Nevrologiske sykdommer

Forskning om kosthold og forebygging av demens, Parkinsons og MS

Forskning viser at et sunt kosthold kan forebygge demens og redusere symptomer ved andre nevrologiske sykdommer som multippel sklerose og Parkinsons sykdom. Kognitiv svikt/demens, blant annet på grunn av Alzheimers sykdom, samt MS og Parkinsons sykdom er de kroniske, vanlige sykdommene i hjernen og andre deler av nervesystemet som ødelegger livskvalitet og kan forkorte livet. Mettet fett, der meieri og rødt kjøtt er hovedkilden til i norsk kosthold, og fettypen som 80 % nordmenn spiser helseskadelig mye av, kan spille en rolle både i utvikling og med tanke på graden av symptomene. Et plantebasert kosthold ser ut til å være gunstig som forebygging.

Forebygging av demens – en av de største folkehelseutfordringene 

Demens og Alzheimers sykdom er noen av de største utfordringene når det gjelder folkehelsen. Selv om sykdommen angriper hjernen, er det ofte forandringer i blodårer som ligger til grunn for eller bidrar til utviklingen av demens. Demens er en fellesbenevnelse for flere hjernesykdommer som oftest opptrer i høy alder og fører til kognitiv svikt. Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Alzheimers er et eksempel på en slik sykdom, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider for publikum helsenorge.no  I Norge antar vi at det er nærmere 80 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen, skriver Helsedirektoratet  Mer om demens kan du lese på nettsider til  Nasjonalforeningen for folkehelse og Helsedirektoratet

Harvard Universitet skriver at demens kan forebygges, blant annet gjennom fysisk aktivitet, nok søvn og et sunt, middelhavslignende kosthold med mye frukt og grønt, belgvekster, sunne fettkilder, og moderat med meieri, egg og kylling, og kun sjelden rødt kjøtt. Forebygge hjerneslag og høyt blodtrykk er også viktig, og her er DASH-kostholdet, som hovedsakelig er plantebasert, som gjelder.

Forskning om kosthold og forebygging av Alzheimers sykdom: For mye mettet fett øker risikoen

Oppsummert forskning viser at det å spise mye mettet fett kan øke risiko for demens og Alzheimers sykdom. De som spiser mer mettet fett har høyere risiko for demens og Alzheimers sykdom, viser en oppsummering av flere studier nylig publisert i Current Alzheimer Research.

Befolkningstudier, eller såkalte epidemiologiske studier, har vist at inntak av fett i kostholdet er forbundet med Alzheimers sykdom (AD) og demensrisiko, men koblingen har vært inkonsekvent. Nå har forskere utført en metaanalyse, eller en oppsummering av flere studier, hvor målet var å systematisk undersøke sammensetningen av fett i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko.

Det ble utført systematiske søk i PubMed, Embase og Cochrane Library fram til 1. mai 2017. Prospektive kohortestudier som rapporterte om sammensetningen av fettinntak i kostholdet med Alzheimers sykdom og demensrisiko ble inkludert.

Forskningen fant at et høyt inntak av mettet fett økte Alzheimers demens-risikoen

Totalt 8630 deltakere og 633 sykdomstilfeller fra fire uavhengige prospektive kohortestudier ble inkludert i metaanalysen. Et høyere inntak av mettet fett var signifikant forbundet med en økt risiko på henholdsvis 39% og 105% for Alzheimers sykdom (AD) (RR: 1,39; 95% CI: 1,00, 1,94) og demens (RR: 2,05; 95% CI: 1,06; 3,98); Dose-respons analysen indikerte at en økning av mettet fettinntaket med 4 g/ daglig var relatert til 15% høyere risiko for AD (RR: 1,15; 95% CI: 1,01, 1,31).

Imidlertid fant man ingen signifikant sammenheng mellom det totale fettinntaket, enumettet-, flerumettet fett og Alzheimers sykdoms- eller demensrisiko. Dermed gir denne metaanalysen klare indikasjoner om en positiv sammenheng mellom et høyere inntak av mettet fett og AD og demensrisiko.

«Results: A total of 8630 participants and 633 cases from four independent prospective cohort studies were included in the present meta-analysis. A higher dietary saturated fat intake was significantly associated with an increased risk of 39% and 105% for AD (RR: 1.39; 95% CI: 1.00, 1.94) and dementia (RR: 2.05; 95% CI: 1.06, 3.98), respectively. Dose-response analysis indicated a 4 g/day increment of saturated fat intake was related to 15% higher risk of AD (RR: 1.15; 95% CI: 1.01, 1.31). However, there was no significant association found between dietary intake of total, monounsaturated, polyunsaturated fat and AD or dementia risk.

Conclusions: This meta-analysis provides significant evidence of positive association between higher saturated fat intake and AD and dementia risk.»

Kilde: Ruan Y, Tang J, Guo X, Li K, Li D. Dietary Fat Intake and Risk of Alzheimer’s Disease and Dementia: A Meta-Analysis of Cohort Studies. Curr Alzheimer Res. 2018  Apr 27. doi: 10.2174/1567205015666180427142350. [Epub ahead of print] PubMed PMID: 29701155.  Link til studien er her

Hovedkilden til mettet fett er meieri og rødt kjøtt

Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieriprodukter og rødt kjøtt. 80 prosent nordmenn spiser for mye mettet fett, og det å redusere inntaket av mettet fett i kosten er et eget mål i regjeringens handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021. Plantebasert kosthold er et godt valg for dem som vil spise mindre mettet fett og sunnere generelt. Rapsolje, nøtter og kjerner er kilder til sunne fett-typer som en-umettet og flerumettet fett.

For å redusere risiko for demens kan man erstatte meieriprodukter og rødt kjøtt med plantekost, for å redusere inntaket av mettet fett. Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring har gått gjennom den nyeste forskningen om fett, les mer her.

En studie på over 14000 mennesker viser at inntak av mer enn et glass melk om dagen er forbundet med kognitiv svikt

Også lette meieriprodukter kan være forbundet med nedsatt kognitiv funksjon og demens, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nutrients i 2017. Forskerne fulgte 13 751 personer over 20 år, og fant at de som drakk ett glass melk eller mer daglig hadde 10 prosent større risiko for kognitiv svekkelse og demens enn de som drakk mindre enn ett glass daglig. At fete meieriprodukter gir større risiko for nedsatt kognitiv funksjon er kjent, og man har derfor trodd at denne effekten kunne skyldes det mettede fettet i meieriproduktene. Denne studien viste imidlertid at dette ikke kan være hele sannheten.

75 prosent av melken som ble konsumert av deltakerne i studien var nemlig lette meieriprodukter. Forskernes hypotese er at laktose og galaktose i melk kan forårsake betennelse i hjernen, noe som kan bidra til utviklingen av kognitiv svekkelse og demens. 

«Results: Milk intake greater than 1 glass/day was associated with greater decline in the global z-score over a 20-year period. The difference in decline was 0.10 (95% CI: 0.16, 0.03) z-scores, or an additional 10% decline, relative to the group reporting “almost never” consuming milk. Conclusions: Replication of these results is warranted in diverse populations with greater milk intake and higher variability of lactase persistence genotype.»

Kilde: Petruski-Ivleva N, Kucharska-Newton A, Palta P, et al. Milk intake at midlife and cognitive decline over 20 years. The Athersclerosis Risk in Communities (ARIC) study. Nutrients. 2017;9:1134; doi:10.3390/nu9101134.  Lenke til studien er tilgjengelig her

Middelhavskostholdet og andre plantebaserte kosthold kan forebygge demens som ALzheimers sykdom

«Growing evidence indicates that plant-based dietary patterns, like Mediterranean and vegetarian diets, can reduce the risk of Alzheimer’s disease118 and PD (119–122), as well as plasma inflammatory biomarker concentration (123,124), thus potentially contributing to neuroprotection (125). «

«Given the limited evidence, and following the principle of precaution, the latter should include an emphasis on antioxidant phytochemical intakes (natural plant food) and the exclusion, or at least the limitation, of mercury (fish), iron, animal fat (eggs, meat, and fish), and dairy intakes. This gives rise to a diet mainly based on grains, legumes, vegetables, fruits, nuts, and seeds, where dairy products, eggs, fish, and every kind of meat, if present, are in limited amounts. Such a diet is called a plant-based diet: typical plant-based diets are the original Mediterranean diet and vegetarian diets. The basic application of a balanced Mediterranean-like dietary regimen in PD patients has been already suggested. Further dietary manipulation (protein redistribution and lowprotein regimens) may be considered after the introduction of levodopa therapy (129).»

Flere studier om forebygging av demens og kosthold

«Conclusion: The increased consumption of fruit and vegetables is associated with a reduced risk of cognitive impairment and dementia.

Sammenheng mellom kronisk betennelse og demens – kosthold påvirker betennelse

Et antiinflammatorisk kosthold og mat som kan redusere kronisk lavgradig betennelse får stadig større fokus. Kronisk lavgradig betennelse (ikke det samme som akutt betennelse som for eksempel sår hals og blindtarmbetennelse) antas å være en av flere underliggende grunner/medvirkende årsaker til flere sykdommer. Dette er både overvekt og fedme, åreforkalkning og til og med noen typer kreft. Det er gjort en god del forskning om sammenheng mellom kostholdtyper, enkelte matvarer, sammensetning av bakterietyper i tykktarmen og kronisk lavgradig betennelse. Men en god del mer forskning gjenstår for at helsevesenet kan anbefale et bestemt type kosthold nettopp mot lavgradig betenenlse. En artikkel publisert i Nature ser nærmere på inflammasjon her

En ting er likevel sikker: Det er akkurat samme matvarer og kostholdtyper som vestlige mennesker inkludert nordmenn bør spise mer og mindre av, både med tanke på følgende:

Om sammenhengen mellom betennelse og sykdom

Harvard Universitet sier følgende om status på forskningen om kronisk inflammasjon og sykdom (sitert nyhetsbrev):

«Fact: Chronic inflammation has not been proven to cause chronic diseases, but strikingly often, its presence corresponds to an increased risk of heart disease, Alzheimer’s disease, stroke, and many cancers.

Fact: Certain dietary patterns are linked to a lower risk of inflammation. Beyond that, emerging research suggests specific food choices may further help fight and reduce chronic inflammation.»

Forskning om multippel sklerose og kosthold

Multippel sklerose – Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje nevner ikke kosthold. 80 prosent nordmenn spiser helseskadelig mye mettet fett, som hovedsakelig kommer fra meieri og rødt kjøtt. MS-forbundet sier litt om kostholdet her, og fremhever viktigheten av vitamin D og sunt fettinntak:

«Personer med MS bør følge vanlige kostholdsråd. Vitamin D er viktig. Fet fisk, fiskeoljer og tran kan være gunstig. Mat som er sunn for folk flest er også sunn for personer med MS. Det viktigste, også for personer med MS, er å holde seg til et balansert, sunt kosthold der en opprettholder normalvekten og begrenser inntaket av animalsk fett noe.»

Nyere forskning om MS og kosthold

Nyere forskning har påvist at et sunt og plantebasert kosthold er gunstig ved MS, siden det reduserer noen av de vanligste plagene ved MS. Denne studien fra 2018 har sett på sammenheng mellom kosthold og graden av symptomer (tretthet, depresjon, smerter og kognitiv svekkelse) ved MS:

«Results Of the 7,639 (68%) responders, 6,989 reported physician-diagnosed MS and provided dietary information. Participants with diet quality scores in the highest quintile had lower levels of disability (PDDS; proportional odds ratio [OR] for Q5 vs Q1 0.80; 95% confidence interval [CI] 0.69–0.93) and lower depression scores (proportional OR for Q5 vs Q1 0.82; 95% CI 0.70–0.97).

Individuals reporting a composite healthy lifestyle had lower odds of reporting severe fatigue (0.69; 95% CI 0.59–0.81), depression (0.53; 95% CI 0.43–0.66), pain (0.56; 95% CI 0.48–0.67), or cognitive impairment (0.67; 95% CI 0.55–0.79).
Conclusions Our large cross-sectional survey suggests a healthy diet and a composite healthy lifestyle are associated with lesser disability and symptom burden in MS.»

Kilde: Kathryn C. Fitzgerald, ScD, Tuula Tyry, PhD, Amber Salter, PhD, Stacey S. Cofield, PhD, Gary Cutter, PhD, Robert Fox, MD, and Ruth Ann Marrie, MD, PhD. Diet quality is associated with disability and symptom severity in multiple sclerosis. Neurology® 2018;90:e1-11. doi:10.1212/WNL.0000000000004768

En annen studie om MS og kosthold: Wahls TL, Chenard CA, Snetselaar LG. Review of Two Popular Eating Plans within the Multiple Sclerosis Community: Low Saturated Fat and Modified Paleolithic. Nutrients. 2019 Feb 7;11(2):352. doi: 10.3390/nu11020352. PMID: 30736445; PMCID: PMC6412750. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30736445/

Forskning om Parkinsons sykdom og plantebasert kosthold – 166 studier, 2014

Forskning viser at plantebasert kosthold som middelhavskosthold og vegetariske kostholdsmønstre er gunstig både som forebygging av Parkinsom sykdom og for å gjøre forløpet mildere. Plantebasert kosthold er gunstig både som forebygging av Parkinson sykdom og når sykdommen har utviklet seg. Dette viser resultater av en studiegjennomgang publisert i tidsskriftet  Journal of Parkinsonism and Restless Legs Syndrome. Forskerne har gått gjennom 166 studier og har sett på hvordan ulike matvarer, makronutrienter, mikronutrienter og kostholdsmønstre påvirker risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom samt hvordan kosten påvirker sykdomsforløpet hos dem som er rammet av Parkinsons sykdom.

Forskerne vurderte det slik at ut fra føre-var-prinsippet burde pasienter som lider av Parkinsons sykdom anbefales et variert plantebasert kosthold med tilstrekkelig inntak av vitamin B-12, vitamin D, kalsium og omega-3-fettsyrer. Videre bør man vurdere å anbefale sterk begrensning av animalske produkter, inkludert fisk. Det er kvikksølvet i fisk som er ugunstig mtp. Parkinsons sykdom. Mettet fett fra animalske produkter og hemjern fra kjøtt kan både øke risikoen for å utvikle sykdommen samt forverre sykdomsforløpet (øke symptomene). Meieriprodukter, spesielt melk, øker risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.

«Research focusing on single foods or food groups has shown that dairy product consumption, especially milk, can increase PD risk (95–97), and can possibly introduce dopaminergic neurotoxins, such as pesticides and polychlorinated biphenyls (61,98). Meat consumption has also been linked to increased PD risk (85). Meat, particularly red meat, besides the animal fat it contains, is the unique dietary source of heme iron, the bioavailability of which is high and cannot be downregulated. As previously described, iron can cause CNS damage (84). Fish consumption can contribute to a high level of the body’s mercury burden, thus increasing PD risk (80). Although mercury contamination has usually been associated with saltwater fish, research found that even freshwater fish can contain mercury, due to human activities or to natural causes (99–103).»

Lenke til artikkelen er her (både sammendrag og full tekst).

Kilde:  Luciana Baroni, Cristina Zuliani. Ensuring good nutritional status in patients with Parkinson’s disease: challenges and solutions. Journal of Parkinsonism and Restless Legs Syndrome 2014:4 77–90. http://dx.doi.org/10.2147/JPRLS.S49186

Wahls TL, Chenard CA, Snetselaar LG. Review of Two Popular Eating Plans within the Multiple Sclerosis Community: Low Saturated Fat and Modified Paleolithic. Nutrients. 2019 Feb 7;11(2):352. doi:

Les også:

%d bloggere liker dette: