Er melk sunt og viktig i kosten? Helse og næringsinnhold

Er melk sunt og viktig å ha i kosten? Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk. Alle næringsstoffer fra meieriprodukter, også jod og kalsium, kan lett fås med andre og sunnere matvarer. Å drikke mer enn en til to glass per dag kan være farlig for helsen, ifølge bl.a. Harvard University.

Melk og meieriprodukter, samt enkelte stoffer som finnes i kumelk, kan gi dårligere helse og ulike sykdommer. For eksempel kan melk og ost øke risiko for kreft i prostata. Melk gir flere næringsstoffer, men samtidig fortrenger andre. Melk kan for eksempel redusere opptak av jern i tarmen.

Er melk sunt – her kan du lese om melk, helse og ernæring:

Er melk sunn å drikke? Slik reklamen forteller

Oppsummering av 121 studier om melk ved Harvard Universitet fra 2020 finner ikke grunnlag for å anbefale å drikke melk eller spise andre meieriprodukter til daglig. Rådet i meieriindustriens markedsføringskampanje «3 om dagen» er basert på sviktende grunnlag. Dette ifølge en oppsummering av 121 relevante publikasjoner og publisert i The NEW ENGLAND JOURNAL of MEDICINE. Det er derfor ikke grunn til å innta tre eller flere meieriprodukter daglig.

Spesielt ikke når befolkningen har generelt god ernæring. I Vesten er det lite sannsynlig at et så høyt inntak av meieriprodukter gir noen fordeler. Derimot, kan dette være forbundet med mulig helseskade. Les også: Hvorfor spise mindre meieriprodukter?

Er melk bra for kroppen? Hvor godt tåler vi laktose?

Er melk så sunt, hvorfor tåler ikke mesteparten av verdens befolkning melkesukker? Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke ku-melk i det hele tatt fordi de ikke kan fordøye melkesukker. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk, grunnet genetisk betinget laktoseintoleranse, bortsett fra i tidlig barnealder, dvs. før skolealderen.

«In most mammals, production of lactase declines to undetectable levels after the weaning stage»«Ethnic groups also tend to lose lactase activity differently e.g.  Chinese and Japanese lose 80-90% of lactase activity within 3-4 years after weaning, Jews and Asians lose 60-70% over several years post weaning and white Northern Europeans may take up to 18-20 years for lactase activity to reach its minimal expression.»

Kilder:

The Dairy Council, Lactose intolerance: prevalence, symptoms and diagnosis.
Di Rienzo, D’Angelo, D’Aversa, Campanale, Cesario, Montalto, Gasbarrini, Ojetti:Lactose intolerance: from diagnosis to correct management. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:18-25.

“Some individuals, on the other hand, readily digest lactose -for example, children less than 5-7 years of age, the Punjabi of India, and certain tribal groups such as the northern Europeans and the milk-drinking nomads of Arabia and central and west Africa.”

Kilde:  Expression of Lactase during Development . Norman Kretchmer. Department of Nutritional Sciences, University of California, Berkeley; and Departments of Pediatrics and Obstetrics and Gynecology, University of California, San Francisco.
URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1683494/pdf/ajhg00107-0005.pdf

Må voksne og barn drikke melk? Er det nødvendig?

Verdens største forening for ernæringsfysiologer, 2009, sier at melk ikke er nødvendig i kosten:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.

Les også: Er det lovlig å si plantemelk?

Videre, verken Canadas nye kostråd, fra 2019, eller EAT-Lancet-rapporten omtaler meieriprodukter som en nødvendig del av kostholdet. Les mer her

Hvor mye er sunt å drikke?

Harvard Universitet fraråder mer enn en – to glass melk per dag. Er melk virkelig så sunt?

There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.

«Milk is actually only one of many sources of calcium—dark leafy green vegetables and some types of legumes are among the other sources—and there are some important reasons why milk may not be the best source for everyone.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > Calcium and Milk: What’s Best for Your Bones and Health?
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/calcium-full-story/

Hva sier Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring?

Helsemyndighetenes kunskapsgrunnlag for kostråd 2011 ga ikke kvantitative anbefalinger på inntak av meieriprodukter:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, 2011, side 308.
URL: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/400/Kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag-IS-1881.pdf

Hva med næringinnhold i melk – kalsium, jod og protein?

God kilde til kalsium/kalk?

Melk er ikke den eneste eller beste kilden til kalsium. Harvard skriver videre:

«Calcium is important. But milk isn’t the only, or even best, source.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health > The Nutrition Source > What Should I Eat? > Calcium and Milk
URL: http://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/what-should-you-eat/calcium-and-milk/

Andre meieriprodukter som f.eks. ost og kefir er også kilder til kalsium. Kalsiumberikede plantemelktyper som soya- og havremelk bidrar med samme mengder kalsium som kumelk.  Kalsium finnes i flere ulike matvarer, som for eksempel appelsiner, brokkoli, hodekål, sesamfrø, mandler, bønner, erter, pasta og annet – dog i mindre mengder/lavere konsentrasjoner enn det er i ku-melk eller kalsiumberiket plantemelk.
Den offentlige matvaretabellen.no viser innholdet av kalsium i ulike matvarer.

Ingen pålitelig kilde

Jod er et sporstoff det er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Internasjonalt er jodberiket salt hovedkilden til sporstoffet, og for eksempel i Sverige er det tilsatt ti ganger mer jod i beriket salt enn det er i Norge. I Danmark er beriking av salt obligatirosk, og det er også vanlig å berike brød. I norsk kosthold kommer ca 60 % sporstoffet fra meierivarer, og ca 20 % fra fisk.

Jordsmonnet er fattig på sporstoffet mange deler i verden, inkludert Europa. WHOs globale strategi for å forebygge jodmangel er derfor jodisering av salt og overvåkung av jodstatus i befolkningen. Helsefarlig lavt inntak av sporstoffet er påvist hos halvparten norske gravide kvinner. Norske myndigheter har så langt ikke fulgt WHOs anbefaling, men nå har Helsedirektoratet sett på saken og levert en anmodning til Mattilsynet om å se på det praktiske. Konkrete tidsperspektiver for eventuell igangssettelse er ikke kjent. 

Bør man drikke melk for å få nok av sporstoffet?

Universell beriking av salt er det både WHO og våre naboland har satset på som kilde.

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014)» (…)

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

Kilde: Rapporten «Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak» http://www.ernaeringsradet.no/

Kraftfôret til kuene er kunstig beriket

Jod er vanskelig å få i seg uten kunstig berikelse. Melk inneholder det fordi kraftfôret til kuene er kunstig beriket med dette.
Andre land velger å tilsette det i salt i mye høyere doser enn i Norge. Sverige er det ti ganger mer sporstoffet i jodberiket salt enn det er i Norge. I Danmark beriker man også brød, obligatorisk.

Innholdet i ku-melk har gått mye ned de siste årene

«Cirka 60 % av det daglige inntaket av jod er fra meieriprodukter på grunn av tilsetningen av jod i kraftfor. Jodinnholdet i melk er redusert de siste 10 årene og man prøver nå å finne årsaken til dette»

Kilde: Apotek1, Forsiden /Kost og ernaering/ Vitaminer og mineraler A til Å/ Jod /

Melk hemmer opptaket av jern

Melk reduserer absorbsjon av jern. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at mange barn og unge i skolealder sliter med for lite jern.
Kilde: 1. Helsedirektoratet: Ernæring – lokalt folkehelsearbeid: Kunnskapsgrunnlag: Kostholdet i ulike befolkningsgrupper: Barn og unge i skolealder.
URL: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokalt-folkehelsearbeid/ernering-lokalt-folkehelsearbeid

2. Matportalen: Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 

Melk, meieriprodukter og kreft i prostata

Meieriprodukter kan gi økt fare for å få prostatakreft – en mulig årsakssammenheng.

Verdens ledende kreftforskningsorganisasjon, World Cancer Research Fund (WCRF), oppsummere slik i sin nye rapport om melkeprodukter og kreft i prostata:

“There is some evidence that:
higher consumption of dairy products might increase the risk of prostate cancer”

Kilde: WCRF, Prostate cancer How diet, nutrition and physical activity affect prostate cancer risk URL: https://www.wcrf.org/dietandcancer/prostate-cancer

Risiko for å få prostatakreft øker med 6% for hver 200 gram lettmelk man får i seg per dag, samt med 9% for hver 50 gram ost per dag.
Dette er resultater fra en ny studiesammenfatning. Studieforfatterne gransket 32 studier og utførte en studiesammenfatning (meta-analyse) som så på sammenheng mellom inntak av meieriprodukter, kalsium og risikoen for total prostatakreft (både avanserte/dødelige og ikke-avanserte prostatakrefttilfeller).
Kilde: Dagfinn Aune, Deborah A Navarro Rosenblatt, Doris SM Chan, Ana Rita Vieira, Rui Vieira, Darren C Greenwood, Lars J Vatten, and Teresa Norat, Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition. First published ahead of print November 19, 2014 as doi: 10.3945/ajcn.113.067157.
URL: http://ajcn.nutrition.org/content/early/2014/11/18/ajcn.113.067157.full.pdf+html

Melk øker også risikoen for å dø av prostatakreft

Menn som konsumerer mer meieriprodukter har økt risiko for å dø av prostatakreft. Dette i henhold til en meta-analyse publisert i tidsskriftet Nutrition Journal. Forskerne samlet data fra 11 studier som omfattet mer enn 700 000 deltakere og evaluerte inntak av meieriprodukter og risikoen for å dø av kreft. Det ble funnet ut at de mannlige deltakerne som konsumerte mest melk hadde så mye som 50% økt risiko for å dø av prostatakreft sammenlignet med dem som konsumerte minst. Forskerne har mistanke om at det er animalsk fett og kalsium i melk som bidrar til økt risiko.

“However, whole milk intake in men contributed to elevated prostate cancer mortality risk significantly. Furthermore, a linear dose–response relationship existed between increase of whole milk intake and increase of prostate cancer mortality risk.”

Kilde: Lu W, Chen H, Niu Y, Wu H, Xia D, Wu Y. Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91. 

En oversiktsstudie over risikofaktorene for prostatakreft,

Prostate cancer progression and mortality: a review of diet and lifestyle factors, Peisch med flere, 2016, konkluderer med følgende:

“Several studies have reported that high intakes of calcium (above the recommended dietary allowance of ~1000 mg/day) or dairy products are associated with increased risk of developing prostate cancer [49]. Data on post-diagnostic calcium and dairy intake are limited. However, among men diagnosed with non-metastatic prostate cancer in the PHS, men who consumed >1 serving/day of whole milk had a significantly increased risk of disease progression to fatal prostate cancer compared with men who drank <0.5 servings/day (HR 2.17, 95 % CI 1.34–3.51, P trend ≤0.001 [50]. Similar findings were reported in a similar cohort of men in the HPFS [51]. In contrast, consumption of low-fat dairy foods has not been consistently linked to adverse outcomes after a prostate cancer diagnosis, though data are limited [49, 51].”

Kilde: Peisch, Sam F. et al. “Prostate Cancer Progression and Mortality: A Review of Diet and Lifestyle Factors.” World journal of urology 35.6 (2017): 867–874. PMC.

Les også: Perdana NR, Mochtar CA, Umbas R, Hamid AR. The Risk Factors of Prostate Cancer and Its Prevention: A Literature Review. Acta Med Indones. 2016
Jul;48(3):228-238. PubMed PMID: 27840359.

Hvorfor kan melk gi kreft?

IgF1 kan være en av forklaringene på hvorfor melk øker risiko for kreft

Mengdeanbefaling av melk er dessuten omdiskutert og støttes ikke av Helsedirektoratet. Det er ikke god nok dokumentasjon for å si hvor mye/lite melk det er trygt å drikke, altså hvor mye melk som kan inntas uten negative helseeffekter, noe blant annet en fersk oppsummering av 172 studier utført ved Verdens kreftforskningsfond (WCRF) påpeker.

Melkefett – mettet fett – gir mer aggressiv kreft i prostata

Forskerne fulgte 1854 pasienter med prostatakreft fra kohorten North Carolina-Louisiana PC Project, registrerte deres kostholdet og hvor aggressiv kreften var.

Det ble funnet at de som spiste mer mettet fett hadde 51% høyere risiko for en mer aggressiv kreft (Gleason> 7, PSA> 20 ng / ml, og stadium T3-T4). For menn som spiste lipidsenkende (kolesterolsenkende) medisiner (statiner) ble denne risikoøkningen bremset litt. Det ble også registrert en sammenheng mellom mengde kolesterol i kosten og mer aggressiv kreft.

Kilde: Allott EH, Arab L, Su LJ, Farnan L, Fontham ET, Mohler JL, Bensen JT, Steck SE. Saturated fat intake and prostate cancer aggressiveness: results from the population-based North Carolina-Louisiana Prostate Cancer Project. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2016 Sep 6. doi:10.1038/pcan.2016.39. URL: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27595916

Kan melk forebygge benbrudd og benskjørhet?

Melk forebygger ikke beinbrudd. Kalsium er viktig for å forebygge benskjørhet, men ifølge blant annet Harvard School of Public Health, er melk verken den eneste eller beste kilden til kalsium.
Studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies» viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år. Les også:

Sjekk kildene: Forskning om benhelse og kosthold

Kilder: Karl Michaëlsson med flere: Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies. British Medical Journal, 2014;349:g6015.   URL: http://www.bmj.com/content/349/bmj.g6015

Svensk studie om melkeinntak, for tidlig død og benbrudd (Michaelsson og Wolk m. fl.)

Er meieriprodukter egentlig bra for oss? Det settes spørsmålstegn ved dette i den nye svenske studien «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies». Studien er publisert i British Medical Journal og viser en økt risiko for benbrudd og nesten fordoblet risiko for å dø for tidlig hos de personene som drakk mest melk i forhold til dem som drakk minst melk. I studien fulgte man 61 433 kvinner og 45 339 menn i ca. 20 og 11 år.

Det blir ofte understreket at melk reduserer risiko for benskjørhet og burde være en viktig del av det daglige kostholdet. Man bør kunne se forskning fra begge sider, som viser at denne informasjonen kanskje ikke er helt korrekt.

Det er anbefalt inntak av magre meieriprodukter i de norske kostholdsanbefalinger, dette hovedsakelig for å sikre inntak av kalsium og jod. Finnes mange sunne kilder til kalsium i plantebasert kosthold: Bladgrønnsaker, kål av ulike slag, erter, bønner, linser, rotfrukter, mandler, sesamfrø og tørket frukt, samt nyper og solbær (se mer på matvaretabellen.no og på matportalen.no).

Kilde:
Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Sophie Langenskiöld, Samar Basu, Eva Warensjö Lemming, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies, BMJ 2014; 349 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g6015 (Published 28 October 2014)  Cite this as: BMJ 2014;349:g6015 .  Les studien i sin helhet her

For mye melk kan forkorte livet

Les også: Studie ved samme hovedforfatter fra 2017: | DN som viser videre til Upsala Nya Tidning:

“För män som drack minst tre glas mjölk per dag var risken för förtida död “bara” drygt 30 procent högre än för män som sällan eller aldrig drack mjölk, och verkade inte påverkas nämnvärt av hur mycket frukt och grönsaker de åt.

– En studie som vår kan inte besvara frågan om vad som ligger bakom dessa könsskillnader. Det är dock känt sedan tidigare att kvinnor har lägre förmåga att bryta ner galaktos jämfört med män, förmodligen för att detta varit gynnsamt för produktionen av bröstmjölk och barnets överlevnad under amningsperioden, säger Karl Michaëlsson.” Hela studien, som publiceras i facktidskriften American Journal of Epidemiology, kan läsas på här

Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men | American Journal of Epidemiology | Oxford Academic (oup.com) .Karl Michaëlsson, Alicja Wolk, Håkan Melhus, Liisa Byberg, Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates: Cohort Studies in Women and Men, American Journal of Epidemiology, Volume 185, Issue 5, 1 March 2017, Pages 345–361, https://doi.org/10.1093/aje/kww124

Abstrakt fra Milk, Fruit and Vegetable, and Total Antioxidant Intakes in Relation to Mortality Rates:

“High milk consumption might shorten life span through increased oxidative stress. We aimed to determine whether higher mortality rates with high milk consumption are modified by fruit and vegetable intake or total antioxidant intake (oxygen radical absorbance capacity). We used information from food frequency questionnaires completed by 61,420 women in a Swedish cohort (22,391 deaths from the 1987–1990 baseline onward), 36,714 women from a second survey (1997) of this cohort, and 45,280 Swedish men (15,478 deaths from the 1998 baseline onward).

Compared with low consumption of milk (<1 glass/day) and high consumption of fruits/vegetables (≥5 servings/day), time-updated information revealed an adjusted hazard ratio for death of 2.79 (95% confidence interval (CI): 2.42, 3.21) in women who consumed ≥3 glasses of milk/day and <1 serving/day of fruit/vegetables and a hazard ratio of 1.60 (95% CI: 1.40, 1.82) in women who consumed the same amount of milk but ≥5 servings/day of fruits/vegetables.

The same comparisons in men, based on a single food frequency questionnaire, displayed hazard ratios of 1.31 (95% CI: 1.14, 1.51) and 1.07 (95% CI: 0.97, 1.18), respectively. Total antioxidant consumption showed similar patterns as fruit/vegetable intakes. Dietary antioxidant intake, especially in women, seems to modify the elevated death rate associated with high milk consumption.”

Denne studie er også omtalt på forskning.no her Stordrikkere av melk bør også spise mye frukt og grønt (forskning.no)

Bolland MJ, Leung W, Tai V et al. Calcium intake and risk of fracture: systematic review.BMJ. 2015;351:h4580.

URL: http://www.bmj.com/content/351/bmj.h4580

Tai V, Leung W, Grey A, et al. Calcium intake and bone mineral density: systematic review and meta-analysis. BMJ. 2015;351:h4183.

En annen studie – Nurses ‘Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-up Study – viser at helmelk er knyttet til for tidlig død

Mennesker med høyt forbruk av helmelk kan ha økt risiko for tidlig død, sammenlignet med dem som har lavt forbruk av melk. Det å erstatte melkeprodukter med sunn plantekost som nøtter, belgvekster og fullkorn, reduserer risikoen for å dø for tidlig. Dette ifølge en studie publisert i tidsskriftet British Medical Journal.

Forskere ved Harvard University fulgte 217 755 deltakere i Nurses ‘Health Study, Nurses’ Health Study II og Health Professionals Follow-up Study. Deres matinntak og helsetilstand ble registrert i 32 år.

Hypotesen om at det å spise mye meieriprodukter kunne redusere risiko for å dø for tidlig, er avkreftet i denne undersøkelsen. Det ble funnet at de som hadde det høyeste forbruket av melkeprodukter, hadde den høyeste risikoen for tidlig død og den høyeste risikoen for å dø av et hjerteinfarkt.

Videre ble det funnet at de som erstattet meieriprodukter med belgfrukter (bønner, linser, erter, tofu), nøtter eller fullkorn hadde redusert risiko for tidlig død. Men da melkeprodukter ble erstattet med rødt kjøtt og kjøttprodukter, økte risikoen. Bytte av kjøtt med melkeprodukter kan forklare hvorfor noen studier viser redusert risiko for tidlig død med økt forbruk av melkeprodukter. Det mest helsefremmende ser ut til å være det å ekskludere både kjøtt og melk.

Lenke til studien finner du her.   Lenke til de svenske studiene finner du her og her.   Ding M, Li J, Qi L, et al. Associations of dairy intake with risk of mortality in women and men: three prospective cohort studies. BMJ. 2019;27:367:l6204.