Folkehelse: kostholdets potensial i forebygging og behandling av diabetes type to, overvekt og hjerte- og karsykdom


Danmarks nye kostråd fra 2021 anbefaler å kutte ned på kjøttinntak til mindre enn 350 gram per uke. FN har erklært 2021 for året for frukt og grønnsaker, og både internasjonale fagpanel og vestlige myndigheter oppfordrer til et mer plantebasert kosthold. Det å erstatte en del av kjøtt med grønnsaker kan gi bedre folkehelse ved å redusere forekomst av hjerte- og karsykdom, overvekt og diabetes type to og flere typer kreft, og gi dermed store samfunngevinster. I tillegg er det et stort samsvar mellom kosthold som er sunt og kosthold som er bærekraftig og miljøvennlig.

Utfordringer i norsk kosthold: for lite grønt og grovt, for mye kjøtt, meieri, salt og sukker

Kun 20 % nordmenn spiser nok frukt og grønnsaker. Omtrent halvparten nordmenn spiser helseskadelig mye rødt kjøtt, og 80 % nordmenn inkludert barn spiser helseskadelig mye mettet fett Hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. På side side 13 i Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 står følgende:

«45 prosent av menn og 67 prosent av kvinner spiser i samsvar med rådet om mengde rødt kjøtt. 25 prosent av menn spiser dobbelt så mye rødt kjøtt som anbefalt» «85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt – Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt»   

Animalske produkter i små mengder er ikke farlig, mens dagens høye inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, meieriprodukter og egg øker risiko for livsstilssykdommer og kreft. Det samme gjelder mettet fett, salt og sukker – i dag spiser nordmenn helseskadelig mye av disse.

Oppsummert forskning viser at både animalske matvarer, enkelte stoffer disse inneholder og kosthold med høyt inntak av mat fra dyreriket kan føre til utvikling av sykdom hvis man spiser for mye. Dette gjelder både råvarer og bearbeidede produkter. Kjøtt, egg og meieriprodukter inneholder flere ulike stoffer som gjennom ulike mekanismer øker risiko for sykdom. I dag forskes det mye på disse mekanismene. Les mer og sjekk nøkkelkildene om kjøtt, egg, meieriprodukter, livsstilssykdommer og kreft her

Regjeringens Klimakur 2030 foreslår kjøttreduksjon og overgang til mer plantebasert kosthold som ett av viktige tiltak for bedre klima, noe som sammenfaller her store fordeler for folkehelsen. Det å spise mer klimavennlig sammenfaller med det å spise sunnere.

Nordmenn spiser for mye kjøtt og dyrefett – dobbelt så mye kjøtt som i 1953

I 2020 spiste nordmenn dobbelt så mye kjøtt, egg og ost som i 1953. Tallene er klare, og finnes i blant annet Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold 2020, side 14 tabell 1 (kortversjonen). Tallene er følgende, fra 1953 til 2020:

  • Kjøttinntaket har økt fra 33,3 til 70 kilo per år,
  • Egginntaket har økt fra 7,4 til 13,6 kilo per år,
  • Inntaket av ost har økt fra 8 til 18,2 kilo ost per år.

Kjøttreduksjon er trygt – nordmenn spiser 50 % mer protein enn det som er behovet, og kun 27 % av protein kommer fra kjøtt

Proteinbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest, som øker opptil 1,2 – 1,6 gram protein per kroppsvekt for gravide, ammende, eldre og toppidrettsutøvere. Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det de behøver (dette viser norsk befolkningsundersøkelse Norkost3, se tabell 22 og vedlegg 7.7 side 66), og kjøtt bidrar kun med 27% av det totale proteininntaket for nordmenn, ifølge samme rapporten Norkost 3.

Dermed kan minst halvparten av kjøttinntaket kuttes ut uten at proteinet må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, kål og andre grønnsaker, noe 80% nordmenn spiser for lite av og noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde. Les om planteprotein og aminosyrer her

Typisk vestlig kosthold tar i dag omtrent like mange liv for tidlig som tobakk

En en stor rapport fra 2019 publisert i The Lancet, Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019, viser at et typisk vestlig kosthold tar i dag flere liv enn tobakksrøyk. Folkehelseinstituttets rapport  Sykdomsbyrde i Norge, 2016  viser at 44,5 prosent av alle for tidlige dødsfall skyldes atferdsfaktorer, det vil si at de kan forebygges.

Kosthold spiller ledende rolle her. Sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

Overgang til et grønnere kosthold er løsningen

Kosthold som er en del mer plantebasert enn et typisk norsk kosthold, med redusert mengde rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og mettet fett, og med økt mengde plantekost som frukt, grønnsaker, fullkorn, plantefett og belgvekster, gir flere helsefordeler. Allerede små endringer i det gjennomsnittlige norske kostholdet vil gi flere folkehelsegevinster.

Sunne kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig, ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, se tabell 3.1 side 27, uten å snakke om livskvalitet, helse og flere gode leveår som nordmenn kunne fått.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom fra august 2017 råder å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, og erstatte dyrefett med plantefett:

“Økt andel plantebaserte matvarer som inneholder umettet fett, inkludert planteoljer som olivenolje og rapsolje og nøtter, med reduksjon i matvarer med mettet fett fra kjøttvarer.”

“Begrenset inntak av salt, smør, sukker, mat og drikke med høyt sukkerinnhold, samt bearbeidede kjøttvarer. Et vegetarbasert kosthold kan være gunstig i forhold til hjerte- og karrisiko.”

Omtrent det samme er anbefalt av Norges største pasientforeninger, sitatene er samlet her, og i Folkehelsemeldingen 2019 står følgende:

«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål»

Forskere, helsemyndigheter, fagpaneler og andre seriøse aktører er enige: Kostholdet bør hovedsakelig være plantebasert, med mer grønnsaker, belgvekster, fullkorn og mindre kjøtt og fete meieriprodukter. Egg kan være skadelige hvis man er kolesterol-sensitiv, har hjerte- og karsykdom eller hvis man er i risikosonen for å få hjerte- og karsykdom. Sjekk hva store organisasjoner sier, her

Nordiske næringsstoffsanbefalinger, NNR-2012 (lenke)  :

«Dietary patterns rich in vegetables, including dark green leaves, fresh peas and beans, cabbage, onion, root vegetables, fruiting vegetables (e.g., tomatoes, peppers, avocados, and olives), pulses, fruits and berries, nuts and seeds, whole grains, fish and seafood, vegetable oils and vegetable oil-based fat spreads (derived from, for example, rapeseed, flaxseed, or olives), and low-fat dairy products are, compared to Western-type dietary patterns (see below), associated with lower risk of most chronic diseases.»

Hvordan legger du om til et grønnere kosthold? Sjekk praktiske tips her

Plantebasert kosthold i seg selv gir bedre helse

Plantebaserte kostholdstyper i seg selv kan redusere risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, overvekt og flere typer kreft, samt bidra til økt livslengde og redusere risikoen for tidlig død fra flere sykdommer.

Resultater fra Adventist Health Study 2 (lenke), som inkluderer ca. 95000 syvende dags adventister (en lavrisikogruppe, der der aller fleste lever sunnere enn den gjennomsnittlige befolkningen, og kun en prosent røyker, mens halvparten er veganere eller vegetrianere) fra USA og Canada, viser følgende resultater – også etter justering for andre livsstilsfaktorer som kan ha betydning:

“Our data show a progressive weight increase from a total vegetarian diet toward a non-vegetarian diet. For instance, 55-year-old male and female vegans weigh about 30 pounds less than non-vegetarians of similar height. Additionally, levels of cholesterol, diabetes, high blood pressure, and the metabolic syndrome all had the same trend – the closer you are to being a vegetarian, the lower the health risk in these areas. In the case of type 2 diabetes, prevalence in vegans and lacto-ovo vegetarians was half that of non-vegetarians, even after controlling for socioeconomic and lifestyle factors.”

Hva sier dagens vitenskap om kostholdets rolle i forebygging og behandling?

%d bloggers like this: