Studier-et mer plantebasert kosthold-forebygge livsstilssykdommer

Norsk landbrukspolitikk skader folkehelsen

Norsk landbrukspolitikk, nemlig subsidier og omsetningsloven, gjenspeiler ikke utfordringer i norsk kosthold. Dagens kjøttinntak er høyt, skader folkehelsen og bør reduseres. Samtidig gir staten milliarder av våre skattekroner til kjøttindustrien, slik at kjøttet blir billigere. Dette øker forbruket.

Norsk landbrukspolitikk skader helsen. Dagens kjøttforbruk i norsk/vestlig kosthold er helseskadelig høyt og øker risiko for de såkalte ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, åreforkalkning, diabetes type to og flere typer kreft. Det er spesielt rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt som er problemet.

Nordmenn spiser betydelig mer protein enn det som er behovet, og 27 % av proteininntaket kommer fra kjøtt. Kjøttinntaket kan derfor trygt reduseres uten noen risiko for proteinunderskudd.

Tar ikke hensynet til hvor mye kjøtt er trygt å spise?

Danmarks nye kostholdsråd, fra februar 2021, oppfordrer til å kutte ned på inntaket av kjøtt til mindre enn 350 gram per uke, av alle slag til sammen. Nordmenn spiser 3 ganger så .

Les også: Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert og fisk

Nordisk ministerråd om kjøtt og sykdom

En stor kunnskapsoppsummering fra 2013,  NNR-2012 – Nordiske ernæringsanbefalinger, utført i regi av Nordisk ministerråd, har konkludert med følgende (1):

“There is strong epidemiological evidence that high consumption of processed meat increases the risk of colorectal cancer, type-2 diabetes, obesity, and coronary heart disease. Similar, but weaker, associations have been observed for red meat.»

I Norge kommer hele halvparten av kjøttinntaket i form av bearbeidet kjøtt,

Lavere kjøttforbruk og forbruk av matvarer fra dyreriket er noe våre helsemyndigheter bør oppfordre sterkere til. Isteden fremmer norsk politikk (landbrukssubsidier og omsetningsloven som pålegger bønder til å drive generisk kjøttreklame via Matprat) enda høyere, og dermed enda mer helseskadelig, kjøttforbruk.

Les også:

Helsedirektoratet: 33 % norske kvinner og 55 % norske menn spiser helseskadelig mye

Danmarks kostråd 2021 fraråder å spise mer enn 350 gram per uke

Kjøtt gir kreft, og USAs kreftforening fraråder

Kreftrisikoen øker med 23 % med hver porsjon av bearbeidet kjøtt. Det beste for helsen er å unngå ferdigprodukter av kjøtt fullstendig til daglig. Den amerikanske kreftforeningens retningslinjer for kosthold og fysisk aktivitet (American Cancer Society’s Diet and Physical Activity Guideline) er publisert i 2020. Denne er utviklet av et nasjonalt panel av eksperter blant annet innen kreftforskning, offentlig politikk og helseforebygging og hvor målet er kreftforebygging.

Veiledningen anbefaler å øke plantebaserte matvarer og utelukke eller begrense rødt og bearbeidet kjøtt for å redusere kreftrisikoen.  I tillegg til å fremheve fysisk aktivitet og opprettholde en sunn vekt, fokuserer anbefalingene på å spise frukt, grønnsaker, belgfrukter og fullkorn og begrense eller ekskludere rødt og bearbeidet kjøtt for å redusere risikoen for kreft.

Rapporten etterlyser også samfunnsinitiativer og offentlig politikk for å øke tilgangen til sunn mat. Kilde: Rock CL, Thomson C, Gansler T, et al. American Cancer Society Guideline for Diet and Physical Activity for Cancer Prevention. CA Cancer J Clin. Published online June 9, 2020. Hele retningslinjen kan leses her https://acsjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.3322/caac.21591:

Også store fagpanel norske pasientforeninger oppfordrer til å kutte ned på inntaket.

Kjøttforbruk er politisk styrt via omsetningsloven, matprat og subsidiene

Samtidig som forskning viser entydig at nordmenn spiser helseskadelig mye kjøtt, er markedsføring av denne matvaregruppen, såkalt generisk reklame for å øke kjøttomsetning, lovfestet i Norge. Les også: Statspålagt kjøttreklame via Matprat, og milliardsubsidier gir økt kjøttforbruk

Omsetningsloven fra 1936 har formål å fremme omsetning av norske landbruksprodukter, ved at produsentene innbetaler en såkalt omsetningsavgift når de leverer sine produkter på slakteri eller Felleskjøpet (3,4,5):

«Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, sau, svin, fjørfe og reinsdyr, korn og oljefrø, mjølk, egg, pelsdyrskinn, poteter, grønsaker, frukt og bær.»
«Omsetningsavgift er ei avgift som blir lagt på produsentane sin produksjon for sal for å finansiere tiltak for å fremja omsetninga. Omsetningsavgiftene blir innbetalt av bøndene ved levering av produkta. Avgiftene går inn i eit fond og blir brukt til finansiering av avsetningstiltak, til faglege tiltak og til opplysningsarbeid.»

Generisk kjøttreklame via matprat.no og matopedia.no virker

Dag Henning Reksnes, tidligere direktør Matprat/Opplysningskontoret for egg og kjøtt, har uttalt i Nationen
1. Generisk markedsføring virker, og at en kroner investert gir mellom 2,5 og 10 ganger tilbake innsatsen. (Kilde: The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017).
2. At det er bøndene som styrkes gjennom generisk markedsføring, og ikke dagligvarekjedene. (kilde: SNF- prosjekt nr.: 0153/0154 i 2015).

Slik forvirrer norsk kjøttbransje, via Matprat, Animalia og AgriANalyse, forbrukerne

Last ned som pdf: Kjøtt-Kreft-Omsetningsloven

Kilder:
  1. Nordic Nutrition Recommendations 2012. Part 1 Summary, principles and use ISBN 978-92-893-2629-2
  2. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer – Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring, Helsedirektoratet, 2011
  3. Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6
  4. Omsetningsavgift. Landbruksdirektoratet
  5. Forskrift om innkreving av omsetningsavgift og overproduksjonsavgift  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1343
  6. International Agency for Research on Cancer. Volume 114: Consumption of red meat and processed meat. IARC Working Group. Lyon; 6–13 September, 2015. IARC Monogr Eval Carcinog Risks Hum http://www.who.int/features/qa/cancer-red-meat/en/
  7. Q&A on the carcinogenicity of the consumption of red meat and processed meat. https://monographs.iarc.fr/wp-content/uploads/2018/06/mono114.pdf
  8. Our Cancer Prevention Recommendations – Animal foods. Worlds Cancer Research Fund (WCRF) http://www.wcrf.org/int/research-we-fund/cancer-prevention-recommendations/animal-foods
  9. European Code Against cancer. International Agency for Research on Cancer, (IARC er WHOs og FNs samarbeidsorganisasjon mot kreft) http://cancer-code-europe.iarc.fr/index.php/en/

Kjøttskatt vil gi bedre folkehelse

Skatt på rødt og bearbeidet kjøtt vil gi bedre folkehelse
Skatt på kjøtt vil gi bedre folkehelse

En egen kjøttskatt for å øke prisen vil føre til betydelige fordeler for
folkehelse og miljø, særlig i høy- og mellominntektsland. Dette ifølge en rapport av forskere fra Oxford University presentert på  the 20th Annual Conference on Global Economic Analysis.

Forskerne beregnet hvor mye må bli beskattet for å kompensere for sykdommene disse matvarene påfører. Ved å sammenstille dataene fra WHOs rapport Global Burden of Disease anslo forskerne risikoen for å dø av sykdommer som hjerte- og karsykdom, slag, tykktarmskreft og type 2-diabetes, som har sammenheng med kjøttforbrukt.

Globalt er det anslått at helsekostnadene på grunn av kjøtt vil i 2020 nå 300 milliarder dollar. Det ble funnet at et passende nivå på beskatning på bearbeidet kjøtt var 54% og for rødt – 7% globalt. For rike land som for eksempel Norge anbefales 300% skatt for bearbeidet og ca 30% for rødt kjøtt.

Lenke til rapporten er her

Springmann, M., Mason-D’Croz, D., Robinson, S., Wiebe, K., Godfray, C., Rayner, M., & Scarborough, P. (2017). Health-motivated taxes on red and processed meat: a modelling study on optimal tax levels and health and climate-change co-benefits (). Purdue University, West Lafayette, IN: Global Trade Analysis Project (GTAP).

Flere undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttinntaket

En undersøkelse fra i fjor, basert på den samme rapporten, Global Burden of Disease, viser at jo mindre matvarer far dyreriket i kostholdet, jo større gevinsten for helse, helsekostnader og miljøet. Oxford-forskere hadde gjort beregninger/studie som var publisert i vår (Analysis and valuation of the health and climate change cobenefits of dietary change).

Denne er i likhet med Helsedirektoratets rapport basert på tall og materialer fra Global Burden of Disease Study 2013. Studien sammenligner tre typer kosthold og hvordan disse kan påvirke tre ting: miljøet, helse/livslengde og helseutgifter.

Også norske undersøkelser viser at det lønner seg å kutte ned på kjøttforbruk. Gevinsten av å følge Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise mindre kjøtt er i rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd»  beregnet til omtrent 30 milliarder kroner per år. Rapporten brukte data fra The Global Burden of Desease Study 2013, som er verdens største folkehelseundersøkelse og prosjekt ved Verdens helseorganisasjon.

Grønnere kosthold kan gi flere samfunnsgevinster, sjekk vårt faktaark