Mat som medisin: Forskning om kosthold som forebygging og behandling

Mat og kosthold er viktig for god helse – dette blir stadig bedre dokumentert av moderne vitenskap. Riktig mat kan ofte være medisin både som forebygging, behandling og lindring av flere sykdommer, tilstander og symptomer.

Oppsummert forskning viser at plantebasert kosthold kan forebygge hjerte- og karsykdom, diabetes type to, fedme og kreft. Dette er de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller NCD, som er vår tids største folkehelseutfordringer.

I tillegg kan et sunt kosthold både forebygge og være en del i behandling ved flere andre sykdommer og tilstander. Dette er mange ulike tilstander – alt fra forstoppelse og divertikulitt, til demens og leddgikt. For noen av tilstandene, for eksempel hjerte- og karsykdom, er kostholdets positive virkningen svært godt dokumentert. Og derfor er kostrådene om å spise mer plantebasert en del av nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Det er stort samsvar mellom mat som er anerkjent til å være generelt helsefremmende, og mat som kan beskytte mot flere ulike sykdommer, men der virkningen per i dag er ikke godt nok dokumentert. Det lønner seg derfor alltid å spise sunt og mer plantebasert enn det nordmenn gjør per i dag. Selv om vitenskapelig dokumentasjon, med tanke på kostholdets positive virkning ved/mot noen tilstander er mindre omfattende. Og som derfor er ennå ikke implementert i nasjonale faglige retningslinjer. Her finner du kilder, oppsummert forskning, rapporter fra fagpanel o.a.

Denne maten er best for helsen – frukt og grønt, belgvekster og fullkorn, nøtter og kjerner/plantefett

Det er gode grunner til å spise enda sunnere enn i tråd med statens kostholdsråd fra 2011 – 2014, altså enda mer av disse matvarene:

  • Bær og frukt i varierte farger – gjerne alle regnbuefarger hver eneste dag
  • Bladgrønnsaker, alle typer kål og salat i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
  • Bønner, linser og erter – sunne proteinkilder og erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
  • Chiafrø, rapsolje og linfrø – spesielt mye av omega-3 fettsyrer som kan dempe kronisk betennelse
  • Nøtter, kjerner og frø, olivenolje, solsikkeolje, soyaolje – mye av hjertevenlig fett
  • Velg fullkorn – blant annet havre, som passer både for dem som ikke tåler eller ikke ønsker å spise gluten og er spesielt rik på betaglukaner som er bra for tarmen.

Utfordringer i norsk kosthold og matkultur

Statens kostråd er tilpasset dagens matkultur, som har mange utfordringer: for mye kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt (kjøtt fra firbenede dyr), dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost. 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett og rødt kjøtt, og kun 20 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig frukt og grønnsaker. Statens kostråd anbefaler (derfor?) kun 5 om dagen, mens forskningen viser at 8 om dagen er enda sunnere. Dessuten vil norske kostråd oppdateres etter 2022, når de nye nordiske ernæringsanbefalinger blir lansert. Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon, nemlig ikke mer enn 350 kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. Nordmenn spiser per i dag omtrent 3 ganger så mye.

Mer fokus på sunne plantestoffer og mindre – på enkelte næringsstoffer

Underernæring er sjelden i Norge blant den friske befolkningen. I gjennomsnittet spiser nordmenn dobbelt så mye protein (essensielle aminosyrer) som man behøver. Pasienter med lavt inntak av kalorier kan ofte bli underernært, og dette er et problem som helsevesenet bør ta tak i. Men, hos folk flest, hos dem som er oppegående, er fokus på næringsstoffer, spesielt protein, helseskadelig overdrevet. Mange av de vanligste sykdommene i Vesten skyldes i dag for høyt inntak av næring, spesielt fra kaloririke og såkalte energitette matvarer. Omtrent 65 prosent av nordmenn lider av overvekt, og dette problemet vil bli viet fokus i de kommende nordiske ernæringsanbefalingene – NNR 2022. Mange nordmenn og spesielt barn er også i risikosonen for et proteininntak som er helseskadelig høyt.

Mat er mer enn næringsstoffer. Det handler mer innpakningen, altså sunne stoffer eller skadelige stoffer.

prostata

Prostata og kosthold

Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i den vestlige verden, inkludert Norge. Generelt viser forskning av de som spiser mer plantebasert har lavere risiko for kreft i prostata. Mer dyrefett og meieriprodukter kan både øke risiko for å få prostatakreft generelt og en mer aggressiv og dødelig form for denne krefttypen.

Leddgikt-kosthold

Leddgikt og kosthold

Det finnes flere typer leddgikt, av ulik alvorlighetsgrad; slitasjegikt, artritt og urinsyregikt. Kosthold spiller en rolle i behandling, lindring av symptomene og forebygging. Man kan neppe spise seg helt frisk fra leddgikt, men symptomene kan lindres i stor grad. Mindre smerter og økt bevegelighet, samt sunnere kroppsvekt er det man kan oppnå med riktig mat.

Mat som påvirker diabetes-risiko

Diabetes type to er en sykdom som påfører store kostnader for samfunnet og reduserer livskvalitet og forkorter liv. Heldigvis kan du redusere din risiko for diabetes type to ved å spise sunt, holde deg slank og trene. Her lister vi forskning om kosthold og matvarer som reduserer diabetesrisiko og som øker diabetesrisiko. Et sunt kosthold kan også forebygge mange andre sykdommer, ikke bare redusere diabetesrisiko.

forebygge demens

Kosthold og livsstil som årsaker til demens, Alzheimers o.a. kognitiv svikt

Demens er en stor folkehelseutfordring og rammer mange. Livsstil kan delvis være årsaken til demens, og sykdommen kan til en viss grad forebygges. Kan kosthold være årsak til og forebyggende middel mot demens, kognitiv svikt og Alzheimers sykdom? Selv om det aldri er garanti for at man unngår sykdom ved å leve sunt, kan man til en stor grad redusere sin risiko for å utvikle mange sykdommer.

mer melk-kalsium forebygger ikke beinbrudd

BMI, protein, kalsium og vitamin D, og risiko for benbrudd, hva viser forskning?

Tilstrekkelig inntak av kalsium, protein, sollys/vitamin D og fysisk aktivitet, samt vitamin K og ikke-røyking, er viktig for å forebygge benbrudd og benskjørhet. Også BMI, eller body-mass index, eller KMI på norsk (kroppsmasseindeks) spiller en stor rolle når det gjelder forebygging av noen typer benbrudd.