diabetes

Diabetes

Det finnes to typer diabetes, type to og type en. Diabetes type to kan i en stor grad forebygges og behandles med livsstil, inkludert et sunt, plantebasert kosthold. Begrensning av animalske produkter og mer av grønnsaker, belgvekster, frukt, fullkorn og nøtter kan både forebygge diabetes 2, risikofaktorene og senfølger.

Hva er diabetes type 2?

DM2 er en kompleks livsstilssykdom som skyldes dels en nedsatt insulinproduksjon og dels at cellene har utviklet resistens mot insulin. Insulinresistens fører til at glukose fra maten ikke slippes inn i cellene og vi får høyt blodsukker. Det er estimert at det er ca. 4,5 – 5 prosent av befolkningen som har diabetes i Norge, og mesteparten av dem har DM2. Siden sykdomsforløpet ofte er snikende og uten klare symptomer, frykter man at det reelle tallet er høyere.

Forekomst

Sykdommen har økt kraftig i forekomst de senere år og utgjør et voksende folkehelseproblem. Det er spesielt skremmende at stadig yngre utvikler sykdommen. I følge Diabetesforeningen er det ca 200 000 som lider av DM2 i Norge. Siden sykdomsforløpet ofte er snikende og uten klare symptomer, frykter man at det reelle tallet kan være dobbelt så høyt. På nettsiden diabetes.no kan du teste din risiko.

Diabetes er blant de virkelig store sykdomsbyrdene i vårt århundre, og den globale forekomsten av diabetes har doblet seg de siste 30 årene (44,45). Det er skadelig å ha et høyt sukkernivå i blodet over tid. Det kan gi økt risiko for hjerte- karsykdom, kroniske sår og andre senfølger, samt flere typer kreft. Beregninger viser at diabetes i verste fall forkorter livet med 12–14 år.

Hva er årsaker til og risikofaktorer for diabetes type 2?

Diabetes type 2 er sykdom der kroppen produserer for lite insulin og/eller insulin virker dårlig. Sukker fra maten slippes da ikke inn i cellene, og man får for mye sukker i blodet. DM2 er en kronisk sykdom med alvorlige komplikasjoner og fører derfor til store utfordringer for de rammede, deres familie og samfunnet.

Forebygging er viktig. Det er en av de mest utbredte sykdommene i den vestlige verden som påfører mye lidelse og tar for mange liv for tidlig. Heldigvis kan sykdommen forebygges. Kosthold og fysisk aktivitet er viktig når det gjelder forebygging og behandling av diabetes type 2. 

Diabetes gir mange komplikasjoner – senfølger, disse kan og bør forebygges

Diabetes gir mange komplikasjoner – senfølger som åreforkalkning med påfølgende hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, nyresvikt, hjerneslag, øyesykdom og kroniske sår. Et for høyt blodsukker er skadelig over tid, og kan føre til en økt risiko for hjerte- karsykdom og andre senkomplikasjoner.

Sjekk kildene om kosthold og helse her

En person med DM2 er 2-4 ganger mer utsatt for å få hjerte- og karsykdom. Det er også økt risiko for slag, nyresykdom, endringer i blodårer og nerver som kan medføre blindhet, smerter og nedsatt følelse i huden samt behov for amputasjon. Det er dessuten en økt risiko for å dø for tidlig dersom man har sykdommen (4).

Sykdommen kan medføre 12- 14 år kortere livslengde (5). DM2 er en kronisk sykdom med alvorlige komplikasjoner og fører derfor til store utfordringer for de rammede, deres familie og samfunnet. 

Livsstil og kosthold som forebygging

Den gode nyheten er at du lettere kan forebygge sykdommen hvis du spiser grønnere. Lider du allerede av prediabetes med høyt blodsukker og insulin-resistens, eller av diabetes type to, kan et plantebasert kosthold hjelpe deg å få en bedre blodsukkerkontroll.

Flere fagpanel, deriblant den amerikanske organisasjonen for ernæringsfysiologer (47) og den kanadiske- og amerikanske diabetesforeningen (48,49), anbefaler at et plantebasert kosthold med fordel kan inngå som en del av behandlingen ved type 2-diabetes.
Selv en beskjeden reduksjon i kjøttinntak gir redusert risiko for diabetes (50,51). Vi vet også at de som spiser mer animalsk protein har en økt risiko for å utvikle sykdommen (6). Hvorfor er plantekost gunstig ved diabetes? Matvarer som bønner, erter, linser, fullkorn, grønnsaker og frukt har en gunstig effekt på blodsukkeret fordi de er rike på stoffer som gjør at blodsukkeret stiger langsomt.

Målet med behandlingen av dem som har DM2, er å stabilisere blodsukkeret

Dette gjøres ved hjelp av tilpasset kosthold, fysisk aktivitet og medisinsk behandling. En norsk undersøkelse viste at de med kroppmasseindeks (KMI) på rundt 30 kg/m2 har høyere risiko for å utvikle DM2 i løpet av en 11-års periode, sammenlignet med «normalvektige» med KMI på cirka 22 kg/m2 (6). Både nedsatt aktivitet og økt kroppsvekt er viktige risikofaktorer for utvikling av insulinresistens og DM2. Et sunt kosthold kan redusere risikoen for overvekt og dermed risikoen for DM2.

En litteraturgjennomgang utført av The Canadian Diabetes Association

publisert i tidsskriftet Canadian Journal of Diabetes, fant at et plantebasert kosthold er forbundet med en lavere forekomst av DM2 sammenlignet med andre kostholdstyper (lenke) :

«Within this review is support from large observational studies, which have shown that PBDs were associated with lower prevalence of type 2 diabetes. As well, intervention studies have shown that PBDs were just as effective, if not more effective, than other diabetes diets in improving body weight, cardiovascular risk factors, insulin sensitivity, glycated hemoglobin levels, oxidative stress markers and renovascular markers.»

«The development of more standardized and user-friendly PBD practice guidelines could overcome the disparity in recommendations and, thereby, increase how frequently practitioners recommend PBDs. Based on current published research, PBDs lend support in the management of type 2 diabetes.»

Les også: Fra nasjonal faglig retningslinje for diabetes – praktiske råd til regulering av blodsukkeret

Overvekt er en vesentlig risikofaktor

for å utvikle diabetes type 2 (52). Det er fordi overvekt/fedme øker insulinresistens og hemmer utskillelse av hormonet insulin. Det er enklere å holde en sunn vekt når man spiser mye plantekost. En randomisert intervensjonsstudie viste at vegetarkost ga dobbelt så stort vekttap sammenlignet med en konvensjonell kost for diabetikere, til tross for at de to diettene hadde samme kaloriinnhold. Vegetarkosten førte ikke bare til et større vekttap, men også en større reduksjon av fettet i og rundt muskulaturen, som er knyttet til nedsatt følsomhet for hormonet insulin (insulinresistens) (53).

Les også: 

nasjonal faglig retnignslinje for diabetes

Fra nasjonal faglig retningslinje for diabetes – praktiske råd til regulering av blodsukkeret

Helsedirektoratet gir praktiske råd til hvordan du selv kan regulere blodsukkeret, i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Det å spise regelmessig, i tillegg til å velge matvarer som gir en langsom økning av blodsukkeret er spesielt viktig ved denne lidelsen.