konsekvensene av usunt kosthold

Usunt kosthold – konsekvensene

Konsekvensene av usunt kosthold er sykdom, for tidlig død, uføretrygd og pengekostnader. Mye av hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, flere typer kreft, diabetes 2 og fedme kunne være unngått med et sunnere kosthold.

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft.

Hva er et usunt kosthold?

Det er et kosthold som øker risiko or sykdom, både på kort og langt sikt. Et slikt kosthold inneholder:

  • for mye kjøtt, ost, smør, egg, fine karbohydrater (hvit mel) og ultraprosessert mat,
  • samtidig er det for lite av frukt, grønt, fullkorn, nøtter, kjerner og sunne planteoljer.

Kan man bli syk av dårlig kosthold?

Absolutt. Spesielt er det de såkalte ikke-smittsomme sykdommer, NCD, non-communicable deseases, som er konsekvensene av usunt kosthold. Nemlig et kosthold med lite plantekost, mye kjøtt (spesielt bearbeidet kjøtt, noe som er bredt anerkjent som kreftfremkallende) og dyrefett, mye salt og tilsatt sukker.

Hva er NCD – non-communicable desieses, eller ikke smittsomme sykdommer

Disse ikke-smittsomme sykdommene, tidligere kalt for livsstilssykdommer, er vår tids viktigste folkehelseutfordring.  Usunt kosthold øker risiko for disse NCD sykdommene:

  • hjerte- og karsykdom som hjerneslag og hjerteinfarkt, åreforkalkning, høyt kolesterol, høyt blodtrykk
  • flere typer kreft, spesielt tykktarmskreft og noen kjønnsspesifikk kreft
  • diabetes type to, prediabetes, høyt blodsukker, metabolsk syndrom
  • overvekt og fedme – dette er sykdommer som i sin tur fører til de tre ovennevnte sykdomsgruppene.

Folkehelseinstituttet skriver dette: «

Dei ikkje-smittsame sjukdomane er den viktigaste årsaka til tidleg død blant vaksne i både rike og i mange fattige land. 

«Tidleg død» betyr her dødsfall før fylte 70 år. Dei ikkje-smittsame sjukdommane som inngår i statistikken, er hjarteinfarkt, hjerneslag og andre hjarte- og karsjukdomar, kreft, diabetes og lungesjukdomen kols.» Og videre

«Dei ni måla som WHO har sett opp for å kjempe mot dei ikkje-smittsame sjukdommane, er vist i figur 1. I tillegg til å redusere tidlege dødsfall før 70 års alder, som er mål nr 1, er målet å redusere dei fire viktigaste felles risikofaktorane: 

  • Tobakksbruk 
  • Usunt kosthald 
  • Fysisk inaktivitet 
  • Høgt alkoholforbruk 

Det er òg andre mål, desse gjeld blodtrykk, fedme og tilgang til behandling for alle som treng det.»

Mer om ikke-smittsomme sykdommer står på Folkehelseinstituttets nettsider 

Sykdomsbyrden er stor

Konsekvensene av usunt kosthold er godt beskrevet og vist i tall i Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016 . Rapporten viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. Og kosthold spiller ledende rolle her – en av de fire ledende faktorene til for tidlig død og sykdomsbyrden. Også Folkehelsemeldingen 2019 beskriver konsekvensene av usunt kosthold.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk.

Vestlig kosthold tar like mange liv som tobakk

En en stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019, viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016  viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges. En god del av dette kunne unngås med et riktig kosthold.

Kosthold spiller ledende rolle her. Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

Utfordringer i norsk kosthold

Det er flere utfordringer i norsk kosthold i 2020. Det er stort forbedringspotensial i norsk kosthold:

  • 50 % nordmenn (55 % menn og 33% kvinner) spiser per i dag helseskadelig mye rødt kjøtt,
  • 80 % nordmenn, inkludert barn, spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.
  • Mindre enn halvparten av befolkningen spiser nok frukt, grønnsaker og fullkorn, og kostfiber. Kostfiber finner ikke i mat fra dyreriket, men kun i plantekost.
  • Halvparten kjøttinntaket er i form av bearbeidet kjøtt

Utfordringer i norsk kosthold i 2022 er for mye kjøtt og mettet fett, og for lite plantekost. Kosthold bør fremme helse, og ikke bare gi nok næring, altså protein, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Usunt kosthold er en viktig årsak til sykdom og for tidlig død. I Norge kan omtrent halvparten av for tidlige dødsfall forebygges, og kosthold tar omtrent like mange liv som tobakksrøyk.

For mye kjøtt, dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost

Omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett, altså mer enn anbefalt av staten øvre trygg grense for inntak – sitert side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt, se for eksempel side 21 (sitert: «Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.») i rapporten fra 2017 i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold.

Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 sier følgende:

«Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del (omtrent halveres) for at kostholdet blir sunt. I og med nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, er slik reduksjon positiv næringsmessig.

Det er også stort samsvar mellom kosthold som er bra for helsen og kosthold som er miljøvennlig og bærekraftig. Mengden kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt tilsatt sukker og salt i et vanlig norsk kosthold bør reduseres en del for at kostholdet blir sunt.