Helseeffektene av fisk og sjømat: En ufullstendig historie

De fleste har opplevd at en venn eller et familiemedlem sier: «Jeg sluttet å spise kjøtt av helsemessige årsaker, så nå spiser jeg bare sjømat». Samtidig Miljøgifter i norsk mat kommer mest fra fisk, ost, melk og kjøtt

Du har kanskje også hatt liknende tanker. De helseskadelige effektene av bearbeidet og rødt kjøtt er tilnærmet udiskutable mellom helseorganisasjoner og helsearbeidere nå. ^(1-3) I tillegg er det vanskelig å argumentere for at den globale befolkningen skal kunne bruke land-dyr som næringskilde på grunn av antibiotika-resistens, drivhusgass utslipp og dyrevernsmessige forhold under produksjon og slakting. (4-6) På et vis har fisk blitt yndlingen for mange som vil fremme helse og miljøvern på grunn av den antatte helsegevinsten og «bærekraftig» fiskeproduksjon. Mye tyder derimot på at det vi får høre om fordelene med fisk er like grumsete som det sjøen og elvene våre holder på å bli.

Av Isabel Lu, Center for Nutrition Studies ved Cornell University – oiginalartikkelen er her

(Oversettelse og anmerkninger for norske lesere av Stein Ibanez)

Historien om fisk vi blir fortalt

Det er flere offentlige og private helseorganisasjoner som fremstiller fisk som en nøkkelkomponent til et balansert kosthold. The American Heart Association, the Academy of Nutrition and Dieteticts, The Dietary Guidelines for Americans, og the Harvard Healthy Eating Plate anbefaler fisk som en sunn kilde til protein som reduserer sannsynligheten for hjerte-karsykdom.^(7-10) (Anm: Dette gjelder også det Norske Helsedirektoratet. ⁽³⁸⁾). Rasjonale bak disse anbefalingene stammer dessverre fra et snevert kunnskapsgrunnlag.

For det første er fisk og sjømat fremtredende i Middelhavs-kostholdet. Som også består av store deler av frukt, grønnsaker, grove kornsorter, nøtter, frø, olivenolje og moderate mengder alkohol. ⁽⁸⁾ Middelhavs-kostholdet har blitt berømmet for effekten det har på hjerte og karsykdommer og forebygging av diabetes type 2. ^(11,12)

For det andre er fisk priset for den høye andelen av flerumettet fett, spesielt lang-kjedet omega 3 fettsyrer. Omega 3 fett som vi finner i planter kommer derimot i form av alfa linolsyre (ALA). ALA må bli omdannet til lang-kjedet eikosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA) i dyr for å kunne utnytte de anti-inflammatoriske effektene. Rasjonalet bak anbefalingene om å anbefale fisk fremfor plante-kilder til omega 3 er bygget på bekymring for at omdanningsraten kan være lav hos mennesker. ⁽¹⁵⁾

Hullene i historien om fisk

Omdanningen av ALA til EPA og DHA blir påvirket positivt av mengden ALA. Så vel som forholdet i inntak av ALA til Omega 6 fettsyrer som er pro-inflammatoriske. ^(16-18) I likhet til EPA og DHA har ALA i seg selv en positiv effekt på serum triglyserid nivået. ⁽¹⁹⁾ Etter hvert som amerikanere begynte å gå over til det vi nå kaller en Standard Amerikansk Diett (SAD), som inneholder mye bearbeidet plantenæring som er tilsatt vegetabilsk olje, økte forholdet mellom Omega 6 og Omega 3, mens EPA og DHA i cellemembranene minket. ⁽²⁰⁾ I motsetning er hel plantekost som nøtter, frø, og grønne blad-grønnsaker rik på ALA. Derfor kan et hel plantebasert kosthold som er rik på disse virke gunstig på hjertet på grunn av ALA og andre anti-inflammatoriske molekyl. ⁽²⁰⁾

En annen faktor er at kolin-innholdet i fisk og den skadelige kardiovaskulære effekten ofte er underrapportert. Kolin er et viktig og essensielt næringsstoff for signalene i cellemembranen, fettforbrenning og utvikling av hjernen. Men et overflødig inntak kan være skadelig. ⁽²¹⁾ Det er rikelig med kolin i rødt kjøtt, egg og fisk. ⁽²²⁾ Bakterier i fordøyelsen omdanner kolin til trimetylamin (TMA), som blir tatt opp i blodomløpet og oksiderer til trimetylamin N-oksid (TMAO). ⁽²⁴⁾ TMAO er et lite molekyl som er forbundet med økt risiko for hjerte-kar sykdom. ^(23-25) Så hvis fisk inneholder næringsstoffer som er både gunstige og skadelige for helsen kan man spørre seg om fisk virkelig er yndlingen av et sunt kosthold som middelhavs-dietten. En nærmere kikk på vannet der fiskene lever kan svare på dette spørsmålet.

Global sjø-forurensning

Etter hvert som sjø-forurensing blir mer utbredt globalt, øker også bekymringen for akkumulering av tungmetaller i fisk og forgiftningen hos mennesker. Tungmetaller som kvikksølv, kan ha skadelig effekt på alle deler av kroppen, inkludert fordøyelse, immun og nervesystemet. ⁽²⁶⁾ Personer som har et høyt inntak av fisk har også høyere konsentrasjon av kvikksølv i blodet. ^{(27, 28)} De amerikanske kostholdsrådene anbefaler at gravide får i seg høyst 340 g sjømat hver uke på grunn av risikoen for kognitiv svekkelse som følge av tungmetall forgiftning. ⁽²⁹⁾ Anbefalingene spesifiserer enkelte typer fisk som har et lavere kvikksølv-innhold, ⁽²⁹⁾ men hvorfor risikere egen og barnets helse? (Anm: Det norske Miljødirektoratet advarer mot høyt inntak av fisk og skalldyr på grunn av helsefaren forbundet med miljøgifter og det samme gjør EFSA, EUs organ for mat-trygghet. Det norske Helsedirektoratet nevner ikke denne problemstillingen i sine kostholdsråd. ^(38-40))

Sunt kosthold – man må se på helheten

Det blir feilaktig å gi en komponent av et kosthold egenskapen av å være sunn istedenfor å se på kostholdet som helhet. Fisk er utbredt i middelhavs-kostholdet. Men det er også andre type mat som frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø. Og disse har også vist seg å være gunstige med tanke på hjerte-kar, diabetes og dødelighet. ^(30-32) I tillegg er det verdt å merke seg at disse komponentene ikke bare finnes i middelhavs-kostholdet. Kosthold som har hele planter som en sentral del eksisterer i nesten alle tradisjonelle kosthold rundt om i verden.

Det tradisjonelle kostholdet i Okinawa i det sydlige Japan deler mange likheter med middelhavs-kostholdet, inkludert fisk, men inneholder mye mindre fett. ⁽³³⁾ Befolkningen i Okinawa var blant de lengst levende befolkningene før de begynte å få vestlige matvaner. ^(34-35) De fleste Amerikanske, Latinamerikanske og Afrikanske kjøkken fokuserer også på mye hele planter i kostholdet. Det viser seg at vestliggjøringen av ethvert kosthold er årsaken for kroniske helseplager i ulike befolkninger. ⁽³⁶⁾

Supermat-status på fisk

Fisk er bare ett eksempel på en enkel mat-type som får status som «supermat». Som Nelson Huber-Disla tidligere har rapportert, ⁽³⁷⁾ kan dette fokuset på supermat være villedende og helseskadelig. Men det er mye lettere å overbevise folk om å kjøpe og spise mer av en type mat enn å endre hele kostholdet. Så neste gang du vurderer å tilføre en mattype på grunn av et eller to typer næringsstoff, prøv å få et overblikk og se på hele bildet. Er det andre komponenter i denne mattypen som kan være helseskadelig? Eller burde du kanskje se på hvor sunt spisemønsteret ditt er i utgangspunktet?

Sjekk alle de 43 kildene her Kilder

Health and ecological implications of fish consumption – oppsummering og vurdering 2016 av risiko og gevinst

Vår fiskespising kan i tillegg føre til store miljøskader. Fisk er også vår viktigste/største kilde til mange miljøgifter, i henhold til en litteraturgjennomgang publisert i tidsskriftet Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism.

Ifølge forskerne tyder mange studier på at det å spise fisk er helsefremmende. Noen befolkningsstudier som evaluerer ulike kostholdsmønstre viser imidlertid at fiskespisere har større risiko for sykdom enn folk som har et plantebasert kosthold uten fisk (vegansk og laktovegetarisk). Dessuten står fisk for 67% av vårt inntak av miljøgiften PCB (19% av melkeprodukter, og 9% fra kjøtt). Fisk er også vår største kilde til kvikksølv.

Den økende etterspørselen etter fisk har allerede ført til en stor skade på marint biologisk mangfold, ifølge studien.

Forskerne mener at en revurdering av forholdet mellom risiko og nytte ved vårt forbruk av fisk er berettiget

«Although meat, dairy and fish products represent dietary sources of PCBs, the latter represent the main source in human diet (respectively 9% , 19% and 67%). Methyl-mercury’s main source also seems to be fish products. Fish farming products are safer for methyl-mercury residue but other substances could be found in higher concentrations than fish caught. Moreover, ecological impact could be detrimental. From this point of view, a reassessment of the health risk-benefit ratio and sustainability of fish consumption is warranted.»

Kilde: Rizzo, Gianluca, Baroni, Luciana, Health and ecological implications of fish consumption: A deeper insight. Mediterranean Journal of Nutrition and Metabolism, vol. Preprint, no. Preprint, pp. 1-14, 2016

Link til studiet er tilgjengelig her http://ip.ios.semcs.net/articles/mediterranean-journal-of-nutrition-and-metabolism/mnm0054

Istedenfor fisk – omega-3, selen, jod og vitamin D

Omega-3 fettsyrer får du fra raps-olje, linfrø, valnøtter, samt i noen andre nøtter, kjerner og oljer. Marine, lang-kjedede omega-3 EPA og DHA, samme man finner i fet fisk og tran, finnes i alger, og flere kosttilskudd med algeoljer finnes på markedet. Selen er det en del av i paranøtter, og i tillegg i solsikkefrø og grønne linser. Jod finnes i tang og tare, men mengden er vanskelig å justere, derfor bør disse brukes med forsiktighet. Hovedkilden til vitamin D er sol. Om vinteren anbefales alle som bor i Norden å ta tilskudd va vitamin D.