Mat som medisin: Forskning om kosthold som forebygging og behandling

Mat og kosthold er viktig for helsen. Plantebaserte kosthold kan både forebygge og være en del i behandling ved flere sykdommer. Dette er hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, fedme og (forebygging av) kreft. Dette er de såkalte ikke-smittsomme sykdommene, eller NCD, som er vår tids største folkehelseutfordringer.

I tillegg forskes det mye på kosthold og andre sykdommer, som gallestein, tarmutposninger, tarmflora, kronisk lavgradig betennesle o.l. Selv om denne forskningen er mindre omfattende enn for ikke-smittsomme sykdommer, ser vi at det er samme maten som virker: Det er frukt og grønt, belgvekster og fullkorn, nøtter og kjerner/plantefett.

Hva slags matvarer er best for helsen?

  • Bær og frukt i varierte farger – gjerne alle regnbuefarger hver eneste dag
  • Bladgrønnsaker, alle typer kål og salat i alle regnbuens farger – mye antioksidanter og sunne plantestoffer
  • Bønner, linser og erter – sunne proteinkilder og erstatning for rødt kjøtt, fett og bearbeidet kjøtt
  • Chiafrø, rapsolje og linfrø – spesielt mye av omega-3 fettsyrer som kan dempe kronisk betennelse
  • Nøtter, kjerner og frø, olivenolje, solsikkeolje, soyaolje – mye av hjertevenlig fett
  • Velg fullkorn – blant annet havre, som passer både for dem som ikke tåler eller ikke ønsker å spise gluten og er spesielt rik på betaglukaner som er bra for tarmen.

Utfordringer i norsk kosthold og matkultur

Det er for mye kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt (kjøtt fra firbenede dyr), dyrefett, salt og sukker, og for lite plantekost.

  • 80 prosent av nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett og rødt kjøtt, og
  • kun 20 prosent av nordmenn spiser tilstrekkelig frukt og grønnsaker.
  • Statens kostråd anbefaler (derfor?) kun 5 om dagen, mens forskningen viser at 8 om dagen er enda sunnere.
  • Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til kraftig kjøttreduksjon, nemlig ikke mer enn 350 kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. Nordmenn spiser per i dag omtrent 3 ganger så mye.

Sunne plantestoffer vs protein og andre næringsstoffer

Underernæring er sjelden i Norge blant den friske befolkningen. I gjennomsnittet spiser nordmenn dobbelt så mye protein (essensielle aminosyrer) som man behøver. Mange nordmenn og spesielt barn er også i risikosonen for et proteininntak som er helseskadelig høyt.

Hos folk flest, hos dem som er oppegående, er fokus på næringsstoffer, spesielt protein, helseskadelig overdrevet. Mange av de vanligste sykdommene i Vesten skyldes i dag for høyt inntak av næring, spesielt fra kaloririke og såkalte energitette matvarer. Omtrent 65 prosent av nordmenn lider av overvekt, og dette problemet vil bli viet fokus i de kommende nordiske ernæringsanbefalingene – NNR 2022.

diabetes

Diabetes i 2023

Det finnes to typer diabetes, type to og type en. Type to kan i en stor grad forebygges og behandles med livsstil, inkludert et sunt, plantebasert kosthold. Begrensning av animalske produkter og mer av grønnsaker, belgvekster, frukt, fullkorn og nøtter kan både forebygge diabetes 2, risikofaktorene og senfølger.

hjerneslag-kosthold

Forskning om hjerneslag, hjerteinfarkt og kosthold

Hjerneslag oppstår som hovedregel på bakgrunn av forandringer i hjernens blodårer. Utløsende faktor er som hovedregel høyt blodtrykk. Kosthold med mye plantekost, og med lite salt, kjøttprodukter og dyrefett kan forebygge både blodåreforandringer og høyt blodtrykk, og dermed slag. DASH er en kjent tilnærming til behandling av høyt blodtrykk. Under kommer et lite utvalg av forskning om sammenheng mellom kosthold og hjerneslag.

Leger anbefaler plantebasert kosthold

Fedme og overvekt – forskning og fakta

Forskning viser at overvekt og fedme er sjeldnere blant dem som spiser mye planter og lite kjøtt enn i befolkningen for øvrig. Dette i all hovedsak er relatert til kostholdet. Den samme gunstige effekten ser man hos barn. I snitt er det en vektforskjell på 7 kg hos menn og 3 kg hos kvinner. De som spiser utelukkende plantekost er slankere enn de som spiser gjennomsnittlig. Og de som spiser plantebasert ligger nær opp til idealvekt.

Overgangsalder mat symptomer

Overgangsalder, symptomer, mat og kosthold

Overgangsalder hos kvinner kan gi mange symptomer og tegn. Blødninger, humørsvingninger, muskelsmerter og hovne bryster. Kosthold kan være gunstig for å lindre symptomene. Dette ifølge en oppsummering fra Experimental Biology 2016 Meeting publisert i tidsskriftet The FASEB Journal. Bakgrunnen for studien er at tidligere forskning har vist at høyt inntak av mat fra planteriket er assosiert med færre og mindre alvorlige menopausale symptomer.

Leddgikt-kosthold

Leddgikt og kosthold

Det finnes flere typer leddgikt, av ulik alvorlighetsgrad; slitasjegikt, artritt og urinsyregikt. Kosthold spiller en rolle i behandling, lindring av symptomene og forebygging. Man kan neppe spise seg helt frisk fra leddgikt, men symptomene kan lindres i stor grad. Mindre smerter og økt bevegelighet, samt sunnere kroppsvekt er det man kan oppnå med riktig mat.

forebygge demens

Kosthold og livsstil som årsaker til demens, Alzheimers o.a. kognitiv svikt

Demens er en stor folkehelseutfordring og rammer mange. Livsstil kan delvis være årsaken, og sykdommen kan til en viss grad forebygges. Kan kosthold være årsak til og forebyggende middel mot kognitiv svikt og Alzheimers sykdom? Selv om det aldri er garanti for at man unngår sykdom ved å leve sunt, kan man til en stor grad redusere sin risiko for å utvikle mange sykdommer.

livsstilmedisin mot livsstilssykdommer

Livsstilsmedisin – behandling gjennom kostholds- og andre livsstilsendringer

Livsstilsmedisin er nå blitt en egen videreutdanning for leger. Livsstilssykdommer, som nå heter ikke-smittsomme sykdommer, tar mange liv for tidlig, ødelegger livskvalitet og koster samfunnet milliarder. Det blir stadig vanligere både i Norge og i resten av verden å fokusere på sunn livsstil og sunt kosthold som en viktig del i både forebygging og behandling av sykdom.

plantebasert-mot-depresjon

Mat mot depresjon: forskning 2023 om kosthold, humør og produktivitet

Mat kan være del i behandling og forebygging av depresjon og nedstemthet. Forskning viser at mye av hel plantekost – frukt, grønt, bær, bønner, fullkorn og nøtter, og lite kjøtt og meieri, samt lite sukker og ultraprosessert mat, kan hjelpe. Det gir bedre humør, mindre spenning, angst, depresjon, sinne, fiendtlighet. I tillegg er fysisk aktivitet, både kondisjon og styrketrening, veldig viktig.