Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Norsk landbrukspolitikk og subsidier, eller -tilskudd

Norsk landbrukspolitikk, nemlig 1) subsidier, bl.a produksjonstilskudd, og 2) omsetningsloven, skader folkehelsen og forhindrer mer bærekraftig matproduksjon. Staten subsidierer, med mange milliarder kroner, kjøtt- og meieriindustrien. 80 prosent av alle tilskudd til landbruket går nettopp til husdyrproduksjon. Kjøttet blir billigere. Kjøttreklame er i tillegg lovfestet i norsk lov. Begge delene øker kjøttforbruket i Norge.

Hva er landbrukssubsidier, eller -tilskudd?

Subsidier betyr overføring i forbindelse med næringsvirksomhet, som for eksempel produksjon av matvarer. Subsidier til kjøttproduksjon i Norge er på mange milliarder kroner, og består av ulike typer tilskudd, der det største er såkalt produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Produksjons- og avløsertilskudd er en fellesbetegnelse for flere tilskuddsordninger som foretak med husdyr- og/eller planteproduksjon kan søke om, og utgjør en viktig inntektskilde for mange foretak, skriver Landbruksdirektoratet på sine nettsider her – lenke

Regelverket er Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (lovdata.no) og Jordbruksavtalen (www.regjeringen.no)

Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen? Subsidier til kjøttproduksjon

Les om norske landbrukstilskudd en rapport om kjøttsubsidier i Norge 2020, ved Ivar Gaasland. Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen? SNF-prosjekt nr. 10063: Subsidier til kjøttproduksjon. Last ned pdf av rapporten her

Rapporten om kjøttsubsidier i Norge gir innsikt i blant andre disse tema:

  • Hvor stor andel av landbrukssubsidiene går til kjøttproduksjon, både direkte og indirekte?
  • Hva er den reelle kiloprisen på ulike typer kjøtt, når subsidiene regnes inn?
  • Hvor store arealer tropisk regnskog som benyttes for å produsere forbruket av soya (og eventuelt mais) som blir til husdyrfôr til norske husdyr som brukes i kjøttproduksjon?

Subsidier til norsk jordbruk i 2019 var på omtrent 16,5 milliarder kroner. Dette er noe som er betalt av norske skattebetalere. Fylker som fikk mest tilskudd i 2019 er Trøndelag, Rogaland og Oppland.

Subsidieandeler for hovedkategorier av produkter (2019) er i tabell 8, og andelene er disse:

  • Drøvtyggere 46 %
  • Kraftfôrbaserte husdyr – 7 %
  • Planter – 29% (obs mye av norsk kornproduksjon går til husdyrfôr).

Rapporten skriver følgende:

Korn (inklusive små volum av oljefrø og erter) utgjør om lag 15 % av den totale jordbruksproduksjonen målt til markedspriser, og mottar også 15 % av subsidiene. Brorparten av kornproduksjon benyttes av klimatiske årsaker som fôr til husdyrene. Mye av subsidiene til kornproduksjonen er dermed indirekte en subsidie til animalske produkter. «

«Korn (inklusive små volum av oljefrø og erter) utgjør om lag 15 % av den totale jordbruksproduksjonen målt til markedspriser, og mottar også 15 % av subsidiene. Brorparten av kornproduksjon benyttes av klimatiske årsaker som fôr til husdyrene. Mye av subsidiene til kornproduksjonen er dermed indirekte en subsidie til animalske produkter.» «Om lag 80 % av kornet var i 2019 klassifisert som fôrkorn».

Les også: Matsvinn i Norge og Import av mat for å lage husdyrfôr – kraftfôr og kronikk om norske subsidier og sløsing

Norsk landbrukspolitikk skader helsen

Dagens kjøttforbruk i norsk/vestlig kosthold er helseskadelig høyt og øker risiko for de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, åreforkalkning, diabetes type to og flere typer kreft. Det er spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt som er problemet.

Nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, og 27 % av proteininntaket kommer fra kjøtt. Kjøttinntaket kan derfor trygt reduseres uten noen risiko for proteinunderskudd. Danmarks nye kostholdsråd, fra februar 2021, oppfordrer til å kutte ned på inntaket av kjøtt til mindre enn 350 gram per uke, av alle slag til sammen. Nordmenn spiser 3 ganger så mye.

Les også: Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert og fisk

Nordisk ministerråd om kjøtt og sykdom

En stor kunnskapsoppsummering fra 2013,  NNR-2012 – Nordiske ernæringsanbefalinger, utført i regi av Nordisk ministerråd, har konkludert med følgende (1):

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt,

Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til. Isteden fremmer norsk politikk (landbrukssubsidier og omsetningsloven som pålegger bønder til å drive generisk kjøttreklame via Matprat) enda høyere, og dermed enda mer helseskadelig, kjøttforbruk.

Les også:

Helsedirektoratet: 33 % norske kvinner og 55 % norske menn spiser helseskadelig mye

Danmarks kostråd 2021 fraråder å spise mer enn 350 gram per uke

Også store fagpanel norske pasientforeninger oppfordrer til å kutte ned på inntaket.

Hva betyr omsetningsloven?

Samtidig som forskning viser entydig at nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt, er markedsføring av denne matvaregruppen, såkalt generisk reklame for å øke kjøttomsetning, lovfestet i Norge. Les også: Kjøttforbruk i Norge: klima, folkehelse og jordbruk – innspill

Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av norske landbruksprodukter, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer sine produkter på slakteri eller Felleskjøpet (3,4,5):

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

Generisk kjøttreklame via matprat.no og matopedia.no virker

Dag Henning Reksnes, tidligere direktør Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har uttalt i Nationen
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).

Slik forvirrer norsk kjøttbransje, via Matprat, Animalia og AgriANalyse, forbrukerne

Kilder:
  1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2
  2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011
  3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
  4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet
  5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
  6. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
  7. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. https://monographs.iarc.fr/wp-content/uploads/2018/06/mono114.pdf
  8. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  9. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

Kjøttskatt i politikken ville gi bedre folkehelse

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
Skatt på kjøtt vil gi bedre folkehelse

En egen kjøttskatt for å øke prisen vil føre til betydelige fordeler for folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på  the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.

Forskerne beregnet hvor mye må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med kjøttforbrukt.

Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og for rødt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet og ca 30% for rødt kjøtt.

Lenke til rapporten er her

Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).

Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket

En undersøkelse fra i fjor, basert på den samme rapporten, Global Burden of Disease, viser at jo mindre matvarer far dyreriket i kostholdet, jo større gevinsten for helse, helsekostnader og miljøet. Oxford-forskere hadde gjort beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change).

Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall og materialer fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter.

Også norske undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttforbruk. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Grønnere kosthold kan gi flere samfunnsgevinster, sjekk vårt faktaark