belgvekster-bedre-metthet-enn-kjøtt

Grønnere skolemat – samarbeid med Grønn Framtid og Helsedirektoratet

Vi har i flere år levert sine innspill både til politikere, medier og myndigheter om hvorfor barn bør spise mindre kjøtt og meieriprodukter og – isteden – mer plantekost som belgvekster, grønnsaker, nøtter og frukt, samt havremelk og soyamelk. Hvorfor grønnere skolemat? Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % av nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Vi i PAN Norge har også bidratt med å utarbeide oppskrifter og håndbok for skolekjøkken. Grønn Framtid har utgitt en praktisk håndbok – les mer og bestill boken her !

Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje fremmer grønnere mat på skole og barnehage

Norske helsemyndigheter ved Helsedirektoratet har utarbeidet Nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage , og disse fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig. I tillegg gis det gode, konkrete råd for hva mat burde inneholde. Sitert (samme anbefaling/tekst) for både barnehage og barne-, ungdoms- og videregående:

«Videregående skole kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider tilbudt i kantine eller på annen måte og ved å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige.

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»

«Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan videregående skole eller fylkeskommunen bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning.»

Les også: Statens innkjøpsregler fremhever grønnere innkjøp – For politikere og lobbyister: fakta, kilder, dokumenter og føringer om grønnere mat for helse, klima og bærekraft

Det fremheves i retningslinjer for skoler at det er bra at det alltid tilbys et vegetarisk alternativ:

«Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Anbefaling

Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uka eller oftere. I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.»

Belgvekster i samme gruppe som kjøtt

For barnehager har Helsedirektoratet følgende tekst, og belgvekster nevnes i samme gruppe som kjøtt, fisk, egg og meieri:

«Vegetar-, fisk- og kjøttretter

Uavhengig av hvor ofte vegetar-, fisk- eller kjøttretter serveres, bør minst 1-2 av 5 ganger være vegetarretter og 2 av 5 ganger være fiskeretter, og det bør varieres mellom mager og fet fisk. På denne måten oppnås variasjon i varmrettilbudet.»

«Måltidene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør settes sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre innhold av næringsstoffer barn trenger. Helsedirektoratets anbefaling er å sette sammen hovedmåltidene av matvarer fra alle disse tre gruppene slik at de blir fullverdige:

Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta og lignende, Gruppe 2: Grønnsaker, frukt, bær

Gruppe 3: Belgfrukter (linser, bønner og erter), fisk og annen sjømat, ost og andre meieriprodukter, egg, kjøtt»

Det er stort potensial i et sunnere kosthold. Sitert (side 9 i kortversjon) Utviklingen i norsk kosthold 2020

«Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»

Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

4. Mat og måltider i videregående skole, sitert side 23 

«Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris-, pastaretter og salater.»

Verdens ressurs-institutt (WRI.org) har egne anbefalinger og strategier for hvordan øke forbruket av plantekost i det offentlige https://www.wri.org/blog/2020/01/23-behavior-change-strategies-get-diners-eating-more-plant-rich-food

Gode matvaner dannes i barndommen, og skole kan bidra til dette ved å ha sunne plantebaserte måltider på menyen, både når det serveres gratis skolemat og i kantiner. I 2019 gikk Oslo byråd inn for å ha kjøttfrie måltider alltid tilgjengelige på skoler i Oslo, samt å jobbe for et mer plantebasert mat på skole. Cateringselskaper i Storbritannia i skoler- og sykehus lover å kutte kjøttservering med 20%, i henhold til anbefaling fra klimarådgivere – les om dette her

Blant annet har vi samarbeidet med organisasjonen Grønn framtid, som har grønnere skolemat som et av sine hovedprosjekter. Les mer om Grønn Framtid og grønn skolemat her Les våre innspill til statens Handlingsplan for et bedre kosthold 2017 – 2021 her

Sunt kosthold er også bærekraftig kosthold

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

Derfor fremhever statens regelverk grønnere innkjøp i loven og forskriften

Regjeringens Klimaplan fremmer grønnere innkjøp i det offentlige, sitert side 120

«3.6.6.2.3 Offentlege innkjøp, ernæring og klima «Regjeringa kjem til å arbeide for at offentleg sektor stiller klima- og miljøkrav og bruker etablerte ernæringskriterium i eigne innkjøp. Dette skal både kunne bevisstgjere innkjøpsansvarlege, vere med på å utvikle sunnare produkt og gjere sunn mat lettare tilgjengeleg for forbrukarane. Dette må sjåast i samanheng med å redusere matsvinn.
Arbeidet vil inkludere rettleiing av offentlege innkjøparar med utgangspunkt i gjeldande innkjøpsreglar. I 2020 publiserer Helsedirektoratet ei rettleiing, der Digitaliseringsdirektoratet har bidratt med det faglege grunnlaget om innkjøp. Rettleiinga skal mellom anna ta utgangspunkt i satsingane på kosthald i arbeidslivet og på serveringsmarknaden og vise til Digitaliseringsdirektoratets malar for klimavenlege og berekraftige innkjøp.»

  1. Helsedirektoratet Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen Ernæring – lokalt folkehelsearbeid «Kommunen bør tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg som arbeidsgiver og i drift av kultur- og fritidstilbud»  Forsiden Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunenErnæring – lokalt folkehelsearbeid
  2. Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining)    
  3. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) Kriterieveiviseren. Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser

Kriterieveiviseren DiFi

har en egen Kravreferanse: Difi-KV-6614.6613-1 . DFØ Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor. DFØ er også leverandør av fellestjenester til forvaltningen innenfor lønn og regnskap. Videre skriver Klimapartnere/Atea i sine «10 gode råd»: 

1. Leverer innkjøp på organisasjonens mål for bærekraft? Innkjøp bør gjøres i tråd med kommunens/etatens/statens overordnede mål for bærekraft, da innkjøp er ett av de viktigste verktøyene organisasjonen har for å nå målene som er satt. Dere har en viktig påvirkningskraft mot leverandørmarkedet for å drive frem mer bærekraftige løsninger, og samtidig sørge for at deres varer og tjenester har redusert miljøpåvirkning og positive sosiale aspekter. Dette underbygges av lov om offentlige anskaffelser § 5, som slår fast at offentlige aktører skal ta hensyn til miljøpåvirkning og menneskerettigheter i sine anskaffelser. 

2. Følges Kriterieveiviseren anbefalt av Digitaliseringsdirektoratet? Kriterieveiviseren (Veiviser for bærekraftige offentlige anskaffelser), som er utarbeidet av Digitaliseringsdirektoratet, er et svært nyttig verktøy i innkjøp. Her finner dere formuleringer til krav og kriterier for miljø og sosialt ansvar, og dokumentasjon av kravene, som kan stilles i en anskaffelsesprosess.  

3. Vekter dere bærekraft 30 % eller mer i tråd med Forskrift om offentlige anskaffelser? Forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9 innfører hovedregelen om at miljøpåvirkning bør vektes minimum 30 % for å ha en reell betydning i anbudsprosessen.»

Grønn Framtid og prosjektet Grønnere skolemat

Grønn Framtid skriver følgende om grønnere skolemat:

Forestill deg at skoler over hele landet kunne forbedre elevenes helse, redde verden og spare penger – på samme tid. Med kampanjen Grønn Skolemat tar vi sikte på å gjøre nettopp det.

I samarbeid med skolekantiner jobber vi for å gjøre menyen sunnere og mer bærekraftig, uten at det verken er vanskelig eller tidkrevende å gjennomføre. Ved å øke andelen plantebasert protein i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger bidrar vi til å redusere fedme blant elevene, og promoterer sunn mat som på sikt forebygger blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Et kosthold basert på mer plantebasert mat er dessuten mer bærekraftig, fordi det krever færre ressurser og er forbundet med langt færre skader på miljøet.

Skoler kan spille en viktig rolle i å etablere gode matvaner tidlig i livet. I samarbeid med HePla (Helsepersonell for plantebasert kosthold) bidrar Grønn Framtid med gratis informasjon, inspirasjon og praktisk hjelp for å gjøre det lettest mulig for skoler å ta grønne valg.

Deltagende skoler får blant annet:

Arbeidet med skolering av kokker og elever på videregående skoler i Oslo er allerede i gang! Vil du vite mer, eller ønsker du besøk av oss på din skole? Ta kontakt med oss: skolemat (at) gronn-framtid.no

Caroline R. Aasen – Norges best skolerte plantebasert kokk

I prosjektet Grønn Skolemat inngår praktisk opplæring av kantine- og kjøkkenpersonell i plantebasert matlaging, kokkekurs og veiledning i merking og kommunikasjon. På kokkekurset kan du møte Caroline R. Aasen, en av Norges best skolerte og erfarne plantebaserte kokker. Hun har utdanning fra bl.a. Frankrike og USA, jobbet som kjøkkensjef på en 100 % plantebasert restaurant og brenner for å gjøre en forskjell for miljøet, dyrene og folkehelsen. Caroline har en egen nettside – TheNaturalChef.tv

Hvorfor grønnere skolemat?

Kun 15 % nordmenn spiser nok grønnsaker og frukt, mens hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt.

En stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (side 28) omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

(Kildene:

Flere land går for et mer plantebasert kosthold inkludert kjøttkutt, i det offentlige

14-byer i Europa blir mer plantebaserte! Oslo byråd har signert på initiativet https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/mRWWVO/oslo-skrev-under-paa-erklaering-vil-kutte-kjoett-spising-for-ansatte

Cancer Research UK (WCRF UK) – verdens største kreftforskningsorganisasjon avdeling UK – oppfordrer til å prøve vegansk eller vegetarisk kosthold https://www.cancerresearchuk.org/get-involved/do-your-own-fundraising/veg-pledge

Hjärtkliniken i Örebro har serverat vegetariskt på sin vårdavdelning sedan 2016. Nu har man utfört en studie som visar vinster med vegetariskt efter hjärtinfarkt, skriver Lækare for framtiden, Sverige. Les mer her https://www.dagensmedicin.se/artiklar/2019/09/01/stod-for-vegetariskt-efter-hjartinfarkt/

Les også: Grønnere sykehusmat og Oslo Universitetssykehus viser vei! En stor reportasje i DN Magasinet D2 – Flere grønne og sunne endringer både i pasientmenyene og i anbud av kantiner/catering til sykehusområdet