Jodberiking - risikovurdering -det er for lite jod i norsk mat

Ernæringsrådet anbefaler jodberiking av mat og salt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø lanserte i 2020 en viktig rapport – en egen risikovurdering om jodberiking av brød og salt. Bakgrunnen er at over halvparten norske gravide, samt stor andel andre kvinner i fruktbar alder og 13-åringer, får for lite jod i kosten.

Og dette kan ut over fosteret. Jordsmonnet er fattig på dette mikroelementet mange steder i verden, inkludert Norge. Derfor har WHO har i flere tiår anbefalt kunstig tilsetting i mat og sal, eller jodberiking. Norge har ikke lyttet til WHO. Heller ikke anbefaling til Nasjonalt råd for ernæring, som i 2017 sterkt anbefalte det samme, fått gjennomslag.  

Bakgrunnsinfo om jod og jod-mangel i Norge er samlet her.

Les også: Jod og gravide: 80 % gravide i Norge får lite jod med kosten.

En stor studie publisert i 2013 viser at halvparten norske gravide har et urovekkende, faretruende lavt jodinntak. Les også: Kostråd for gravide veganere og vegetarianere

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler fortsatt jodberiking

Fersk rapport fra Ernæringsrådet sier følgende, mars 2021, sitert:

«Kort oppsummert anbefaler Nasjonalt råd for ernæring at helsemyndighetene innfører lovpålagt jodberikning av både husholdningssalt og salt brukt i industrifremstilte brød og bakervarer (20 mg jod/kg salt ). Rådet mener at industrien bør oppfordres til å berike (frivillig) umiddelbart. Disse anbefalingene begrunnes i notatet.»

VKMs risikovurdering var i 2020 ikke helt sikker på at WHOs og norske ernæringsrådet sin anbefaling om jodberiking gjaldt i Norge. Hvorfor? Fordi i Norge er det slik at 8 % av toåringer og 18 % av ettåringer får i seg for mye jod. Blant annet via meieriprodukter. Beriking av salt eller brød med jod kan, ifølge VKM, føre til at enda flere 1-2-åringer får i seg for mye jod.

«Basert på vitenskapelige studier og data, kan vi ikke konkludere med at kvinner i fruktbar alder og ungdom vil ha nytte av et bestemt nivå av jodtilsetning, uten at det samtidig vil utsette 1- og 2-åringene for risiko» – skriver VKM på sine nettsider.

Les også Jod er viktig – slik unngår du mangel

Samtidig har vi gode grunner til å tro at andelen toåringer med for høye inntak av jod ville vært betydelig lavere dersom det var benyttet en mer presis metode for kostholdsundersøkelsen (eller om det var justert for såkalt «overestimering ved frekvensskjemaet». For ordens skyld, kunne arbeidsgruppen bak denne rapporten ha opplyst om sine bindinger til matvareindustrien.

Les også: Småbarnskost og Spedkost 3 (Folkehelseinstituttet): barna får altfor mye mettet fett (mest fra meieri) og vitamin A (leverpostei er hovedkilden)

De minste barna får i seg helseskadelig mye, og 44% inntaket kommer fra meieriprodukter

Undersøkelse fra Folkehelseinstituttet melder at de minste barna får i seg helseskadelig (risikabelt) mye mettet fett, jod og vitamin A. 44% av jodinntaket kommer nemlig fra meieriprodukter. Meieriprodukter er også vesentlig bidragsyter til mettet fett i norsk kosthold. Sitert Folkehelseinstituttet: «De aller yngste blant oss får i seg litt mer mettet fett enn hva som er anbefalt – inntaket ligger like i overkant av den anbefalte grensen på ti prosent av daglig energiinntak. Hovedkildene til mettet fett er morsmelkerstatning, grøt, kjøttprodukter, smør og ost.» Fellesnevneren her er meieriprodukter. Les også: Kan barn ha vegansk kosthold? Fordeler og ulemper – forskning 2021

Kosttilskudd er trygt og sunt.

Forbudt for matindustrien å bruke jodberiket salt – kun Tine SA fikk unntak

Det tredje problemet er at i Norge er det i utgangspunktet forbudt for matindustrien å bruke jodberiket salt i fremstilling av matprodukter, mens hele 80% saltinntaket i norsk kosthold kommer nettopp fra ferdigmat som brød, andre bakevarer, kjøttprodukter o.a. Men ulike matprodusenter kan få dispensasjon etter søknad. 

Så langt er det bare Tine SA, altså meierigiganten, og GoVegan som har tilsatt jod i havremelken sin.