Sunn og bærekraftig mat og matproduksjon i Norge

Bærekraftig mat i Norge

Bærekraftig matproduksjon i Norge er å dyrke mer plantekost og produsere mindre kjøtt. Det er stort samsvar mellom mat som er sunn og mat som er bærekraftig og miljøvennlig. Dette sier blant annet Helsedirektoratet og norske klimaforskere. Et mer bærekraftig kosthold betyr mer frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og mindre kjøtt.

Det å produsere mer plantekost og mindre kjøtt i Norge er både bærekraftig, miljøvennlig og bra for folkehelsen. Produksjon av norsk matkorn, erter, bønner, kål og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles. For å få dette til, må det dyrkes mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.

Er det muligheter for å produsere mer plantekost i Norge? Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord. Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

“Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Lenke til rapporten er her . I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold – oversikt over instanser og kilder finner du her

Hva sier norske klimaforskere om bærekraftig mat i Norge

Forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i Aftenposten:

«Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.»

Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

Ernæringsrådet (under Helsedirektoratet) om sunn og bærekraftig mat-produksjon i Norge

Nasjonalt råd for ernæring sier følgende om bærekraftig og sunn matproduksjon i Norge, i en kronikk på forskning.no:

«Nødvendigheten av tilpasninger til lokale forhold er et gjennomgangstema i rapporten, men like fullt går store deler av kritikken på at budskapet ikke passer for norske forhold.

Vi mener at et kosthold med mindre kjøtt og mer plantekost vil gjøre oss mer selvberget og legge mindre beslag på klodens felles ressurser, i tillegg til de positive helseeffektene.»

EAT-Lancet-rapporten om sunn og bærekraftig mat:

EAT–LANCET: THE PLANETARY HEALTH DIET

«A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.»

Hva er sunn og bærekraftig mat – definisjon

Bærekraftig mat er mat som

  • 1) gir lite utslipp av klimagasser
  • 2) er ressurseffektiv og
  • 3) sunn på kort og lang sikt.

FN, FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, definerer et bærekraftig kosthold  som et kosthold som har lav påvirkning på miljøet/er miljøvennlig, og som er et kosthold som bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og til et sunt liv både for nåværende og framtidige generasjoner. Bærekraftig kosthold beskytter og respekterer biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig og rimelig. Samt ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, samtidig som bærekraftig kosthold optimaliserer naturens og menneskelige ressurser.

Bærekraft er viktig, og FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har 17 bærekrafts-mål, som Norge har forpliktet seg å følge. Tre av FNs bærekraftsmål gjelder kosthold: Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk. Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre.

Les også: Er norsk kjøtt og melk bærekraftig? Sjekk gjerne Presentasjon om bærekraftig og plantebasert kosthold i Norge

Noen stiller spørsmål om mat som er bærekraftig er sunn og næringsrik samtidig. Les pm dette her: Hvordan spise bærekraftig – og næringsrikt og sunt samtidig?

Hvorfor er det bærekraftig med mindre norsk kjøtt og mer plantekost i Norge?

I Norge er det lang vinter med mye snø, og kort sommer. Dette setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge. Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren. Resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I motsetning til det mange tror, er det derfor lite arealeffektivt å produsere store mengder kjøtt og meieriprodukter i Norge. Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder næringsrike råvarer som som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr.

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man produsere mye mer menneskemat, både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig bruk av dyrket jord. Sammenlignet med dyrkning av husdyrfôr. Årsaken er at plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp per produsert gram protein, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.

NIBIO har utgitt en rapport ifm Klimakur 2030

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har konkludert med følgende. Det å legge om til et mer plantebasert matproduksjon i Norge vil redusere utslipp av klimagasser og er bærekraftig. Regjeringens utredning/rapport Klimakur 2030 har et eget tiltak om kosthold. Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk, som et av tiltakene for å motvirke klimaendringene. Les mer om Klimakur her

Liste over bærekraftige matvarer – og samtidig sunne

nettsiden til Framtiden i våre hender kan du sjekke hvilken mat som er mest bærekraftig. Altså mest ressurseffektiv og best for miljøet. Her er en oversikt over matvarer slik at vi kan sortere etter matvare, matvaregruppe, hvor mye vann og jordareal produksjonen krever, samt klimafotavtrykk både per kilo og per kalorimengde. Vanlige norske råvarer har betydelig lavere klimaavtrykk enn kjøtt, spesielt kjøtt av storfe og sau, og er samtidig mye sunnere:

  • Erter og åkerbønner
  • havre
  • rapsolje
  • poteter, gulrøtter og kålrot
  • kålvekster som hodekål, blomkål, brokkoli og grønnkål
  • sild, makrell, sei og torsk.
Håkon Lindal i Framtiden skriver følgende:

«Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.»

6 råd om hvordan man kan spise mer bærekraftig fra Framtiden i våre hender – les mer her

  • Spis mer plantebasert
  • Spis mindre og bedre kjøtt. 
  • Gjør bevisste valg av fisk og sjømat. 
  • Velg mer økologisk. 
  • Kjøp mer fra din lokale bonde. 
  • Spis opp! 

Les alle de bærekraftige kostrådene fra Framtiden i våre hender her. Les om sunne, miljøvennlige og bærekraftige nordiske råvarer: Havre, bønner og erter

Blir norsk dyrket mark brukt til å dyrke bærekraftig mat?

Norges fremste forskere på landbruk og klima har en kronikk om dette temaet i Nationen. Den mest bærekraftige, altså ressurseffektive, med lite klimagassutslipp og sunne, maten er plantekost som rotgrønnsaker, erter, poteter, raps og havre. Samt villfanget fisk – sild, makrell, og sei. Hvordan brukes norsk dyrket jord i dag?

  • Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge.
  • 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte, ihht blant annet rapporten Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse.
  • I dag brukes dog kun 0,8 millioner dekar til å dyrke menneskemat direkte (les også utredningen av kostholdstiltaket i regjeringen Klimakur 2030 her).
  • Resten brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og såkalt kraftfôr.
  • 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. På regjeringen.no kan vi lese følgende:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» (1, regjeringen.no)

2,8 millioner dekar er egnet til å dyrke matkorn. Kun 0,8 mill dekar blir brukt til å dyrke mat til mennesker

En annen rapport, Økt matproduksjon på norske arealer, på bestilling av kjøttindustrieide, Agrianalyse, s.57, viser hvor mye dyrket jord det er i Norge

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)»

Kål og poteter er sunn og bærekraftig mat som kan dyrkes nesten overalt i Norge

En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (s.11 i Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, kilde 6). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO)

Også mye mer av norskdyrket havre, som også er sunn og bærekraftig mat, kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr (7). Det forskes på soyadyrkning i Norge. Noe som fram til nå har vært antatt tvilsomt på grunn av for kaldt (for soya) klima. Les om et prosjekt ved NIBIO her

Norsk husdyrfôr legger beslag på jord der sunn og bærekraftig mat kan dyrkes direkte, både i Norge og i utlandet

Hele 90 % norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, brukes allerede i dag til å produsere husdyrfôr. Det importeres i tillegg mye kraftfôr for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser (se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr, kilde 10). Soyaimporten til husdyrfôr alene (ca 160 0000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til minst halvparten nordmenn. For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren.

Kjøttproduksjon fortrenger dyrking av sunn og bærekraftig mat

Les også intervju med Norges forskere innen landbruk og klima, som påpeker at 44 prosent av landets ammekyr (kjøttfe, kyr som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk) og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder, samt at 90 % va dyrket jord i Norge brukes til å dyrke husdyrfôr. Sitert intervju i NRK med norske fagpersoner innen landbruk og klima:

«– Vi får ti ganger så mye matenergi fra samme areal jord om vi produserer plantemat istedenfor kjøtt. Og halvparten av norsk plantejord er egnet for å produsere plantemat, sier Thomas Cottis. Han er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet (INN), og har jobbet med klimasaken i over 30 år. – Dagens kosthold, og måten vi produserer det på, vil ikke kunne mette verdens befolkning mot 2050. Planteproduksjonen vår må intensiveres, sier Cottis.»

«Ifølge SSB er i dag 2,8 millioner dekar av dette i bruk. – Men minst to millioner dekar av dette arealet brukes til å dyrke dyrefôr, sier Grønlund.

Områdene er tilsvarende Oslos størrelse fire ganger – og er plass som kunne blitt brukt til å dyrke grønn menneskemat. – Men det gjøres ikke i dag, av den enkle grunn at vi ikke er i stand til å spise så mye mat som det vil kunne produsere. Vi kan heller ikke eksportere særlig mye vegetabilsk mat til konkurransedyktige priser, sier Grønlund, legger til atrundt 250.000 dekar i tillegg brukes til dyrking av poteter, grønnsaker, frukt og bær.»

Om areal- og ressursutnytting

«– Er norsk jordbruk godt nok utnyttet med tanke på å skulle kutte klimagassutslipp?

– Nei. Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund. Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.»

Intet rom for å øke kjøttproduksjon på norske ressurser, og dagens kjøttforbruk er allerede lite bærekraftig

Mer beiting kan eventuelt erstatte kraftfôr som brukes om sommeren. Forutsetningen er at man aksepterer lavere ytelse og dermed høyere produksjonskostnader, men vinterfôr må fortsatt komme fra dyrket jord. Enda mer vinterfôr, altså både grovfôr og kraftfôr, kan ikke produseres på norsk dyrket jord, fordi 90 % dyrket jord i Norge allerede i dag brukes til dette formålet (1). Beiting er ikke mulig overalt i Norge, og det er bønder selv som var pådrivere for at kuer som står i løsdriftsfjøs skulle være unntatt fra beitekravet.

Utmarksbeite er i praksis vanskelig å bruke pga. avstander, behov for melking og kort sommer

Det er bærekraftig at drøvtyggere beiter om sommeren, men norsk klima, nemlig kort sommer, mye snø i vinterhalvåret, lange avstander, behov for tilsyn og det at storfe, spesielt ammekyr der kua og kalven går sammen og kan derfor være farlig for mennesker, begrenser brukes av norsk utmark. Det er også lang avstand fra fjøs med melkerobot og utmarksbeite. Terrenget er noen steder vanskelig, og det er behov for tilsyn som er krevende å gjennomføre.

Kyr og mesteparten av norske sauer (rasen norsk hvit) kan ikke beite om vinteren, og tiden der de beiter i utmark er mye kortere enn tiden når de står inne i fjøs og spiser det som er dyrket og høstet med traktor. To – fire måneder med beiting i utmark genererer dermed behov for store mengder dyrket jord for å dyrke vinterfôr, slik at dyrene kan overleve vinteren. Landbruksdirektoratet skriver følgende:

«Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016.»

Er gressfôret storfekjøtt bærekraftig mat?

Såkalt gressfôret storfekjøtt er betegnelse på kjøtt fra ku-raser som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk, såkalte ammekyr. I utgangspunktet kan de utelukkende spise gress, men i praksis blir de ofte gitt kraftfôr både sommer og vinter. I tillegg beiter de på områder der sunn og bærekraftig menneskemat kan dyrkes direkte, og vintergress de spiser, kommer ofte fra slike jordarealer og. Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker ved NIBIO, (epost: arne.gronlund@outlook.com)  skriver følgende i et innlegg i Nationen:

«En del av ammekuproduksjonen i korndyrkingsområdene foregår ganske sikkert på areal som ikke er egnet til korndyrking etter dagens krav til rasjonell drift. Det kan likevel ikke være noen tvil om at ammekuproduksjonen er en viktig årsak til nedgangen i kornproduksjon de siste årene. Ammekuproduksjonen i Norge legger beslag på i overkant av en million dekar jordbruksareal i tillegg i utmarksbeite.

Det er ikke usannsynlig at så mye som 20 prosent av dette arealet, det vil si i overkant av 200 tusen dekar, er tidligere kornareal som fortsatt kan brukes til korndyrking.

Et slikt areal ville gitt en kornavling på ca 80 tusen tonn korn.

Dersom kornet hadde vært brukt til svinefôr, ville det gitt ca 20 prosent mer mat enn hele den norske ammekuproduksjonen, målt i energi.

Hadde det vært brukt til matkorn, ville det gitt ca fire ganger så mye mat.»

Dagens landbrukspolitikk fremmer lite sunn og bærekraftig matproduksjon

Denne prosessen er i stor grad politisk styrt: De såkalte opplysningskontorene driver generisk reklame for landbruksprodukter, der ca. 79 millioner kroner per år (tall for 2017) brukes til å fremme egg og kjøtt, ca 40 millioner – meieri, ca. 19 millioner – frukt og grønt, ca. ca. 4 millioner – brød og korn. Dette er i henhold til omsetningsloven fra 1936.

I tillegg går ca. 80 % av landbrukssubsidiene til å subsidiere husdyrhold.

Denne omleggingen av landbruket krever stor politisk vilje og strukturelle endringer på flere nivåer, og vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre forbedre matsikkerhet både i Norge og i utlandet, noe som ville være mer bærekraftig enn dagens praksis.

Kjøttforbruket er styrt av staten via opplysningskontoret for egg og kjøtt og omsetningsloven, samt landbrukssubsidiene

Omtrent 80 prosent av landbrukssubsidiene brukes i dag til å støtte husdyrhold og produksjon av kjøtt, meieriprodukter og egg (ihht. Landbruksdirektoratet) I dag bruker opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner per år på generisk kjøttreklame, og opplysningskontoret for melk og meieiriprodukter – ca. 30 – 40 millioner kroner per år (11). Det skal være godt dokumentert at generisk reklame virker (12).

Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på reklame- og markedsføringsmidlene. Markedsføring av bønner og erter er omtrent fraværende i dag. Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker bare 19 millioner på generisk grønt-reklame. Ved å kutte ut den statsstyrte kjøttreklamen og bevilge mer midler til reklame for plantekost, kan mat dreie forbruket i riktig retning.

Kjøttproduksjon koster samfunnet dyrt. Statistikken viser at husdyrhold subsidieres med over 80 prosent av landbrukssubsidiene, noe som blir betalt av skattebetalerne.

Generisk kjøttreklame via Matprat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) strider imot FNs bærekraftmål 2 og 12

FNs bærekrafsmål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk Det er godt dokumentert at plantekost er mye mer arealeffektiv, miljøvennlig og sunn enn kjøtt, og at det er fullt mulig å dyrke mer plantekost for mennesker i Norge. Det hadde vært en fordel opplyse forbrukere om dette. Isteden har staten har en egen lov og ordning som pålegger bønder til å samle penger for å drive generisk kjøttreklame, noe som beviselig øker kjøttforbruk, strider mot FNs bærekraftmål 12. Det er godt dokumentert at generisk kjøttreklame via matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt virker, og matprat driver dessuten med forvirring av publikum om de godt dokumenterte helseskadelige effekter av dagens allerede høye kjøttforbruk – les mer og se kildene her.

Det importeres mye råvarer for å fôre norske husdyr, råvarer som isteden kunne bli spist av mennesker direkte. Og som på denne måten ville kunne mette mange flere mennesker (enn hvis når råvarene brukes til å produsere kjøtt som deretter blir spist av mennesker). Dette strider åpenbart imot FNs bærekraftmål 2 – utrydde sult i verden. Heller ikke mål 3 og 13, som er hhv god helse og livskvalitet, og stoppe klimaendringene, blir oppnådd hvis staten bidrar til å øke/opprettholde dagens allerede helseskadelig høye kjøttforbruk.

Plantekost er en mer ressurs- og arealeffektiv, og dermed bærekraftig, mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker, samt erter og korn genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (13, 14).

Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er gode muligheter til å produsere mer menneskemat i Norge, hvis man bruker dyrket jord til å dyrke plantekost istedenfor husdyrfôr. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr.

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO

Kilder om bærekraftig og sunn matproduksjon:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Statistikk

9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/

10. Landbruksdirektoratet. Kraftfôrtatistikk

Rapporter om bærekraftig matproduksjon både i Norge og intnernasjonalt

11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 . Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

Flere kilde – Universitet Nord, NIBIO og Landbruksdirektoratet

Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Et prosjekt ved NIBIO forsker på dyrknign av soya i Norge http://www.norsklandbruk.no/plantekultur/tester-soyadyrking-i-norge/

NIBIO. Lågbu med flere. Jordsmonnstatistikk Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484038

Landbruksdirektoratet: Mer om de enkelte tilskuddsordningene. Tabellen viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2019 og 2020. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/tilskuddsbase/undersider/mer-om-de-enkelte-tilskuddsordningene–51298

Hva sier forskere, etater og fagfolk om bærekraftig og sunn matproduksjon, kjøttforbruk og matsikkerhet?

Lenker for statistikk