Mat og kosthold er viktig for helsen. Plantebaserte kosthold kan både forebygge og være en del i behandling ved flere sykdommer. Dette er hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, fedme og (forebygging av) kreft. Dette er de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller NCD, som er vår tids største folkehelseutfordringer.
I tillegg forskes det mye på kosthold og andre sykdommer, som gallestein, tarmutposninger, tarmflora, kronisk lavgradig betennesle o.l. Selv om denne forskningen er mindre omfattende enn for ikke-smittsomme sykdommer, ser vi at det er samme maten som virker: Det er frukt og grønt, belgvekster og fullkorn, nøtter og kjerner/plantefett.
Hva slags matvarer er best for helsen?
- Bær og frukt i varierte farger – gjerne alle regnbuefarger hver eneste dag
- Bladgrønnsaker, alle typer kål og salat i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
- Bønner, linser og erter – sunne proteinkilder og erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
- Chiafrø, rapsolje og linfrø – spesielt mye av omega-3 fettsyrer som kan dempe kronisk betennelse
- Nøtter, kjerner og frø, olivenolje, solsikkeolje, soyaolje – mye av hjertevenlig fett
- Velg fullkorn – blant annet havre, som passer både for dem som ikke tåler eller ikke ønsker å spise gluten og er spesielt rik på betaglukaner som er bra for tarmen.
Utfordringer i norsk kosthold og matkultur
Det er for mye kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt (kjøtt fra firbenede dyr), dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost.
- 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett og rødt kjøtt, og
- kun 20 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig frukt og grønnsaker.
- Statens kostråd anbefaler (derfor?) kun 5 om dagen, mens forskningen viser at 8 om dagen er enda sunnere.
- Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon, nemlig ikke mer enn 350 kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. Nordmenn spiser per i dag omtrent 3 ganger så mye.
Sunne plantestoffer vs protein og andre næringsstoffer
Underernæring er sjelden i Norge blant den friske befolkningen. I gjennomsnittet spiser nordmenn dobbelt så mye protein (essensielle aminosyrer) som man behøver. Mange nordmenn og spesielt barn er også i risikosonen for et proteininntak som er helseskadelig høyt.
Hos folk flest, hos dem som er oppegående, er fokus på næringsstoffer, spesielt protein, helseskadelig overdrevet. Mange av de vanligste sykdommene i Vesten skyldes i dag for høyt inntak av næring, spesielt fra kaloririke og såkalte energitette matvarer. Omtrent 65 prosent av nordmenn lider av overvekt, og dette problemet vil bli viet fokus i de kommende nordiske ernæringsanbefalingene – NNR 2022.