Norske helsemyndigheter ved Helsedirektoratet utarbeider egne veiledere, som heter nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skole – både barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Og tilsvarende i barnehage. Disse anbefalingene er basert på oppsummert vitenskap og tar i betraktning dagens utfordringer i barnas kosthold i Norge, og dagens matkultur. Retningslinjen gir anbefalinger om hvordan skolemåltidet bør organiseres, og hva som bør serveres.
Dagens gjeldende retningslinjer fremhever et mer plantebasert kosthold som både sunt og bærekraftig. I tillegg gis det gode, konkrete råd for hva mat burde inneholde. Helsedirektoratet utgir og oppdaterer retningslinjer for mat og måltider i skole (lenke) og tilsvarende i barnehage.
Lenke til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er her
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen
Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er lansert i desember 2018. Lenke til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen er her Sitert (samme anbefaling/tekst) anbefaling om miljøvennlig og plantebasert kosthold for både barnehage og barne-, ungdoms- og videregående:
«Videregående skole kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider tilbudt i kantine eller på annen måte og ved å gjøre elevene bevisste, engasjerte og handlekraftige.
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert og hovedsakelig plantebasert kosthold, med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot mer plantebaserte matvarer og fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.»
«Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan videregående skole eller fylkeskommunen bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning.»
Les også: Bør skoler tilrettelegge for veganerbarn?
Nasjonal faglig retningslinje om gevinsten av grønnsaker og belgvekster
Helsedirektoratets nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen (del 3. Mat og måltider i videregående skole – lenke , under Mat- og drikketilbudet bør bygge på Helsedirektoratets kostråd, Praktisk – slik kan rådene følges) fremhever viktigheten og gevinsten av å erstatte kjøtt med belgvekster og grønnsaker – dette kan både redusere kostnadene og gjøre måltider sunnere, sitert:
«Dersom grønnsaker eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter eller andre grønnsaker som kjøtt. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris-, pastaretter og salater.»
Det fremheves i retningslinjer for skoler at det er bra at det alltid tilbys et vegetarisk alternativ:
«Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk-, kjøtt- og vegetarretter Anbefaling
Hvis det tilbys varm mat hver dag, bør fisk tilbys minst 1-2 ganger per uke og vegetarrett minst én gang i uka eller oftere. I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Når det serveres kjøtt- eller fiskeretter er det bra om det alltid kan tilbys et vegetarisk alternativ.»
Det er kjent at belgvekster er en god erstatning for kjøtt for dem som hovedsakelig spiser plantebasert.
Belgvekster nevnes i retningslinjen for videregående skole i samme gruppe som kjøtt, fisk, egg og meieri:
«Vegetar-, fisk- og kjøttretter
Uavhengig av hvor ofte vegetar-, fisk- eller kjøttretter serveres, bør minst 1-2 av 5 ganger være vegetarretter og 2 av 5 ganger være fiskeretter, og det bør varieres mellom mager og fet fisk. På denne måten oppnås variasjon i varmrettilbudet.»
«Måltidene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør settes sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre innhold av næringsstoffer barn trenger. Helsedirektoratets anbefaling er å sette sammen hovedmåltidene av matvarer fra alle disse tre gruppene slik at de blir fullverdige:
Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta og lignende
–Gr– 2: Grønnsaker, frukt, bær
Gruppe 3: Belgfrukter (linser, bønner og erter), fisk og annen sjømat, ost og andre meieriprodukter, egg, kjøtt»
Potensial i sunnere kosthold
I dag spiser 80 – 85 prosent barn for mye mettet fett, og hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter etterfulgt av rødt kjøtt. Mange barn spiser for lite grønnsaker og frukt. Proteininntaket er en del større enn det som er behovet, og mange barn spiser for mye meieriprodukter og drikker for mye melk. Det er stort potensial i et sunnere kosthold. Sitert (side 9 i kortversjon) Utviklingen i norsk kosthold 2020
«Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Det kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»
Det er en del utfordringer i barns kosthold – for mye dyrefett og for lite frukt og grønnsaker
Staten lager flere undersøkelser om barns kosthold i Norge: Ungkost, Småbarnkost og Spedkost. I tillegg overvåker staten barns kosthold i de årlige rapportene Utviklingen i norsk kosthold, som utgis av Helsedirektoratet. GreeNudge lagde en egen undersøkelse om forbruket av frukt og grønt for matvarekjedene i Norge. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2023 har egne mål for endringer i barns kosthold.
Det er flere utfordringer i barns kosthold: 85 % barn spiser helseskadelig mye mettet fett (der hovedkildene er meieri og rødt kjøtt) og for lite frukt og grønnsaker. Mange barn spiser for mye protein (noe som kan gi overvekt senere i livet) og meieriprodukter. Å be barnehagen og skolen om å følge Helsedirektoratets retningslinjer kunne hjulpet mange barn til å spise sunnere, noe som i sin tur kunne forebygge mange sykdommer.
Ungkost 3 – Folkehelseinstituttes rapport om kosthold for skolebarn, 2020
Folkehelseinstituttet konkluderer med at norske 9- og 13-åringer spiser for lite grønt og for mye mettet fett, og at det er kjøttprodukter og fete meieriprodukter som bidro med mest mettet fett. Sitert Folkehelseinstituttets oppsummering av Ungkost 3:
“Det er imidlertid fortsatt noen ernæringsmessige utfordringer: Inntaket av frukt, grønnsaker og fisk er relativt lavt, mens inntaket av mettet fett og tilsatt sukker er for høyt i forhold til anbefalingene. Matvaregruppene som bidro mest til inntaket av mettet fett var kjøttprodukter og fete meieriprodukter, mens det var søtsaker og drikke med tilsatt sukker som var de største kildene til tilsatt sukker.”
Sitert Ungkost 3, som er Folkehelseinstituttets omfattende kostholdsundersøkelse blant barn over to års alder, side 14 og 15:
“Helsedirektoratet anbefaler for voksne et daglig inntak på minst 250 gram frukt (inkl. maksimalt 100 gram juice) og 250 gram grønnsaker (ikke inkl. poteter), til sammen 500 gram frukt og grønnsaker per dag (10). For barn er det ikke noen spesifikk mengdeanbefaling, men det anbefales også her 5 porsjoner totalt med frukt og grønnsaker med en noe redusert porsjonsstørrelse. Det gjennomsnittlige inntaket av grønnsaker, frukt, juice og bær var 230 g/dag. Hvis man bare maksimalt inkluderer 100 gram med juice blir inntaket 198 g/dag, og bare 10 % har mer enn 350 g (gutter) og 335 g (jenter) (Tabell 9).”
Utviklingen i norsk kosthold – Helsedirektoratets årlige rapporter
Sitert side 13 i kortversjonen av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2020:
“I handlingsplanen er det videre satt mål om økt andel spedbarn som fullammes og ammes, redusert andel barn og unge som spiser godteri, drikker brus/leskedrikker med sukker, og økt andel barn og unge som spiser frukt, grønnsaker og fisk”
På side 17 og 18 Utviklingen i norsk kosthold kosrtversjon kan vi lese følgende:
“Gjennomsnittlig samlet inntak av grønnsaker, frukt og bær var 230 gram per dag blant 4-åringer og i underkant av 200 gram per dag blant 9- og 13-åringer (Ungkost 2015–16). Inntaket blant barn og unge er for lavt.”
“I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen 15-åringer som daglig spiser grønnsaker, frukt og bær med 50 prosent. Fra 2014 til 2018 økte andelen 15-åringer som daglig spiste grønnsaker med 16 prosent i snitt for jenter og gutter, mens det var en tilbakegang i andelen som daglig spiste frukt på 10 prosent, ifølge undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HEVAS) (Figur 4).”
GreeNudge sin rapport Analyse og evaluering av Norgesgruppens satsing på frukt og grønt, 2019
Greenudge har lagd en rapport for Norgesgruppen, Analyse og evaluering av Norgesgruppens satsing på frukt og grønt (Dato: 24.11.2019, Forfatter: Samira Lekhal og Helena Berz Slapø, Publikasjonstype: Oppdragsrapport for NorgesGruppen, Sted: Oslo) sitert side 8 og 9 i Greenudge sin rapport
“Nordmenns inntak av frukt og grønnsaker Den siste landsomfattende kartleggingen av det norske kostholdet (Norkost 3) for voksne ble gjennomført i 2010-11 [8]. For barn og unge ble det gjennomført to tilsvarende undersøkelser (Ungkost 3) i 2015-16 [24, 25]. Ungkost 3 beskriver kostholdet til 4-åringer [24], 9-åringer [25] og 13-åringer [25] i Norge. I tillegg utgis årlige oppdatering av utvikling i norsk kosthold, basert på data om forbruk på engrosnivå av matvarer [26].”
“Den europeiske «5Aday»-studien viser også at nordmenn spiser betydelig mindre frukt og grønnsaker enn flere land i Europa. Kun Ungarn, Sverige og Danmark spiser i gjennomsnitt mindre enn den norske forbruker.”
Hvordan skape gode matvaner hos barn?
Verdens ressurs-institutt (WRI.org) har egne anbefalinger og strategier for hvordan øke forbruket av plantekost i det offentlige https://www.wri.org/blog/2020/01/23-behavior-change-strategies-get-diners-eating-more-plant-rich-food
Gode matvaner dannes i barndommen, og skole kan bidra til dette ved å ha sunne plantebaserte måltider på menyen, både når det serveres gratis skolemat og i kantiner. I 2019 gikk Oslo byråd inn for å ha kjøttfrie måltider alltid tilgjengelige på skoler i Oslo, samt å jobbe for et mer plantebasert mat på skole. Cateringselskaper i Storbritannia i skoler- og sykehus lover å kutte kjøttservering med 20%, i henhold til anbefaling fra klimarådgivere – les om dette her
Blant annet har vi samarbeidet med organisasjonen Grønn framtid, som har grønnere skolemat som et av sine hovedprosjekter. Les mer om Grønn Framtid og grønn skolemat her
Les våre innspill til statens Handlingsplan for et bedre kosthold 2017 – 2021 her
Sunt kosthold er også bærekraftig kosthold
Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:
«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».
«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.”