At ku-melk og leverpostei er bra for barna fordi de er kilder til henholdsvis kalsium og jern, har vi hørt lenge, men hvor sant er dette egentlig? Småbarnskost og Spedkost 3 (Folkehelseinstituttets undersøkelser) viser oss noen interessante funn.
Småbarnskost og Spedkost 3 viser nemlig at inntak av noen næringsstoffer blir litt for høyt. Det er riktig at disse matvarene gir tilskudd av kalsium og jern, men samtidig inneholder disse matvarene komponenter som ikke er sunt når de spises i så store mengder som undersøkelser viser at norske to-åringer gjør.
De minste barna får nemlig i seg uforsvarlig mye mettet fett og vitamin A, i henhold til den ferske rapporten fra Folkehelseinstituttet Småbarnskost 3. Hovedkilden til mettet fett for norske to-åringer er meieriprodukter (tabell 24), og halvparten av vitamin A-inntaket kommer fra leverpostei.
Samtidig er det kornprodukter som er den viktigste jernkilden for barna (står for 43%), mens bare 12 % av jernet kommer fra kjøttprodukter (blant annet leverpostei) og kjøtt.
Folkehelseinstituttet, Småbarnskost 3 fra 2020
Den ferske undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet, Småbarnskost 3, utgitt i Mai 2020, melder at de minste barna får i seg mettet fett og vitamin A i altfor store mengder. Meieriprodukter er den største kilden til mettet fett i norsk kosthold. Halvparten av vitamin A kom fra leverpostei. Samtidig var kornprodukter hovedkilden til jern, mens kjøtt bidro kun med 12 % av jerninntaket.
Inntaket av mettet fett var på 12,8 E% (energiprosent – dvs. hvor mye av det totale inntaket av kalorier i kostholdet som kommer fra denne typen fett), altså 28% høyere enn øvre grense for det som anbefales (det anbefales å ikke spise mer enn 10 E% mettet fett). Andelen barn som hadde høyere inntak enn anbefalt (≥ 10 E%) var 85 %, andelen som hadde høyere inntak av totalt fett enn anbefalt (> 40 E%) var 8 %, mens 4 % hadde høyere inntak av tilsatt sukker enn anbefalt (≥ 10 E%) (tabell 30). Les også: Forskning på fett og helse
Meieriprodukter bidrar totalt med minst 37% av inntaket, der melk og yoghurt til sammen bidrar med 20 % og ost – med 17 %, i henhold til tabell 24 på side 44 i rapporten (Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.).
Av en eller annen grunn ble matvaregruppen meieriprodukter delt i to undergrupper – hvor melk og yoghurt bidrar med 20% av det mettede fettet og ost bidrar med 17%. Hvor mye melkefett selve smøret bidrar med, er vanskelig å si fordi smør regnes i en egen gruppe, sammen med margarin og planteoljer. Dette er en noe uvanlig inndeling av matvaregruppene, fordi meieriprodukter (både melk, yoghurt og ost mfl) regnes vanligvis som en egen matvaregruppe. Les også: Mettet fett og Eksempler på mettet fett og hvor mye per dag
Protein
Gjennomsnittlig inntak av energi (inkludert kosttilskudd i beregningene) var 5,6 MJ/dag for gutter og 5,4 MJ/dag for jenter, som vist i tabell 21. Dette tilsvarer 5,5 megajoule (MG) x … = 1313 kcal. Gjennomsnittlig inntak av energi (energiprosent (E%) fra protein er (52 gram protein x 4 kcal) = 208 kcal. Dette utgjør ca 16,2 energiprosent (E%).
Regnet per kilo kroppsvekt vil dette utgjøre omtrent 3 gram protein per kilo kroppsvekt. En 2 åring veier omtrent 16 – 17 kilo.
Kornprodukter gir tre ganger så mye jern som kjøtt
Kornprodukter bidro til mest jern i kosten i Folkehelseinstituttets undersøkelse, hele 43% av jernet kom fra kornprodukter. Kun 12% av jernet kom fra kjøtt og kjøttprodukter. Sitert:
«Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern».
Det bør tas i betraktning at inntak av belgvekster, som er spesielt rike på jern, er lavt i Norge. Å spise belgvekster istedenfor kjøtt er bra for helsen, fordi man slipper dyrefett og andre usunne stoffer i kjøtt. Samt øker inntaket av kostfiber og mange helsefremmende plantestoffer. Les også: Ny Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyre og Kostråd for barn
Småbarnskost: risiko for mye jod – kutte ned på melk?
En annen undersøkelse; risikovurderingen ved VKM, viser at 8 – 18% av 1-2 åringer får i seg helseskadelig mye jod. 44% av jodinntaket kommer fra meieriprodukter, i henhold til Småbarnskost 3, utgitt i 2020 av Folkehelseinstituttet (last ned som pdf her ).
Kilde: https://www.fhi.no/studier/nasjonale-kostholdsundersokelser/kosthold-blant-2-aringer-i-norge/ og https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/kostholdsundersokelser/smabarnskost-3—barn-2-ars-alder.pdf
Se også kapittel 3.7 Kilder til næringsstoffer (side 21), og tabell 23 til 29 (fra side 44). De presenterer kilder til utvalgte næringsstoffer, i rapporten Småbarnskost: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
Sitert side 22: «3.7.4 Kilder til vitamin A
Leverpostei var den viktigste kilden til vitamin A, og bidro til 47 % av totalt inntak av vitamin A. Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro til 13 % av totalt inntak av vitamin A (tabell 26).
3.7.5 Kilder til vitamin D
Kosttilskudd var den viktigste kilden til inntak av vitamin D (55 %). Blant kosttilskuddene var det tran som bidro mest til inntaket (25 %). Matvaregruppen smør, margarin og olje bidro til 18 % av det totale inntaket av vitamin D (tabell 27).
3.7.6 Kilder til jern
Brød var den viktigste kilden til jern i kosten, og bidro til 31 % av det totale inntaket av jern. Grøt og kjøtt og kjøttprodukter bidro begge til 12 % av det totale inntaket av jern (tabell 28).
3.7.7 Kilder til jod
Matvaregruppen melk og yoghurt var den største kilden til inntak av jod i kosten, og bidro til 44 % av det totale inntaket, hvorav melk bidro til 31 %. Fisk og fiskeprodukter bidro til 16 % av det totale inntaket av jod (tabell 29).» Les om jodmangel i Norge her
Les også: Næringsstoffer
Sitert side 21 – hovedkilden til mettet fett er meieriprodukter:
«3.7.2 Kilder til mettet fett
Matvaregruppen smør, margarin og olje var også den største kilden til mettet fett og bidro
til 25 % av totalt inntak av mettet fett, etterfulgt av matvaregruppene melk og yoghurt
(20 %), ost (17 %) og kjøtt og kjøttprodukter (12 %) (tabell 24).»
Tabell 24, s. 44, viser nemlig at meieri er den største kilden til mettet fett i Norge, minst 38% av inntaket. Se også tabell 30 – 85 % norske toåringer spiser for mye mettet fett.
Bilde er skjermdump fra rapporten Småbarnskost: Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. «Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge». [Småbarnskost 3. Nationwide dietary survey among 2-year-olds in Norway] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020.
Erstatt meieri med plantekost for barna: havremelk, rapsolje, nøttesmør og bønnepostei
Plantebasert kosthold er sunt, også for de minste barna. Sjekk Helsedirektoratets veiledning og brosjyrer her . Vi oppfordrer foreldre til å gi barna mer plantekost, nemlig erstatte smør med rapsolje, ost med nøttesmør (eller nøtter for eldre barn), leverpostei – med linsepostei og pølser og kjøttkaker (bearbeidet kjøtt) – med enten hjemmelagde «kjøttkaker» av bønner, linser, erter og grønnsaker, eller med tilsvarende plantebaserte kjøtterstatninger! Flere oppskrifter finner du her! Les også: Kan barn ha vegansk kosthold? Fordeler og ulemper – forskning 2021
Det er trygt å kutte ut meieriprodukter og kjøtt fra kosten til de minste barna
Dermed er det ikke noen grunn til å være redd for å kutte ned på eller kutte helt ut meieri og kjøtt fra barnas kosthold, så lenge man følger veiledning fra Helsedirektoratet og setter kostholdet riktig sammen, samt bruker eventuelle tilskudd (alle barna bør ta tilskudd av vitamin D, og de fleste barna tar noen andre kosttilskudd som bl.a. omega-3 i form av tran). Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for energi og de fleste næringsstoffer for barn. Men det er nødvendig med god planlegging og enkelte kosttilskudd, sier Helsedirektoratet.
Helsedirektoratets nettsider om plantebasert kosthold på helsenorge.no er oppdatert i 2020, og nå står det følgende her:
Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved amming, for spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.
Dersom du har et vegansk kosthold og er gravid, ammer eller skal planlegge kosten til små barn, er det nødvendig for barnets helse og utvikling at du sikrer et tilfredsstillende inntak av alle næringsstoffer som du og barnet trenger. Du bør være ekstra oppmerksom på at du får i deg nok av vitamin B12, D-vitamin og jod.
Les også: Mangel på vitamin D, b12, jern – eller kunnskap? og Kan barn ha vegansk kosthold? Fordeler og ulemper – forskning 2021
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.