Plantebasert kjøtt blir stadig mer populært – ikke rart, det er mye sunnere enn rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt. Det er bredt anerkjent at redusert forbruk av kjøtt og (fete) meieriprodukter, samt kosthold med større innslag av plantekost vil gi store fordeler for folkehelsen.
Næringslivet tar ansvar og leverer sunt, plantebasert kjøtt: Plantebasert kjøttdeig, burgere, nuggets o.l. produkter. Dette til tross for at politikere ikke tør å kutte ned på kjøttsubsidiene til landbruket.
Plantebasert kjøtt er bærekraftig. Det er svært ressurseffektivt/bærekraftig å dyrke plantekost som mennesker kan spise direkte, istedenfor å produsere rødt kjøtt. I Norge kan man dyrke mye mer sunn plantekost enn det skjer i dag.
Plantebasert kjøtt og kjøttdeig fra FlowFood AS – av åkerbønner og andre nordiske råvarer
Flowfood AS er et norsk selskap som produserer sunt plantebasert kjøtt av nordiske råvarer! Plantebasert kjøttdeig, nuggets, boller og karbonader er utvalget per i dag. Her kommer fem lettvinte plantebasert kjøtt oppskrifter på lasagne, nuggets, taco, nacho og indisk wrap.
Dette kan du blant annet bestille via kolonial.no
«Vi lager plantebasert mat basert på nordiske råvarer. Flowfood har fokus på et nytt og smakfullt protein fra nordiske åkerbønner og erter», sier FlowFood.
Mat- og landbruksdepartementet er positiv til mer planter i Norge
Og i juli 2020 kom denne nyheten på regjeringens nettsider :
«Norske forbrukere etterspør stadig mer grønnsaker. Det er mulighet til å øke både volum, og dyrke nye typer grønnsaker og plantevekster i Norge.» «Grøntsektoren er et stort og økende marked. Forbruket av frukt/bær/grønnsaker i Norge har økt 24 % de siste 10 årene, og er dobbelt så høyt som på 1960-tallet. Norsk produksjon har ikke økt tilsvarende. Det er dermed stort potensial til å øke både frukt- og grønnsaksproduksjonen.»
Hvorfor plantebasert kjøtt? Å spise mindre kjøtt vil gi fordeler: bedre helse og bærekraftig mat
Hele verden inkludert halvparten nordmenn vil spise grønnere, og dette er i tillegg anbefalt av samtlige fagpanel innen helse og klima, fra Helsedirektoratet og NIBIO i Norge til FN og verdens ledende kreftforskere. Det er godt dokumentert at overgang fra (rødt) kjøtt til mer plantekost og fisk vil gi store samfunnsgevinster, inkludert bedre helse og milliardinnsparinger grunnet reduserte helseutgifter og mindre sykefravær og uføretrygd.
Danmarks nye kostråd anbefaler å kutte kraftig ned på kjøtt, og FN har utnevnt 2021 som Det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Helsedirektoratet skriver at «Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.»
Vi er derfor skuffet for å lese at tre husdyrforskere ved NMBU, nemlig Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby, trosser alt ovennevnte og kommer med personlige meninger og påstander uten vitenskapelige bevis. Vi er også skuffet over Chr. Anton Smedshaug og Martin H. Inderhaug fra Agri Analyse (Nationen 17/12), organisasjon som er eid av Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke. Disse hevder at moderat kutt i kjøttforbruket vil gi risiko for proteinmangel og dermed behov for økt matimport – men dette er nonsens, og vi vil forklare hvorfor.
Forskning: Sunnere enn rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt
«Conclusions
Among generally healthy adults, contrasting Plant with Animal intake, while keeping all other dietary components similar, the Plant products improved several cardiovascular disease risk factors, including TMAO; there were no adverse effects on risk factors from the Plant products.»
Dette er konklusjon til en ny studie som viser at produkter av plantebasert kjøtt er sunnere enn ferdigprodukter av kjøtt.
Les mer her hvorfor plantebaserte kjøttdeig-produkter som kjøtterstatninger er sunnere enn ferdigprodukter av kjøtt
Sunnere enn animalsk
Fortsatt tenker mange på matvarer som kjøtt og egg når man snakker om protein av god kvalitet. Men de nyeste og største kunnskapsoppsummeringene innen ernæring viser at proteinkilder fra planteriket, som blant annet plantebasert kjøtt, ikke bare er tilstrekkelige næringsmessig, mer bærekraftige og miljøvennlige. En årsak til dette er at planteproteiner ofte kommer fra matvarer med færre kalorier og mer fiber, altså i en gunstigere innpakning. Plantemat inneholder også en rekke næringsstoffer og sunne plantestoffer. Samtidig unngår du mange av de mer uheldige komponentene som man finner i animalske matvarer, som for eksempel et høyt innhold av mettet fett, kolesterol og hem-jern.
Mer bærekraftig
Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren, mens resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I dag brukes derfor to tredjedeler av de beste norske matkornarealene til å dyrke husdyrfôr,. I tillegg importeres enorme mengder såkalt kraftfôr til å fôre norske husdyr.
Kun 27% av proteininntaket i norsk kosthold kommer fra kjøtt – og forbruket er dobbelt så høyt som behovet
- I gjennomsnittet spiser nordmenn 50% mer protein enn det som er behovet (0,8 gram protein per kilo kroppsvekt/målvekt hvis man er overvektig per dag for folk flest, og opp til 1,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag for gravide, ammende og eldre).
- Hvis man skal erstatte «tapt» protein med noe, så burde nordmenn spise mer kål og epler/bær.
- Mange norske ettåringer spiser helseskadelig mye protein, noe som kan gi økt risiko for overvekt senere i livet. 70% av nordmenn er overvektige, og dette er et helseproblem.
- Kjøtt bidrar kun med 27 % av det totale inntaket av protein i norsk kosthold. Dagsbehovet er 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt for folk flest. Tallet er opp til 1,2 gram for eldre, gravide og ammende og dem som trener en del, og 1,6 gram for toppidrettsutøvere.
Til og med halvering av kjøttforbruket i Norge vil dermed ikke føre til noen som helst underskudd av protein, og må ikke erstattes med soya eller andre «proteinrike vekster», men gjerne med norsk kål og epler. Og om den hypotetiske proteinmangelen virkelig skulle oppstå, så fanges det omtrent 1,3 kilo villfisk per nordmann per dag i Norge, noe som kan erstatte kjøttprotein for både Norge, Danmark og Sverige.
Mindre kjøtt i Norge vil redusere behovet for matimport
Det er fullt mulig å kutte kraftig ned på norsk kjøttforbruk og, uten matimport, og samtidig produsere nok mat for hele Norge. Debatten handler ikke om at hele Norge skal spise vegansk, men om at andel kjøtt i norsk kosthold kan reduseres til den mengden nordmenn spiste for 30 – 50 år siden. Norske kostholdsundersøkelser Norkost 3 fra 2012, Spedkost 3 fra 2020 og årlige rapporter Utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenn i alle aldre spiser en god del mer, minst 50 % mer protein enn det som er behovet.
Mye soyaimport til Norge for å produsere kjøtt og melk
Når det gjelder soya, vil vi minne om at det i 2019 ble importert 170 000 tonn soyamel til å lage fôr til norske griser, fjørfe, kuer og sauer. Denne mengden kan alene dekke proteinbehovet til 3 millioner nordmenn. Når denne store mengden protein isteden fôres til husdyrene, blir over halvparten av protein og kalorier tapt fordi husdyrene forbruker en god del protein og energi selv, mye mer enn det de «gir tilbake» i form av kjøtt.
Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes til å dyrke menneskemat direkte – noe som er mye mer ressurseffektivt og vil gi mer protein per gitt areal jord.
Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge (av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte, jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014),– både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.
I dag brukes dog kun 0,8 – 1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte, noe som betyr at så mye som 80 % av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum, men styres i stor grad av hva landbrukssubsidier støtter, og av generisk kjøttreklame via Matprat.
Kilder om potensiale for plantebasert kjøtt- og proteinproduksjon i Norge:
• Helsedirektoratet. Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
• Mittenzwei med flere. Klimakur 2030: «Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk». NIBIO 2020 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2020/mars-2020/overgang-fra-rodt-kjott-til-vegetabilsk-og-fisk/
• Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk. Råvareforbruk til kraftfôr til husdyr i Norge 2019 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
• Arnoldussen med flere. Økt matproduksjon på norske arealer. Agri Analyse. 2014. https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html
• Fiskeridirektoratet https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art
• Abrahamsen med flere. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. NIBIO, NMBU 2018 https://kornforum.nlr.no/media/3236695/abrahamsen-mulighet-for-oekt-proteinproduksjon.pdf
Aminosyreinnhold
• Livsmedelsverket. Aminosyrer per 100 gram
https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/livsmedel-innehall/naringsamnen/livsmedelsdatabas/aminosyrorper-100g.pdf
• Helsedirektoratet https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/naringsrik-vegetarkost/
• Mittenzwei med flere. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO 2017 https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799
• Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap, sivilagronom. Feil fra NMBU om EAT-Lancet og norsk landbruk https://forskersonen.no/debattinnlegg-landbrukspolitikk-mat-og-helse/feil-fra-nmbu-om-eat-lancet-og-norsk-landbruk/1637240
• Regjeringen.no Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/
• https://www.nrk.no/norge/etterspor-mer-dyrking-av-gronn-menneskemat-_-men-der-gar-kyrne-1.14916748