Mangel på vitamin D, b12, jern

Mangel på vitamin D, jern og jod, og vitamin B12 er vanlig i Norge og hele verden, blant flere befolkningsgrupper. Hovedårsaken på ulike mangelsykdommer er ikke kosthold men mangel på kunnskap. Kosttilskudd er ofte nødvendig.

Mangel på ulike vitaminer og mineraler (spesielt jern) kan oppstå hos alle. Mangel kan gi sykdom, reduserte funksjoner i kroppen og vekst. Kosthold er en dårlig kilde til noen vitaminer, mineraler og sporstoffer, derfor er det mange som behøver tilskudd. Kjøtt er for eksempel en dårlig kilde til jod, jern og vitamin D, og en dårligere kilde til B12 enn makrell – i motsetning til det mange tror.

To rapporter fra Ernæringsrådet viser at flere og store befolkningsgrupper i Norge er i risikosonen eller har mangel. Spesielt jod og vitamin D. Hovedprinsippet er at sunn mat er best for å unngå mangler, og at mat er den beste kilden til næringsstoffer. Risikovurdering ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) fra mai 2022 viser samtidig følgende: «Den norske befolkningen eksponeres i gjennomsnitt for mer dioksiner og dioksinlignende PCB fra mat enn tålegrensen». Og videre: «Matvaregruppene som bidrar mest, er fet fisk, melk og meieriprodukter, og kjøtt.» Derfor kan man lure på om det er best å forebygge mangel på vitaminene D og B12, samt jod med kosttilskudd. Slik får man i seg mindre miljøgifter.

Mangel på vitamin D vanlig i Norge – lave verdier om vinteren

Moderat vitamin D-mangel gir ingen spesifikke symptomer hos voksne. Derfor vanskelig å oppdage uten å ta blodprøver. Hovedkilden til vitamin D er sol. Vitaminet lagres i kroppen, og lagrene kan vare i flere måneder. Likevel er lave verdier, altså mangel, påvist hos mange nordmenn i vinterhalvåret. Tilskudd av vitamin D i form av tran har derfor vært vanlig i Norden. For å forebygge rakitt får alle norske barn tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle.

Forebygge mangel på Vitamin D er enkelt. Mange nordmenn bør ta tilskudd i vinterhalvåret, uansett kosthold. Dette er trygt og enkelt. Samt om sommeren hvis man ikke er så mye ute, noe som kan gjelde mange eldre. Eldre har dobbelt så stort behov for vitamin D som de under 65 år. Dette er svært enkel å dekke med kosttilskudd. For å forebygge benskjørhet og benbrudd, er det, i tillegg til å spise riktig, altså innta tilstrekkelig vitamin D og kalsium, viktig å trene, spesielt styrke, og spise nok proteinrike matvarer som bønner, linser og erter.

Helsepersonell – leger, sykepleiere og jordmødre – bør vite hva hvordan man unngår mangler. Konkrete råd om kosthold og kosttilskudd er å finne blant andre på Helsedirektoratets nettsider for publikum på helsenorge.no. Det er i dag ingen høyere, men heller lavere, risiko for næringsmangler ved vegansk som ved animalskbasert kosthold.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D er 10 mikrogram per dag for barn fra 6 måneders alder og fram til 74 år. For personer over 75 år er anbefalingene 20 mikrogram per dag.

Hva gjør mangel på vitamin D med kroppen?

Det gjør at kalsium ikke tas godt opp i tarmen. Kalsium kan da ikke utføre sine funksjoner. Mangel kan også gi suboptimal helse, og hva dette betyr i praksis, forskes det mye på i dag. Det er, grovt forenklet, to typer mangel:

• alvorlig mangel, med synlige konsekvenser – som hos små barn som ikke tar kosttilskudd – dråper, som engelsk syke/myke knokler
• og kronisk mangel, der konsekvensene, som for eksempel økt risiko for noen sykdommer, er mulige og vanskelig å bevise.

Nasjonalt råd for ernæring lanserte i 2018 en rapport om vitamin D, der Norges fremste fagfolk innen helse og ernæring har sett spesielt på kronisk mangel. Ernæringsrådet skriver dette:

«Rapporten gir blant annet en oversikt over hva vi i dag vet om vitamin D og helse, vitamin D- status i ulike deler av befolkningen, kilder til vitamin D, berikning og kosttilskudd. Rådet mener det er aktuelt å iverksette nye tiltak for å sikre en god vitamin D- status i befolkningen, blant annet gjennom økt berikning av vitamin D til alle meieriprodukter og til plantebaserte  alternativer til melk. Rapporten har også konkrete forslag til hvem som bør ta kosttilskudd og til hvilke tider på året avhengig av sollyseksponering og inntak av vitamin D- holdige matvarer. Anbefalingene for inntak av vitamin D ble økt i 2014. Helsedirektoratet gav derfor i 2016 Nasjonalt råd for ernæring i oppdrag å vurdere om det på nytt bør foreslås tiltak for å sikre en god vitamin D- status i befolkningen.»

Vitamin D kommer med sol, og lite fra mat

Dette vitaminet er, akkurat som jod, vanskelig å få nok av med kosten. I sommerhalvåret dannes vitaminet i huden når huden utsettes for sollys. I vinterhalvåret er det i Norden ikke nok sollys til at kroppen kan produsere tilstrekkelige mengder vitaminet ved soleksponering. Vitaminet lagres i kroppen om sommeren, men hvor lenge lagrene varer etter sommeren er individuelt. Lagrene er ofte utilstrekkelige til å sikre nok gjennom hele vinteren.

• I kostholdet er det bare fet fisk som har et naturlig høyt innhold av vitaminet.
• Beriking av meieriprodukter med vitamin D er vanlig. Smør, margarin, noen typer melk kan bli tilsatt vitaminet.
• Tilskudd av D-vitamin bør tas hele året dersom man får lite sollys om sommeren (den nye rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, 2018).

Les også: Kan barn ha vegansk kosthold?

Mangel på B12-vitamin

Årsaker er redusert opptak i tarmen er den vanligste. Denne kan i sin tur skyldes flere faktorer: alder over 50 år, tarmsykdommer og tilstander etter operasjoner, noen medisiner. Dårlig opptak i tarmen er den vanligste årsaken til B12-mangel i dag. Vegansk kost som ikke suppleres med B12-tilskudd vil som regel også føre til mangel. Derfor oppfordres alle som har et vegansk kost til å ta pille som inneholder vitaminet i litt høyere dose enn det som er vanlig anbefalt. Les også: Innspill til NNR-2022 kapittel om vitamin B12 og denne artikkelen (Mouland G, Lie Berg C, Nouri Sharikabad M, Thode Sommerschild H. Fylkesforskjeller i utredning og behandling av vitamin B12-mangel. Tidsskr Nor Legeforen 2022 doi: 10.4045/tidsskr.21.0749) som blant annet skriver følgende:

Alvorlig mangel på vitamin B₁₂ (kobalamin) er sjelden, men internasjonalt rapporteres det at opptil 26 % av den generelle befolkningen kan ha subklinisk vitamin B₁₂-mangel. Forekomsten av vitamin B₁₂-mangel er ikke undersøkt i Norge.

Dette er årsaker til redusert opptak i kroppen:

• Atrofisk gastritt, som er en form for betennelse i magesekken hos mennesker over 50 års alder
• Etter bruk av medisiner:
• Noen diabetes-medisiner
• syrehemmende medisiner
• og antibiotika
• etter operative inngrep på magesekken og tynntarmen
• ved sykdommer med kronisk diare som for eksempel Crohns sykdom (inflammatorisk tarmsyndrom).

Alder over 50 – 60 år, bruk av syredempende medisiner og noen antibiotika, og noen tarmsykdommer er risikofaktor for dårligere opptak i tarmen, og dermed for mangelen. Les mer om opptak av B12-vitaminet på for eksempel Harvard sine nettsider

Symptomer og tegn på mangel

Det er viktig å huske at symptomene på vitamin B12-mangel utvikler seg langsomt. I tidlig fase kan mangel være vanskelig å oppdage, fordi symptomer er ofte uspesifikke, vage eller fraværende.

Symptomene i starten når mangelen oppstår er ganske uspesifikke og ikke typiske for nettopp B12-mangel:

• Mangel på energi,
• trøtthet
• svimmelhet
• hjertebank
• tungpust

Dette er vanlige symptomer på blodmangel og på flere andre sykdommer.

Deretter kommer symptomer fra nervesystemet:

• ustøhet,
• endret luktesans og smaksans,
• nedsatt eller endret følsomhet i huden,
• endret vibrasjonssans.

Symptomene fra mage- og tarmkanalen er også vanlige:

• fordøyelsesbesvær,
• løs mage.

Blodprøven stiller diagnosen

Siden ingen av disse symptomene er typiske for kun B12-mangel, er det vanlig å ta blodprøver for å bestemme mengden, størrelsen og mengden røde blodlegemer og eventuelt noe som heter MMA og Hcy. Fürst Medisinsk Laboratorium har analyser for måling av B12 og folat i serum samt for surrogatmarkørene metylmalonsyre (MMA) i serum og homocystein (Hcy) i plasma. (les mer på nettsider til laboratoret Furst her) Blodprøve kan enkelt avdekke mangelen.

I dag har man gått bort fra den praksisen der man satt B12-sprøyter inntramuskulært for å behandle B12 mangel. Høydose-tabletter som for eksempel TrioBe kan erstatte sprøyter. Les mer om dette i Tidsskriftet for den norske legeforening her og her

Vitamin B12 lagres i leveren, og det gjør ikke noe hvis du har glemt å ta den på en stund – da kan du ta flere tabletter i en periode når du husker. TrioBe er godt kjent for norske leger siden mangel på vitamin B12 er vanlig hos eldre mennesker. B12-status kan måles ved hjelp av en enkel blodprøve, og det kan gjøres en gang i ett – tre år.

Mangel på jern – årsakene er menstruasjon, medisiner og kreft

Jern-mangel er, selv i et land som Norge, fortsatt et utbredt fenomen. Dette har lite å gjøre med hvor mye kjøtt man spiser. Unormalt stort tap av jern, som ved for store menstruasjoner og magesår, og økt behov for jern, som hos gravide og barn, er de vanligste årsakene til jernmangel. Nettsiden Norsk helseinformatikk skriver følgende (noe som underbygges av flere kilder):

• «Jernmangel skyldes som oftest kraftige menstruasjonsblødninger eller blødninger fra magetarm-kanalen.»
• ·«Jernmangel oppstår når kroppens jernbehov overstiger jernopptaket fra kosten.»
• ·«Dårlig kosthold og manglende opptak av jern i tarmen er sjelden alene en tilstrekkelig årsak til jernmangelanemi.»

Kvinner med unormalt store menstruasjoner kan gå glipp av lett tilgjengelig, enkel og effektiv behandling hvis man fokuserer for mye på kjøtt og kosthold. Hos eldre mennesker kan fokus og satsing på kjøtt skygge over de reelle underliggende årsakene som tarmkreft eller blødende magesår. Vegetarianere og veganere, som det blir stadig flere av, risikerer å bli avfeid med argumenter som «du spiser jo ikke kjøtt, klart får du jernmangel».

Les også: Norsk studie 2021: Norske veganere har godt/adekvat/tilstrekkelig inntak av jern med kosten

Mangelsykdommer er vanlig, og helsepersonell tilegner seg kunnskap

Hva er risiko for å mangel på ovennevnte vitaminer? Å ta de relevante kosttilskuddene, som er vitaminene B12 og D, samt jod er enkelt og trygt. Anbefalt daglig inntak, eller dosering, finnes mange steder. Både i statens retningslinjer, ernærings-anbefalinger fra Nordisk ministerråd og noen andre steder som burde være kjent for helsepersonell. Les også: Plantebasert ernæring for leger og medisinstudenter (fordypning)

Det er nettopp barnelegenes og eventuelt ernæringsfysiologenes oppgave å utvise «awareness for a balanced intake of key nutrients» – derfor må man ha kunnskap. Barnelegene og ernæringsfysiologen ser ikke ut til å være sitt ansvar bevisst, dessverre, når de, istedenfor å tilegne seg kunnskap for å kunne veilede pasientene, fraråder vegansk kosthold. Det enkleste, altså å bare si at vegansk kosthold bør unngås (fordi legene mangler kunnskap) er ikke det beste i dette tilfelle.

Dessverre finnes det barneleger og ernæringsfysiologer i Norge som ikke har forstått at deres rolle som helsepersonell medfører ansvar å både selv inneha den relevante kunnskapen og veilede pasienten om kosthold og kosttilskudd. To barneleger og fem ernæringsfysiologer har til og med skrevet en lang kronikk om hvor vanskelig vegansk kosthold kan være. Les også: Småbarnskost og Spedkost 3