hvitt, samt fete meieriprodukter øker risiko for flere sykdommer, inkludert kreft, noe som kan skyldes flere ulike stoffer og mekanismer.

Animalske matvarer er ofte rike på mettet fett og kolesterol, og har høy energitetthet, noe som regnes for å være risikofaktorer for utvikling av både hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og overvekt (Nasjonalt råd for ernæring, 1). Ferdigprodukter av kjøtt inneholder ofte for mye salt, og hele 30% av saltinntaket i norsk kosthold kommer med kjøttprodukter (1). Meieriprodukter og rødt kjøtt er de største kildene til mettet fett i norsk kosthold, fett-typen som 80 % nordmenn spiser for mye av (2). Selv om mekanismene ikke er endelig kartlagt, er det en tydelig sammenheng mellom flere matvarer fra dyreriket og sykdom. Les mer om helsefordeler ved et sunt plantebasert kosthold her

Kilder:

  • Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011. Lenke er her
  • NNR-2012, Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://dx.doi.org/10.6027/Nord2013-009 Nord 2013:009
  • Helsedirektoratets «Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet», 2014
  • Dariush Mozaffarian, M.D., Dr.P.H., Tao Hao, M.P.H., Eric B. Rimm, Sc.D., Walter C. Willett, M.D., Dr.P.H., and Frank B. Hu, M.D., Ph.D. Changes in Diet and Lifestyle and Long-Term Weight Gain in Women and Men. N Engl J Med 2011; 364:2392-2404June 23, 2011DOI: 10.1056/NEJMoa1014296
Flere kilder samlet
  • Lars Thore Fadnes, først publisert på meatless.no. Kilder:
  • –1) Sabate J, Wien M: Vegetarian diets and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr 2010, 91(5):1525S-1529S;
  • 2) Fraser GE: Vegetarian diets: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1607S-1612S;
  • 3) Craig WJ: Health effects of vegan diets. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1627S-1633S;
  • 4) Craig WJ, Mangels AR: Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets. J Am Diet Assoc 2009, 109(7):1266-1282;
  • 5) Dunham L, Kollar LM: Vegetarian eating for children and adolescents. J Pediatr Health Care 2006, 20(1):27-34;
  • 6) Davis BC, Kris-Etherton PM: Achieving optimal essential fatty acid status in vegetarians: current knowledge and practical implications. Am J Clin Nutr 2003, 78(3 Suppl):640S-646S;
  • 7) Sacks FM, Castelli WP, Donner A, Kass EH: Plasma lipids and lipoproteins in vegetarians and controls. N Engl J Med 1975, 292(22):1148-1151;
  • 8) Sanders TA: Essential fatty acid requirements of vegetarians in pregnancy, lactation, and infancy. Am J Clin Nutr 1999, 70(3 Suppl):555S-559S;
  • 9) Ornish D, Brown SE, Scherwitz LW, Billings JH, Armstrong WT, Ports TA, McLanahan SM, Kirkeeide RL, Brand RJ, Gould KL: Can lifestyle changes reverse coronary heart disease? The Lifestyle Heart Trial. Lancet 1990, 336(8708):129-133;
  • 10) Appleby PN, Davey GK, Key TJ: Hypertension and blood pressure among meat eaters, fish eaters, vegetarians and vegans in EPIC-Oxford. Public Health Nutr 2002, 5(5):645-654;
  • 11) Barnard ND, Cohen J, Jenkins DJ, Turner-McGrievy G, Gloede L, Green A, Ferdowsian H: A low-fat vegan diet and a conventional diabetes diet in the treatment of type 2 diabetes: a randomized, controlled, 74-wk clinical trial. Am J Clin Nutr 2009, 89(5):1588S-1596S;
  • 12) Bartok CJ, Ventura AK: Mechanisms underlying the association between breastfeeding and obesity. International Journal of Pediatric Obesity 2009
Andre
Flere studier og vitenskapelige artikler:
Ekspertpaneler og organisasjoner:
  •  Food, nutrition, physical activity, and the prevention of cancer: a Global Perspective. Second expert report (2007) World Cancer Research Fund and American Institute for Cancer Research. ISSN/ISBN: 978-0-9722522-2-5
  • Craig, W. J. og Mangels, A. R. Position of the American Dietetic Association: vegetarian diets (2009) J.Am.Diet.Assoc. (109), 7, 1266-1282.
  • Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation. November 10-14, 2008. Geneva, Switzerland (2009) Ann.Nutr.Metab (55), 1-3, 5-300.
  • Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases: report of a Joint WHO/FAO Expert Consultation (2003) World Health Organization. WHO technical report series ISSN/ISBN: 92-4-120916-x
  • Goldstein, L. B., Adams, R., Alberts, M. J., Appel, L. J., Brass, L. M., Bushnell, C. D., Culebras, A., DeGraba, T. J., Gorelick, P. B., Guyton, J. R., Hart, R. G., Howard, G., Kelly-Hayes, M., Nixon, J. V., og Sacco, R. L. Primary prevention of ischemic stroke: a guideline from the American Heart Association/American Stroke Association Stroke Council: cosponsored by the Atherosclerotic Peripheral Vascular Disease Interdisciplinary Working Group; Cardiovascular Nursing Council; Clinical Cardiology Council; Nutrition, PhysicalActivity, and Metabolism Council; and the Quality of Care and Outcomes ResearchInterdisciplinary Working Group (2006) Circulation (113), 24, e873-e923.
Flere
  • Mosca, L., Banka, C. L., Benjamin, E. J., Berra, K., Bushnell, C., Dolor, R. J., Ganiats, T. G., Gomes, A. S., Gornik, H. L., Gracia, C., Gulati, M., Haan, C. K., Judelson, D. R., Keenan, N.,Kelepouris, E., Michos, E. D., Newby, L. K., Oparil, S., Ouyang, P., Oz, M. C., Petitti, D., Pinn, V. W., Redberg, R. F., Scott, R., Sherif, K., Smith, S. C., Jr., Sopko, G., Steinhorn, R. H., Stone, N. J., Taubert, K. A., Todd, B. A., Urbina, E., og Wenger, N. K. Evidence-based guidelines for cardiovascular disease prevention in women: 2007 update (2007) Circulation (115), 11, 1481-1501.
  • National Health Service. Risk estimation and prevention of cardiovascular disease. A national clinical guideline (2007) Scottish Intercollegiate Guidelines Network.
  • Van Horn L., McCoin, M., Kris-Etherton, P. M., Burke, F., Carson, J. A., Champagne, C. M., Karmally, W., og Sikand, G. The evidence for dietary prevention and treatment of cardiovascular disease (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 2, 287-331.
  • Slavin, J. L. Position of the American Dietetic Association: health implications of dietary fiber (2008) J.Am.Diet.Assoc. (108), 10, 1716-1731.
  • Scientific Opinion on Dietary Reference Values for Fats. European Food Safety Authority (EFSA).