Leddgikt-kosthold

Leddgikt og kosthold: sunn vekt og mindre betennelse

Det finnes flere typer leddgikt, og kosthold spiller en rolle i behandling, lindring av symptomene og forebygging. Kan man neppe spise seg helt frisk fra leddgikt, men lindre smerter og øke bevegeligheten, samt redusere kroppsvekt er mulig.

Matvarer som kan hjelpe på flere typer leddgikt:

  • Bær, frukt i varierte farger – gjerne alle sju regnbuefarger per dag
  • Bladrønnsaker, alle typer kål og salat (med unntak av noen purinrike grønnsaker ved urinsyregikt) i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
  • Bønner, linser og erter – en god erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
  • Chiafrø, rapsolje og linfrø – mye sunne fettsyrer – omega-3 (det er ikke hvilke som helst flerumettede fettsyrer som er gunstig mot leddgikt), mulig tilskudd av marine omega-3 (gjerne uten miljøgifter)
  • Velg fullkorn – og gjerne mer havre

De vanligste typer leddgikt er følgende:

  1. leddgikt på grunn av overbelastning, såkalt slitasjegikt, vanlig i høyere alder og etter skader
  2. leddgikt som er en (del av) autoimmun bindevevssykdom, for eksempel revmatoid artritt, Bekhterevs sykdom og psoriatisk leddgikt, som i tillegg til flere ledd kan angripe andre organer i kroppen.
  3. urinsyregikt – en form for metabolsk revmatisme, der kosthold har tydelig sammenheng med symptomene.

Begge typer leddgikt. både slitasjegikt, urinsyregikt og revmatoid artritt/revmatisk leddgikt, kan (til en viss grad) forebygges og/eller lindres med riktig kosthold.

Gikt og kosthold med mye fiber

Slitasjegikt påvirkes av kroppsvekt og betennelse. Man kan neppe spise seg helt frisk fra slitasjegikt, i hvert fall fra den som allerede er langtkommet, men symptomene kan lindres. De som har et kosthold med mye fiberrik mat – plantekost, siden kostfiber kun finnes i plantekost – har lavere risiko for leddgikt, eller slitasjegikt, eller osteoartrose. Dette viser en artikkel publisert i tidskriftet Annals of the Rheumatic Diseases, der forskerne har sett på sammenhengen mellom kostfiber og slitasjegikt i kneledd, en såkalt kneledd-artrose. Forskerne analyserte både symptomer, bildefunn ved røntgenn og knesmerter i to amerikanske kohorter. Kostfiber finnes kun i matvarer fra planteriket.

Forskerne gikk gjennom røntgenbilder og symptomer på artrose hos til sammen 6064 deltakere i Oseoarthritis Initiative (OAI)  og Framingham Offspring kohortstudie. De som hadde kosthold med mest fiber i OAI og Framingham studien hadde 30 og 61 prosent lavere risiko for artrose sammenlignet med dem som spiste minst fiber.

Hvorfor mindre leddgikt med riktig kosthold?

Noen av årsakene til slitasjegikt er overvekt og kronisk lavgradig betennelse i ledd. Mat med mye kostfiber kan effektivt forebygge begge deler – både virke antiinflammatorisk og gi bedre metthetsfølelse. Forskerne mener at redusert risiko på grunn av et høyt fiberinnhold i kostholdet er betinget av at et kosthold med mye fiber gir sunnere kroppsvekt og redusere lavgradig betennelse:

«Conclusions Findings from two longitudinal studies consistently showed that higher total fibre intake was related to a lower risk of SxOA, while the relation to ROA was unclear.»

Dai Z, Niu J, Zhang Y, Jacques P, Felson DT. Dietary intake of fibre and risk of knee osteoarthritis in two US prospective cohorts. Ann Rheum Dis. Published online May 23, 2017.

Ufordøyelig karbohydrat med mange helsefordeler

Kostfiber er karbohydrater som finnes i mat fra planteriket som korn, frukt og grønnsaker, nøtter og belgfrukter. Fiber verken fordøyes eller tas opp i tynntarmen, men er delvis eller fullstendig fermentert/gjæret i tykktarmen. Epidemiologiske studier indikerer at fiber er forbundet med lavere risiko for kardiovaskulær sykdom, type 2 diabetes og med lavere dødelighet. Videre har kliniske studier vist gunstig effekt av kostfiber når det gjelder å redusere kroppsvekt, blodtrykk og en betennelsesmarkør C-reaktivt protein (CRP), samt for å forbedre blodsukkerkontroll.

Slike beskyttende effekter av kostfiber kan skyldes fiberets egenskap av å absorbere (ta opp, «svampe») sukker og fett, noe som i sin tur fører til følgende effekter:

  • fremme metthetsfølelse og dermed redusert kaloriinntak,
  • redusere serumkolesterol
  • forbedre glykemisk kontroll – blodsukker-regulering
  • prebiotiske funksjon gjennom gjæring i tarm for å stimulere ønskelig mikrobiom
  • senke infeksjon og betennelse.

Hva er slitasjegikt, eller artrose?

Slitasjegikt, eller osteoartrose, eller artrose, er den vanligste leddsykdommen og er mye utbredt hos voksne i alderen over 60 år. Hovedsakelig på grunn av smerte og begrenset fysisk funksjon er osteoartrose en ledende årsak til funksjonshemning og nedsatt livskvalitet.

Leddgikt og kosthold – det er sammenheng mellom overvekt, belastning, betennelse og smerte ved leddgikt

I likhet med metabolske sykdommer er det en sterk sammenheng mellom fedme, betennelse og slitasjegikt i kne. Fedme spiller en rolle i utviklingen gjennom to ulike mekanismer: øker belastningen i vektbærende ledd og bidrar til inflammasjon, eller kronisk betennelse, gjennom betennelsesfremmende stoffer – cytokiner og adipokiner. Økt betennelse i leddhinnen har vist seg å være forbundet med leddsmerte. Les mer om betennelse og kosthold her: Antiinflammatorisk kosthold: Forskning om mat som demper betennelse

Et mer plantebasert kosthold, med matvarer fra planteriket i lite bearbeidet form, såkalt hel plantebasert mat, bidrar også til sunnere bakteriesammensetning i tykktarmen: Plantebasert kosthold er bra for tarmfloraen

Plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær, nøtter og kjerner, og er rikt på kostfiber – rikere enn et typisk vestlig kosthold. Les mer her  Fiberrik mat – slik får du nok kostfiber  Flere kilder om kostfiber og helse, samt om leddgikt, finner du her

Alvorlig leddgikt – og kosthold (revmatoid artritt o.a. bindevevs-sykdommer)

Også en annen form for leddgikt – som på fagspråket heter revmatoid artritt, eller Rheumatoid arthritis på engelsk, kan påvirkes av et sunt, mer plantebasert kosthold. Helsedirketoratet skriver at et kosthold ved revmatiske sykdommer bør bestå av mer av sunn plantekost og plantefett og mindre kjøtt, samt mindre mettet fett:

«Det kan være gunstig med rikelig med frukt, bær og grønnsaker, kornvarer, olivenolje, nøtter og belgvekster, samt fisk oftere på bekostning av kjøtt. Ved behov for energiberikning bør det benyttes matvarer med enumettet fett som raps-, olivenolje, avokado eller nøtter.»

Også revmatologisk avdeling ved Helse Bergen Haukeland sykehus anbefaler et kosthold som mest er plantebasert, ved revmatiske sykdommer. Det er et kosthold med mye grønt, frukt, fullkorn, belgvekster og med lite rødt kjøtt, fett kjøtt og ferdigprodukter av kjøtt. Les mer her

Kvinner som spiser sunnere, i henhold til helsemyndighetenes kostråd, med mindre rødt kjøtt, sukker og mettet fett, og med mer fullkorn har redusert risiko for en (mer) alvorlig form for leddgikt, eller revmatoid artritt (RA). Dette ifølge en studie publisert i Annals of the Rheumatic Diseases. Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger kan beskytte mot alvorlig leddgikt.

Hva er revmatoid artritt – RA?

RA er en annen form for leddgikt – en helt annen sykdom enn slitasjegikt. Revmatoid artritt rammer, i tillegg til å kunne gi alvorlige forandringer på andre organer og vev i kroppen, også  ledd. Revmatoid artritt er en såkalt autoimmun sykdom der kroppens forsvarssystem (immunsystem) angriper kroppens egene organer og vev.  Mer om RA-leddgikt kan du lese her

Leddgikt-og-kosthold-studien på 140 000 kvinner i Nurses’ Health Study I & II

For å vurdere sammenheng mellom leddgikt og kosthold, fulgte forskere fra Harvard University 139989 kvinner som deltok i Nurses’ Health Study I & II. Kostholdet og nye tilfeller av leddgikt (revmatoid artritt – RA) ble registrert. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 26 år. Hvor sunt deltakerne spiste var gradert ved hjelp av noe som heter 2010 Alternative Healthy Eating Index (AHEI), der det gis høye poeng for fullkorn, flerumettede fettsyrer og nøtter, og minuspoeng for rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, hvitt mel og sukker.

Mindre av seropositiv RA leddgikt med sunt kosthold

Det ble funnet ut at kvinner yngre enn 55 som spiste sunnest hadde en 33% lavere risiko for å utvikle RA sammenlignet med dem som spiste minst sunt. For reumatoid artritt med forekomst av markører i blodet (såkalt seropositiv RA leddgikt – revmatoid artritt) var risikoen redusert med 40%.

«Results During 3 678 104 person-years, 1007 RA cases were confirmed. In the multivariable-adjusted model, long-term adherence to healthy eating patterns was marginally associated with reduced RA risk. To assess potential effect modification by age at diagnosis, we stratified by age. Among women aged ≤55 years, better quality diet was associated with lower RA risk (HRQ4 vs Q1: 0.67; 95% CI 0.51 to 0.88; p trend: 0.002), but no significant association was found for women aged >55 years (p interaction: 0.005). When stratifying by serostatus, the inverse association among those aged ≤55 years was strongest for seropositive RA (HRQ4 vs Q1: 0.60; 95% CI 0.42 to 0.86; p trend: 0.003).
Conclusions A healthier diet was associated with a reduced risk of RA occurring at 55 years of age or younger, particularly seropositive RA.»

Link til studien er tilgjengelig her

Hu Y, Sparks JA, Malspeis S, et al. Long-term dietary quality and risk of developing rheumatoid arthritis in women Annals of the Rheumatic Diseases Published Online First: 30 January 2017.

Les mer om revmatoid artritt på nettsider til Britiske myndigheter her

Urinsyregikt – purinrikt kosthold (innmat, kjøttbuljøng, kaviar) kan øke symptomene

Symptomene til urinsyregikt er rødme, varme, hevelse og akutte sterke smerter i leddet til stortå er det vanligste ved urinsyregikt, men andre ledd kan også rammes.

  • Mindre kjøtt, fett, fisk og sukker,
  • mer av grønnsaker, frukt og bær,
  • fullkorn
  • lite eller ingen alkohol – spesielt øl og sprit
  • rikelig væskeinntak

er kostrådene i 2021 til pasienter med urinsyregikt. Matvarer med svært mye puriner bør forsøkes begrenses, skriver Helsedirektoratet – obs – dette bør testes individuelt. Mange matvarer er rike på puriner, spesielt mat med mye animalsk protein. Dette er purinrike matvarer som kan trigge symptomene til urinsyregikt:

  • innmat som nyre og lever,
  • kjøttbuljong,
  • kraft,
  • sardiner, sild, ansjos,
  • kaviar, rogn,
  • øl, lettøl og spritdrikker.

Les mer på Helsedirektoratets nettsider helsenorge.no

Men kroppen danner også noen puriner selv. Hos pasienter som får symptomer på urinsyregikt er det for mye urinsyre i blodet, og hos mer enn 90 prosent skyldes det at nyrene ikke skiller ut stoffet effektivt nok, skriver Norsk Helseinformatikk i denne ferske artikkelen

Innhold av egene stoffer som heter puriner i mat spiller en stor rolle ved urinsyregikt. Nedbryting av puriner fører til dannelsen av urinsyre, og for mye urinsyre forårsaker urinsyregikt, skriver Norsk helseinformatikk nhi.no .

Leddgikt og protein: 27 prosent mer leddgikt med mest kyllingkjøtt

protein-kylling-øker-risiko-leddgikt
Protein fra kylling kan øke risikoen for leddgikt

Protein fra fjærkre (som kyllingkjøtt og kalkunkjøtt) og fisk kan øke risikoen for å utvikle leddgikt, ifølge en studie nylig publisert i Arthritis & Rheumatology. Forskerne analyserte kostholdet til 63.257 mennesker som en del av Singapore Chinese Health Study. Forekomst av leddgikt var registrert – totalt hos 2.167 deltakere i studien.

De som spiste mest fjærkre og fisk var mest utsatt for å utvikle leddgikt. Inntak av proteinrike matvarer fra planteriket som soya og belgvekster var derimot assosiert med redusert risiko for gikt.

«Results: A total of 2,167 participants reported physician diagnosed gout during the follow up. The multivariate adjusted HR (95% CI) of gout comparing extreme quartiles was 1.27 (1.12 to 1.44; p<0.001 for trend) for total protein, 1.27 (1.11 to 1.45; p<0.001 for trend) for poultry, 1.16 (1.02$1.32; p=0.006 for trend) for fish and shellfish, 0.86 (0.75 to 0.98; p=0.018 for trend) for soy food, and 0.83 (0.73 to 0.95; p=0.012 for trend) for legumes.

Conclusion: Total protein intake, mainly contributed by poultry, fish and shellfish, is associated with an increased risk of gout, while dietary intakes of soy and legumes are associated with a reduced risk of gout.»

Teng GG, Pan A, Yuan JM, Koh WP. Food sources of protein and risk of incident gout in the Singapore Chinese Health Study. Arthritis Rheumatol. Published online March 25, 2015

Mer forskning på kosthold med mye plantekost/fiber

Det er ikke bare leddgikt som blir påvirket av sunt kosthold. Flere studier som viser at mat med mye fiber, altså plantekost, gir bedre helse: redusert risiko for kreft, lengre liv, beskytter mot overvekt, hjerte- og karsykdom og diabetes type to: