erter næringsrike sunt

Helsedirektoratets kostråd vs. danske, USAs andre vestlige land

Helsedirektoratets kostråd er fra 2011. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer er vitenskapelig grunnlag, utarbeidet av Ernæringsrådet. Danmarks kostråd er fra 2021 og er betydelig grønnere enn Norges fra 2011. De nye nordiske kostrådene, NNR 2022, kommer etter planen om ett år.

Helsedirektoratets kostråd nummer 1

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler i sitt forarbeid/kunnskapsgrunnlag til (den endelige versjonen av) kostrådene et hovedsakelig plantebasert kosthold. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011 kom med 13 kostråd. Kostråd nummer en lyder slik:

«Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

I dag har Helsedirektoratet forenklet sine råd

Kostrådene for publikum finner vi på helsenorge.no i Kostrådene kort oppsummert

Spis mer av dette:

  • Grønnsaker
  • Frukt
  • Bær
  • Fisk og fiskeprodukter

Spis mindre av dette:

  • Rødt kjøtt og kjøttprodukter
  • Salt og matvarer med mye salt
  • Sukker, brus, saft og godteri

Velg disse matvarene:

  • Grove kornprodukter i stedet for fine
  • Olje og myk margarin i stedet for smør
  • Magre meieriprodukter i stedet for fete
  • Vann i stedet for saft og brus

Spis variert

Spiser du mange ulike matvarer, får du lettere i deg alle næringsstoffene kroppen din trenger.

Hva er kostråd og anbefalinger i 2021?

FN har erklært 2021 for det internasjonale året for frukt og grønnsaker. Det er kjent at disse er sunne. selv om noen har skepsis til frukt og poteter.

Danske kostråd oppfordrer til betydelig kjøttkutt

Danmarks kostråd fra 2021 oppfordrer til å spise mer belgvekster og nøtter, og mindre kjøtt – ikke mer kjøtt enn 350 gram av alle slag til sammen.

Danmarks kostråd fra 2021

De nye danske kostrådene, fra 2021, sier følgende:

«Bælgfrugter og nødder er gode valg, når du vil spise sundt. Når du spiser planterigt og varieret, er bælgfrugter, nødder og frø gode kilder til protein og andre næringsstoffer. Samtidig er bælgfrugter blandt de fødevarer, der har det laveste klimaaftryk.»

«Skær ned på kødet. Ca. 350 g kød om ugen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Begræns især okse- og lammekød. Begræns forarbejdet kød mest muligt, dvs. kød, der fx er røget og saltet.»

«Skru op for bælgfrugter som fx brune, hvide og sorte bønner, kidneybønner, linser og kikærter. Ca. 100 g om dagen (tilberedt mængde) er tilpas (ud over de 600 g grøntsager og frugter), når du spiser planterigt og varieret.»

«Spis ca. 30 g nødder om dagen. Det svarer til omkring en håndfuld.»

«Suppler dine måltider med frø. Ca. 1-2 spsk. frø om dagen er tilpas, når du spiser planterigt og varieret. Vælg fx sesamfrø, pinjekerner og græskarkerner.»

«2 æg om ugen er passende i en planterig og varieret kost.»

Les også: Hva er sunn mat?

Hva er sunn mat ifølge Canadas kostholdsråd, 2019?

«Eat plenty of vegetables and fruits, whole grain foods and protein foods. Choose protein foods that come from plants more often.

Choose foods with healthy fats instead of saturated fat.»

 Meieriprodukter er ikke en matvaregruppe som bør være en del av kosten lenger. Les hele her https://food-guide.canada.ca/en/  

Belgias kostholdsråd, 2018

«Limit the amount of spreadable fat used on bread or when preparing meals. Do not eat more than 75–100 g a day of meat, fish, eggs or products made with these foods. Limit your daily consumption of cheese to one or two slices. Do not drink more than 3–4 glasses of skimmed or semi-skimmed milk or soy products.
Use good fats, such as unsaturated fatty acids (olive oil), omega-6 (sunflower oil and soya oil) and omega-3 (canola oil, nut oil and soya oil and fatty fish).»

Usunt kosthold: Ferdigprodukter av kjøtt som pølser og bacon er i Belgias kostråd plassert i junk-food-kategori, sammen med alkohol, godteri og sukkerholdeig brus, og bør spises så lite som mulig av. Les hele og se illustrasjon her http://www.fao.org/nutrition/education/food-based-dietary-guidelines/regions/countries/belgium/en/

Hvorfor ble ordlyden endret fra plantebasert til variert, i Helsedirektoratets kostråd?

Helsedirektoratet oppfordrer til å ha et variert kosthold, spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt, mindre mettet fett og mer frukt, fullkorn og grønt, skulle det ikke være bra nok? Matindustrien er en sterk konkurrent til statens kostråd, når det gjelder påvirkning av dagens matkultur. I motsetning til det som står i kunnskapsgrunnlaget for norske kostråd fra 2011 (Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, se side 302), så endret Helsedirektoratet til slutt til «variert» istedenfor «plantebasert».

Helsedirektoratets kostråd, samt andre lands offentlige kostråd bør ta hensyn til matkulturen

Fordi det er viktig at flest mulig i befolkningen, og ikke bare de mest helsebevisste, klarer å følge kostrådene. Det finnes god dokumentasjon på at plantebaserte kostholdsmønstre, altså kosthold med betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter enn det er i et vanlig, moderne norsk kosthold kan gi ytterliggere helsefordeler. Det er noen utfordringer ved å fremme et sunt kosthold:

  • Det er viktig at kostrådene blir overkommelige for folk flest, og ikke kun for de mest helsebevisste og ressurssterke.
  • Det brukes lite ressurser på å fremme belgvekster og havremelk.
  • Matindustriens reklame og markedskommunikasjon, blant annet lovppålagt generisk kjøttreklame og kjøtt-pr via Matprat og Matopedia, som begge drives av det såkalte opplysningskontopret for egg og kjøtt, er en sterk konkurrent til Helsedirektoratets kostholdsråd, og det brukes hundre millioner kroner per år på reklame, noe som påvirker norsk matkultur
  • De solide kunnskapsoppsummeringene utarbeidet av blant annet Nasjonalt råd for ernæring blir ofte for «tungt» for folk flest, og medier tyr til uttalelser fra enkeltforskere som ofte ikke har et medisinsk eller ernæringsfaglig bakgrunn.

Helsedirektoratets kostråd for publikum versus kunnskapsgrunnlaget

Også kostrådene fra Nordisk ministerråd er mye grønnere (og oppfordrer til å øke inntaket av belgvekster og nøtter) enn det er i Helsedirektoratets kostråd. Nordisk ministerråd skriver følgende i  Nordiske ernæringsanbefalingerr NNR 2012:

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat. Replacing processed and red meat with vegetarian alternatives (such as pulses), fish, or poultry reduces the risk.”

Nordiske ernæringsanbefalinger oppsummerer hvilke kostholdsendringer vil gi bedre helse for nordisk befolkning. Å spise mer belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, kjerner og fisk vil gi bedre helse. Se side 23 her

NNR-2012 - spis mer, erstatt og spis mindre
Nordiske anbefalinger: Disse kostholdsendringer vil opprettholde energibalanse og være helsefremmende i nordisk befolkning

Nordisk ministerråd råder altså i sitt kunnskapsgrunnlag å spise mer belgvekster og nøtter. I Norge er det dessverre ingen sterke interesser som fremmer belgvekster eller nøtter.

Både WHOs kreftpanel (IARC), Verdens største stiftelse for kreftforskning (WCRF, World Cancer Research Fund), Harvard School of Public Health og American Institute for Cancer Research (AICR) fraråder å spise bearbeidet kjøtt, altså i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt (sjekk kildene om kjøtt og kreft her). I et vanlig norsk kosthold kommer hele 50 % av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt, og bearbeidet kjøtt er i praksis alle ferdigprodukter av kjøtt.

Helsedirektoratets kostråd tar utgangspunkt i norsk matkultur og norske såkalte basismatvarer

Videre står det i Kunnskapsgrunnlaget kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (forarbeid til statens kostråd) at:

«Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes (se kapittel 28).»

Og i kapittel 28 kan vi lese følgende:

 «Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller de matvarebaserte kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoff og energi. Rådene tar utgangspunkt i basismatvarer (faktaboks 28.1) og en matkultur som er vanlig i Norge.»

Hva er basismatvarer? Disse varierer fra land til land. I faktaboks 28.1 leser vi følgende:

«FAO definerer basismatvarer (engelsk ”staple foods”) som ”matvarer som spises regelmessig i en slik mengde at de utgjøre en dominerende del av kostholdet og bidrar med en stor del av energi og næringsstoffer” (7,8).

Basismatvarene varierer meget fra kultur til kultur men utgjøres vanligvis av rimelige og lett tilgjengelige matvarer som bidrar med en stor andel av energi fra karbohydrater, proteiner eller fett.

Basismatvarer er ofte ulike sorter korn (bygg, hvete, rug, mais, ris, sorghum), rotvekster (poteter, yams, taro, kassava), belgvekster (bønner), frukt (brødfrukt, plantaner) eller animalske matvarer (kjøtt, melk, egg, ost, fisk).»

Statens ernæringspolitikk tok hensyn til matkultur og selvforsyning i Norge, noe vi kan lese om i rapporten:

«Selv om kostholdets betydning for helsen har hovedfokus i denne rapporten, vet vi at mat og matkultur setter viktige rammer om dagliglivet. Det å spise handler for de fleste om mer enn å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Hver dag tas mange valg knyttet til mat, drikke og måltider, og valgene som tas, påvirkes av forhold hos den enkelte så vel som av fysiske, økonomiske og sosiale forhold i samfunnet. Mat er en viktig kulturbærer i alle samfunn, og det man spiser, kan påvirkes av religion og ideologisk overbevisning. Mat og drikke er også viktig ved markering av sosiale begivenheter og spiller ulike roller i hverdag og til fest.»

«I 1930-årene var det betydelig interesse i sosialmedisinske miljøer for ernæringens betydning for folkehelsen. Under trusselen av en ny krig fikk Statens kostholdsnemd i 1939 i oppdrag å gjennomføre veiledningsarbeid for å sikre matforsyningen i landet. Man planla en omfattende nasjonal kampanje og ga ut skrifter som ”Aktuelle kostholdsspørsmål i Norge” og ”Mor Norges Matbok”. Statens ernæringsråd ble opprettet i 1946. Rådet ga i 1954 ut sine første næringsstoffanbefalinger: ”Vurdering av næringsbehovet”.

Disse er siden revidert mange ganger med siste utgave i 2005: ”Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (2). I begynnelsen av 1960-årene endret offisielle ernæringsråd siktemål fra å skulle beskytte mot ernæringsmangler til også å skulle forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer.»

Opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter og annen reklame fra matindustrien

Matvarer og matkultur skapes ikke i vakuum. Disse er bl.a. politisk styrt og påvirket av matindustrien, økonomiske og distriktspolitiske interesser. Viktige pådrivere her er opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter. Disse er industrienes lovfestede markedsføringsorgan og bruker hhv. ca. 75 og 31 millioner kroner per år for å fremme konsum av hhv. kjøtt/egg og meieriprodukter. Les mer om omsetningsloven her  Direkte reklame for kjøtt kommer i tillegg, og utgjør omtrent 145 millioner kroner per år, ifølge rapporten Kjøtt og reklame, 2014, til SIFO.

Helsemyndighetene ønsker at forbruket av kjøtt og mettet fett (som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og kjøtt) går ned, og anerkjenner at dagens høye forbruk av disse gir økt risiko for sykdommene som tar flest liv i den vestlige verden (kreft og hjerte- og karsykdommer), og øker utgifter i helsevesenet. Folkehelseinstituttets kunnskapsgrunnlag til den nye handlingsplanen for bedre kosthold viser at skattelegging av usunne matvarer vil redusere forbruket. Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet om bearbeidet og rødt kjøtt beregnet til omtrent 30 milliarder kroner i året.

Samtidig fremmer statens kostholdsråd kjøtt og meieriprodukter som viktige kilder til næringsstoffer.

De gamle danske kostråd om matkultur

Prosjektleder for kostrådene i Fødevarestyrelse (Danmark) Trine Enevold Grønlund uttalte følgende ( https://voresmad.dk/ ) ifm. med danske nye kostholdsråd:

Har I overvejet helt at fjerne rødt kød fra kostanbefalingerne?

«Nej, det har vi ikke. Vi laver kostrådene ud fra, hvordan den danske befolknings mad normalt er sammensat, mens man i eksempelvis Japan laver vejledningen efter, hvordan de spiser der. Og vi ved fra analyser, at danskerne ofte spiser en eller anden form for kød til deres måltider. På baggrund af det er det vores opgave at rådgive danskerne, så man indenfor en dansk kost kan leve sundest muligt. Og for danskerne vil det med al sandsynlighed ikke give mening, hvis man sagde, at røde kødtyper skulle udgå helt af kosten.»

Sunnest mulig, men innenfor en dansk kost, altså.

Kostrådene fra Danmarks helsemyndigheter i 2021 oppfordrer ti lbetydelig kjøttkutt – kun 350 gram kjøtt totalt, av alle typer kjøtt til sammen alts, per uke.

Gevinster ved ulike typer kosthold

Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Oxford-forskere gjorde beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change). Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall, materiale fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter. I figuren fra studien ser vi grafene:

  • HGD – kosthold ihht. offentlige kostråd
  • VGT – vegetarisk kosthold
  • VGN – vegansk kosthold
Springmann-Valuation
Kosthold uten kjøtt, egg, melk og fisk kom best ut – både mtp. helse, miljø og helsebudsjett. Jo større stolpe – jo støre gevinst. Kilde: Springmann M, Godfray HCJ, Rayner M, Scarborough P. Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change. Proc Natl Acad Sci U S A. Published online March 21, 2016.

Gevinsten – jo større stolpe jo større gevinst. Vegansk kosthold kom best ut mtp. miljøet, helse/livslengde og helseutgifter – bedre enn kosthold ihht. offentlige kostråd.

 

Jod og bearbeidet kjøtt – eksempler på hvordan kostrådene tilpasser seg matkulturen, og helsen taper

I motsetning til WHOs globale strategi er det tilsatt for lite jod i norsk matsalt. I dag har omtrent halvparten av norske gravide altfor lavt inntak av jod med kosten.  Ferdigprodukter av kjøtt var erklært sikkert kreftfremkallende  av WHO. Både WHOs kreftforskningspanel, Harvard og verdens ledende organisasjon innen kreftforskning, The Worlds Cancer Research Fund, fraråder å spise ferdigprodukter av kjøtt, såkalt bearbeidet kjøtt, også i små mengder, på regelmessig grunnlag.

Bruken av det bredtspektrede antibiotikumet Narasin i kylingfôret ble faset ut etter press fra medier og forbrukere, men ikke etter krav fra myndighetene. Den nye handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 har ingen konkrete mål om å redusere kjøttforbruk, ei heller strukturelle tiltak som for eksempel begrensning av kjøttreklame.

Mindre eller uten kjøtt gir helsefordeler ift. norsk kosthold

Kosthold med betydelig redusert mengde kjøtt og meieriprodukter ift. vanlig vestlig og vanlig norsk kosthold, har flere godt dokumenterte helsefordeler.

En av de nyeste oppsummeringene, utført av the 2015 Dietary Guidelines Advisory Committee, oppsummerte det slik at kosthold

“that is higher in plant-based foods, such as vegetables, fruits, whole grains, legumes, nuts, and seeds, and lower in animal-based foods, is more health promoting.”

I januar 2017 ble middelhavskosthold og flere andre plantebaserte kostholdstyper, inkludert vegetarisk og fleksitarisk kosthold, kåret til å være de sunneste og beste med tanke på sunn vekt av  US News and World Report , også omtalt i Medline, en rapport som er basert på intervju av mange spesialister innen helse og ernæring – blant andre David Katz, president i the American College of Lifestyle Medicine. Plantebasert kosthold er også anbefalt til å forebygge diabetes type to, ifølge Harvard Medical School.

Middelhavskosthold – i større grad plantebasert enn vanlig vestlig kosthold

Et godt eksempel på et plantebasert kosthold med betydelig lavere andel kjøtt og meieriprodukter er middelhavskosthold, der forbruket av kjøtt er betydelig lavere, forbruket av belgvekster er betydelig høyere og forbruket av meieriprodukter omtrent halvparten av det som er vanlig i norsk kosthold. Les mer om middelhavskosthold her