Leger bør fremme kjøttreduksjon og grønnere kosthold: både sunt og miljøvennlig

Et grønnere kosthold, mindre kjøtt og mer plantekost, kan løse vår tids viktigste folkehelseutfordringer, er bærekraftig og miljøvennlig. Folkehelsemeldingen 2019: kjøttkutt er viktig for bedre helse og bærekraft.

Oppfordringen til oss leger om å fremme grønnere livsstil som et klokt valg (Journalen 1/2019) er på tide. Et av slike valg er et grønnere kosthold, altså et kosthold der en god del av kjøtt- og meieriprodukter blir erstattet med grønnsaker, bønner, erter, nøtter og frukt.

Et grønnere kosthold kan løse vår tids viktigste folkehelseutfordringer

Ikke nok at et slikt kosthold er anerkjent mer miljøvennlig enn et typisk norsk kosthold, med mye mat fra dyr. Det er også bred faglig enighet om at et mer plantebasert kosthold, ikke nødvendigvis 100% vegetarisk, kan være med på å løse vår tids største (folkehelse-) utfordringer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og fedme og flere typer kreft.

Dette er såkalte NCD-sykdommer som tar unødvendig mange menneskeliv for tidlig, påfører lidelse for individet og milliardutgifter for samfunnet. Flere norske og internasjonale retningslinjer (for eksempel for forebygging av hjerte- og karsykdommer) og handlingsplaner (for eksempel for diabetes og for bedre kosthold 2017 – 2021) sier at et kosthold med mindre kjøtt og mettet fett og mer plantekost er en viktig del i både primær og sekundær forebygging.

Teksten er først publisert på nett og papir Journalen nr 2-2019 Kildene er lengre ned i teksten.

Folkehelsemeldingen 2019: kjøttkutt er viktig for bedre helse og bærekraft

Den ferske Folkehelsemeldingen 2019 sier følgende, side 121:

«Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Rapporter og forskning som viser at kosthold med mindre kjøtt og fete meieriprodukter, og med mer grønnsaker, belgvekster, nøtter og frukt er både bra for helsen og miljøet, er snart vanskelig å telle. Jeg vil nevne de største og nyeste her: EAT-Lancet-rapporten, Canadas og Belgias nye kostholdsråd, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd, Ernæringsrådets Fettrapport og Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.

Klima- og helsevennlig kosthold – stort samsvar

Mange av våre pasienter som ikke er opptatt av helsen, er opptatt av klima, og omvendt. Ved å nevne at sunne valg er samtidig grønne valg, kan vi motivere flere.

Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mye mer plantekost for mennesker, og at omlegging til grønnere landbruk vil også gi mer mat, både til Norge og verden, og bedre selvforsyning. Et stort forskningsprosjekt Food Pro Future ser nå på praktiske løsninger.

Et kosthold med mindre kjøtt kan altså løse mange av vår tids viktigste utfordringer, og bør med god samvittighet frontes av oss leger på mange arenaer. Redusert forbruk av kjøtt bør bli et eget politisk mål.

Helsedirektoratet: Sunt kosthold er bærekraftig kosthold!

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Samtidig er det bekymring om at Leger lærer lite om kosthold og helse. Myndighetene bør derfor jobbe for sunne vaner og bedre kosthold

Les også: Gjennom PAN International – tidligere webinar januar 2021 med en av verdens mest innflytelsesrike leger og forskere Dariush Mozaffarian

Visste du at USAs største helseforetak anbefaler et plantebasert kosthold?

Tilman og Clark, 2014: Plantebasert kosthold er sunnest og mest miljøvennlig

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig.
Plantebaserte kostholdstyper er sunnere og mer miljøvennlige enn vanlig vestlig kosthold. Forskerne vurderte vegetarisk kosthold, pescetarisk kosthold og middelhavskosthold.

Plantebaserte kostholdstyper er sunnest og mest miljøvennlig. Dette viser en studie fra høst 2014 der forskerne sammenlignet det vanlige vestlige kostholdet med tre typer plantebaserte kosthold : vegetarisk kosthold, pescetarisk (vegetarisk kosthold med tillegg av fisk) og middelhavskosthold (kosthold som baseres på bønner, fullkorn, grønnsaker, frukt og nøtter, samt fisk, meieriprodukter og små mengder egg og kjøtt). Undersøkelsen viser at alle tre typer kosthold hadde helsefordeler mtp. forebygging av de vanligste livsstilssykdommene, diabetes type to og hjerte- og karsykdommer, samt kreft. Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. forebygging av diabetes. Risikoen for diabetes ble redusert med hele 42 % med vegetarisk kosthold.

Les også:

Vegetarmat mest miljøvennlig

Vegetarisk kosthold kom best ut mtp. klimagassutslipp, og belgevkster viser seg å være den mest miljøvennlige kilden til protein. Fiskeproduksjon viser seg ikke å være spesielt miljøvennlig. Undersøkelsen viser at produksjonen av 100 gram fisk slipper ut like mye klimagasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt. Kilde: David Tilman & Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health. Nature515,518–522(27 November 2014)doi:10.1038/nature13959

Kilder:

Nasjonal diabetesplan 2017-2021 https://www.regjeringen.no/contentassets/701afdc56857429080d41a0de5e35895/nasjonal_diabetesplan_171213.pdf  «Ved diabetes anbefales hovedsakelig et plantebasert kosthold med grønnsaker, frukt, belgvekster, fullkornsprodukter og begrenset inntak av mettet fett, sukker, rødt kjøtt og salt.»

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021, side 13 og 9 https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom

Folkehelsemeldingen 2019. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

«Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017», https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)30041-8/fulltext

Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2016. Side 28 https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/sykdomsbyrden-i-norge-i-2016.pdf

EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf

Canadas nye kostholdsråd, 2019 https://food-guide.canada.ca/en/

Belgias kostholdsråd, 2017 http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad  

Ernæringsrådets Fettrapport https://helsedirektoratet.no/Documents/Publikasjonsvedlegg/IS-2625%20Kostr%C3%A5d%20fett%20-%20sammendrag%20av%20oppdatering%20og%20vurdering%20av%20kunnskapsgrunnlaget.pdf

Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Helsedirektoratet, 2017 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv

Rødt kjøtt er, etter meieriprodukter, den største kilden til mettet fett i norsk kosthold, i henhold til Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2017 som skriver følgende på side 21:

«Melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold.»

Side 12 og 13 I Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»

Fettrapporten 2017 fra Helsedirektoratet

anbefaler at inntaket av mettet fett i norsk kosthold reduseres med en fjerdedel i forhold til dagens nivå:

«Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom.
For å oppnå dette må forbruket av mettet fett i befolkningen reduseres med om lag 1/4 fra dagens forbruk. Dette innebærer en utfordring for matprodusenter, leverandører og myndigheter, men også store muligheter for sykdomsbesparelse og derved reduserte kostnader både menneskelig og økonomisk. Siden det gjelder den sykdomsgruppen som tar flest liv, anbefales en sterk prioritering av dette arbeidet.»

Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799

Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

Bjørn Vidar Vangelsten: Mot et bærekraftig norsk matsystem: Effekt på selvforsyningsgrad og norsk jordbruk ved redusert konsum av kjøtt. Masteroppgave ved Nord universitet. 2018. Omtalt her https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/ 

Noen andre: USAs ernæringsråd, Scientific Report of the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee. Part A. Executive Summary. USA. Office of Disease Prevention and Health Promotion, 2015 http://health.gov/dietaryguidelines/2015-scientific-report/PDFs/02-executive-summary.pdf : “The major findings regarding sustainable diets were that a diet higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in calories and animal-based foods is more health promoting and is associated with less environmental impact than is the current U.S. diet.”

Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. Nordiska ministerrådet, Nordisk Ministerråds sekretariat, 2014. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2 http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:704251/FULLTEXT01.pdf

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Springmann, Oxford, 2016: Sammenlignet tre typer kosthold mtp folkehelse, miljø og budsjett

Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change
Vegansk kosthold kom best ut når det gjelder folkehelse, miljø og budsjett, ifølge studien Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change, som er basert på utregninger fra verdens største folkehelseundersøkelse

Vegetarisk og vegansk kosthold er best for miljøet og menneskehelse, ifølge studien Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change  publisert denne uken i Proceedings of the National Academy of Sciences.

Forskere fra Oxford University, inkludert medvirkende forfatter til WHO-rapporten Global Burden of Disease, som er verdens største folkehelseundersøkelse ved WHO (se her), har brukt data fra denne rapporten til å beregne hvordan ulike kostmønstre påvirker vårt miljø og helse.

I forhold til det vi vet i dag om kosthold og helse er resultatene neppe overraskende (se våre nettsider om kosthold og forskning her). Hvis hele verdens befolkning ville følge globale kostråd som lignet Helsedirektoratets kostråd, kunne 5,1 millioner for tidlige dødsfall vært unngått hvert år på grunn av redusert forekomst av krefthjerte- og karsykdommertype 2 diabetes og hjerneslag. Dersom vi i stedet ville gå over til vegetarisk kosthold kunne 7,3 millioner for tidlige dødsfall forebygges, og for vegansk kosthold er tallet 8,1 millioner. Hundretusener av kroner kunne blitt spart i helsekostnader. Vegansk kosthold ga også de største fordelene for miljøet.

Regnet ut i prosent ga overgang til et plantebasert kosthold anslagsvis reduksjon i global dødelighet og klimagasser forårsaket av matproduksjon henholdsvis 10 prosent og 70 prosent, sammenlignet med en kontroll-scenario i 2050.

Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre parametere: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter

vegan-springmann-2016
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp. helse, miljø og helsebudsjett

Her ser vi grafene:

  • HGD – ihht offentlige kostråd,
  • VGT- vegetar,
  • VGN – vegansk.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

Studien er også omtalt her

«Health Impacts.

Moving to diets with fewer animal-sourced foods would have major health benefits (Fig. 1A). Compared with the reference scenario, we project that adoption of global dietary guidelines (HGD) would result in 5.1 million avoided deaths per year [95% confidence interval (CI), 4.8–5.5 million] and 79 million years of life saved (CI, 75–83 million) (Fig. 1A and SI Appendix, Fig. S2). The equivalent figures for the vegetarian (VGT) diet are 7.3 million avoided deaths (CI, 7.0–7.6 million) and 114 million life years saved (CI, 111–118 million) and for the vegan (VGN) diet 8.1 million avoided deaths (CI, 7.8–8.5 million) and 129 million life years saved (CI, 125–133 million).

Differentiated by risk factor, more than half of avoided deaths (51–57% across the three scenarios) were due to decreased red meat consumption, 24–35% to increased fruit and vegetable consumption, and 19–30% to a lower prevalence of being overweight and obese associated with limiting excessive energy intake.

The reduced mortality in the VGT and VGN scenarios compared with the HGD scenario was due to lower red meat consumption (1.7 million additional avoided deaths in each) and higher fruit and vegetable consumption (VGT, 0.8 million; VGN, 1.8 million additional avoided deaths). Across the three nonreference scenarios, about 45–47% of all avoided deaths were from reduced coronary heart disease (CHD), 26% from stroke, 16–18% from cancer, and 10–12% from type 2 diabetes mellitus (T2DM) (SI Appendix, Fig. S3).

Adopting the nonreference diets reduced the combined number of deaths per year from CHD, stroke, cancer, and T2DM in 2050 by 12% (HGD), 17% (VGT), and 19% (VEG) and the overall number of deaths from all causes by 6% (HGD), 9% (VGT), and 10% (VEG) (SI Appendix, Table S8).»

Kilde: Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016. Lenke til studien i full tekst er her

Les mer om oss i PAN Norge og vårt arbeid