Ernæring

Næringsstoffer er protein, fett, karbohydrat, vitaminer, mineraler og sporstoffer. I plantekost kommer disse i en spesielt gunstig innpakning: kostfiber, fruktsyrer og et par hundre ulike bioaktive plantestoffer som beskytter mot sykdom på mange ulike måter. Belgvekster, nøtter, fullkorn, grønnsaker, frukt og bær er sunne og gode kilder til næring.

Read More “Næringsstoffer”

Hva slags mat er både mettende, sunn og med lite kalorier? Både protein og fiber er kjent for å gi god metthetsfølelse. Disse påvirker sult- og metthetshormoner, fyller magesekken og bidrar til stabilt blodsukker.

Read More “Mettende mat med få kalorier”

Karbohydrater i mat er kroppens og spesielt hjernens primære energikilde. 1 gram gir 4 kilocalorier. Mat som frukt, grønt, fullkorn og belgvekster er sunne kilder, i motsetning til raffinerte matvarer som sukker og loff. I hel, ikke-raffinert, plantekost kommer karbohydrater i en sunn innpakning.

Read More “Karbohydrater i mat”

Mat er viktig for sunn bakterie-sammensetning i tarmen, eller tarmfloraen. Hvilke tarmbakterier en har kan i sin tur forebygge eller øke risiko for sykdom. De gode bakteriene liker kostfiber, et stoff som kun finnes i mat fra planteriket – fullkorn, grønnsaker, belgvekster, frukt og nøtter.

Read More “Mat for tarmflora og de sunne tarmbakteriene”

Hovedkilden til jern i norsk kosthold er korn, frukt og grønnsaker, mens kjøtt bidrar kun med 20 % av jerninntaket. Norske veganere får i seg – ikke overraskende – nok jern, viser norsk forskning på veganere fra 2021. Dette er i tråd med andre studier.

Read More “Jern – hovedkilden er plantekost”

Jod er et sporstoff som må tilføres med kosten, og er viktig for normalt stoffskifte (forbrenning) og utvikling av nervesystemet hos foster og barn. 80 prosent av norske gravide, samt mange andre nordmenn, får i seg for lite. Helsemyndigheter anbefaler derfor både beriking av mat. Inntil videre er tilskudd (tabletter/kosttilskudd) viktig.

Read More “Jod”

Norges Idrettshøyskolen intervjuet Therese Fostervold Mathisen, Det var i en podkast-episode om hvordan idrettsutøvere kan få nok næring på vegansk kosthold. Stadig flere nordmenn kutter ned på kjøtt, melk og egg, derfor er kunnskapen viktig.

Read More “Idrettshøyskolen og Therese Fostervold Mathisen i podkast”

Lavkarbo som er plantebasert er sunt, i forhold til et vanlig vestlig/norsk kosthold. Kosthold med lite karbohydrater og med mye kjøtt, egg og ost, kan være farlig for helsen og forkorte livet. Spesielt kjøttprodukter og egg kan øke risiko for åreforkalkning, hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type to og flere typer kreft.

Read More “Lavkarbo: sunt eller farlig?”

Jodberiking har vært gjort og anbefalt i mange land i flere tiår. Vitenskapskomiteen for mat og miljø lanserte i 2020 en viktig rapport – en egen risikovurdering om beriking av brød og salt. Bakgrunnen er at over halvparten norske gravide, samt stor andel andre kvinner i fruktbar alder og 13-åringer, får for lite jod i kosten.

Read More “Anbefaler beriking av mat og salt med jod”

Kan barn ha vegansk kosthold? Hva er fordeler og ulemper? Det er bredt anerkjent at barn i alle aldre kan spise vegansk, av både forskning og helsemyndigheter i mange land.

Read More “Kan barn ha vegansk kosthold? Fordeler og ulemper – forskning 2022”

Over halvparten norske gravide får i seg altfor lite jod med kosten. Halvparten norske gravide har et faretruende lavt inntak av jod. WHO anbefaler jod-tilskudd inntil staten har igangssatt jodisering av salt. Nasjonalt råd for ernæring oppfordrer staten til å tilsette mer jod i alt norsk matsalt. Det er kommet flere studier allerede, og to nye studier er rett rundt hjørne.

Read More “80 % gravide i Norge får lite jod med kosten”

Kildekritikk når det gjelder mat og helse er viktig. Oppsummert forskning om kosthold og helse gjøres med jevne mellomrom av ulike store fagpaneler som Nordisk ministerråd, forskere ved Harvard Universitet og WCRF. Det er per i dag publisert omtrent to millioner studier om kosthold og helse siden 1960-tallet. Derfor er det viktig med regelmessig oppsummering av forskningen innenfor de ulike emnene.

Read More “Hva er kildekritikk om mat, kosthold og helse, og pålitelige kilder”

Alle spedbarn som bor i Norge behøver tilskudd av vitamin D for å forebygge rakitt (grav vitamin D mangel). Før var det i form av tran. Nå skal barna kun ta det i form av dråper.

Read More “Barn under ett år skal ikke ha tran – men dråper”

At ku-melk og leverpostei er bra for barna fordi de er kilder til henholdsvis kalsium og jern, har vi hørt lenge, men hvor sant er dette egentlig? Småbarnskost og Spedkost 3 (Folkehelseinstituttets undersøkelser) viser oss noen interessante funn.

Read More “Småbarnskost og Spedkost 3”

Mangel på vitamin D, jern og jod, og vitamin B12 er vanlig i Norge og hele verden, blant flere befolkningsgrupper. Hovedårsaken på ulike mangelsykdommer er ikke kosthold men mangel på kunnskap. Kosttilskudd er ofte nødvendig.

Read More “Mangel på vitamin D, b12, jern”

Forskning om fett viser at balanse er viktig. Mennesker i Vesten spiser helseskadelig mye dyrefett – som melkefett og drøvtygger-fett. Og for lite planter og kostfiber. Dette ødelegger variasjon og balansen i kosten, og derfor er helseskadelig.

Read More “Forskning på fett og helse”

Frukt og bær er noe av det sunneste du kan spise. De er rike på mange næringsstoffer – vitamin C,  betakaroten/vitamin A og kalium. De gir også mange sunne plantestoffer, og de best kjente er antioksidanter, flavonoler og fiber. De er samtidig fattige på kalorier. Og gjør at jern og sink tas godt opp i kroppen.

Read More “Frukt og bær: helse, ernæring, trening og blodsukker”

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring 2016 fra Helsedirektoratet gir gode kostråd for spedbarn som har vegansk kosthold. Det fokuseres blant annet på næringsstoffene vitaminene D og B12, jern, sink jod.

Read More “Ny Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og brosjyre”

Blir opptak av næring fra planter tilstrekkelig? Selv om  jern, sink og selen tas noe dårligere opp fra belgvekster, korn og nøtter enn fra kjøtt, har dette liten praktisk betydning. Det er fordi opptaket er fortsatt god nok, spesielt hvis grønnsaker, frukt eller bær er inkludert i måltidet. Og til gjengjeld inneholder plantekost betydelig mer av disse næringsstoffene.

Les mer