Jodberiking har vært gjort og anbefalt i mange land i flere tiår. Vitenskapskomiteen for mat og miljø lanserte i 2020 en viktig rapport – en egen risikovurdering om beriking av brød og salt. Bakgrunnen er at over halvparten norske gravide, samt stor andel andre kvinner i fruktbar alder og 13-åringer, får for lite jod i kosten.
Og dette kan ut over fosteret. Jordsmonnet er fattig på dette mikroelementet mange steder i verden, inkludert Norge. Derfor har WHO har i flere tiår anbefalt kunstig tilsetting i mat og sal, eller jodberiking. Norge har ikke lyttet til WHO. Heller ikke anbefaling til Nasjonalt råd for ernæring, som i 2017 sterkt anbefalte det samme, fått gjennomslag.
En stor studie publisert i 2013 viser at halvparten norske gravide har et urovekkende, faretruende lavt jodinntak. Les om jod her
Nasjonalt råd for ernæring anbefaler fortsatt jodberiking
Fersk rapport fra Ernæringsrådet sier følgende, mars 2021, sitert:
«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet.»
De minste barna får i seg helseskadelig mye, og 44% inntaket kommer fra meieriprodukter
Undersøkelse fra Folkehelseinstituttet melder at de minste barna får i seg helseskadelig (risikabelt) mye mettet fett, jod og vitamin A. 44% av jodinntaket kommer nemlig fra meieriprodukter. Meieriprodukter er også vesentlig bidragsyter til mettet fett i norsk kosthold. Sitert Folkehelseinstituttet:
«De aller yngste blant oss får i seg litt mer mettet fett enn hva som er anbefalt – inntaket ligger like i overkant av den anbefalte grensen på ti prosent av daglig energiinntak. Hovedkildene til mettet fett er morsmelkerstatning, grøt, kjøttprodukter, smør og ost.» Fellesnevneren her er meieriprodukter.
Kosttilskudd er trygt og sunt.
Forbudt for matindustrien å bruke jodberiket salt – kun Tine SA fikk unntak
Det tredje problemet er at i Norge er det i utgangspunktet forbudt for matindustrien å bruke jodberiket salt i fremstilling av matprodukter. Mens hele 80% saltinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra ferdigmat som brød, andre bakevarer, kjøttprodukter o.a. Men ulike matprodusenter kan få dispensasjon etter søknad.
Så langt (2022) er det bare Tine SA, altså meierigiganten, og GoVegan som har tilsatt jod i havremelken sin.
NNR 2022 om jodberiking
I forarbeidet til Nordiske ernæringsanbefalinger, NNR 2022, versjon som gikk til innspill fra publikum, anbefales også jodberiking. Sitert NNR-2022 Kapittel om jod, (lest 28.08.2022)
“Iodine fortification and supplementation
The main challenge regarding iodine nutrition in the Nordic and Baltic countries is that large subgroups of the population are mild-to-moderately iodine deficient (61, 69, 73-76, 79), including immigrants (103, 104) and the part of the population following a vegan and vegetarian diet (30, 96, 105).
It is challenging to eliminate iodine deficiency by changes in dietary habits. There are few natural dietary iodine sources and only Denmark, Finland and Sweden have implemented mandatory (DK, FI) or voluntary (S) salt iodisation (18).
Universal salt iodization of all salt for human animal consumption, including salt used for food processing and manufacturing is the strategy recommended by WHO (12, 13, 64). This should be accompanied by monitoring of iodine status in groups that are vulnerable to inadequate or excessive intakes (64).
In Europe, iodine concentrations in salt vary from 5 μg up to 75 μg iodine per gram of table salt. Sweden use 50 µg/g and Finland use 25 μg/g (18). In Denmark, the level used to be 13 μg/g, but was increased to 20 μg/g in 2019 in table salt and salt used in industrial bread and bakery wares (106).
Results from the Norwegian MoBa study suggest no benefit of iodine supplementation starting in pregnancy but mixed results with respect to potential negative effects of iodine supplements (8, 87-89).
There is not sufficient evidence to recommend initiation of iodine supplementation or fortification during pregnancy in mild-to-moderately iodine deficient populations (22, 26, 29, 31). Recent systematic reviews conclude that initiation of iodine supplementation or fortification during pregnancy is too late to confer benefits (29, 31).
Thus, it is important to ensure adequate iodine intake in women of childbearing age, in order for them to enter pregnancy with sufficient thyroidal iodine stores to meet the increased demand.”