Svensk studie viser at melkedrikking øker risiko for å tø for tidlig og risiko for benbrudd

Forskning: Kviser av melk? Kan melkefritt kosthold i forebygge akne (kviser)?

Det er en sammenheng mellom melk og kviser, eller akne. Flere studier viser at en kosthold uten melk kan hjelpe mot kviser, altså forbedre plager med vanlig akne/ kviser (acne vulgaris) . Sammenheng mellom melk og kviser blir stadig bedre dokumentert.

Meieriprodukter øker risikoen for å få kviser, viser en oppsummering av 14 studier

Ungdommer som drikker mer melk har betraktelig økt risiko for å få kviser, viser en oppsummering av 14 ulike studier publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition. Oppsummeringen konkluderer med at en porsjon meieriprodukter, helmelk og skummet melk øker risikoen for å få kviser med 83, 13 og 26 % respektivt. De som konsumerte mest melkeprodukter hadde mer enn dobbelt så høy (161 % økning) risiko for akne sammenlignet med dem som konsumerte minst.

Studieomtalen er skrevet av Ragnhild Engan. Ragnhild Engan har BSc i embryologi og tar nå master i biomedisin ved OsloMet.

Hva er akne og hvorfor får man kviser?

Acne vulgaris, eller kviser, rammer rundt 50-95 % av tenåringer, og mange sliter også med dette i voksen alder. Kviser oppstår når porene i huden blir tette, noe som danner en betennelse og fører til at talg hoper seg opp (2). Kviser påvirker alle aldre og kjønn, men det er mest vanlig blant tenåringer. Det er flere faktorer som spiller inn i dannelsen av kviser, inkludert genetikk, kjønnshormoner, immunsystemfeil, psykologiske og ytre faktorer.

Kostholdet spiller en rolle i dannelsen av kviser

En av de ytre faktorene med antatt størst effekt er matvaner. Det vestlige kostholdet består av mange matvarer med høy glykemisk indeks, og som inneholder større mengder omega-6-fettsyrer som sammen bidrar til dannelsen av kviser. Uavhengig av høy glykemisk indeks er kumelk antatt å være en av de største bidragsyterne til dannelsen av kviser.

De som drikker mest kumelk får kviser mye oftere

En metaanalyse, eller en systematisk kunnskapsoppsummering, gjennomført ved Teheran University of Medical Sciences viser at inntak av flere former for meieriprodukter øker sjansen for å utvikle kviser. Denne metaanalysen sammenlignet 14 forskjellige studier som så på forholdet mellom inntak av meieriprodukter og utvikling av kviser.

Det ble funnet en doseavhengig sammenheng der hver porsjon av meieriprodukter (177 gram), helmelk og skummet melk (244 gram) økte sjansen for å få kviser med 83, 13 og 26 % respektivt.

Kjønnshormoner i kumelken og IGF-1 faktor kan være en av forklaringene på kviser

Denne studien har kun observert sammenhengen mellom akne og meieriinntak, men ikke hvordan dette forholdet har oppstått. Så hva er det som gir melk- og meieriprodukter de kvisedannende egenskapene? Det er flere mekanismer som forklarer dette:

  • Kumelk inneholder proteinene kasein og myse som øker konsentrasjonene av insulin-lik vekstfaktor-1 (IGF-1) og insulin. Dette er hormoner som begge er viktige for at porer i huden skal produsere talg, og dermed vil høyere mengder av disse hormonene øke talgproduksjonen. En kunnskapsoppsummering viser at melk- og meieriprodukter gir en signifikant økning i IGF-1-nivåer ved å både inneholde IGF-1, samt å øke produksjonen av IGF-1 i kroppen.
  • I tillegg inneholder melk flere typer kjønnshormoner, der spesielt androgener kan bidra til kvisedannelse. Androgener er mannlige kjønnshormoner som er assosiert med økt risiko for å få kviser, noe som forklarer hvorfor det oftest er menn og kvinner med høye androgennivåer (som følge av f.eks. polycystisk ovariesyndrom) som lider av kviser.
  • Det er til og med antatt at jod i meieriprodukter kan forverre kviser.

Hva er årsaken til at melk kan gi kviser?

Alle disse mekanismene (og flere som ikke er nevnt her) jobber sammen og fører til at kjertlene i huden øker talgproduksjonen og danner kviser. Forfatterne skriver følgende:

«IGF-1 also increases androgen receptors and testosterone and dihydrotestosterone (DHT) production that leads to greater androgen activity and stimulation of follicle cells growth, and subsequently acne occurrence [14,62,63].

Moreover, milk and dairy products contain sex-hormones derivatives such as estrogen, progesterone, androgen, androstenedione, dihydrotestosterone (DHT), dehydroepiandrosterone-sulfate and 5a-reduced steroids that have acnegenesis properties.

They are rich in glucocorticoides, transforming growth factor-b (TGF-b) and neutral thyrotrophin-releasing hormone like peptides that may influence on sebocytes [8,11,64].

It has also been stated that iodine exist in milk and dairy may agitate acne creation [8].»

Les også om ku-melk og helse:

Er meieriprodukter gunstig for helsen generelt?

Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet anbefaler magre meieriprodukter for å sikre inntaket av næringsstoffer som kalsium, jod, og vitaminene B2 og B12. (3). Dessverre var det akkurat de magre produktene i denne analysen som var sterkest assosiert med kviser i forhold til de fete produktene. Grunnen kan være at konsentrasjonen av de aktive stoffene (spesielt myseprotein og IGF-1) øker under fettreduseringsprosessen.

En annen forklaring er at helmelk har høyere konsentrasjon av østrogen enn lettmelk. Sammenlignet med helmelk, har lettmelk også høyere mengder av proteinet alfa-laktalbumin som er en kjent driver av kvisedannelse. Kombinasjonen av dette kan også bidra også til økt aknedannelse som følge av inntak av lettmelk. Forfatterne forklarer dette slik:

«In addition, whole milk contains more estrogen concentration than skimmed milk and low-fat milk which suppress acne creation. On the contrary, skimmed milk and low-fat milk have higher amount of a-lactalbumin when compared with the whole milk that stimulates acne occurrence [24].»

Konklusjon: Melk øker risiko for å få kviser

I denne kunnskapsoppsummeringen ble det funnet en positiv sammenheng mellom meieriprodukter, total melk, hel-, lett- og skummet melk, og dannelsen av kviser.

Et sunt plantebasert kosthold og plantemelk er gode kilder til næringsstoffer

Inntaket av alle de viktige næringsstoffene sikres gjennom et variert plantebasert kosthold med vekt på grønnsaker og belgvekster (med tilskudd av vitamin B12 for dem som har utelukket alle matvarer fra dyreriket, også i små mengder, fra kosten sin anbefales tilskudd av vitamin B12, enten som kosttilskudd eller inntak av beriket plantemelk, planteyoghurt og lignende). Siden 80 % av nordmenn spiser for mye mettet fett, er det å begrense inntaket av meieriprodukter det mest hensiktsmessige.

Referanser:
(1) Mohadeseh Aghasi , Mahdieh Golzarand Mahsa Omidian , Fatemeh Taheri, Dairy intake and acne development: A meta-analysis of observational studies, Clinical Nutrition xxx (2018) 1e9 Lenke til studien er her https://www.clinicalnutritionjournal.com/article/S0261-5614(18)30166-3/abstract
(2) https://helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/akne
(3) https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre-meieriprodukter

Hva sier norske hudleger om kviser og melk?

Ikke bare lettmelk, men også mye sukker, altså matvarer med høy glykemisk belastning (som fører til rask stigning av blodsukker – som fine boller, melkesjokolade, godteri, søte kaker o.l.) kan gi kviser hos noen (ikke hos alle). Det kan være lurt å forsøke kosthold uten ku-melk og uten raske karbohydrater, for å se om dette hjelper på kviser. Mange har erfaring at det hjelper å kutte ut ku-melk fra kosten. Oslo hudlegesenter skriver dette:

«Kviser og melkeprodukter   En initial studie med 47.000 deltakere ble utført. Studien så på sammenhengen mellom melk og kviser. En lett overhyppighet av kviser ble funnet hos de som drakk mye melk. I denne gruppen var det sterkest assosiasjon med lettmelk. Dermed kunne det ikke være fettinholdet som var medvirkende til kvisedannelsen. Forskere kom med teorier at hormonelle endringer kunne være medvirkende som følge av melkeinntaket. Spesielt har man vært interessert i melkens rolle i å stimulere insulin og en vekstfaktor ”Insulin-like growth factor 1”. Denne vekstfaktoren øker nivået av testosteron, og kan være medvirkende til akne dannelse.

Høy glykemisk indeks   De siste årene har det vært interesse for mat med høy glykemisk indeks. To store studier fra Papua New Guinea og Paraguay har vært gjennomført. Disse områdene hadde en befolkning med påfallende lav akne forekomst. De spiste mat med lavt sukkerinnhold. Det ble deretter utført studier der deltakere måtte spise såkalt lav-glykemisk mat. En fant i denne studien at de som gikk på denne dietten hadde en lavere forekomst av akne. Samtidig gikk de ned i vekt. Disse studiene støtter teorien at en lav-glykemisk diett kan ha en gunstig effekt på hormonelle faktorer som er medvirkende til aknedannelse. Dietten kan også øke insulinfølsomheten.»

Kviser av melk – hva sier Harvard Nurses’s Study

I the Harvard Nurses’s Study fant man en sammenheng mellom konsumet av meieriprodukter på ungdomsskole og akne-diagnose stilt av lege (2).Meieriprodukter er ikke bare satt i sammenheng med akneepidemien (3) men også flere andre sykdommer i den vestlige verden, og her er det varierende mengde av vitenskapelige bevis. Det sterkeste evidensen (vitenskapelige bevis) finnes for at meieriprodukter bidrar til utvikling av kreft i prostata. Det er blant annet derfor det er slik at norske helsemyndigheter ikke gir kvantitative anbefalinger (bestemt mengde) for inntaket av meieriprodukter. Les om melk og kviser/akne, årsaker til kviser/akne og behandling av kviser/akne på nhi.no

Hvorfor melk forårsaker kviser: Naturige steriode kjønnshormoner i kumelk

Noen studier tyder på at skummet melk kan være lite gunstig for tenåringer på grunn av kumelkens naturlige innhold av steroide kjønnshormoner (4). Dette gjelder særlig skummet melk (5). Disse hormonene finnes også i økologisk melk (6) og er ikke bare satt i sammenheng, men kan også medvirke utviklingen av brystkreft og prostatakreft (7).
Noen spekulerer om hormonene som finnes i meieriprodukter kan forklare hvorfor kvinner som har et vanlig vestlig kosthold har en fem ganger høyere sjanse for fødsel av tvillinger enn kvinner som spiser plantebasert (8).

Nesten all kumelk kommer fra drektige kyr

Forklaringen for det høye innholdet av steroide kjønnshormoner i kumelken er at kumelk nesten alltid kommer fra drektige kyr, som har høye nivåer av disse hormonene i blodsirkulasjonen og derfor også i sin melk.

Noen sitater om melk og kviser

Although the total number of studies conducted within the past 40 years is relatively small, the growing body of epidemiologic and experimental evidence suggests a relationship between diet and acne.
(Burris J, Rietkerk W, Woolf K. Acne: the role of medical nutrition therapy. J Acad Nutr Diet. 2013 Mar;113(3):416-30. doi: 10.1016/j.jand.2012.11.016. Review. PubMed PMID: 23438493. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23438493)
This study suggests that diet, particularly dietary GI, saturated fat, trans fat, milk, and fish may influence or aggravate acne development. Future research is necessary to elucidate the proposed mechanisms linking diet and acne and determine the impact of medical nutrition therapy on acne Development.
(Burris, Jennifer et al. Relationships of Self-Reported Dietary Factors and Perceived Acne Severity in a Cohort of New York Young Adults.  Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics , Volume 114 , Issue 3 , 384 – 392)
CONCLUSION:
We found a positive association between intake of skim milk and acne. This finding suggests that skim milk contains hormonal constituents, or factors that influence endogenous hormones, in sufficient quantities to have biological effects in consumers.
Positiv sammenheng
We found a positive association between intake of milk and acne. This finding supports earlier studies and suggests that the metabolic effects of milk are sufficient to elicit biological responses in consumers.
Both, restriction of milk consumption or generation of less insulinotropic milk will have an enormous impact on the prevention of epidemic western diseases like obesity, diabetes mellitus, cancer, neurodegenerative diseases and acne.
(3, Melnik http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21335995)
The milk-induced change of the IGF-1-axis most likely contributes to the development of fetal macrosomia, induction of atopy, accelerated linear growth, atherosclerosis, carcinogenesis and neurodegenerative diseases. Observations of molecular biology are supported by epidemiologic data and unmask milk consumption as a promoter of chronic diseases of Western societies.
(5, Melnik 2009)
Mye melk øker risikoen
A high intake of dairy protein was associated with an increased risk, with a hazard ratio for the top versus the bottom fifth of intake of 1.22 (95% confidence interval (CI): 1.07–1.41, Ptrend=0.02). After calibration to allow for measurement error, we estimated that a 35-g day−1 increase in consumption of dairy protein was associated with an increase in the risk of prostate cancer of 32% (95% CI: 1–72%, Ptrend=0.04). Calcium from dairy products was also positively associated with risk, but not calcium from other foods. The results support the hypothesis that a high intake of protein or calcium from dairy products may increase the risk for prostate cancer.
The introduction of exogenous hormones and growth factors into tissues that have not evolved defensive feedback inhibition of their corresponding endogenous sources is postulated as a direct stimulatory threat to these organ systems, whether for hyperplasia or neoplasia.
Basing on a revision of existing published data, it could be concluded that maximum daily intakes for hormones are not reached through milk ingestion. Although dairy products are an important source of hormones, other products of animal origin must be considered as well for intake calculations.
Les også
Materialet er innsamlet av lege M. Greger
Kilder om melk og kviser:
  • 1. C. A. Adebamowo, D. Spiegelman, C. S. Berkey, F. W. Danby, H. H. Rockett, G. A. Colditz, W. C. Willett, and M. D. Holmes. Milk consumption and acne in teenaged boys. J. Am. Acad. Dermatol., 58(5):787-793, 2008.
  • Danby FW. Diet and acne. Clin Dermatol. 2008 Jan-Feb;26(1):93-6.
  • 2. Misperceptions Regarding Dairy Foods: A Review of the Evidence. Dairy Council Digest. Volume 81, Number 1 January/February 2010.
  • Adebamowo CA, Spiegelman D, Danby FW, Frazier AL, Willett WC, Holmes MD. High school dietary dairy intake and teenage acne. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):207-14.
  • Danby FW. Acne and milk, the diet myth, and beyond. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):360-2.
  • Adebamowo CA, Spiegelman D, Berkey CS, Danby FW, Rockett HH, Colditz GA, Willett WC, Holmes MD. Milk consumption and acne in teenaged boys. J Am Acad Dermatol. 2008 May;58(5):787-93.
  • 3. Melnik BC. Evidence for acne-promoting effects of milk and other insulinotropic dairy products. Nestle Nutr Workshop Ser Pediatr Program. 2011;67:131-45.
  • 4. Adebamowo CA, Spiegelman D, Danby FW, Frazier AL, Willett WC, Holmes MD. High school dietary dairy intake and teenage acne. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):207-14.
  • Danby FW. Acne and milk, the diet myth, and beyond. J Am Acad Dermatol. 2005 Feb;52(2):360-2.
  • Adebamowo CA, Spiegelman D, Berkey CS, Danby FW, Rockett HH, Colditz GA, Willett WC, Holmes MD. Milk consumption and acne in adolescent girls. Dermatol Online J. 2006 May 30;12(4):1.
  • 5. Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M, Hill K, Eaton SB, Brand-Miller J. Acne vulgaris: a disease of Western civilization. Arch Dermatol. 2002 Dec;138(12):1584-90.
  • B. Melnik. Milk consumption: Aggravating factor of acne and promoter of chronic diseases of western societies. J Dtsch Dermatol Ges, 7(4):364{370, 2009.
  • D. W. Farlow, X. Xu, and T. D. Veenstra. Quantitative measurement of endogenous estrogen metabolites, risk-factors for development of breast cancer, in commercial milk products by lc-ms/ms. J. Chromatogr. B Analyt. Technol. Biomed. Life Sci., 877(13):1327{1334, 2009.
  • Raloff, Janet Scientists find a soup of suspects while probing milk’s link to cancer. Science News March 28th 2009; Vol.175 #7
  • N. E. Allen, T. J. Key, P. N. Appleby, R. C. Travis, A. W. Roddam, A. Tjnneland, N. F. Johnsen, K. Overvad, J. Linseisen, S. Rohrmann, H. Boeing, T. Pischon, H. B. Bueno-de Mesquita, L. Kiemeney, G. Tagliabue, D. Palli, P. Vineis, R. Tumino, A. Trichopoulou, C. Kassapa, D. Tri- chopoulos, E. Ardanaz, N. Larra~naga, M. J. Tormo, C. A. Gonzalez, J. R. Quiros, M. J. Sanchez, S. Bingham, K. T. Khaw, J. Manjer, G. Berglund, P. Stattin, G. Hallmans, N. Slimani, P. Ferrari, S. Rinaldi, and E. Riboli. Animal foods, protein, calcium and prostate cancer risk: The european prospective investigation into cancer and nutrition. Br. J. Cancer, 98(9):1574{1581, 2008.
  • 6. Dermatoendocrinol. 2009 Jan;1(1):12-6. Acne, dairy and cancer: The 5alpha-P link. Danby FW.
  • 7. Dermatoendocrinol. 2009 Jan;1(1):12-6. Acne, dairy and cancer: The 5alpha-P link. Danby FW.
  • B G Schwartz, R A Kloner. How to save a life during a clinic visit for erectile dysfunction by modifying cardiovascular risk factors. Int J Impot Res 2009 21(6):327 – 335.
  • J A Baron, E Weiderpass, P A Newcomb, M Stampfer, L Titus-Ernstoff, K M Egan, E R Greenberg. Metabolic disorders and breast cancer risk (United States). Cancer Causes Control 2001 12(10):875 – 880.
  • S Sutcliffe, E Giovannucci, W B Isaacs, W C Willett, E A Platz. Acne and risk of prostate cancer. Int. J. Cancer 2007 121(12):2688 – 2692.
  • B C Melnik, S M John, G Schmitz. Milk is not just food but most likely a genetic transfection system activating mTORC1 signaling for postnatal growth. Nutr J 2013 12:103.
  • B C Melnik. Excessive Leucine-mTORC1-Signalling of Cow Milk-Based Infant Formula: The Missing Link to Understand Early Childhood Obesity. J Obes 2012 2012:197653.
  • B C Melnik. Diet in acne: Further evidence for the role of nutrient signalling in acne pathogenesis. Acta Derm. Venereol. 2012 92(3):228 – 231.
  • B C Melnik, S M John, G Plewig. Acne: Risk indicator for increased body mass index and insulin resistance. Acta Derm Venereol. 2013 93(6):644 – 649.
  • B C Melnik. Dietary intervention in acne: Attenuation of increased mTORC1 signaling promoted by Western diet. Dermatoendocrinol 2012 4(1):20 – 32.
  • F W Danby. Turning acne on/off via mTORC1. Exp Dermatol 2013 22(7):505 – 506.
  • B C Melnik, C C Zouboulis. Potential role of FoxO1 and mTORC1 in the pathogenesis of Western diet-induced acne. Exp Dermatol 2013 22(5):311 – 315.
  • L Cordain, S Lindeberg, M Hurtado, K Hill, S B Eaton, J Brand-Miller. Acne vulgaris: A disease of Western civilization. Archives of Dermatology 2002 138(12):1584 – 1590.
  • B C Melnik, S M John, P Carrera-Bastos, L Cordain. The impact of cow’s milk-mediated mTORC1-signaling in the initiation and progression of prostate cancer. Nutr Metab (Lond) 2012 9(1):74.
  • Lionetti L, Cavaliere G, Bergamo P, Trinchese G, De Filippo C, Gifuni G, Gaita M, Pignalosa A, Donizzetti I, Putti R, Di Palo R, Barletta A, Mollica MP. Diet supplementation with donkey milk upregulates liver mitochondrial uncoupling, reduces energy efficiency and improves antioxidant and antiinflammatory defences in rats. Mol Nutr Food Res. 2012 Oct;56(10):1596-600.
  • 8. G Steinman. Bovine Hormones and Spontaneous Twinning in Humans. Department of Obstetrics & Gynecology Long Island Jewish Medical Center New Hyde Park, NY.
  • P Regal, A Cepeda. C Fente. Development of an LC-MS/MS method to quantify sex hormones in bovine milk and influence of pregnancy in their levels. Food Addit Contam Part A Chem Anal Control Expo Risk Assess. 2012;29(5):770-9.
  • A Wise, K O’Brien, T Woodruff. Are oral contraceptives a significant contributor to the estrogenicity of drinking water? Environ Sci Technol. 2011 Jan 1;45(1):51-60.
  • D S Ludwig, W C Willett. Three daily servings of reduced-fat milk: an evidence-based recommendation? JAMA Pediatr. 2013 Sep;167(9):788-9.
  • G Steinman. Mechanisms of Twinning VII Effect of Diet and Heredity on the Human Twinning Rate. J Reprod Med. 2006 May;51(5):405-10.
  • L Aksglaede, A Juul, H Leffers, N E Skakkebaek, A M Andersson. The sensitivity of the child to sex steroids: possible impact of exogenous estrogens. Hum Reprod Update. 2006 Jul-Aug;12(4):341-9. Epub 2006 May 3.
  • B C Young, B J Wylie. Effects of twin gestation on maternal morbidity. Semin Perinatol. 2012 Jun;36(3):162-8.
  • R C Wimalasundera, G Trew, N M Fisk. Reducing the incidence of twins and triplets. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2003 Apr;17(2):309-29.
  • A Rao, S Sairam, H SHelhata. Obstetric complications of twin pregnancies. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2004 Aug;18(4):557-76.
  • J M Dodd, C A Crowther. Evidence-based care of women with a multiple pregnancy. Best Pract Res Clin Obstet Gynaecol. 2005 Feb;19(1):131-53.