Grønnere kosthold for helse, klima og bærekraft – last ned som pdf
Ifølge Helsedirektoratets «Utvikling i norsk kosthold», Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2023 side 13 og Norkost 3, er det stort forbedringspotensial i norsk kosthold. 50 % spiser helseskadelig mye kjøtt, 80 % – for mye mettet fett og kun 20 % spiser nok grønt.
I Europa er det kun Sverige, Danmark og Ungarn som spiser mindre frukt og grønt enn Norge, ref. rapporten Greenudge lagde for Norgesgruppen, side 9.
50 % av nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere
- Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50 % av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25 % av de unge velger bevisst bort kjøtt- og meieri.
- Regjeringens Matnasjonen Norge skriver på side 12: «Norske Spisefakta 2018 viser en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.»
Helsegevinstene ved å følge kostrådene er enorme
- Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon WCRF sier at 40 % av kreft kan forebygges.
- WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport Samfunnsbyrden i Norge fra 2018 viser at 44,5 % av for tidlige dødsfall kan forebygges (s. 28), og at usunt kosthold er en av de fire ledende årsakene til sykdomsbyrden og tidlig død.
- Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon) refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27): «Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»
- «De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.»
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom anbefaler følgende: “Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”
Mange instanser vil øke fisk og plantekost, og redusere kjøtt
- Regjeringens strategi Matnasjonen Norge fra 12.02.2021, se side 41
- Regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.3 fra januar 2021 fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, ref. Helsedirektoratets Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser og Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser ved DiFi Ellers har staten miljøhensyn i lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9.
- Helsedirektoratets divisjonsdirektør Linda Granlund sa i aftenposten.no ifm. Lansering av Utviklingen i norsk kosthold « – Et tiltak alene løser ikke dette. Vi må ha fokus på mange virkemidler samtidig»
- Folkehelsemeldingen 2019 sier at «Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»
- Oslo byråd gikk i 2019 inn for ukentlige gratis vegetariske skolemåltider.
- Kreftforeningen bekrefter at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.
- Utredning ved NIBIO på bestilling fra regjeringen/Miljødirektoratet til Klimakur 2030 viste at Overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk ville gi stor reduksjon av klimagassutslipp.
- Prosjektet FoodProFuture, som er et samarbeid mellom NMBU, NIBIO, Nofima, SIFO, NTNU med flere, har forsket på utvikling av matprodukter med norskdyrket planteprotein.
- Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig.
- Flere skoler (bl.a. Etterstad vgs i samarbeid med Grønn Framtid), sykehus (OUS, St. Olavs og flere i Sverige, USA og UK), Kreftforeningens Vardesentre o.a. har på eget initiativ innført grønnere menyer, med mindre kjøtt, og brukt mer reklame for grønnere retter.
- FN har oppnevnt året 2021 til å bli det internasjonale året for frukt og grønt både av hensyn til folkehelse, matsikkerhet og bærekraft.
- FNs miljøprogram fremmer et mer plantebasert kosthold, side 78/p.6.4 i denne rapporten. The Intergovernmental Panel on Climate Change IPCC, side 24 i rapporten Climate Change and Land.
- Danmarks nye kostråd, 2021, anbefaler kjøttkutt til under 350 gram kjøtt per uke.
Lov og forskrift om offentlige anskaffelser fremmer grønnere innkjøp
- Krav til miljøhensyn inkluderer mer plantekost og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref.lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 6 og § 7-9.
- Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120
Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her
Praktiske forslag – dette kan gjøres i kommunene
- Kursing og videreutdanning av kokker o.a. som lager mat i kommunal regi.
- Grønnere mat i barnehager, skoler, på idrettsarrangement etc.
- Grønnere mat og mindre mettet fett i kommunale innkjøp, ref. lov og forskrift om offentlige anskaffelser, hhv. § 5 og § 7-9. Det vises også til Helsedirektoratet, DFO, Difi/DigDir og Klimaplan side 120
- Reklamebegrensning for usunn mat på kommunale flater.
Dette kan gjøres nasjonalt
- Prisvirkemidler: redusert moms på plantekost inkludert kjøtt- og meierierstatninger, økt moms kjøtt. Rapporten fra Greenudge/Norgesgruppen, side 14 viser at prisreduksjon virker.
- Omvridning eller reduksjon av subsidiering på kjøtt: 80% av landbrukssubsidiene går til å produsere nettopp det som 50 – 80 % av nordmenn allerede spiser helseskadelig mye av.
- Sykehusmat – grønnere, sunnere og mer bærekraftige innkjøp og opplæring av kokker.
- Større fokus på kostholdets rolle i forebygging av NCD i utdanning av helsepersonell.
- Regulere budsjett for generisk reklame på de ulike matvaregruppene via Opplysningskontorene, ref. regjeringens Klimaplan p.3.6.6.2.6. Budsjettet for kjøtt- og meierireklame er i dag 5 ganger større enn for frukt og grønt, se side 69.
- Å stimulere til å dyrke plantekost, noe som er mer ressurseffektivt enn det å dyrke husdyrfôr, sammen med tiltakene anbefalt av Grøntutvalget som vil ha 75 prosent vekst innen 2035 – Matindustrien
Last ned argumenter og kilder for grønnere kosthold for politikere og lobbyister som pdf her
Kilder:
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
- https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-3-en-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-menn-og-kvinner-i-norge-i-alderen-18-70-ar-2010-11
- https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/
- https://opinion.no/ung2021/
- https://opinion.no/2020/04/vi-lanserer-ny-rapport-forbruker-og-baerekraft/
- https://forskning.no/forbruk-mat-og-helse-miljo/vil-du-spise-mer-mat-som-er-laget-av-planter/1797578
- https://greenudge.org/wp-content/uploads/2020/03/Rapport_FruktGr%C3%B8nnsaker_NorgesGruppen_2015-2019.pdf
- https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021
- https://www.wcrf.org/dietandcancer/recommendations-about
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold
- https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf
- https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext
https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom - https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider
- https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold)
- tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
- https://klimapartnere.no/losninger/gronn-digitalisering/
- https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/
- https://kreftforeningen.no/forebygging/kosthold-og-kreft/kjott-og-kreft/
- https://www.dagbladet.no/nyheter/innforer-kjottfri-skolemat-i-oslo/71733968
https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/353d9b645fd74641bbe2cc685606903a541170f97d804e4188d599765f0e2d43 - http://www.fao.org/fruits-vegetables-2021/en/
- https://news.un.org/en/story/2020/12/1080492
- https://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/de-officielle-kostraad-godt-for-sundhed-og-klima/spis-mindre-koed-vaelg-baelgfrugter-og-fisk/
- https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
- https://kreftforeningen.no/vardesenteret/oppskrifter/
- https://www.aftenposten.no/sport/sprek/i/pAMlO6/stor-rapport-for-foerste-gang-drikker-vi-mer-brus-uten-sukker-enn-med
- https://matindustrien.no/nyheter/2020/grontutvalget-vil-ha-75-prosent-vekst-innen-2035
- https://matinfo.no/blogs/mattrender-2021
- https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-3-mat-og-maltider-i-videregaende-skole
- https://foodprofuture.no/
- https://www.ipcc.ch/
- http://www.unep.fr/shared/publications/pdf/dtix1262xpa-priorityproductsandmaterials_report.pdf
- https://www.regjeringen.no/contentassets/4934157014d94e3986b2219111bdf806/matnasjonen-norge_strategi_uu.pdf