Mat og helse i skolen – innspill til Utdanningsdirektoratet

Mat og helse er et fag i skolen. Det er viktig fordi elevene skal lære om sunt og bærekraftig kosthold, matproduksjon og forbruk. Læreplanene og kompetansemål lages av Utdanningsdirektoratet. Bok (en av bøkene) og digitalt opplegg Matopedia er blant annet utarbeidet av reklameorganet for norsk kjøtt, egg og meieriprodukter. Vi har sendt høringsinnspill til Utdanningsdirektoratet.

Mat og helse faget har i sin læreplan og kompetansemål både teori og praksis. Teorien er ment til å gi elevene forståelse av sammenhengen mellom kosthold og helse, og bærekraftig matproduksjon og forbruk, samt matkultur. Praktiske ferdigheter er matlaging og måltider. Elevene burde da lære at det er per i dag er bred faglig enighet om at kjøttforbruket i Norge burde reduseres. Samt at norsk kjøtt ikke er bærekraftig og klimavennlig, heller ikke fra drøvtyggere

Kostholdsendringer, altså omlegging til et kost med en del mindre kjøtt og fete meieriprodukter enn det er i et vanlig moderne norsk kostmønster, og istedenfor å spise mer belgvekster, fullkorn, frukt, nøtter og grønnsaker vil gi flere fordeler for individet, folkehelse, samt innsparinger i helsebudsjettet og vil bidra til lavere CO2 utslipp, mer rettferdig ressursfordeling og en mer bærekraftig utvikling.

Se Utdanningsdirektoratets nettsider for læreplan, kompetansemål o.l. her

Faget mat og helse i skolen bør lære om helsegevinstene

Mat er viktig for helsen. Forventet levealder i Norge er 82 år, men livskvaliteten varierer. Hjerte- og karsykdommer (HKS), diabetes type to (DM), kreft og overvekt er vår tids største folkehelse-utfordringer, og er de største årsakene til for tidlige dødsfall i Norge. Kreft er den største dødsårsaken under 70 år. Kreft fører til reduserer levetid, gir psykisk og fysisk lidelse. Hver 3. nordmenn får kreft. Les mer på Usunt kosthold – konsekvensene

Mat kan forebygge HKS, DM2, noen typer kreft og fedme. Sunnere kost kan være en del i forebygging av disse. Usunt kosthold koster liv, helse, livskvalitet og store utgifter for samfunnet.

WHO har konkludert med overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at bearbeidet kjøtt, altså ferdigprodukter både av rødt kjøtt og av hvitt kjøtt, øker risiko for tarmkreft (WHO, WCRF). Disse øker risiko for flere andre typer kreft (spiserør, magesekk, bukspyttkjertel). Verdens kreftforskningsfond (WCRF – World Cancer Reseach Fund) fraråder å spise bearbeidet kjøtt på regelmessig grunnlag. Det er også flere andre sammenhenger mellom kjøttinntak, mettet fett og sykdommer.

80 prosent nordmenn spiser for mye

mettet fett, og hovedkildene til mettet fett i norsk kosthold er fete meieriprodukter og rødt kjøtt. Lavere inntak av er et eget punkt i regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold 2017 –2021 (side 12 og 13) Er dette med i kompetansemål og læreplan?

Omlegging til et mer plantebasert kosthold, altså spise mindre dyreprodukter og istedenfor spise mer belgvekster, fullkorn, frukt, nøtter og grønnsaker, er forsvarlig næringsmessig og helsemessig, og vil i tillegg gi flere fordeler:

1. Slike kostendringer kan forebygge diabetes, fedme, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft.
2. Dette vil i sin tur gi bedre livskvalitet og lengre liv for individet og bedre folkehelse, og store innsparinger i helsebudsjettet.

Samfunnsgevinsten av å følge rådet om å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt er beregnet til ca. 30 milliarder kroner per år (både inkludert abstrakt kostnad som leveår og livskvalitet, samt utgifter for helse- og pleietilbud, sykmeldinger og uføretrygd), ifølge Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd», se tabell 3.1.

Helsedirektoratet har gode nettsider for publikum om vegetarisk kosthold, med flere praktiske forslag til innkjøp, vegetariske måltider og oppskrifter https://helsenorge.no/

Kilder:

1. Folkehelseinstituttet, rapporten Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år 1951-2010. se figur 3 https://www.fhi.no/publ/2012/dodelighet-og-dodsarsaker-i-norge-g/
2. Folkehelseinstituttet, rapporten Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015)
3. Helsedirektoratets rapport «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd». Se tabell 3.1 side 27 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad
4. Handlingsplan for bedre kosthold 2017 –2021 (side 12 og 13) https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf
5. Helsedorektoratet. Praktiske råd – vegetarisk kosthold https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/praktiske-rad-vegetar
6. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.iarc.fr/en/media-centre/pr/2015/pdfs/pr240_E.pdf http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
7. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/Monographs-Q&A_Vol114.pdf
8. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
9. Wolk A. Potential health hazards of eating red meat. J Intern Med. DOI: 10.1111/joim.12543 Published online September 6, 2016. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/joim.12543/abstract

Hva lærer elevene om bærekraft når kjøttindustrien lager læreboken?

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017, er et stort, grundig og viktig arbeid. Hovedkonklusjonen i rapporten er at sunn mat, med mindre animalia og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende:

«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.«

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».

Lærer Mat og helse boken fra kjøttindustrien at det er sunt og bærekraftig å spise mindre dyreprodukter?

Mat og helse faget burde fremheve dette. Når industrien lage bok i faget, kan boken være nøytral?

Også i norske forhold

Faget mat og helse burde lære elevene at bl.a. erter og bønner, er en mer miljøvennlig og bærekraftig kilde til protein enn dyreprodukter. Samt at vegetariske kosthold er mest miljøvennlig. ­­­­­

NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi skriver følgende i sitt fagnotat Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, side 11: «En kan anta mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (2).

I dag brukes over halvparten av de beste norske matkornarealene til å dyrke gress og kraftfôr til bl.a. drøvtyggere, og i praksis blir mindre enn 10 % norsk dyrket jord brukt til å dyrke mat til mennesker.  Regjeringen skriver følgende: «Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» ­­­­­­ (3).

Produksjonen i Norge baseres ikke bare på gress fra utmark eller på dyrket jord som kun er egnet til å dyrke husdyrfôr (kraftfôr eller gress). Norske husdyr, inkludert drøvtyggere, forbruker store mengder kraftfôr som både importeres og dyrkes på norske jorder som isteden kan brukes til å dyrke menneskemat (4). Last ned Foredrag om norskdyrket planteprotein og kjøttkutt

Det er altså gode muligheter til å mangedoble dyrkning av matkorn, erter og åkerbønner, og grønsaker. Dette er kun mulig hvis man bruker en god del mindre jordarealer til husdyrfôr, eller til produksjon av dyreprodukter.

Erter og bønner

burde anbefales som erstatning for rødt og bearbeidet kjøtt. Det er også anslått at dyrkning/produksjon av mer plantekost og protein i Norge kan økes.

Myndigheter i England, Nederland og Sverige, blant annet, anbefaler å bruke erter, bønner og linser, som gode kilder til protein og gode kjøtterstatninger næringsmessig.

Det er et både gjennomførbart og kostnadseffektivt å redusere produksjon av rødt kjøtt i Norge og erstatte den med fisk og norske grønnsaker og frukt, noe en rapport ved NIBIO fra 2017 konkluderer med. Se Tiltak 2: «Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk». Sider 45 – 56 i rapporten (6)

Nordens største næringsrettede institutt Nofima, sammen med NMBU, har nå et prosjekt som skal se på følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien.» (7)

Norges behov for protein kan i det minste dekkes med norsk villfanget fisk. Det fanges omtrent en kilo vill fisk per nordmann per dag. Mesteparten av denne eksporteres. (8)

Det er et problem at norsk stat pålegger norske bønder,

med hjemmel i Omsetningsloven fra 1936, til å drive generisk reklame for kjøtt og meieriprodukter, samtidig som staten anerkjenner at det høye forbruket av kjøtt og mettet fett er et problem for folkehelsen og bidrar til store budsjettutgifter. Opplysningskontoret for egg og kjøtt, og Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter driver med generisk reklame for sine produkter, og bruker til sammen 110 millioner kroner per år på å påvirke forbrukere (9, 10, 11).

Per gram produsert protein gir plantekost betydelig lavere utslipp CO2 enn produksjon av kjøtt (12, 13).

Dette skjer samtidig som staten råder å spise mindre mettet fett (fett-typen som hovedsakelig kommer fra meieriprodukter og rødt kjøtt). Blir disse markedsføringsorganene nedlagt, slik regjeringen 2017-2018 har foreslått, blir det mindre påvirkning på forbrukere og lettere å følge statens kostråd om å spise mindre kjøtt og mer grønt, altså endre norske matforbruksmønstre.

Det andre problemet her er at norsk skolevesen aksepterer at kjøtt- og eggbransjens markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (som driver matprat.no) lager skolebøker (Matopedia) i faget Mat og helse.

Kilder:

1. Nasjonalt råd for ernæring, rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, lansert 28.11.2017.  https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/berekraftig-kosthold-vurdering-av-de-norske-kostradene-i-et-berekraftperspektiv
2. NIBIO. fagnotat Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451799
3. Regjeringen. Jordvern lenke
4. Landbruksdirektoratet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
5. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer – lenke
6. NIBIO, 2017. «Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak», Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Se Tiltak 2, Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt – erstattes med frukt, grønt og fisk. Sider 45 – 56 i rapporten. lenke
7. FoodProFuture. Innovative and Sustainable Exploitation of Plant Proteins in Future Foods https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/
8. SSB. Fiskeri https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri og Norges sjømatråd lenke
9. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror. lenke
10. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet. SLF
11. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
12. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533
13. Arne Grønlund. Hvordan øke matproduksjonen med lavere klimautslipp? Presentasjon på Tine SA ernæringsseminar 2017
14. Future Nordic Diets : Exploring ways for sustainably feeding the Nordics https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf