Helsegevinster ved å spise mer planter og mindre kjøtt er lavere risiko for diabetes type 2, hjerteinfarkt, åreforkalkning, hjerneslag, overvekt og fedme, flere typer kreft, divertikkelsykdom (utposninger på tykktarmen) og leddgikt, samt lengre liv. 

Det er godt dokumentert at å spise mer planter og mindre kjøtt, meieri og egg kan beskytte mot hjerneslag, åreforkalkning, hjerteinfarkt, fedme, diabetes type to og noen typer kreft. I tillegg er det bra for miljøet å spise grønnere. Danmarks nye kostråd fra 2021 anbefaler å kutte ned på kjøttinntak til under 350 gram per uke. FN har erklært 2021 for året for frukt og grønnsaker. Både internasjonal forskning og vestlige myndigheter oppfordrer til å spise grønnere.

Mer av plantebasert mat kan gi bedre folkehelse og mindre av følgende:

• diabetes type 2,
• hjerteinfarkt,
• åreforkalkning,
• hjerneslag,
• overvekt og fedme,
• flere typer kreft,
• divertikkelsykdom (utposninger på tykktarmen)
• leddgikt – flere typer
• kan gi et lengre liv. 

Bredt anerkjent i 2023

Samtlige seriøse fagpanel og kunnskaps-oppsummeringer, inkludert EAT-Lancet-rapporten, Helsedirektoratet, Nordisk ministerråd og Danmarks kostråd fra 2021, fremhever mer planter og mindre kjøtt og meieriprodukter som både sunt og bærekraftig. Klimakur 2030 fremheverovergang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk som klimavennlig.

Danmarks kostråd fra januar 2021 oppfordrer oppfordrer til å spise grønnere og mindre kjøtt, nemlig til å velge belgvekster, nøtter og fisk istedenfor kjøtt, samt å ikke spise mer enn 350 gram kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. Også Harvard Universitet oppfordrer til å velge kilder til protein fra planteriket.

Mat for et sunt hjerte: mot høyt kolesterol, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt

Mye plantemat i kosten og lite kjøtt er forbundet med mindre hjerte- og karsykdom, bidrar til et mer gunstig blodtrykk og kan reversere åreforkalkning (aterosklerose). Blant de som har spist vegetarisk gjennom mye av livet er risikoen for hjerte- og karsykdom mer enn halvert i forhold til blant befolkningen for øvrig.

Mat mot/ved diabetes type to

Lege og professor Lars T. Fadnes sier følgende om plantebasert mat:

-Plantebasert mat minsker risikoen for diabetes type 2, og kan ofte bidra til bedre blodsukkerkontroll hos de som allerede har fått sykdommen. Dette har blant annet sammenheng med en gunstig balanse mellom fett, proteiner, karbohydrater og fiber i grønnsaker samt at næringsinntaket ofte er lettere å regulere.

Les også: Forskning om diabetes

Vegetarmat for sunnere vekt

Overvekt er sjeldnere blant de som spiser vegetarisk og spesielt vegansk enn befolkningen for øvrig. I snitt er det en vektforskjell på 7 kg hos menn og 3 kg hos kvinner mellom de som spiser utelukkende vegetarisk/vegansk og de som spiser gjennomsnittlig. De som spiser plantebasert ligger nær opp til idealvekt. Forskning viser at dette i all hovedsak er relatert til kostholdet. Den samme gunstige effekten ser man hos barn. Les også: Forskning om fedme og overvekt

Vegetarkost som forebygger kreft

Grønnsaker og frukt inneholder ulike stoffer som beskytter mot enkelte typer kreft, mens rødt kjøtt er en risikofaktor for blant annet tykktarmskreft, lungekreft og livmorkreft, der det ser ut til å være en betydelig økning i risikoen hos dem som spiser mye rødt kjøtt sammenlignet med de som ikke gjør det. Tykktarms- og lungekreft er begge av de hyppigste kreftformene i Norge. Også for prostatakreft som er den hyppigste kreftformen hos menn, er det blitt sett en gunstig effekt av vegetarisk mat. Les også: Forskning om kosthold og kreft

Lengre liv

Mange studier tyder på at plantebasert mat bidrar til økt livslengde og reduserer risikoen for død fra flere sykdommer.

Lege Tanja Kalchenko sier:

– Det å spise plantebasert er et godt valg for helsen. Plantebasert spisemønstre har mange godt dokumenterte helsefordeler. I tillegg er dette fullverdig for alle – barn, gravide, idrettsutøvere og seniorer. Plantebasert er et næringsrikt og variert kost som består av fullkorn, belgvekster som erter, bønner og linser, nøtter, frø, grønnsaker, frukt og bær. Det gir nok næringsstoffer, blant annet protein og jern. Derfor kan de som har et gjennomsnittlig norsk kosthold, trygt halvere sitt kjøttinntak.

Hva er det i en slik mat som gir bedre helse?

Det er flere årsaker til at mer planter og mindre mat fra dyr er bra for helsen:

1. Plantekost mangler/er fattig på stoffer som (i for stor mengde) er helseskadelige og som finnes i mat fra dyr.
2. Plantekost gir i tillegg mye av de sunne, gunstige stoffene som mat fra dyreriket mangler. Kostfiber, prebiotika og antioksidanter fra planter er noen eksempler.
3. Plantekost er som regel mer næringstett og mindre kaloritett i forhold til kjøtt og meieri. Dette gjør at det er lettere å bli mett på plantekost og få nok næring, og samtidig spise færre kalorier.

Last ned brosjyre om fordeler ved å spise mer plantebasert, på engelsk: PREVENTING AND TREATING ILLNESS WITH OPTIMAL NUTRITION (DOWNLOAD)

Hva er det perfekte, optimale kostholdet?

Hva er det perfekte, beste og sunneste kostholdet? Omfattende forskning viser at de er mye grønnere enn et typisk vestlig kost. Vestlig kost som i stor grad er animalsk-basert kommer dårligst ut.

Helsedirekotratets kostråd (2011) nummer 1 oppfordrer til et hovedsakelig plantebasert kosthold. Les om Helsedirektoratets kostråd her. Tre plantebaserte kosthold topper listen 2021 av de sunneste kostholdene i den årlige kåringen!

40 ulike kosthold ble analysert av fagfolk. Det er – på plass nemmer en: middelhavskostholdet, med mye fullkorn, frukt og grønnsaker og med lite kjøtt og relativt lite meieri og egg, på plass nummer to: DASH-dietten, som er hovedsakelig plantebasert, og på plass nummer tre: fleksitarianer-kostholdet! Og de kostholdene som vi har anbefalt å være forsiktig med, som lavkarbo med en god del meieri, kjøtt og egg, faller på siste plass! VG+ har en bra artikkel med forklaring og kommentarer av fagfolk her Full oversikt finner du her

Forskning om hva er de beste kostrådene

Kunnskap om de beste og mest optimale for helsen kostråd baseres på ­flere typer undersøkelser og kunnskaps-oppsummeringer:

• Kunnskap om effekten av inntak av ulike matvarer fra dyreriket og fra planteriket.
• Forskning om grupper som spiser mer plantebasert – som for eksempel middelhavskost
• Kunnskap om vegetarianere og veganere

(Noen studier har også sett på blodprøver og innhold og mengder av antioksidanter vitamin C, karotenoider og alfa-tokoferil/vitamin E i blodet. Med tanke på risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, Tonstad S, Vatten LJ, Riboli E, Norat T: Dietary intake and blood concentrations of antioxidants and the risk of cardiovascular disease, total cancer, and all-cause mortality: a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. The American journal of clinical nutrition 2018, 108(5):1069-1091.)

Oppsummert forskning med 130 000 vegetarianere og 15 000 veganere viser store helsefordeler!

En stor andel av den kunnskapen vi har, kommer fra forskning på vegetarianere. I 2016 ble det gjort en omfattende systematisk vurdering av 96 av disse vitenskapelige studiene, med til sammen ca. 130000 vegetarianere og 15 000 veganere. Forskernes konklusjon er at personer som spiser lite eller ingen animalsk mat, er signifikant slankere, og har mer gunstig kolesterol og blodsukkernivåer i blodet sammenlignet med ikke-vegetarianere. Vegetarianere samlet har, ifølge oppsummeringen, hele 25 % lavere risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom (34).

Marco Springmann fra Oxford University: hvilke kostråd er best – statens eller plantebasert?

Marco Springmann fra Oxford University ledet en studie som sammenlignet tre typer kosthold, blant annet med tanke på helseeffekt. Han brukte data fra verdens største folkehelseundersøkelse (Global Burden of Disease) som for øvrig er den samme studien som Helsedirektoratet legger til grunn for sine beregninger i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd».

Studien konkluderer med at både et vegetarisk og vegansk kosthold er en god del sunnere. De gir også større samfunnsbesparelser sammenlignet med et kosthold som er satt sammen i tråd med offentlige vestlige kostholdsråd.
Vegansk kosthold, altså et utelukkende plantebasert kosthold, viste seg å være sunnest av alle i denne analysen (10).

Plantemat er fri for kolesterol og inneholder svært lite mettet fett. Verken mettet fett eller kolesterol er skadelig i små mengder, men det er godt kjent at vestlig kosthold inneholder helseskadelig store mengder av både kolesterol og mettet fett. Et plantebasert kosthold er på denne måten mer gunstig enn blandet og «vanlig» .

Eat-Lancet rapporten fremhever økning av plantekost og reduksjon av mat fra dyreriket

For at vi skal ha noen mulighet til å skaffe nok mat til fremtidens befolkning, bedre folkehelsen og samtidig ta vare på planeten vår, må det en matrevolusjon til. Dette er bakteppet for en av vår tids største og viktigste kunnskaps-oppsummeringer om kost og helse (7). Dette er ingen diett som sådan, men en forskningsbasert kunnskaps-oppsummering med anbefalinger for hvordan man spiser sunt, og i hvilke mengder de ulike matvarer bør inngå for å redusere risikoen for ­flere sykdommer. Les om EAT-Lancet-rapporten her

I rapporten har 37 forskere fra 16 land sammenstilt og oppsummert vitenskapelig forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt «The Planetary Health Diet» (i denne boken kalt «Eat-Lancet diet»). Noen norske medier og kritikere kaller denne rapporten for «Gunhild-dietten».

Forskning om sammenheng mellom kosthold og helse/NCD

Helsedelen i rapporten peker på noe essensielt – nemlig hva den enorme endringen i kostholdet vårt de siste 50 årene har medført. Generelt spiser vi ­flere kalorier og mer prosessert og animalsk mat enn noen gang tidligere i historien. I takt med denne endringen, er det en økt forekomst av sykdommer som overvekt og diabetes type 2, noe som ikke bare setter stort press på våre helsesystemer, men som fører til store lidelser for de som er rammet og deres familie.

Rapporten trekker frem at begrensning av animalske matvarer må til for å snu den økende trenden med livsstilssykdom. Den understreker at optimalt inntak av kjøtt, spesielt det røde, gjerne kan være null gram daglig, og kan erstattes av plantebaserte proteinkilder. Øvre anbefalte grense er også langt lavere for alle de animalske matvarene enn de nåværende norske anbefalinger fra våre helsemyndigheter.

Blant annet anbefales det at gjennomsnittsinntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 100 gram per uke, som i dag er omtrent den mengden kjøtt nordmenn spiser hver dag. Et kosthold med mindre animalske matvarer og mer plantemat vil, ifølge rapporten, ikke bare dekke, men øke inntak av de fleste næringsstoffer (blant annet jern, sink, folat og vitamin A). Et slikt kosthold vil dessuten gi en sunnere fettprofil, med mer av det sunne fettet og mindre av det usunne.