Mer planter, mindre kjøtt

Lege- og ernæringsforeningen Mat for helsen

Mer planter, mindre kjøtt

Home » Kosthold og helse » Grønnere kosthold i det offentlige – hvorfor og hvordan

Grønnere kosthold i det offentlige – hvorfor og hvordan

Hei kjære politikere/byråd!

Vi oppfordrer til å jobbe for grønnere og sunnere kosthold i det offentlige, i blant annet offentlige kantiner og kjøkken i barnehager, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler og andre kommunale kantiner.

Grønnere mat er nå blitt tidens krav og ferske rapporter fra Opinion viser at hele 50 % av alle nordmenn ønsker å spise grønnere! Danmarks nye kostråd begrenser kjøtt til 350 gram per uke og FN ønsker at 2021 blir året for frukt og grønnsaker. Regjeringens Klimaplan fremhever grønnere innkjøp i det offentlige, og Kreftforeningen har nylig lansert knallgrønn profil på sine Vardesentre for sykehus over hele landet. Neste år lanseres nye nordiske kostråd som trolig vil være på nivå med de danske rådene. Arbeidet ledes av den norske anerkjente ernæringsprofessoren Rune Bomhoff som i boken Mat mot kreft skriver at Norge har en stor jobb å gjøre for å gå fra 2/3 animalskbasert kosthold til 2/3 plantebasert.

Det å spise grønnere er bra for folkehelsen og klimaet. Kompetanseheving av kjøkken-/kantinemedarbeidere, særlig for institusjonskokker, er veldig viktig for å lykkes. Det vil medføre noen utgifter i starten, men på sikt gir det enorme besparelser for kommunen, både fordi planteprotein er mye billigere enn kjøtt og har lengre holdbarhetsdato, men også fordi det gir store reduksjoner i helse- og velferdsbudsjetter.

Vi har en pakkeløsning for hvordan man kan innføre grønnere mat i kantiner, storkjøkken og institusjoner, basert på erfaringer og på strategier fra Verdens ressurs-institutt

Flere kilder og informasjon finner dere i vedlagte A4-ark og under signaturen. Avhengig av hva dere ønsker fra oss, kan vi lage gode konsise og visuelle presentasjoner på ulike temaer på forespørsel. Vi håper å høre fra dere og aller helst få invitasjon til et møte.

Beste hilsen fra oss!

Grønnere kosthold i kommunen – bedre helse, klimavennlig og bærekraftig

Veldig mange nordmenn følger ikke statens kostråd!

Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er nordmenn langt unna å følge kostrådene – 50% spiser helseskadelig for mye kjøtt, 80% spiser for mye mettet fett og kun 15 % spiser nok grønnsaker.
Ifølge Folkehelseinstituttet er ca. 70% av alle voksne nordmenn, ca. 17% barn og 30% unge nordmenn overvektige, mens 23 % voksne og 7 % norske tredjeklassinger har fedme. I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. side 9 i rapporten fra Greenudge for Norgesgruppen der de nevner “5 a day”

Men – ferske rapporter viser at 50% nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere 

Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50% av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25% av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri. Helse er en av mattrendene som øker mest, ifølge Matinfo. Regjeringens strategi Matnasjonen Norge skriver på side 12: “Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.”

Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme 

  • Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges. 
  • Utviklingen i norsk kosthold 2020 refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (tabell 3.1 side 27) og skriver at det er stort potensial i et sunnere kosthold: (2020, kortversjon, side 9) “Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.” 
  • Utviklingen i norsk kosthold 2019 (2019, fullversjon, side 48) “De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.”
  • WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.
  • Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom sier følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Mange instanser oppfordrer til å spise mer fisk og plantekost, og mindre kjøtt

Nyere lovgivning pålegger til mer bærekraftige og sunne innkjøp

Krav til bærekraft inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  

Lokale tiltak for grønnere mat i kantiner og i det offentlgie

Det er mange skoler (bl.a. Etterstad Videregående i samarbeid med organisasjonen Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige og UK), Kreftforeningens Vardesenteret o.a. som har innført grønnere måltider, der kjøtt er (delvis) erstattet med belgvekster og grønnsaker og vegetarretter er øverst på menyen.

  • Kursing og videreutdanning for kokker o.a. som som lager mat i kommunal regi. For å lykkes med grønnere måltider, bør kokker og kantineansatte gis inspirasjon og kunnskap om hvordan man lage/setter sammen et godt, sunt og fullverdig vegetarisk måltid, samt hvordan fremme grønnere retter (plassere rettene, gi navn som selger o.l.) På sikt vil kommunen spare penger dersom store mengder kjøtt byttes ut med rimelige planteproteiner som bønner, linser, erter etc. «Matdugnaden», et samarbeidsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet og EAT der Oslo kommune har deltatt, har dokumentert dette. Man bør se på hvilken mat som tilbys på skoler, idrettsarrangement etc. Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen , 4. Mat og måltider i videregående skole side 23  viser at: “Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris-, pastaretter og salater.“
  • Krav til bærekraft inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  
  • Reklameinnskrenkninger på kommunale flater – skoler, sykehjem og kiosker.

Nasjonale tiltak som bidrar til bedre helse og klima, og til å nå bærekraftsmålene

  • Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge for Norgesgruppen viser at prisreduksjon på sunne matvarer virker, side 14 i, ref «Mulighetsrommet: Hvordan få forbrukere til å velge sunnere?»    
  • Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt. 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
  • Regulere generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene. Budsjettet til Matprat i dag er om lag tre – fire ganger høyere enn budsjettet til Opplysningskontoret for frukt og grønt. Ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6 Gjennomgang av opplysningsarbeidet. Se også side 69  i NIBIOs “Overgang”
  • Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av  Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien  

Kilder:

 

 

Samlet med sitater, lenker og navn på rapportene

bruk ctr f for å søke på siden 

Side 4 i Utviklingen i norsk kosthold 2020 «Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet gir et godt grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Disse anbefalingene er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), samt rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring. I 2019 startet arbeidet med å oppdatere de nordiske ernæringsanbefalingene.
Arbeidet ledes av Norge, ved Helsedirektoratet. De nye anbefalingene skal etter planen foreligge i 2022. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold som ble lansert i 2017, er nå forlenget til 2023. Tiltakene i planen skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede. Det er satt kvantitative mål for endringer i kostholdet.»

Veldig mange nordmenn følger ikke statens kostråd, noe som skader helsen

I følge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold» (Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2019. Rapport. IS-2866 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold) , Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 og Norkost 3 Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Utgitt: 06/2012 (se vedlegg 7.7 side 66 Norkost 3) Https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11  , er nordmenn langt unna å følge kostrådene – 50% spiser helseskadelig for mye kjøtt, 80% spiser for mye mettet fett og kun 15% spiser nok grønnsaker.
Ifølge Folkehelseinstituttet er ca.60 – 70% av alle voksne nordmenn, mellom 15 og 20 prosent av barn og 30% av alle unge nordmenn er overvektige, mens 23 % voksne nordmenn og 7 % norske tredjeklassinger har fedme (https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/ FOLKEHELSERAPPORTEN Overvekt og fedme i Noreg Publisert 03.01.2017 Oppdatert 04.10.2017)
Rapporten fra Greenudge for Norgesgruppen skriver på side 9: “Den europeiske «5Aday»- studien viser også at nordmenn spiser betydelig mindre frukt og grønnsaker enn flere land i Europa. Kun Ungarn, Sverige og Danmark spiser i gjennomsnitt mindre enn den norske forbruker.“ https://greenudge.org/wp-content/uploads/2020/03/Rapport_FruktGr%C3%B8nnsaker_NorgesGruppen_2015-2019.pdf 

Men – ferske rapporter viser at 50% nordmenn ønsker å spise sunnere

Ung2021 https://opinion.no/ung2021/ og rapporten Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion https://opinion.no/2020/04/vi-lanserer-ny-rapport-forbruker-og-baerekraft/ , samt en masteroppgave fra FoodProFuture støttet av Nofima https://forskning.no/forbruk-mat-og-helse-miljo/vil-du-spise-mer-mat-som-er-laget-av-planter/1797578 viser at 50% av befolkningen er positive til å spise mer plantebasert kost. Ung2021 viser i tillegg at hele 25% av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieriprodukter. 

Regjeringens strategi Matnasjonen Norge satser på mer plantebasert kosthold  https://www.regjeringen.no/contentassets/4934157014d94e3986b2219111bdf806/matnasjonen-norge_strategi_uu.pdf skriver på side 12: “Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.”

Når det gjelder de ulike mattrendene, er helse er en av dem som øker mest. Matinfo skriver følgende https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021 :  «31 % av forbrukere nå kjøper mer av mat og råvarer som skal gi god helse. Vi er opptatt av at matvarene også skal gi velvære i form av økt immunforsvar, god tarmhelse og redusert stress. Bl.a. fermentering har blitt mer populær, (…)»

Befolkningen trenger således hjelp fra politikerne!

Gevinster ved å følge kostrådene er enorme 

Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges: https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations-about “Around 40 per cent of all cancer cases are preventable, so it is crucial that governments prioritise the prevention of cancer.”

Utviklingen i norsk kosthold 2020 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold skriver at det er stort potensial i et sunnere kosthold: “Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.”

Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (se side 28), samt at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og for tidlig død. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016, 2018  (side 28) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf   
WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext . Norske tall viser omtrent det samme.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom sier følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.” “Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2019 (Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2019. Rapport. IS-2866 https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold) og 2020 refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side  27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad og skriver: “De potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger kostrådene er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av

  • flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år,
  • reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år,
  • redusert produksjonstap (dvs. økte skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død) på anslagvis 6 mrd. kr per år.“

Mange instanser oppfordrer til å spise mer fisk og plantekost, og mindre kjøtt

Regjeringens Klimaplan https://www.regjeringen.no/contentassets/a78ecf5ad2344fa5ae4a394412ef8975/nn-no/pdfs/stm202020210013000dddpdfs.pdf  fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, sitert side 120 ( 3.6.6.2.3 Offentlege innkjøp, ernæring og klima “Regjeringa kjem til å arbeide for at offentleg sektor stiller klima- og miljøkrav og bruker etablerte ernæringskriterium i eigne innkjøp. Dette skal både kunne bevisstgjere innkjøpsansvarlege, vere med på å utvikle sunnare produkt og gjere sunn mat lettare tilgjengeleg for forbrukarane. Dette må sjåast i samanheng med å redusere matsvinn.
Arbeidet vil inkludere rettleiing av offentlege innkjøparar med utgangspunkt i gjeldande innkjøpsreglar. I 2020 publiserer Helsedirektoratet ei rettleiing, der Digitaliseringsdirektoratet har bidratt med det faglege grunnlaget om innkjøp. Rettleiinga skal mellom anna ta utgangspunkt i satsingane på kosthald i arbeidslivet og på serveringsmarknaden og vise til Digitaliseringsdirektoratets malar for klimavenlege og berekraftige innkjøp.”

Kriterieveiviseren DiFi: “Kravreferanse: Difi-KV-6614.6613-1  (DFØ Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. DFØ er også leverandør av fellestjenester til forvaltningen innenfor lønn og regnskap.)  Videre skriver Klimapartnere/Atea i sine “10 gode råd”: 1. Leverer innkjøp på organisasjonens mål for bærekraft? Innkjøp bør gjøres i tråd med kommunens/etatens/statens overordnede mål for bærekraft, da innkjøp er ett av de viktigste verktøyene organisasjonen har for å nå målene som er satt. Dere har en viktig påvirkningskraft mot leverandørmarkedet for å drive frem mer bærekraftige løsninger, og samtidig sørge for at deres varer og tjenester har redusert miljøpåvirkning og positive sosiale aspekter. Dette underbygges av lov om offentlige anskaffelser § 5, som slår fast at offentlige aktører skal ta hensyn til miljøpåvirkning og menneskerettigheter i sine anskaffelser. 2. Følges Kriterieveiviseren anbefalt av Digitaliseringsdirektoratet? Kriterieveiviseren (Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser), som er utarbeidet av Digitaliseringsdirektoratet, er et svært nyttig verktøy i innkjøp. Her finner dere formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar, og dokumentasjon av kravene, som kan stilles i en anskaffelsesprosess.  3. Vekter dere bærekraft 30 % eller mer i tråd med Forskrift om offentlige anskaffelser? Forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 innfører hovedregelen om at miljøpåvirkning bør vektes minimum 30 % for å ha en reell betydning i anbudsprosessen.

Se også Helsedirektoratets og DFØs sider:  

    1. Helsedirektoratet Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen Ernæring – lokalt folkehelsearbeid https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/ernaering-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-tilrettelegge-for-sunne-mat-og-drikkevalg-som-arbeidsgiver-og-i-drift-av-kultur-og-fritidstilbud “Kommunen bør tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg som arbeidsgiver og i drift av kultur- og fritidstilbud”  ForsidenLokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunenErnæring – lokalt folkehelsearbeid
    2. Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining)    https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider
    3. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser https://kriterieveiviseren.difi.no/nb

Regjeringens strategi Matnasjonen Norge satser på mer plantebasert kosthold, side 41 “I Folkehelsemeldinga påpekes det at et plantebasert kosthold,  samt økt inntak av fisk og mindre innslag av kjøtt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.” , med mindre mettet fett og kjøtt  https://www.regjeringen.no/contentassets/4934157014d94e3986b2219111bdf806/matnasjonen-norge_strategi_uu.pdf

Folkehelsemeldingen 2019 fremhever redusert kjøttforbruk: Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/ «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»

Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider. https://www.dagbladet.no/nyheter/innforer-kjottfri-skolemat-i-oslo/71733968  https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/353d9b645fd74641bbe2cc685606903a541170f97d804e4188d599765f0e2d43 “Bærekraftig og sunn mat Å spise mer variert og plantebasert er bra for helsen, naturen, dyrene og klimaet. Byrådet vil lage en handlingsplan for et mer plantebasert kosthold og betydelig redusere kjøttforbruket i Oslo. Oslo skal gå foran, og samarbeide med staten om å følge nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London, Stockholm og en rekke andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å redusere kjøttforbruket og føre en matpolitikk i tråd med “plantetary health diet” innen 2030. Byrådet vil: • Styrke kompetansen på god plantebasert mat i kommunale virksomheter og institusjoner blant annet gjennom skolering og samarbeid om menyplanlegging. • Redusere matsvinnet i Oslo kommunes egne virksomheter med 50 prosent innen 2030, og støtte opp under aktører som bidrar til å redusere matsvinnet i Oslo. • Innføre vegetarmat som standardvalg på kommunale arrangementer. • Halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023. • Alltid tilby et fullverdig vegansk alternativ. • Jobbe for å redusere reklametrykket for kjøtt og usunn mat på kommunale flater. • At innholdet i mat- og helsefaget skal være i tråd med helse- og miljøfaglige råd.”

FN har utpekt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt http://www.fao.org/fruits-vegetables-2021/en/ og https://news.un.org/en/story/2020/12/1080492  «to raise awareness on the important role of fruits and vegetables in human nutrition, food security and health, as well as in achieving Sustainable Development Goals (SDGs).”

Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til 350 gram kjøtt per uke, og oppfordrer til å erstatte en del av kjøttet med belgvekster https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/ .
På bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet lagde NIBIO en utredning i mars 2020: Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk, og dette var en av tiltakene i Klimakur 2030 som ville gi betydelig reduksjon av klimagassutslipp (Oppdragsrapport. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030, utgitt:01.03.2020 av NIBIO, ved Klaus Mittenzwei, Finn Walland, Anna Brigitte Milford og Arne Grønlund https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/ )
Prosjekt FoodProFuture, som er samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på dyrkning av belgvekster og utvikling av matprodukter med norsk planteprotein.

FNs miljøprogram/FNs organisasjon for bevaring av miljø, oppfordrer til et mer plantebasert kosthold, basert på (relativt) lokale sesong-råvarer: 

  • side 24 i rapporten Climate Change and Land Summary for Policymakers 2020  side 24, B.6.2 “Balanced diets, featuring plant-based foods, such as those based on coarse grains, legumes, fruits and vegetables, nuts and seeds, and animal-sourced food produced in resilient, sustainable and low-GHG emission systems, present major opportunities for adaptation and mitigation while generating significant co-benefits in terms of human health (high confidence).“
  • og side 78 p.6.4 i rapporten Assessing the Environmental Impacts of Consumption and Production. Priority Products and Materials http://www.unep.fr/shared/publications/pdf/dtix1262xpa-priorityproductsandmaterials_report.pdf  “6.4 The consumption perspective: priority consumption clusters The following consumption clusters contribute substantially to total environmental pressures: • Food. Food production is the most significant influence on land use and therefore habitat change, water use, overexploitation of fisheries and pollution with nitrogen and phosphorus. In poorer countries, it is also the most important cause of emissions of greenhouse gases (CH4 and N2O). Both emissions and land use depend strongly on diets. Animal products, both meat and dairy, in general require more resources and cause higher emissions than plant-based alternatives. In addition, non-seasonal fruits and vegetables cause substantial emissions when grown in greenhouses, preserved in a frozen state, or transported by air. As total food consumption and the share of animal calories increase with wealth, nutrition for rich countries tends to cause higher environmental impacts than for poor countries.“

Nyere lovgivning pålegger til mer bærekraftige og sunne innkjøp

Krav til bærekraft inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  – se sitatene over 

Helsedirektoratet: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Hvordan kan politikere bidra?

Det er mange institusjoner – skoler, sykehus, videregående o.a. som har begynt med grønnere måltider i sine kantiner. Etterstad Videregående, som blant annet utdanner kokker, har utviklet flere oppskrifter og “testet” disse på sine elever og kunder, i samarbeid med organisasjonen Grønn Framtid. Kreftforeningens Vardesenteret har innført mange lekre oppskrifter der en del av kjøtt og meieri er erstattet med planter – belgvekster og grønnsaker. OUS har satt vegetariske måltider øverst på menyen, og har innført flere retter som er kjøttfrie eller der halvparten av kjøttdeig er linser. Flere svenske sykehus har nå et mer plantebasert profil på maten sin.

Ref. Linda Granlund i Aftenposten desember 2020,  Stor rapport: For første gang drikker vi mer brus uten sukker enn med (aftenposten.no) https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/pAMlO6/stor-rapport-for-foerste-gang-drikker-vi-mer-brus-uten-sukker-enn-med : Helsedirektoratet «vil se på hvordan de kan vinkle kommunikasjonen for å treffe enda bedre. I tillegg vil de se på retningslinjer til barnehager og skoler, samt maten i helsetjenesten.» « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig, mener Granlund.»

Lokale tiltak: Kursing, innkjøp og reklame på kommunale flater

1. Kompetanseløft, kursing og videreutdanning for kokker og andre som som lager mat i kommunal regi. Oslo Byråd har vedtatt å tilby (mer av) vegetariske måltider. For å lykkes, bør kokker og kommunale kantineansatte gis inspirasjon og kunnskap om hvordan man lage/setter sammen et godt, sunt og fullverdig vegetarisk måltid, samt hvordan markedsføre, plassere rettene, og hva slags navn rettene skal ha. 

Dersom de ansatte får til å lage nye og spennende retter der kjøtt helt eller delvis er erstattet med grønnsaker og belgvekster, vil overgangen til mindre kjøtt i kommunale kantiner gå mye lettere.
Kompetanseløft for de ansatte er en kostnad, men kommunen vil spare penger dersom store mengder kjøtt byttes ut med rimelige planteproteiner som bønner, linser, erter etc. – disse er nesten gratis og har god holdbarhet. «Matdugnaden», som er et samarbeidsprosjekt gjennomført av Folkehelseinstituttet og EAT der Oslo kommune har deltatt, har dokumentert dette.

Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen , 4. Mat og måltider i videregående skole side 23  viser at: “Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris-, pastaretter og salater.“

2. Strengere kvalitetskrav i kommunale innkjøp ihht Kravreferanse/Difi/ grønn digitalisering https://klimapartnere.no/losninger/gronn-digitalisering/     Krav til bærekraft inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120  

Sitert Kriterieveiviseren DiFi: “Kravreferanse: Difi-KV-6614.6613-1 Det skal tilbys plantebaserte alternativer til utvalgte animalske produkter i avtalesortimentet. Hvilke produkter det skal tilbys alternativer for er spesifisert av oppdragsgiver og fremkommer av produktlisten (se bilag X). De plantebaserte produktene som tilbys skal ha de egenskapene som er nødvendige for å sette sammen et fullverdig vegetarisk kosthold. Med «fullverdig vegetarisk kosthold» menes et kosthold som er balansert med tanke på protein, næringsstoffer og energi. Hvilke produkter som er plantebaserte skal komme tydelig frem i det elektroniske bestillingssystemet.” https://kriterieveiviseren.difi.no/nb/wizard?stage=criteria&group=64-65&category=72&group_depth=1&criteria=6614_6613 

Klimaplan side 120 refererer til dette i 3.6.6.2.3 Offentlege innkjøp, ernæring og klima, : “3.6.6.2.3 Offentlege innkjøp, ernæring og klima Regjeringa kjem til å arbeide for at offentleg sektor stiller klima- og miljøkrav og bruker etablerte ernæringskriterium i eigne innkjøp. Dette skal både kunne bevisstgjere innkjøpsansvarlege, vere med på å utvikle sunnare produkt og gjere sunn mat lettare tilgjengeleg for forbrukarane. Dette må sjåast i samanheng med å redusere matsvinn.

Arbeidet vil inkludere rettleiing av offentlege innkjøparar med utgangspunkt i gjeldande innkjøpsreglar. I 2020 publiserer Helsedirektoratet ei rettleiing, der Digitaliseringsdirektoratet har bidratt med det faglege grunnlaget om innkjøp. Rettleiinga skal mellom anna ta utgangspunkt i satsingane på kosthald i arbeidslivet og på serveringsmarknaden og vise til Digitaliseringsdirektoratets malar for klimavenlege og berekraftige innkjøp.” https://www.regjeringen.no/contentassets/a78ecf5ad2344fa5ae4a394412ef8975/nn-no/pdfs/stm202020210013000dddpdfs.pdf

3. Reklameinnskrenkninger på kommunale flater. Usunn mat bør ikke reklameres for på skoler, sykehjem osv. Folk kan kjøpe hva de vil, alle kan velge selv – men de bør ikke oppfordres til dette i nærheten av barneskoler, for eksempel kiosker som vant anbud, kantiner osv.

4. Man bør se på hvilken mat som tilbys på skoler, idrettsarrangement, etc. 

Også nasjonale tiltak, en ny nasjonal politikk på dette området er spesielt viktig for helsen

  1. Prisvirkemidler, der det innføres moms på kjøtt eller forbud av å selge kjøtt billig, eller redusert pris/halv moms på plantebaserte kjøtterstatninger, grønnsaker, frukt og belgvekster og evt. også fisk.  Rapporten fra Greenudge for Norgesgruppen Analyse og evaluering av Norgesgruppens satsing på frukt og grønnsaker   viser at prisreduksjon virker, ref. side 14 “Prisreduksjon på sunnere alternativer synes å være mer effektivt enn å øke prisen på usunne produkter. For å oppnå dreining i forbrukervalg viser forskning at prisen må justeres ned på sunnere alternativer med minimum 10 %.”https://greenudge.org/wp-content/uploads/2020/03/Rapport_FruktGr%C3%B8nnsaker_NorgesGruppen_2015-2019.pdf 
  2. Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt. 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
  3. Omstrukturere Opplysningskontorene – eller regulere mengden generisk kjøttreklame på de ulike matvaregruppene. Budsjettet til Matprat i dag er om lag tre – fire ganger høyere enn budsjettet til Opplysningskontoret for frukt og grønt, se side ……. i Mittenzwe. Og dette samtidig som staten sier at nordmenn spiser for mye kjøtt og dyrefett og for lite plantekost og fullkorn.
  4. Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr. I kombinasjon med tiltakene anbefalt av Grøntutvalget. Grøntutvalget vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien Grøntutvalget vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien https://matindustrien.no/nyheter/2020/grontutvalget-vil-ha-75-prosent-vekst-innen-2035

Sitater fra Klimaplan:

side 123 “I snitt et gjennomsnittsnordmannen om lag 500 g ferdig produkt av raudt kjøt og foredla kjøtvarer i veka16, men det er store forskjellar mellom ulike grupper i befolkninga. Om lag 55 prosent av mennene og 33 prosent av kvinnene et i dag meir raudt kjøt og foredla kjøtvarer enn kva som er tilrådd for helsa17. Utrekninga i Klimakur er basert på at dei som et mest raudt kjøt og foredla kjøtvarer, erstattar forbruket som er over tilrådd øvre mengd (500 g ferdig laga kjøtprodukt og foredla kjøtvarer som kjøtkaker, pølser mv. per veke), med plantebasert mat og fisk. Utgreiinga baserer seg på at resten av befolkninga et raudt kjøt og foredla kjøtvarer slik dei gjer i dag. Det er med andre ord berre dei av oss som et meir enn det helsemyndigheitene tilrår som øvre grense for konsumet av raudt kjøt, som i føresetnadene til analysane et mindre. I føresetnadene til analysen ligg òg at norskandelen av forbruket av både kjøt og vegetabilske varer aukar. Klimakur rekna òg på andre moglege endringar i kosthaldet. Utsleppskutta i desse utrekningane spenner frå 2 til 8 millionar tonn CO2-ekvivalentar.
Det er krevjande å peike på samanhengen mellom verkemidla og nøyaktig effekt på kosthaldet og med det endringar i jordbruksproduksjonen og klimagassutsleppa. Likevel har Klimakur 2030 sett på kva faktorar som i dag hindrar befolkninga i å ete i tråd med kostråda frå Helsedirektoratet (barrierar), og peikt på moglege verkemiddel for å redusere desse hindringane. Verkemidla som er skisserte i denne planen, er ein god start for ein plan for 2021–2030 og er hovudsakleg eit framhald av og ei styrking av den eksisterande politikken.
Verkemidla er i tråd med verkemidla som er skisserte i Klimakur 2030, men omfattar ikkje alle desse. Skulle verkemidla likevel ikkje få den ønskte effekten på kosthaldet, vil ein kunne justere verkemiddelbruken undervegs i perioden og i takt med meir kunnskap om kosthaldet til ulike delar av befolkninga.”

side 121 3.6.6.2.5 Kunnskap, informasjon og kommunikasjon om sunn, berekraftig og klimavenleg mat
Ein barriere for at fleire av oss ikkje et i tråd med kostråda frå Helsedirektoratet, er at vi er usikre på kva som er sunn, berekraftig og klimavenleg mat. Difor må kunnskapen om kosthaldet ut til folket. Regjeringa vil arbeide for å styrkje kunnskapen i befolkninga og hos nøkkelpersonell i matvarekjeda, i utdanningssektoren og i helse- og omsorgstenesta. Helsedirektoratet kjem til å halde fram med kommunikasjonsarbeidet sitt. Det er viktig at den informasjonen som blir gitt om sunne, berekraftige og klimavenlege kosthaldsvanar, er heilskapleg, konsistent og vitskapleg dokumentert. Sjå boks 3.24 for korleis Sverige og Danmark omtaler sunne, berekraftige og klimavenlege kosthaldsvanar.

3.6.6.2.6 Gjennomgang av opplysningsarbeidet Opplysningskontora arbeider for å auke forbruket av norske matvarer. Det er i dag fire opplysningskontor i landbruket som har ansvaret for kvar sin sektor. Opplysningsverksemda i landbruket blir finansiert av ei lovfesta omsetningsavgift (jf. omsetningslova) som produsentane betaler, og som blir forvalta av det uavhengige Omsetningsrådet. Lova er til for å kunne drive marknadsbalansering som eit landbrukspolitisk verkemiddel. Sjømatrådet er opplysningskontoret til fiskerinæringa. Opplysningskontora gjer eit viktig arbeid i å kommunisere matglede og gi informasjon om praktisk matlaging. Det kan vere krevjande for folk å få den informasjonen dei treng for å endre forbruket sitt meir i tråd med kostråda frå Helsedirektoratet. Regjeringa vil gå i dialog med opplysningskontora i landbruket og Sjømatrådet for å gå gjennom strukturen, finansieringa og oppgåvene knytte til opplysningsarbeidet. Dette skal styrkje ein einsarta kommunikasjon om kostråda frå Helsedirektoratet.
Heilskapleg informasjon og opplæring kan føre til betre kunnskap om til dømes haldbarheit, oppbevaring og bruk av restemat, som vil hjelpe til å redusere matsvinn. Matportalen, Mattilsynet, Matvett, opplysningskontora og Sjømatrådet speler ei viktig rolle for å spreie informasjon om korleis vi alle kan redusere matsvinnet vårt. Regjeringa vil gå i dialog med mellom andre Matvett, opplysningskontora og Sjømatrådet om å styrkje arbeidet deira for å få ned matsvinnet.

Boks 3.24 Berekraftig kosthald i Skandinavia
Sverige. I Sverige gir styresmaktene kostråd om matvanar som er berekraftige både for helsa og miljøet1 .
Styresmaktene i Sverige peiker på dei negative helseeffektane av for mykje raudt kjøt og foredla kjøt, men òg på at miljøpåverknaden til kjøtet er stor, både når det gjeld klima, overgjødsling og biologisk mangfald. I kostråda tilrår difor myndigheitene å redusere kjøtforbruket eller byte ut nokre få kjøtretter i veka med vegetariske alternativ, med miljøet som grunngiving. Dei svenske styresmaktene peiker samstundes på at kjøtproduksjonen har positive miljøeffektar, fordi han bidreg til å halde kulturlandskapet i hevd.
Danmark. I Danmark har DTU Fødevareinstituttet gjennomført ei undersøking av klimaavtrykket av den danske gjennomsnittskosten, på vegne av Fødevarestyrelsen. Her kjem det fram at 57 prosent av CO2-avtrykket frå den danske dietten kjem frå animalske varer, 24 prosent frå snacks og diverse drikkevarer og 15 prosent frå vegetabilske produkt. Styresmaktene arbeider med korleis kostråda kan supplerast med inspirasjon som viser forbrukarane korleis dei kan minske klimabelastninga gjennom måltida2. Eit resultat av dette arbeidet er kampanjen «Madglade Klimatips» som matministeren og klimaministeren har lansert saman. Kampanjen skal gjere det lettare for den danske forbrukaren å ta klimavenlege val når han eller ho bestemmer kva dei skal ete til middag eller andre måltid.
2 https://altomkost.dk/nyheder/nyhed/nyhed/de-officielle-kostraad-faar-klima-paa-menuen/

side 120 3.6.6.2.2 Tverrsektorielt samarbeid
Intensjonsavtale med matvarebransjen. Helsestyresmaktene har ein intensjonsavtale (2016–2021) med matvarebransjen. Om lag 100 aktørar har forplikta seg til å arbeide for eit sunnare kosthald med mindre salt, tilsett sukker og metta feitt og eit auka inntak av frukt, bær, grønsaker, grove kornvarer og fisk. Regjeringa vil halde ved like og styrkje samarbeidet med matvarebransjen om desse oppgåvene. Det arbeidast no med ein revidert avtale som etter planen skal vare til 2025.
Kommunar og fylke: Kommunane og fylka er sentrale i arbeidet for å påverke og leggje til rette for gode matval og kosthald. Folkehelselova og plan- og bygningslova gir kommunane, fylka og dei sentrale styresmaktene forpliktingar knytte til folkehelsearbeid, inkludert ernæring, der det òg blir teke omsyn til klima. Her er frivillig sektor viktig. Difor vil regjeringa vurdere å etablere ein modell for å utvikle samarbeid om tilrettelegging for eit sunt, berekraftig og klimavenleg kosthald i fylke og kommunar.

Eit formalisert tverrsektorielt samarbeid må basere seg på eit felles kunnskapsgrunnlag som balanserer dei ulike omsyna, og tiltaka må bidra til å forankre ernæringsarbeidet betre lokalt. Dette må sjåast i samanheng med klima- og miljøsatsing i kommunane, som til dømes tilskotsordninga Klimasats. Arbeid med program for folkehelse i kommunane, Matgledekorpset og matbransjeorganisasjonen mot matsvinn, Matvett, er òg relevant i dette arbeidet (sjå omtale om Matgledekorpset og Matvett i boks 3.25). Det er aktuelt å gjennomføre ein pilot for å kunne vurdere mogleg effekt og utvikling. Helsedirektoratets rettleiingar for lokalt folkehelsearbeid er viktige verktøy. Ein slik tverrsektoriell modell er meint å leggje til rette for at folk kan ha eit sunt, berekraftig og klimavenleg kosthald. Erfaringar kan hentast frå relevant arbeid i kommunar i Noreg, men òg frå land som Sverige og Danmark. Som bakgrunn for regjeringa si vurdering av ei eventuell iverksetjing av eit slikt arbeid, vil Helsedirektoratet få i oppdrag å kome med forslag til ein prosess eller ei framdriftsplan for arbeidet. Skisse over moglege modellar skal vere med. Forslaget skal greiast ut i samråd med Miljødirektoratet og inkludere kostnadsberekningar.

3.6.6.2.3 Offentlege innkjøp, ernæring og klima
Regjeringa kjem til å arbeide for at offentleg sektor stiller klima- og miljøkrav og bruker etablerte ernæringskriterium i eigne innkjøp. Dette skal både kunne bevisstgjere innkjøpsansvarlege, vere med på å utvikle sunnare produkt og gjere sunn mat lettare tilgjengeleg for forbrukarane. Dette må sjåast i samanheng med å redusere matsvinn.
Arbeidet vil inkludere rettleiing av offentlege innkjøparar med utgangspunkt i gjeldande innkjøpsreglar. I 2020 publiserer Helsedirektoratet ei rettleiing, der Digitaliseringsdirektoratet har bidratt med det faglege grunnlaget om innkjøp. Rettleiinga skal mellom anna ta utgangspunkt i satsingane på kosthald i arbeidslivet og på serveringsmarknaden og vise til Digitaliseringsdirektoratets malar for klimavenlege og berekraftige innkjøp. https://www.regjeringen.no/contentassets/a78ecf5ad2344fa5ae4a394412ef8975/nn-no/pdfs/stm202020210013000dddpdfs.pdf

I 2023 har vi bred faglig enighet om at mer planter og mindre kjøtt i kosten kan redde folkehelsen, nemlig forebygge hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to, fedme og flere typer kreft. Vi har bred kompetanse og gir kvalitets-sikret informasjon om mat og helse.