Landbrukspolitikk i Norge gir matsvinn

Dagens landbrukspolitikk bruker mange milliarder av våre skattekroner på produksjon av mat som er lite ressurseffektiv, lite bærekraftig og miljøskadelig. Staten pålegger bønder til å bruke titalls millioner på reklame for denne maten. Det importeres 1 million tonn råvarer til å lage husdyrfôr. Og 90 % av norsk dyrket jord går til husdyrfôr.

Mye av den norske matjorden som i dag brukes til å dyrke gress og kraftfôr, kan isteden brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dette er mye mer ressurseffektivt og ville gitt mer protein per gitt areal jord.

Det er 5,5 millioner dekar dyrket jord i Norge

(av totalt 10 millioner dekar dyrket jord) som er egnet til å dyrke menneskemat direkte. Jamfør rapporten fra Arnoldussen med flere (2014). Dette er både erter, åkerbønner, raps, korn av god kvalitet, potet, gulrøtter, ulike typer kål, neper, frukt og bær.

I dag brukes dog kun 0,8-1 millioner dekar norsk dyrket jord til å dyrke menneskemat direkte

Noe som betyr at så mye som 80 prosent av all matjord i Norge brukes til å dyrke dyrefôr. Slik behøver det ikke være, men dette er det folkets kosthold som avgjør. Denne prosessen er i stor grad politisk styrt.

Import av råvarer til husdyrfôr

I tillegg importeres det 1 million tonn kraftfôr – les mer her

Etterspørsel etter kjøtt skapes ikke i vakuum

Men styres i stor grad av følgende:

  • hva landbrukssubsidier støtter, og
  • av generisk kjøttreklame via Matprat.

Generisk kjøttreklame og meierireklame

Det er politikken som styrer denne prosessen i stor grad. De såkalte opplysningskontorene driver generisk reklame for landbruksprodukter. Og ca. 79 millioner kroner per år (tall for 2017) går til å fremme egg og kjøtt, ca 40 millioner – meieri, ca. 19 millioner – frukt og grønt, ca. ca. 4 millioner – brød og korn. Dette er i henhold til omsetningsloven fra 1936.

I tillegg går ca. 80 % av landbrukssubsidiene til å subsidiere husdyrhold.

Denne omleggingen av landbruket krever stor politisk vilje og strukturelle endringer på flere nivåer, og vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre forbedre matsikkerhet både i Norge og i utlandet, noe som ville være mer bærekraftig enn dagens praksis.

Kjøttforbruket er styrt av staten via opplysningskontoret for egg og kjøtt og omsetningsloven, samt landbrukssubsidiene

Omtrent 80 prosent av landbrukssubsidiene brukes i dag til å støtte husdyrhold og produksjon av kjøtt, meieriprodukter og egg (ihht. Landbruksdirektoratet) I dag bruker opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner per år på generisk kjøttreklame, og opplysningskontoret for melk og meieiriprodukter – ca. 30 – 40 millioner kroner per år (11). Det skal være godt dokumentert at generisk reklame virker (12).

Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på reklame- og markedsføringsmidlene. Markedsføring av bønner og erter er omtrent fraværende i dag. Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker bare 19 millioner på generisk grønt-reklame. Ved å kutte ut den statsstyrte kjøttreklamen og bevilge mer midler til reklame for plantekost, kan mat dreie forbruket i riktig retning.

Kjøttproduksjon koster samfunnet dyrt. Statistikken viser at husdyrhold subsidieres med over 80 prosent av landbrukssubsidiene, noe som blir betalt av skattebetalerne.

Generisk kjøttreklame via Matprat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt) vs FNs bærekraftmål 2 og 12

FNs bærekrafsmål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk Det er godt dokumentert at plantekost er mye mer arealeffektiv, miljøvennlig og sunn enn kjøtt, og at det er fullt mulig å dyrke mer plantekost for mennesker i Norge.

Det hadde vært en fordel opplyse forbrukere om dette. Isteden har staten har en egen lov og ordning som pålegger bønder til å samle penger for å drive generisk kjøttreklame, noe som beviselig øker kjøttforbruk, strider mot FNs bærekraftmål 12. Det er godt dokumentert at generisk kjøttreklame via matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt virker, og matprat driver dessuten med forvirring av publikum om de godt dokumenterte helseskadelige effekter av dagens allerede høye kjøttforbruk – les mer og se kildene her.

Det importeres mye råvarer for å fôre norske husdyr, råvarer som isteden kunne bli spist av mennesker direkte. Og som på denne måten ville kunne mette mange flere mennesker (enn hvis når råvarene brukes til å produsere kjøtt som deretter blir spist av mennesker). Dette strider åpenbart imot FNs bærekraftmål 2 – utrydde sult i verden. Heller ikke mål 3 og 13, som er hhv god helse og livskvalitet, og stoppe klimaendringene, blir oppnådd hvis staten bidrar til å øke/opprettholde dagens allerede helseskadelig høye kjøttforbruk.