Jod - hovedkilden internasjonalt er jodberiket salt

For lite jod i mat i Norge, og jodtilskudd anbefales av Ernæringsrådet og WHO

Mens svensker og dansker får i seg jod med jodberiket salt, på en enkel, trygg og gratis måte, noe myndighetene har sørget for, har nordmenn kun veldig få kilder til jod i kosten – kun torsk, kolje og sei, og noen få andre magre sjøprodukter. Kumelk inneholder jod fordi maten til kyrne kunstig er beriket, altså tilsatt jod. Dessuten må man drikke relativt mye melk for å få i seg nok jod, noe langt fra alle nordmenn klarer.

For lite jod i mat og i jordsmonnet: Jod er vanskelig å få nok av uten kunstig beriking

Jod i mat er det altfor lite av i mange deler av verden, spesielt i Europa inkludert Norge. Årsaken til at det er for lite jod i mat er at det er for lite jod i jordsmonnet. Dette er geofysiske forhold vi mennesker ikke kan endre. En stor studie publisert i 2013 viser at halvparten norske gravide har et urovekkende, faretruende lavt jodinntak. Det er altså så mange som halvparten norske kvinner, av en eller annen grunn, ikke klarer å få i seg jod med mat.

Les mer om jod i mat og jodtilskudd i kronikker på forskning.no

Hvorfor trenger vi jod?

Jod er et mikroelement som er viktig for utvikling av hjernen hos fosteret og små barn, samt for stoffskifte og produksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen (thyreiodea, thyreoid-hormonene thyroksin og trijodthyronin). Jod er altså svært viktig, men verken dyr eller mennesker kan produsere jod i kroppen sin. Derfor bør jod tilføres med kosten – enten med mat eller med jodtilskudd.

Jod behøver ikke tilføres hver dag. Skjoldbruskkjertelen lagrer jod, og lagrene varer lenge.

Hva skjer i kroppen ved jodmangel?

Når skjoldbruskkjertelen ikke får nok jod, jobber den på høygir for å produsere nok hormoner. Kjertelen kan da bli forstørret og knutete. I tillegg produserer kjertelen enten mer eller mindre hormoner, noe som fører til lavere eller høyere stoffskifte enn normalt. Med tiden kan det oppstå ganske lavt stoffskifte som gir symptomer.

Symptomer på lavt stoffskifte hos voksne:

  • Saktere puls,
  • tretthet og økt søvnbehov
  • tørr hud og negler
  • hes stemme
  • hevelser pga (økt) vannoppsamling i kroppen.

Symptomer på lavt stoffskifte hos foster og de minste barna er feil i utvikling av hjernen og forsinket psykomotorisk utvikling. De verste tilfellene av jodmangel hos foster er dramatiske og ikke forenlig med liv.

Alvorlig jodmangel er ikke vanlig i våre dager i den vestlige verden. Etter at WHO innførte sin universelle jod-berikingsstrategi, forsvant 2 alvorlige tilstander ved jodnamgel. 1. Struma, eller betydelig forstørret skjoldbrusk-kjertel. 2. Ekstremt lavt stoffskifte, eller kretinisme, hos nyfødte. Les om jodmangel her

Slik får du nok jod med mat eller kosttilskudd

Per i dag, inntil staten har tilsatt nok jod i matsalt, anbefaler vi kosttilskudd med jod, slik WHO anbefaler i land der jodmangel har oppstått. Jodtilskudd Jod 225 mkg fra Nycoplus og kosttilskudd VEG1 kan inntil videre enkelt og trygt dekke jodbehovet. Også flere multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder jod.

Jodtilskudd – jodtabletter
  • Jod-tilskudd Jod 225 mikorgram fra Nycoplus er nylig kommet på norske apoteker
  • VEG1 er et kosttilskudd som både inneholder jod, vitamin D, vitamin B12 og selen, og som spesielt er utviklet for veganere
  • OVEG er en annen kosttilskudd som spesielt er utviklet for veganere
  • Mange multivitamin-preparater/kosttilskudd inneholder jod, sjekk innholdsfortegnelse 
  • Jod-mengden i tangmel er vanskelig å dosere, jod-innholdet varierer betydelig
  • Mer om kosttilskudd for veganere er her

Dagsbehovet for jod, eller anbefalt daglig inntak av jod, er

  • 150 mkg (mikrogram) for voksne,
  • 175 mkg for gravide og
  • 200 mkg for ammende.
  • Inntak over 600 mkg per dag anbefales ikke.

Tang og tare er naturlige jodkilder og brukes i matlaging mange steder i verden, for eksempel i Japan. Noen tang og spesielt tare inneholder mye jod og må derfor brukes med forsiktighet. Nori inneholder små mengder jod og kan spises i større mengder. En fjerdedel teskje tangmel (tangpulver) er nok til å dekke dagsbehovet for jod for en voksen, men inntil videre er kosttilskudd med nøyaktig mengde jod å foretrekke. Små barn bør få tilskudd i form av pille.

Filet av torsk, kolje og sei-filet er gode naturlige kilder til jod

Mager hvit saltvannsfisk er svært god kilde til jod, og 3 middager med file av kolje, torsk eller seg, filet av fisken, vil dekke hele ukesbehovet for jod. Jod behøver ikke tilføres hver dag. Skjoldbruskkjertelen lagrer jod, og lagrene varer lenge.

Ku-melk er neppe en pålitelig kilde til jod, siden jodinnholdet i melken har variert, og fordi det er usikkert hvor mye melk vi vil drikke i framtiden. Videre påpeker flere fagpaneler, bl.a. Harvard University og Nasjonalt råd for ernæring, at meieriprodukter kan øke risiko for kreft i prostata – den hyppigste kreftformen hos menn i Norge.

Så lite jod i mat er det i Norge

Sjekker vi den offentlige matvaretabellen.no og sorterer etter innholdet av jod i mat, ser vi at mesteparten av fiske- og meieriprodukter gir betydelig mindre jod enn de fire utvalgte produktene i melk.no sitt eksempel. Les kronikken om jod på forskning.no

Norges sjømatråd skriver at «det som utgjør størstedelen av det faktiske sjømatkonsumet er bearbeidede produkter av annen fisk, som fiskekaker, fiskegrateng og fiskepinner.» Slike produkter har et langt lavere innhold av jod enn filet av torsk, lyr, kolje eller sei tilberedt fra bunnen og kjøpt i ferskvaredisken.

200 gram noen merker fiskekarbonader av mager fisk gir 50-100 mikrogram jod, og av fet fisk – enda mindre. Selv med fiskekarbonader til middag sju dager i uka, er risikoen for å få for lite jod fortsatt stor.

det er for lite jod i norsk mat
Det er for lite jod i mat i Norge. Kosttilskudd er løsningen inntil videre. Skjermdump fra matvaretabellen.no

Jodrike meieriprodukter? Nesten ingen jod i ost

Dette gjelder også meieri, og man kan faktisk få mer jod fra en kopp kaffe enn fra to brødskiver med noen av de mest kjente typene av mager ost. Meieriindustrien påstår at tre porsjoner «jodrike meieriprodukter» daglig kan dekke jodbehovet. Men problemet er at mange magre meieriprodukter er langt ifra så jod-rike som hennes eksempel, ifølge matvaretabellen.no.

To brødskiver med mager ost, sammen med et beger yoghurt fra «God morgen»-serien og et glass lettmelk gir 54 mikrogram jod – en tredjedel av dagsbehovet for en voksen og en fjerdedel dagsbehovet for en som ammer.

Gravide og ammende i Norge får i seg for lite jod med mat og jod-tilskudd

Nye undersøkelser viser at halvparten norske gravide får i seg faretruende lite jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler at norske myndigheter øker mengden jod i matsalt. Samt å tilsette jod i alt matsalt – først og fremst i salt som brukes av matindustrien, for eksempel brødbakerindustrien. Mesteparten av saltinntaket i  norsk kosthold kommer nemlig med ferdigprodukter som bakevarer, pålegg, kjøttprodukter o.a. Dette vil være i tråd med WHOs anbefaling, slik at alle som bor i Norge får i seg nok jod. Internasjonalt er det nettopp jodberiket salt som er hovedkilden til jod. Les om Ernæringsrådets rapport her

Rapport fra Ernæringsrådet om jod, jodmangel i Norge og jodberiking, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet. I tillegg beskrives det hvordan man kan man at sårbare grupper ikke får i seg for mye jod, samt hvordan jodstatus i befolkningen bør overvåkes.»

Nasjonalrådets rapport «Risiko for jodmangel i Norge», 2016

Nasjonalt råd for ernæring ga ut rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» i 2016. Det står blant annet følgende i rapporten:

«Behovet for tiltak anses som akutt da vi ser jodmangel hos en betydelig andel av kvinner i fertil alder og gravide i Norge dag på nivåer som har vært knyttet til negative effekter på fosterets utvikling i flere studier.»

«Universell beriking av salt (universal salt iodization) er anbefalt av WHO som den beste strategien for å sikre et adekvat jodinntak i en befolkning (WHO 2014). Nasjonalt råd for ernæring foreslår at Norge følger WHOs anbefaling om tilsetning av jod til alt salt (sterk anbefaling), og at jod tilsettes i en mengde som er tilpasset norske forhold, der melkeprodukter, fisk og egg fortsatt vil utgjøre viktige kilder.»

«Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det i ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under 2 år får tilstrekkelig jod (WHO 2007).»

WHO anbefaler jodtilskudd: jod-tabletter med 250 mikrogram jod per dag inntil videre

«Gravide og ammende bør ifølge WHOs ekspertpanel anbefales et daglig kosttilskudd for å sikre et totalt inntak på minst 250 µg/dag i land der jodinntaket ikke er adekvat i denne gruppen.»

«Mens de fleste land i verden har valgt berikning av salt for dekke befolkningens jodbehov, er Norge i en særstilling: hos oss er det kun melkeprodukter, fisk og eventuelt kosttilskudd som bidrar vesentlig til jodinntaket, og inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person og mellom ulike kjønn og aldersgrupper. Studier viser at nivået av jod i melk også har variert mye fordi det kan påvirkes av fôrsammensetningen.»

«Store grupper utelater meieriprodukter og/eller sjømat, jfr Norkost-3-undersøkelsen, og det er lite trolig at informasjon om betydningen av å innta disse produktene for å dekke jodbehovet, vil endre på dette».

Beriking av salt og mat med jod er vanlig i andre land men ikke i Norge

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden. Myndigheter i mange land, inkludert Danmark, Tyskland og Sverige, har derfor fulgt WHOs anbefaling og sørget for å tilsette tilstrekkelig mengde jod i salt og noen andre matvarer. Hvorfor salt? De aller fleste i befolkningen bruker bordsalt og bruker salt når de lager mat hjemme. Mesteparten av salt i kostholdet kommer dog ikke med bordsalt eller hjemmelagd mat. Mesteparten av saltinntaket kommer med ferdigmat som kjøttprodukter, brødvarer o.l. Når matindustrien tilsetter jod i salt i fremstilling av ferdigprodukter, blir det lett for hele befolkningen å få nok jod.

Hvorfor er det for lite jod i mat i Norge?

Norge har ikke fulgt WHOs globale strategi for beriking av mat med jod. Det er for lite jod i jordsmonnet.

Jodberiking av matsalt har i flere tiår vært en del av WHOs universelle, globale strategi for å forebygge jodmangel. Norge har ikke fulgt denne strategien – det er for lite jod i norsk jodberiket salt, og langt fra alt salt i Norge er tilsatt jod. Utenom melk, surmelk, yoghurt, brunost, egg og mager fisk som sei og torsk har det i praksis ikke vært kilder til jod i norsk kosthold, noe som er uheldig med tanke på å sikre tilstrekkelig inntak av jod for alle. Les også: Jod uten melk – jod i mat, salt og jodtilskudd

Maten til kyrne er kunstig tilsatt jod, noe som er årsaken til at kumelk er hovedkilden til jod i Norge. Man må dog drikke relativt store mengder kumelk for å få i seg nok jod, noe mer enn halvparten norske gravide, blant annet, ikke klarer.

Det at man må spise mindre salt er et dårlig argument for å ikke bruke salt, inkludert salt som brukes av matindustrien, som jodkilde, fordi mengde jod i salt kan økes i takt med at vi spiser mindre salt og fordi 80% salt i kosten kommer med ferdigmat som brød og kjøttvarer.

Norge har ikke overvåkt jodstatus hos nordmenn

Norge har heller ikke lyttet til WHOs anbefaling om å overvåke jodstatus i befolkningen, altså måle inntak av jod i for eksempel landsomfattende undersøkelser. UNGKOST 3 – Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, var utført i 2015. Her var inntaket av jod ikke undersøkt/registrert, i motsetning til alle de andre næringsstoffene. Viser til tabell 7.10 på side 70 og 7.11 på side 91.

Jodinntaket var heller ikke registrert i NORKOST 3 – som er en annen omfattende undersøkelse på norsk befolkning, fra 2011. Dette til tross for at NORKOST 1997 – Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16-79 år (National dietary survey among men and women aged 16-79 years) utført i 1997 viste (beregnet i etterkant, ikke inkludert i selve undersøkelsen) noe lavt inntak av jod blant nordmenn.

Staten rydder nå opp i jodkrisen

Opptil 50 – 80 % norske gravide og ammende kvinner får i seg så lite jod at VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet) utreder nå mulighetene for beriking av matsalt, brød og noen andre matvarer i Norge med opp til 10 ganger mer jod.

Retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler tilskudd med 150 mkg jod per dag

Statens nye retningslinje for svangerskapsomsorgen anbefaler tilskudd av 150 mkg jod til alle gravide kvinner som drikker mindre enn 6-8dl melk/yoghurt per dag (avhengig av om de spise torsk eller hyse regelmessig):

«Jod
Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:

  • har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
  • spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag

(jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring).

Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.»

 Gjelder opp til 50 – 80% norske (gravide og ammende) kvinner

Anbefalingen om jodtilskudd må gjelde opp til 50 – 80% norske (gravide og ammende) kvinner, som ifølge undersøkelsene ikke klarer å få i seg så store mengder melk eller yoghurt som er nødvendig for å dekke jodbehovet.

En oversiktsartikkel i Legeforeningens tidsskrift om for lite jod i mat:

«De nye studiene bekrefter at utilstrekkelig jodinntak er utbredt blant kvinner i fertil alder, gravide, ammende, spedbarn som fullammes, eldre, veganere og innvandrere.»

Havforskningsinstituttet har vært pådriver her, og forsker Lisbeth Dahl uttalte følgende:

«– Det er ikke nok å si at alle må spise mer fisk og drikke melk. Den beste løsningen er å tilsette jod i saltet som brukes i matindustrien».

Dahl var med i det internasjonale oppropet om strakstiltak mot jodmangel.

Les mer om jod, andre nettsteder

Les mer om jod-rapporten her

Melk og meieri er ingen sunn eller trygg jod-kilde

Harvard råder til å begrense melkedrikking

«There’s no need to drink more than a glass or two of milk a day. Drink milk in moderation and get your calcium from other sources.»

Kilde: Harvard T.H. Chan School of Public Health, Calcium and Milk. Les mer her og >her

Nasjonalt råd for ernæring skriver i «Kostråd for å fremme helse og forebyge kroniske sykdommer» (forarbeid til norske offentlige kostråd) på side 308 følgende om meieriprodukter i kosten:

«En del land gir kvantitative anbefalinger for inntak av meieriprodukter. Disse er hovedsakelig begrunnet for å sikre befolkningen et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer som kalsium og jod. Siden systematiske kunnskapsoppsummeringer finner både sannsynlig gunstige og ugunstige effekter av kalsium, samt mulige gunstige og ugunstige effekter av meieriprodukter på kroniske sykdommer (se kapittel 8), gis det ikke kvantitative anbefalinger i de norske kostrådene.»

Storfehold og dermed meieriprodukter bidrar til økte CO2 utslipp. Mesteparten av dem med et ikke-nordeuropeisk bakgrunn tåler ikke melkesukker.

Langt fra alle meieriprodukter er gode kilder til jod

2 desiliter melk inneholder 40 mikrogram jod og dekker en fjerdedel av dagsbehovet for jod. For å dekke dagsbehovet må man drikke minst fire glass melk – noe som ikke er anbefalt av for eksempel Harvard.

Det er svært lite jod i gul-ost eller smør. 100 gram Norvegia-ost inneholder, ifølge Matvaretabellen, 31 mkg jod. 20 gram Norvegia, to skiver, inneholder dermed kun 6 mkg jod, altså mindre enn 5 % av dagsbehovet.

Er det lurt å måle jodnivået i urin?

Master i samfunnsernæring Nina C. Johansen har skrevet masteroppgave om jod og forsket på jod hos vegetarianere. Hun sier: «Det er vanskelig å få skjekket sitt jodnivå fordi 90 % av det jod du spiser vil skilles ut via urinen innen 24 timer. Vi har et lite lager i skjoldbruskkjertelen men det er uklart hvor godt kroppen klarer å utnytte dette lageret. Derfor anbefales daglig inntak av jod. Om man måler konsentrasjonen i urinen vil man kun få et «øyeblikksbilde» av jodstatus, det vil si det kan kun si noe om du mangler eller har nok jod den dagen du tar urinprøven. Det finnes pr i dag ingen gode tester på å måle jodlageret. Derfor er det viktig å ta tilskudd eller tangmel daglig.»

Kilder om jod i mat og jodberiking

1. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424.

2. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016

3. Jodberikning – tilsetning av jod til salt. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2020

4. Jod i salt – gunstig for noen, ugunstig for andre, artikkel av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, publisert på forskning.no

5. Bjørn Olav Åsvold. Mer jod til saltet. Tidsskriftet for Den norske legeforeningen, 2019

6. Henjum med flere. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskriftet for Den norske legeforeningen 2019

7. WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO, 2014

8. WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: WHO, 2007. Tabell 3.2 på side 26, og side 59

9. Matvaretabellen 2019. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.

10. Duinker A. Alger. Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 2014.

11. Mattilsynet. Hva vi vet om mattryggheten for tang og tare? Faktaartikkel 2019

12. Tine SA. Mineraler og behov til storfe. 2018

flere kilder om jod

13. Rasmussen LB mfl:. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239. Sammendrag

14. Helsedirektoratet. Salt og saltpartnerskapet.

15. Mattilsynet. Nytte/risikovurdering av jodberiking med hovedvekt på tilsetning av jod til salt. 2020

16. Oatly Norge

17. Bestilling. Helsedirektoratet, avdeling ernæring og forebygging i helsetjenesten

18. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. Oppdragsrapport, NIBIO, 2020

19. Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge Rapport 2020. Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020

20. Regjeringen. Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021. Side 13

21. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017. side 21. 2017

22. Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654

23. Matportalen.no. Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 2007/2017

24. Helsedirektoratet. Svangerskapsomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje. Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving. 2019