Hvorfor bør du drikke mindre melk og spise mindre meieriprodukter? Fordi dagens forbruk i Norge er altfor høyt, og kan øke risiko for flere sykdommer – fra kviser til høyt kolesterol og til kreft i prostata.
Den nyeste oppsummering av forskning av Harvard-forskere viser at det ikke finnes gode vitenskapelige bevis for å anbefale daglig inntak av meieriprodukter.
Melk og kreft
Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon, World Cancer Research Fund (WCRF), har vurdert effekten av meieriprodukter på kreftrisiko. De konkluderer med at det er mulig sammenheng mellom høyt innhold av kalsium øker risiko for utvikling av prostatakreft. WCRF oppsummere det slik i sin nye rapport om melkeprodukter og kreft i prostata:
«There is some evidence that:
higher consumption of dairy products might increase the risk of prostate cancer»
Kilde: WCRF, Prostate cancer How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk
Fete meieriprodukter har ofte høy energitetthet
I nevnte rapport fremgår det at World Cancer Research Fund konkluderer med at det er sannsynlig sammenheng mellom inntak av mat med høy energitetthet og risiko for vektøkning, overvekt og fedme. Sammenhengen er knyttet til mat med høyt energiinnhold i form av animalsk fett og hurtigmat. Også annen forskning setter meieriprodukter i forbindelse med fedme.
Bør man drikke melk for god helse?
Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsføringskampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner ikke grunnlag for 3 om dagen, altså å anbefale å drikke melk eller spise andre meieriprodukter til daglig. Les hele oppsummeringsartikkelen om melk fra Harvard her
“In our opinion, the current recommendation to greatly increase consumption of dairy foods to 3 or more servings per day does not appear to be justified. The optimal intake of milk for an individual person will depend on overall diet quality. If diet quality is low, especially for children in low-income environments, dairy foods can improve nutrition, whereas if diet quality is high, increased intake is unlikely to provide substantial benefits, and harms are possible.”
Melk og kviser
Det er også sammenheng mellom melk og akne/kviser, og noen leger anbefaler å prøve melkefritt kost
80 % av nordmenn spiser for mye mettet fett, mens meieri er hovedkilden
Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 skriver at dagens inntak av mettet fett er et stort helsemessig problem i Norge:
«Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2020. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt.»
«Melk og meieriprodukter og kjøtt er de største kildene til mettede fettsyrer (Tabell 9). Av meieriproduktene er det ost som bidrar med mest mettede fettsyrer. Til sammen kommer om lag to tredjedeler av de mettede fettsyrene fra melk og meieriprodukter og kjøtt.»
Se også tabell på side 41.
Mesteparten av mettet fett i norsk kosthold kommer fra meieriprodukter og kjøtt
Det er også en god del kolesterol i melkeprodukter. De nyeste kunnskapsoppsummeringene råder å erstatte mettet fett med umettet fett som hovedsakelig finnes i plantekost som rapsolje, olivenolje, avokado, nøtter og kjerner. For kildene om meieriprodukter og sykdom se nede. Les om Forskning om fett
Forskning om melk – Harvard, 121 studier
Sammenhengen mellom melk og kreft har vært kjent i minst ti år. Det er mulig men ikke sikkert at ku-melk øker risiko for kreft, og det er mulig at hormonene er årsaken. Oppsummering av 121 studier ved Harvard Universitet fra 2021 finner ikke grunnlag for 3 om dagen, altså å anbefale å drikke ku-melk eller spise andre meieriprodukter til daglig. Rådet i meieriindustriens markedsføringskampanje “3 om dagen” er basert på sviktende grunnlag. Les også: Er melk sunt og viktig i kosten? Helse og næringsinnhold
Forskning viser at meieriprodukter kan øke kreftrisiko og forverre helsen. 3 om dagen, slik meierireklamen sier, er det ikke grunn til å anbefale. Dette ifølge en oppsummering av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE. Det er derfor ikke grunn til å innta tre eller flere meieriprodukter daglig. Spesielt ikke når befolkningen har generelt god ernæring.
I Vesten er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler. Derimot, kan dette være forbundet med mulig helseskade.
Hormoner i melken er lett å unngå. Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser som meieriprodukter har.
Hvor mye melk bør man drikke hver dag?
Tre om dagen har vært meieriindustriens markedsføringskampanje verden rundt, og i Norge har dette blitt fremmet av meieriindustriens melk.no. Melk.no driver med generisk reklame for meieriprodukter, i henhold til omsetningsloven og tilhørende forskrifter.
Les hele forskningsartikkelen fra Harvard her
“In our opinion, the current recommendation to greatly increase consumption of dairy foods to 3 or more servings per day does not appear to be justified. The optimal intake of milk for an individual person will depend on overall diet quality. If diet quality is low, especially for children in low-income environments, dairy foods can improve nutrition, whereas if diet quality is high, increased intake is unlikely to provide substantial benefits, and harms are possible.”
Det er også sammenheng mellom melk og akne/kviser, og noen leger anbefaler å prøve å kutte ut melk hvis man lider av mye kviser.
Dagens anbefalinger er basert på et tynt og usikkert grunnlag
Anbefalinger for melkeinntak varierer betydelig mellom ulike land. Oppsummert forskning fra Harvard påpeker at nåværende anbefaling er basert på et svært usikkert og tynt grunnlag.
“The basis for the U.S. recommendations for milk consumption derives from studies assessing the balance of calcium intake and excretion in just 155 adults in whom the estimated calcium intake needed to maintain balance was 741 mg per day. Beyond small size, these balance studies have other serious limitations, including short duration (2 to 3 weeks) and high habitual calcium intake.”
Eksisterende forskning støtter ikke at det anbefalte inntaket gir bedre beskyttelse for hofte-/benbrudd
Det blir ofte skapt inntrykk av at ku-melk reduserer risiko for benskjørhet. Den viktigste årsaken til dagens anbefalinger av å innta meieriprodukter er benhelse. Men gir høyt inntak av melk virkelig bedre beskyttelse mot benbrudd? Nei, i følge oppsummeringen finnes det ikke grunnlag for å hevde dette basert på den forskningen som foreligger i dag.
“In a meta-analysis of prospective studies, total calcium intakes ranging from less than 555 mg per day to more than 1100 mg per day were unrelated to the risk of hip fracture. In other meta-analyses of prospective studies, milk intake (ranging from fewer than 1.5 servings per week to 30 or more servings per week) or total dairy food consumption was unrelated to the risk of hip fracture in men or women. Both positive and inverse associations have been observed in subsequent studies the overall evidence does not support a benefit of higher dairy consumption for prevention of hip fractures.”
Melk og kreft: Kreft i prostata og livmor, og hormoner i melk – østrogen o.a.
Inntak av meieriprodukter er satt i sammenheng med flere krefttyper. Det har lenge vært kjent at fete meieriprodukter kan øke risikoen for prostatakreft og for å dø av prostatakreft – den hyppigste kreftformen blant vestlige menn. Men også andre kreftformer kan være påvirket av, og er satt i sammenheng med, inntak av meieriprodukter:
“In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer, especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer. Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products. (…) milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content”.
Det faktum at melk inneholder hormoner, trekkes fram som en mulig årsak til økt risiko for prostata- og livmorkreft. Det virker som kalsiumet kan redusere risiko for tykktarmskreft.
Forskning viser at plantefett er sunnere enn melkefett
For store mengder mettet fett i kostholdet øker risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med plantefett. 80% nordmenn spiser helseskadelige mengder av mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter. Sitert Harvard-oppsummering:
Likewise, dairy fat per se was associated with a higher risk of cardiovascular disease than was polyunsaturated or vegetable fat.81 For persons living in low-income countries where diets are very high in starch, moderate intake of dairy foods may reduce cardiovascular disease by providing nutritional value and reducing glycemic load.82
Sammenheng med økt lengdevekst og brystkreft
At meieriprodukter kan gi økt lengdevekst er kjent. Akkurat hvorfor dette skjer og hvilken helseeffekt dette har på sikt, er imidlertid mer usikkert. Det som derimot er godt dokumentert, er at økt lengdevekst er sterkt assosiert med økt risiko for brystkreft. Se mer her: WCRF. Om denne vekststimulerende effekten skyldes spesifikke aminosyrer som øker konsentrasjonen av vekststimulerende stoffer som IGF-1, stoffer som virker som anabole steroider eller andre faktorer i melken er også foreløpig ukjent.
“Cow’s milk contains substantial amounts of the branched-chain amino acids leucine, isoleucine, and valine, which are key to protein quality. Consumption of these amino acids by humans increases plasma concentrations of IGF-I, which mediates growth hormone action, and leucine specifically activates the mammalian target of rapamycin (mTOR) pathway, which promotes cell replication and inhibits apoptosis. However, the health consequences of accelerated growth and greater adult height are complex. Tall stature is associated with lower risks of cardiovascular disease but with higher risks of many cancers, hip fractures, and pulmonary emboli.”
Konklusjonen i den oppsummerte forskningen: Ingen godt dokumenterte helsefordeler, men risiko for helseskader (kreft) ved økt inntak av meieriprodukter
- Til tross for at kumelk inneholder flere næringsstoffer som bidrar til vekst, kan alle disse hentes fra andre kilder. (Som har vært og er fortsatt tilfelle mange steder i verden med lavt inntak av meieriprodukter).
- For voksne er det ikke evidens for at høyt inntak av meieri gir lavere forekomst av benbrudd.
- Det totale meieriforbruket synes ikke å være relatert til bedre vektkontroll eller redusert risiko for diabetes eller hjerte-kar sykdommer.
- For mye kumelk øker sannsynligvis risiko for prostatakreft og muligens livmorkreft. Det virker som kalsiumet kan redusere risiko for tykktarmskreft.
- Melk fremmer veksthastigheten og lengdevekst, noe som kan gi både mulige risiko og fordeler. Næring i meieriprodukter kan være spesielt gunstig i regioner der den generelle kostholdskvaliteten og energiinntaket er kompromittert. I populasjoner med generelt god ernæring kan imidlertid høyt forbruk øke risikoen for brudd senere i livet, og sammenhengen med økt høyde og risikoen for kreft er fortsatt en bekymring.
- Rapporterte positive helseeffektene av meieriprodukter avhenger i stor grad av hvilke matvarer de blir sammenlignet med. Mange av de studiene hvor meieriprodukter kommer gunstig ut er dette fordi de er blitt sammenlignet med rødt kjøtt eller søt drikke. Resultatene er mindre gunstig der meieri sammenlignes med plantebaserte proteinkilder, som for eksempel nøtter. Det er heller ikke funnet noen klar fordel i det å velge lettprodukter framfor full-fett produkter.
Konklusjonen ut fra Harvards forskning på melk, kreft, benskjørhet og helse
Oppsummeringen vurderer også flere andre helsefaktorer som overvekt, hjerte-karsykdom, diabetes, allergier og total dødelighet samt miljørelaterte spørsmål. Den oppsummerte forskningen om melk og meieriprodukter støtter ikke anbefaling om økt inntak av meieriprodukter til tre eller flere porsjoner per dag. De presiserer at det optimale inntaket av melk avhenger av den totale kostholdskvaliteten.
Hvis kostholdskvaliteten er lav kan meieriprodukter forbedre ernæringen. Men hvis kostholdskvaliteten er høy, er det lite sannsynlig at økt inntak er gunstig. Det kan være en mulig helseskadelig effekt.
Kalsium og vitamin D kan fås fra andre matvarer eller kosttilskudd uten de potensielle negative konsekvenser av meieriprodukter. I påvente av ytterligere forskning, bør man anbefale mellom null til to porsjoner meieri per dag for voksne.
Kilde: Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654. Lenke til studien er her her
Kan hormonene i melk øke brystkreft-risiko? Forskning fra Loma Linda Universitetet fra 2020
En forskningsanalyse er utført ved Loma Linda Universitet. Denne er basert på 52795 kvinner fra the Adventist Health Study-2 og viser at selv relativt moderat meieriinntak kan øke risikoen for brystkreft. Hormonene i ku-melken kan være årsaken. Så lite som et glass daglig kan øke risikoen med 50%!
Forfatteren av studien, Gary Fraser, har uttalt til Science Daily at studien fant «ganske sterke bevis på at enten kumelk eller en annen faktor som er nært knyttet til å drikke kumelk er en årsak til brystkreft hos kvinner»:
“Consuming as little as 1/4 to 1/3 cup of dairy milk per day was associated with an increased risk of breast cancer of 30%.”
“By drinking up to one cup per day, the associated risk went up to 50%, and for those drinking two to three cups per day, the risk increased further to 70% to 80%.”
Hormoner trekkes fram som en mulig årsak til funnene i forskningen.
Kilde:
Fraser GE, Jaceldo-Siegl K, Orlich M, Maschak A, Sirirat R, Knutsen S. Dairy, soy, and risk of breast cancer: those confounded milks. Intl J Epid. Published online February 25, 2020. Link til studien er her: https://academic.oup.com/ije/advance-article-abstract/doi/10.1093/ije/dyaa007/5743492
Norske kostråd anbefaler heller ikke drikke bestemt mengde melk eller “tre om dagen”
Melk og kreft er en av grunnene til at Harvard sin konklusjonen er for øvrig i tråd med det Nasjonalt råd for ernæring sa i 2011. Kunnskapsgrunnlaget for de norske kostrådene gir ikke mengdeanbefalinger av meieriprodukter. Dette på grunn av de mulige helseskadelige effektene ved melk (f.eks. kreft i prostata), kalsium og mettet fett.
Opplysning om melk og jodmengden
Det ble avdekket at over halvparten norske gravide hadde et altfor lavt inntak av jod, derfor kom Helsedirektoratat med opplysning på hvor mye meieri man kan innta for å få nok jod.
“Mengdeanbefalinger” er noe meieriindustrien lenge har jobbet for. Vi vil nevne noen fakta. Prosjektlederen for Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 (dokument som anbefaler konkretisering av mengdeanbefalingen for meieriprodukter), sluttet i jobben som prosjektleder i august 2016. Dagen etter begynte hun som forskningsformidler ved meieriindustriens eget markedsføringsorgan Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter melk.no.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en mail til HePla, 17.03.2017 (navnet er forkortet til MB av red i HePla). «Jeg kan bekrefte at MB var ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet i ca. ett år. Hun kom til Helse- og omsorgsdepartementet fra en forskerstilling ved Universitetet i Oslo. Hun sluttet i departementet 14. august 2016 for å gå over i en stilling ved melk.no 15. august 2016.».
Er kalsium verdt den økte kreftrisikoen?
En ny oppsummering fra Harvard University om meieri og helse sier at meieri øker risiko for noen typer kreft. Samt alle næringsstoffer som finnes i ku-melken kan fås fra andre kilder, nemlig fra plantebasert kosthold.
Havremelk er bare en måte å få i seg nok kalisum på. Kalsium finnes i omtrent alle matvarer, og et variert plantebasert kosthold, gjerne med ett eller to glass havremelk eller soyayoghurt vil dekke kalsiumbehovet. Å bruke meieriprodukter som hovedkilden til kalsium kan ikke bare øke risiko for kreft og noen andre sykdommer, hovedsakelig fordi meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold – fett-typen 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye av. Å spise mye meieriprodukter vil gå på bekostning av variasjon i kosten. Les mer om gevinster ved et mer plantebasert kosthold
Her kommer flere sitater fra denne oppsummeringen:
Willett WC, Ludwig DS. Milk and Health. N Engl J Med. 2020 Feb
13;382(7):644-654. doi: 10.1056/NEJMra1903547. Review. PubMed PMID: 32053300.
«Cow’s milk includes a complex combination of macronutrients, micronutrients, and growth-promoting factors that can contribute to human nutrition; however, all these nutrients can be obtained from other sources (as has been the case in many traditional societies with historically low intakes of dairy products). For adults, the overall evidence does not support high dairy consumption for reduction of fractures, which has been a primary justification for current U.S. recommendations.
Moreover, total dairy consumption has not been clearly related to weight control or to risks of diabetes and cardiovascular disease. High consumption of dairy foods is likely to increase the risks of prostate cancer and possibly endometrial cancer but reduce the risk of colorectal cancer. It is important to note that the reported health effects of dairy foods depend strongly on the specific foods or beverages to which they are compared; for many outcomes, dairy foods compare favorably with processed red meat or sugar-sweetened beverages but less favorably with plant-protein sources such as nuts.»
«The recommended intake amount has been justified to meet nutritional requirements for calcium and reduce the risk of bone fractures. However, the health benefit of a high intake of milk products has not been established, and concerns exist about the risks of possible adverse health outcomes. Therefore, the role of dairy consumption in human nutrition and disease prevention warrants careful assessment.»
Økt risiko for kreft i prostata og innhold av hormoner i melk
«In prospective cohort studies, milk consumption is most consistently associated with a greater risk of prostate cancer,23,93 especially aggressive or fatal forms, but not with a greater risk of breast cancer.23 Total dairy intake has been associated with a greater risk of endometrial cancer, particularly among postmenopausal women who are not receiving hormone therapy, a finding possibly related to the sex-hormone content of dairy products.94 Consumption of dairy products or lactose has been hypothesized to increase the risk of ovarian cancer, but no relation was seen in a pooled analysis.95 In contrast, in meta-analyses and pooled analyses of primary data,96,97 milk consumption was inversely associated with the risk of colorectal cancer, potentially owing to its high calcium content.23»
«However, when major protein sources were compared, consumption of dairy foods was associated with lower mortality than consumption of processed red meat and eggs, with similar mortality to consumption of unprocessed red meat, poultry, and fish, and with significantly higher mortality than consumption of plant-based sources of protein107 (Figure 2).»
Og dette var interessant:
«The basis for the U.S. recommendations for milk consumption derives from studies assessing the balance of calcium intake and excretion in just 155 adults in whom the estimated calcium intake needed to maintain balance was 741 mg per day.»