«Opplysningskontorene» – statens kjøttreklame

Hva er opplysningskontorene? Staten er engasjert i generisk markedsføring av kjøtt, egg og meieri, via matprat.no og melk.no. Norsk lov krever reklameavgift av norske bønder. Dette er i strid med kostråd om å spise mindre dyremat og mettet fett.

Opplysningskontorene virker med hjemmel i norsk lov. Det er lovfestet gjennom omsetningsloven fra 1936 at alle bønder skal betale omsetningsavgift av varene sine, noe som blant annet skal brukes på å finansiere markedsføringsorganet Opplysningskontoret for egg og kjøtt (1). Staten bidrar dermed til å organisere et byråkrati som fordeler midlene til generisk reklame for egg, kjøtt og andre landbruksprodukter.

I 2016 brukte Opplysningskontoret for egg og kjøtt 75 millioner kroner, altså pengene som var krevd inn av staten av norske bønder, mens det var bare brukt 19 millioner av Opplysningskontoret for frukt og grønt (2).

Statens kostråd anbefaler å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt og mindre mettet fett, og mer frukt og grønnsaker (3,4,5).

Vi mener at staten bør arbeide for at Norge skal bli et foregangsland for forebygging av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type to og overvekt. Innsatsen bør være helhetlig, slik at staten står for et konsistent budskap overfor befolkningen. Dette er Matsvinn i Norge

Ved å pålegge bønder til å drive generisk kjøttreklame

gjennom Opplysningskontoret, motarbeider staten sine egne kostråd. Og bidrar til høyere forekomst av kreft i Norge og større helseutgifter (6). Vi som ser de helsemessige konsekvensene av det høye kjøttforbruket, ber med dette om at staten trekker seg ut av bidrag til kjøttreklame.

Det er godt dokumentert at rødt og bearbeidet øker risiko for sykdommer som tar flest liv i den vestlige verden (3,4,5). Det er spesielt godt dokumentert at ferdigprodukter, såkalt bearbeidet kjøtt, øker risiko for kreft i tykktarm (overbevisende årsakssammenheng, 7,8).

Dette øker risiko for noen andre typer kreft, samt for hjerte- og karsykdom, diabetes type to og overvekt (3,4,5).

Norske offentlige kostråd oppfordrer derfor til å spise mindre. Noe som er i tråd med anbefalinger fra store internasjonale helse- og kreftforskningsorganisasjoner, inkludert WCRF og WHOs IARC (3-8). 50% kjøttinntaket i Norge kommer i form av bearbeidet kjøtt(4,6).

Til tross for dette, og samtidig som Norge er i verdenstoppen når det gjelder forekomst av tykktarmskreft, har staten lovfestet, gjennom omsetningsloven og omsetningsforskriften, at bønder skal betale en omsetningsavgift, noe som brukes på kjøttreklame, eller branding, gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt (1). I 2015 tilsvarte dette 75 millioner kroner per år (2).

Mange nye kreft- og andre sykdomstilfeller kan forebygges og mange liv kan bli spart hvis staten trekker seg ut av kjøttreklame. Cancer Research UK regnet ut at nesten 9000 nye tarmkrefttilfeller per år i Storbritannia ville blitt unngått hvis inntaket var redusert (7). Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, har beregnet gevinsten av å følge kostrådet til omtrent 30 milliarder kroner i året (6) (summen av faktiske budsjettkostnader for helseutgifter og produksjonstap, og anslått kostnad for livskvalitet og leveår).

Vi mener at de politiske partiene bør avvikle finansiering av Opplysningskontorene for egg og kjøtt, og for melk gjennom omsetningsavgiften. For å redusere påvirkningen på forbrukere.

Kilder om opplysningskontorene:

  1. Landbruks- og matdepartmentet. Lov 10. juli 1936, Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.
  2. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 URL: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/
  3. Helsedirektoratet, Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, side 8 og 9.
  4. Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, 2011, side 302 og 308 – 310.
  5. Nordisk Ministerråd, Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity (NNR 2012), 2014, side 22.
  6. Helsedirektoratet, Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016, tabell 3.1 side 27.
  7. Cancer Research UK, «Processed meat and cancer – what you need to know», URL: http://scienceblog.cancerresearchuk.org/2015/10/26/processed-meat-and-cancer-what-you-need-to-know/ hentet 1. juni 2017.
  8. Worlds Health Organization, International Agency for Research on Cancer. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat, URL: http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf hentet 4. juni 2016.
  9. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021  regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/kortversjon_handlingsplan_kosthold_2017-20212.pdf
    kortversjonen, side 8:
    «Mettet fett. 85 prosent av 9- og 13-åringer har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt. Nærmere 80 prosent av voksne har et høyere inntak av mettet fett enn anbefalt.«
  10. Å redusere inntaket av mettet fett er derfor et av hovedmålene i Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021 regjeringen.no/no/aktuelt/konkrete-mal-for-bedre-kosthold/id2541825/
  11. Hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold er meieri og rødt kjøtt, se UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2017 side 45 helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1414/Utviklingen-i-norsk-kosthold-2017-IS-2680.pdf
  12. Et usunt kosthold tar, etter tobakkrøyk, flest liv for tidlig i Norge.Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 1990–2013, side 94, figur 7 fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-20161-pdf.pdf
  13. fhi.no/publ/2016/sykdomsbyrde-i-norge-1990-2013/
  14. Folkehelseinstituttet. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010, side 15, figur 3 fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/helseregistre/dar/dodelighet-og-dodsarsaker-pdf