Om oss

Usunt kosthold tar mange liv for tidlig, skader helsen og reduserer livskvalitet. Vi er en forening med bred og solid kompetanse: ernærings-spesialister, leger og andre helsepersonell. Vi jobber for å redusere kostholdsrelatert sykdom ved å fremme gevinstene ved et sunnere, mer plantebasert kosthold.

Det er bred faglig enighet om at kosthold basert på sunne, lite prosesserte råvarer fra planteriket – frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø, og mindre mat fra dyr sammenlignet med et typisk vestlig kosthold, – kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes type 2.

Et grønnere kosthold kan bekjempe de tre største globale helsekrisene: kronisk sykdom, klimaendringer og pandemirisiko. Vi vil derfor bidra med kunnskap og engasjere, slik at alle sektorer i samfunnet kan legge til rette for sunt kosthold. Vi mener også at politisk endring må til. Alle som støtter vårt formål kan bli støttemedlemmer hos oss.

Individuell helse og folkehelse

I Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2021 står følgende:

«Kostholdet i Norge har fortsatt klare ernæringsmessige svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.»

Dette er den største utfordringen for folkehelsen og årsak til mesteparten av for tidlig dødsfall. En av de viktigste risikofaktorene for utvikling av disse sykdommene er dårlig kosthold.

Klima og planetens helse

Stigende global temperatur er den største trusselen mot menneskers helse. Hyppigere naturkatastrofer, mat- og vannmangel, stigende havnivå, sivile konflikter og nye smittsomme sykdommer. Ernæringsrådets rapport sier følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»

Verden må spise grønnere for å nå klimamål.

Risiko for pandemier

Tre fjerdedeler av nye smittsomme sykdommer hos mennesker er zoonoser. Endring i arealbruk for husdyrhold/jordbruk er en viktig driver, og risikoen for nye pandemier øker. Et grønnere kosthold reduserer risikoen:

«Rampant deforestation, uncontrolled expansion of agriculture, intensive farming, […] as well as the exploitation of wild species, have created a ‘perfect storm’ for the spillover of diseases from wildlife to people.»

Settele, J et al. 2020. COVID-19 Stimulus Measures Must Save Lives, Protect Livelihoods, and Safeguard Nature to Reduce the Risk of Future Pandemics

Danmarks kostråd, som er fra 2021 og er de nyeste i Norden, oppfordrer til å spise planterikt og til å begrense kjøttet til mindre enn 350 gram per uke. Samtidig spiser kun en av fem nordmenn nok grønnsaker, mens hele fire av fem spiser helseskadelig mye mettet fett. I forarbeidet til kommende Nordiske ernærings-anbefalinger, NNR 2022, står følgende:

«Healthy and sustainable diets are characterized by more plant-based and less animal-based foods than the current average diets in the Nordic and Baltic countries.»

Vårt oppdrag: Fremme kunnskap om hva slags kosthold er best for helsen

Kosthold og livsstilsendringer har et har et enormt potensial i forebygging og behandling sykdom. Hurdalsplattformen (regjeringsplattformen 2021) anerkjenner dette i kapittel om folkehelse:
«Forebygging og helsefremmende arbeid må skje på alle samfunnsområder.»
Regjeringen vil også «Styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og dagligvarebransjen for å legge til rette for et sunnere kosthold.» Dette er fine ord som må bli til handling, omlegging og praktisk politikk. Danmarks kostråd, som er fra 2021 og er de nyeste i Norden, oppfordrer til å spise planterikt og til å begrense kjøttet til mindre enn 350 gram per uke. Nordmenn spiser i dag nesten tre ganger så mye.

I 2022 er det bred faglig enighet om at kosthold basert på sunne, lite prosesserte råvarer fra planteriket – frukt, grønnsaker, fullkorn, belgvekster, nøtter og frø, samt mindre mat fra dyr sammenlignet med et typisk vestlig kosthold, – kan redusere sykdomsbyrden betydelig. Først og fremst gjelder det forebygging av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes type 2. Vi gir kvalitetssikret kunnskap om kostholdets betydning i forebygging og behandling av sykdom. Vi ønsker å engasjere leger, ernæringsfysiologer og andre helsepersonell, samt skoler, allmennheten, næringslivet, andre samfunnssektorer og beslutningstakere. Vi vil endre matsystemer til beste for menneskers og planetens helse.

Politisk påvirkning

Vår matkultur skapes ikke i vakuum, men blir påvirket av politiske og økonomiske faktorer. I dagens samfunn viker hensynet til folkehelsen ofte andre hensyn. Et eksempel, er at generisk kjøttreklame er lovfestet i norsk lov. Vi ønsker derfor endringer i folkehelsepolitikk sammenhengende med mat- og landbrukspolitikk. Vi gir innsikt, kunnskap og argumenter til makthavere, etater og næringslivet, om verdien ved omlegging til grønnere matsystemer.

Fagkunnskap for leger, ernæringsfysiologer og andre helsepersonell

Ved å lære mer om sunt kosthold og ernæring, kan leger gi mye bedre hjelp til sine pasienter. Vi ønsker bredere undervisning innen ernæring for legestudenter og har viser til solid vitenskapelig litteratur om kostholdets potensial for forebygging og behandling av ulike sykdommer. Dette gjør vi:

  • viser til solide og kvalitetssikrede ressurser innen ernæring og helse, som oppsummeringsartikjler i vitenskapelige tidsskrifter, undervisningsmateriell og e-læring (webinarer, nettkurs o.l.)
  • viser til eksisterende praktiske ressurser som leger kan bruke i møte med pasienter
  • legger ut pedagogisk innhold på sosiale medier
  • utveksler kunnskap internasjonalt
  • gir innspill til statens retningslinjer og pasientforeninger.

Gi praktiske tips og motivere publikum

Alle skal enkelt kunne finne informasjon om hvordan og hva man skal spise når man vil spise sunnere og grønnere. Vi har derfor en god del informasjon tilgjengelig for alle, og deler vår kunnskap åpent på nettsiden. Vi lager egne og viser til eksisterende praktiske guider, hefter o.l. med veiledning til hvordan spise sunnere og grønnere for allmennheten.

Vår historie så langt

Foreningen ble etablert i 2013 i Oslo, under navnet Helsepersonell for plantebasert kosthold. I 2020 – 2022 var vi en del av Physicians Association for Nutrition. I 2022 skiftet vi navnet tilbake til norsk.

Vi har bygget opp solid kunnskap og kompetanse, og bidratt til at plantebasert kosthold er bredt anerkjent som både fullverdig og sunt. Vi har gitt utallige innspill til politikere og myndighetsorganer, gjort informasjon tilgjengelig for alle gjennom egne kanaler og medier, og har vært i kontakt med helsevesenet, skoler, næringslivet og flere samfunnsaktører.

Våre verdier

Topp-kompetanse fagkunnskap, kvalitetssikring og kildekritikk

Vi holder oss oppdatert, henter og sprer kunnskap fra verdens mest seriøse og solide, anerkjente, fagfellevurderte og åpne kilder. Oppsummert kunnskap fra Harvard universitet, Verdens helseorganisasjon, ledende kreftforskere og rapporter til ernæringsråd i Norden og andre land er avgjørende.

Kunnskap til alle og enkelt språk

Vi vil at alle skal kunne mest mulig om mat, ernæring og helse, og legger ut mye info på nettet, gratis og tilgjengelig for alle. Vi har en del praktisk info om mat og kostholdstips for publikum, for alle som vil spise sunnere og mer miljøvennlig og bærekraftig.

Vi hjelper gjerne

Vi har hjulpet flere grundere, politikere, etater, studenter o.a. med kunnskap, rådgivning og informasjon, og vi fortsetter med det.

Vi bryter ny mark

Vi ønsker å løse problemer som har eksistert i flere tiår, og ser etter nye løsninger og ny politikk. Vi er ikke redde for å si ifra og konfrontere politikere og andre som holder på gammel kunnskap og prioriterer andre hensyn enn helse.

Helse er prioritet nummer en

Vi mener at alle sektorer i samfunnet, spesielt matindustrien og landbruk, bør bidra til bedre folkehelse. Matpolitikk som skader helsen og forkorter liv bør endres – selv om den gir økonomiske og politiske fordeler.