Innspill til Folkehelsemeldingen 2019 – redusert kjøttforbruk gir bedre folkehelse og bør bli et eget politisk mål

Usunt kosthold er påvirkbar risikofaktor nummer to, etter høyt blodtrykk, som tar flest liv i Norge (Folkehelseinstituttet, kilder 1 og 2).

Tiltak for et mer plantebasert kosthold, folkehelse og budsjett (innspill til Folkehelsemeldingen 2019, levert sommer-høst 2018)

Helsepersonell for plantebasert kosthold er en forening for leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring som vil fremme bevegelse i retning av et mer plantebasert kosthold ut ifra et helseperspektiv. Nasjonalt råd for ernæring anbefalte allerede i 2011, som kostråd nummer en, «…et kosthold som hovedsakelig er plantebasert…»1. Vi har mye informasjon om kosthold og helse på hepla.no.

En endring av nordmennenes kosthold i tråd med norske kostråd, med mindre rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter, og med en del mer grønnsaker, fullkorn og frukt, kan, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, gi reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, og redusert produksjonstap (dvs. økte skatteinntekter pga. redusert sykefravær, uførhet og død) på anslagvis 6 mrd. kr per år2. Tabell 3.1 på side 27 viser tall på hvor store gevinster enhver kostendring ville gitt.

Kosthold er, etter tobakksrøyk og høyt blodtrykk, den viktigste modifiserbare risikofaktoren for tidlig død og livsstilssykdommer, ifølge Folkehelseinstituttet3,4. Det er godt dokumentert at et høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, og av mettet fett øker risiko for hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes type to og flere typer kreft1,2,5. Det er også dokumentert at mange nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt, og at 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett (rødt kjøtt og fete meieriprodukter er hovedkildene til mettet fett)6. Statens kostråd er derfor å spise mindre rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og mindre mettet fett7. Det å redusere inntaket av mettet fett er til og med et eget mål i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 20216.  

50 % av kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt6, altså den type kjøtt som er sikkert kreftfremkallende mtp. kreft i tykk- og endetarm2,8.

Landbruks- og kostholdspolitikk henger tett sammen, men dagens politikk nedprioriterer folkehelsen, noe som går ut over folkehelsen. Staten fremmer både produksjon (subsidier) og forbruk (generisk reklame og markedsføring via opplysningskontorene) av matvarer som helsemyndighetene råder å spise mindre av, som rødt og bearbeidet kjøtt og fete meieriprodukter7,9. Opplysningskontorene for egg og kjøtt (OEK), og for melk og meieriprodukter (OMM, melk.no) bruker, med hjemmel i Omsetningsloven, ca. 110 millioner kroner per år på generisk reklame for sine produkter9.10.

FrPs forslag om å avvikle opplysningskontorene for egg og kjøtt og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen og budsjettet.

En mer plantebasert matproduksjon og forbruk innebærer også gevinster for miljøet, selvforsyning og bærekraftig matproduksjon. Vi har samlet kilder på dette ved hjelp av profilerte fagpersoner: tidligere (nå pensjonert) seniorforsker ved NIBIO Arne Grønlund og seniorforsker ved CICERO Bob van Oort. Kort oppsummert er det gode muligheter til å dyrke mye mer av sunn plantekost som erter, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge11. En mer plantebasert matproduksjon gir mye lavere klimagassutslipp og mer kostnadseffektiv12. Vi mener derfor at landbruksstøtten bør stimulere til mindre produksjon av kjøtt og melk, og til økt planteproduksjon. Dette kan løses ved omdisponering av subsidiene eller trekk i støtten til kjøttproduksjon.

Vi foreslår følgende:

1) Gjøre landbruksminister Jon Georg Dale og regjeringsfraksjonen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget oppmerksom på at FrPs forslag om å legge ned opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen, og be om at de fortsetter å jobbe for dette.

2) Oppfordre kommunene til å sette mål for reduksjon av kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, f.eks. aldershjem. Det kan gjøres dels ved å redusere mengden kjøtt per porsjon (og i stedet ha mer grønnsaker/belgvekster i porsjonen), dels ved å ha flere retter uten kjøtt.

3) Gå ut offentlig og påpeke at kjøttkonsumet bør ned og at landbrukspolitikken må harmoneres med rådene til Ernæringsrådet/Helsedirektoratet, noe som ikke er tilfelle i dag. Landbrukspolitikken bør gjennomgås i en stortingsmelding der målet er å kartlegge hvordan norsk landbruk kan endres til å produsere fremtidens mat, gitt de kostholdsrådene vi i dag har.

Vennlig hilsen

Helsepersonell for plantebasert kosthold v/ Tanja Kalchenko

Kilder:

  1. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag
  2. Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
  3. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94  https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  4. Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 14 i https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/ 
  5. Nordisk ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012 https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012
  6. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9  https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf 
  7. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  8. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat  http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf  
  9. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  10. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
  11. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

NIBIO, 2017, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt

Derfor bør kjøttkutt bli et eget politisk mål

Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd har sett på 14 ulike kostholdsfaktorer, og regnet ut at gevinsten av å kutte litt ned på forbruket av rødt og bearbeidet kjøtt, kan spare samfunnet for milliarder kroner per år (utgifter på helsevesenet og pga. produksjonstap), samt gi samfunnsgevinst i form av bedre livskvalitet og lengre liv (3). Et lavere kjøttforbruk kan altså spare mange nordmenn for sykdom, lidelse og tapte leveår.

Statistikken fra helsemyndighetene viser at omtrent halvparten nordmenn spiser for mye rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, og 80% nordmenn spiser for mye mettet fett (4). Meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold (5). Statens kostråd anbefaler å begrense rødt og bearbeidet kjøtt, se  https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad

Vi i HePla mener derfor at det å redusere forbruket av kjøtt (rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt), burde derfor være et eget politisk mål. Dette er dessverre ikke erklært som et eget politisk mål i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 (4). Det å spise mer frukt og grønt, altså mer plantekost, er i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 allerede, og dette er bra. Redusert kjøttforbruk burde også være der.

FOLKEHELSE- OG LANDBRUKSPOLITIKKEN BØR HENGE BEDRE SAMMEN

Videre bør staten jobbe for at folkehelsepolitikk og landbrukspolitikk henger bedre sammen enn i dag. I dag har vi to problemer:

  • –Staten gir mange milliarder skattekroner i subsidier, til produksjon av kjøtt og meieriprodukter,
  • –Staten pålegger bønder, med hjemmel i omsetningsloven, til å drive generisk reklame for kjøtt og meieirprodukter, gjennom de spkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk og meieriprodukter (6,7) Opplysningskontorene driver i praksis generisk reklame/generisk markedsføring av kjøtt, egg, melk og meieriprodukter.

Dette skjer samtidig som meieriprodukter og rødt kjøtt er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold (5). 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Omtrent 50 % nordmenn spiser for mye rødt og bearbeidet kjøtt (kilde 4).

MINDRE KJØTT- OG MER PLANTEKOSTPRODUKSJON I NORGE ER MULIG, BÆREKRAFTIG OG BRA FOR MATSIKKERHETEN

Det er fokus på at norsk matproduksjon bør ivareta bærekraftsmål og matsikkerhet. De nyeste publiserte landbruksrapportene og utredningsnotatene viser at

  • norsk jordsmonn er godt egnet til å mangedoble dyrkning av nettopp de matvarene som statens kostråd anbefaler å spise mer av, som erter, bønner, kålvekster og rotgrønnsaker (8,9)
  • det å dyrke mer plantekost og mindre husdyrfôr både vil gi mer mat (målt i kalorier og protein per dekar dyrket jord) samt lavere utslipp av klimagasser per produsert gram protein (10, 11 og 12).

I dag brukes 90% av norsk dyrket jord til å dyrke husdyrfôr, isteden (13). Myter som «norsk dyrket jord er best egnet til å dyrke husdyrfôr» bør imåtegås ved hjelp av disse rapportene (8-12 – kontakt gjerne forfatterne for mer informasjon, f.eks. arne.gronlund@nibio.no ).

Norsk husdyrproduksjon, derav både melkeproduksjon og produksjon av storfekjøtt og sauekjøtt (altså ikke bare svin og kylling som krever soya), krever store mengder importert kraftfôr (14), i tillegg til at husdyrfôr dyrkes på 90 % av norsk dyrket jord (13). Dette fordi dagens omfang på kjøtt- og meieriproduksjon er altfor stort, mye større enn det som kan produseres på norske ressurser alere, og på bærekraftige norske ressurser.

VI FORESLÅR FØLGENDE:

  1. Landbruksministeren og regjeringsfraksjonen i helse- og sosialkomiteen på Stortinget bør være oppmerksom på at forslaget om å legge ned opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for meieriprodukter er svært positivt for folkehelsen, og jobbe for dette.
  2. Oppfordre kommunene til å sette mål for reduksjon av kjøttkonsumet ved offentlige institusjoner, for eksempel aldershjem. Det kan gjøres dels ved å redusere mengden kjøtt per porsjon (og i stedet ha mer grønnsaker/belgvekster i porsjonen), dels ved å ha en mer variert meny, med flere retter uten kjøtt.
  3. HOD og Eldre- og folkehelseministerens stabb bør informere offentligheten og påpeke at kjøttkonsumet bør ned og at landbrukspolitikken må harmoneres med rådene til Ernæringsrådet/Helsedirektoratet, noe som ikke er tilfelle i dag.
  4. Landbrukspolitikken bør gjennomgås i en stortingsmelding der målet er å kartlegge hvordan norsk landbruk kan endres til å produsere fremtidens mat, gitt de kostholdsrådene vi i dag har. Viser til bl.a. prosjektet Food Pro Future ved Nofima/NMBU (kilde 15)

KILDENE

Om kosthold og helse

1) Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94, figur 7

Klikk for å få tilgang til rapport-20161-pdf.pdf

https://www.fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/

2) Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 15, figur 3 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/helseregistre/dar/dodelighet-og-dodsarsaker-pdf.pdf

3) Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad

4) Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf Siterer (kortversjonen https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/kortversjon_handlingsplan_kosthold_2017-20212.pdf ) side 8: «Kjøtt. 45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser anbefalt mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt»

«Mettet fett. 85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt.»

5) UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2017 side 45 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf

Hva sier internasjonale oppsummeringer om kjøtt:

Kilder om opplysningskontorene

6) Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/7. 7)

7) Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

Kilder om landbruk

8) Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. side 10 og 11 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Arne Grønlund kan kontaktes på epost arne.gronlund@outlook.com for mer informasjon

9) Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

10) NIBIO, 2017, Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/Februar-2017/Klimatilt

11) Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

12) Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018.

13) Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

14) Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk  

15) Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/