Nyhetsbrev fagmedlemmer i HePla juni 2020

Kjære fagmedlem,

Først håper vi at du har god sommer! Hvis du liker å grille, så her og her kan du finne noen gode oppskrifter og ideer til grønnere gril!

Norges største vegetarblogger og medforfatter av boken Plantebasert kosthold Mari Hult har nylig utarbeidet Godt grillet, som er pdf med 15 plantebaserte grilloppskrifter. Har du allerede kjøpt boken Plantebasert kosthold direkte fra forlaget, skal du ha fått pdf-en Godt grillet på mail allerede.

Uke 22 kom to viktige rapporter: Risikovurdering om jod og Småbarnskost 3, og den norske jodsituasjonen er fortsatt uholdbar

Den ferske undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet, Småbarnskost 3, publisert i mai 2020, viser at 85 % av de minste barna får i seg helseskadelig mye mettet fett (meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i kosten i Norge, både for voksne og barn), og at mange barn får i seg for mye vitamin A (leverpostei er hovedkilden). Inntaket av mettet fett er 28% høyere enn øvre grense for det som regnes trygt helsemessig (inntaket er på 12,8E%, mens det anbefales ikke høyere inntak enn 10E%).

I tillegg får 8 – 18 prosent av norske ett- og toåringer helseskadelig mye jod. 44% av jodinntaket kommer fra meieriprodukter.

Samme uke (22) publiserte Vitenskapskomiteen for mat og miljø en viktig rapport – en egen nytte- og risikovurdering om jodberiking av brød og salt. Bakgrunnen er at over halvparten norske gravide, samt stor andel andre kvinner i fruktbar alder og 13-åringer, får i seg altfor lite jod med kosten – og dette kan blant annet gå ut over fosteret. VKM konkluderer med følgende: «Basert på vitenskapelige studier og data, kan vi ikke konkludere med at kvinner i fruktbar alder og ungdom vil ha nytte av et bestemt nivå av jodtilsetning, uten at det samtidig vil utsette 1- og 2-åringene for risiko»

Dette er en interessant situasjon, at mesteparten gravide får for lite, mens 8 – 18 prosent av de minste barna – for mye jod med kosten, og det blir interessant å se hvordan myndighetene løser disse utfordringene. I 2016 anbefalte Ernæringsrådet å utrede hvordan man kan berike salt som brukes av matvareindustrien, med jod, for at gravide kvinner og mange andre skulle dekke sitt jodbehov. Den norske jodsituasjonen fortsetter å være uholdbar – kvinner må ta kosttilskudd, mens de minste barna risikerer for mye jod.

Det å ikke berike matsalt og bordssalt med jod er praksis som er sær for Norge. Både i Sverige, Danmark, Tyskland og mange andre land har myndighetene sørget for å tilsette jod i salt som brukes av matindustrien til å for eksempel bake brød. I Norge er dette i utgangspunktet ikke tillat. Tine SA og Oatly har nå fått innvilget unntak, og havremelk med litt større mengder jod enn det i ku-melk, er nå tilgjengelig i norske butikker!

Å advare småbarnsforeldre mot for høyt inntak av meieriprodukter, anbefale kvinner som kan bli gravide, kosttilskudd av jod, samt etterhvert iverksette jodberiking kunne kanskje være en god løsning? Har du innspill til tiltak som kan forbedre situasjonen, send oss gjerne epost! Inntil videre vurderer vi følgende innspill:

• Oppfordre foreldre til å gi barna mer pantebasert kost
• Pålegge meieriindustrien til å merke ku-melk med advarsel om å ikke gi barnet mer enn bestemt mengde ku-melk per dag
• Oppfordre helsemyndighetene til å redusere beriking av kraftfôret til kyrne,
• Oppfordre myndighetene til å gå bredt ut i publikum og oppfordre til å ta tilskudd av jod.
• Plantebasert kosthold er sunt, også for de minste barna.

Foreldre kan erstatte noe av smør med rapsolje, noe av ost med nøttesmør (eller nøtter for eldre barn), leverpostei – med linsepostei og pølser og kjøttkaker (bearbeidet kjøtt) – med enten hjemmelagde «kjøttkaker» av bønner, linser, erter og grønnsaker, eller med tilsvarende plantebaserte kjøtterstatninger!

Mer om melk, meieriprodukter og mettet fett, oppdatering av 121 studier fra Harvard, – her

Helsedirektoratet har oppdatert sine nettsider om plantebasert kosthold

“Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.”

Sjekk Helsedirektoratets veiledning og brosjyrer her (lenke)

Mer om funnene i rapportene

Inntaket av mettet fett i Småbarnskost var på 12,8 E% (energiprosent – dvs. hvor mye av det totale inntaket av kalorier i kostholdet som kommer fra mettet fett), altså 28% høyere enn øvre grense for det som regnes trygt helsemessig (det anbefales å ikke spise mer enn 10 E% mettet fett). Andelen barn som hadde høyere inntak av mettet fett enn anbefalt (≥ 10 E%) var 85 %.

Meieriprodukter bidrar totalt med minst 37% av inntaket av mettet fett, der melk og yoghurt tilsammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %, i henhold til tabell 24 på side 44 i rapporten.

Når det gjelder jern, er det kornprodukter som bidro til mest jern i kosten; hele 43% av jernet kom fra kornprodukter. Kun 12% av jernet kom fra kjøtt og kjøttprodukter. Sitert: «Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern».

Det bør tas i betraktning at inntak av belgvekster, som er spesielt rike på jern, er ganske lavt i den norske befolkningen. Å spise belgvekster istedenfor kjøtt er bra for helsen, fordi man slipper mettet fett og andre usunne stoffer i kjøtt, samt øker inntaket av fiber og mange helsefremmende plantestoffer.

Kilder:

Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.).

Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring. 2016 http://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf

VKM. Jodberikning – tilsetning av jod til salt. https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/jodberikningtilsetningavjodtilsalt.4.fc28d8f161931feec52c71f.html

Bjørn Olav Åsvold. Mer jod til saltet. Tidsskriftet for Den norske legeforeningen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0969 https://tidsskriftet.no/2019/01/leder/mer-jod-til-saltet

Henjum med flere. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskriftet for Den norske legeforeningen 2019 https://tidsskriftet.no/2019/01/oversiktsartikkel/er-inntaket-av-jod-i-befolkningen-tilstrekkelig

WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO; 2014.