Hovedkildene i norsk kosthold er egg og fete meieriprodukter. Kolesterol finnes kun i mat fra dyreriket. Her kan du lese om innholdet av kolesterol i uluke matvarer.
- egg – les mer om Egg, hjerte- og karsykdom og diabetes: hva viser ny forskning,
- kjøtt,
- meieri og
- fisk.
Det er null kolesterol i mat fra planteriket.
Les også: Hvor mange egg per uke er trygt å spise?
Innhold av kolesterol i ulike matvarer, fra matvaretabellen.no, i mg kolesterol per 100 gram matvare:
- Eggeplomme, rå – 845 mg
- Tran, Mølers – 500 mg
- Lever av kylling – 380 mg
- Rogn, torsk, 323mg
- Eggerøre, stekt uten fett – 294 mg
- torskelever 245 mg
- Smør 231 mg
- Storfelever 230 mg
- Fiskegrateng, med egg, ovnsstekt 137 mg
- Kyllingpostei, ovnsbakt, Prior 114 mg
- Royal Blue, blåmuggost 118 mg
- Norvegia, gulost, fyldig 80 mg
- Kylling, hel, uten skinn, ovnsstekt 81 mg
- Kylling, filet, kokt 61 mg
- Helmelk, 3,5 % fett, Tine 10 mg
Hvor mye er ok?
“2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.”
USAs kostråd 2020 (side 44) oppfordrer til et så lavt inntak fra kosten som mulig:
“The National Academies recommends that trans fat and dietary cholesterol consumption to be as low as possible without compromising the nutritional adequacy of the diet. The USDA Dietary Patterns arelimited in trans fats and low in dietary cholesterol.“)
Blodverdier påvirkes av mat vi spiser
Det er både mengden mettet fett og kolesterol i kosten, samt innhold av kostfiber og noen andre stoffer som er viktig. I tillegg påvirker kosthold, akkurat som kolesterolverdier i blodet, risiko for å få hjerteinfarkt, hjerneslag, åreforkalkning o.a. hjerte- og karsykdommer. Også metabolsk syndrom (forandringer som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier) er avhengig av maten vi spiser.
Hva er kolesterol – fakta
Dette er en type fettstoff som produseres i leveren i kroppen til mennesker og dyr, inkludert fisk. Det finnes ikke i mat fra planteriket. I blodet finnes primært to former: LDL- og HDL-kolesterol.
Kolesterol er viktig for mange av kroppens funksjoner, og i seg selv er derfor ikke farlig. Det er når det blir for mye av noen typer i blodet, kan dette skade blodårene (nemlig pulsårene, noe som fører blod fra hjertet til alle kroppens organer).
Mye mat som egg, smør, ost, kjøtt, kylling og fisk gjør at det kan dannes plakk på blodåreveggene, noe som fører til betennelsesreaksjon i blodårene slik at årene blir etter hvert tette. Tette årer gir dårligere blodforsyning. I verste fall, når året blir fullstendig tett, død vev på grunn av surstoffmangel.