Klimakur 2030 ble lansert 31. januar 2020. Miljødirektoratet foreslår et eget tiltak: Overgang fra rødt kjøtt til mer plantekost og fisk. Figur A.49, «Tiltak i jordbruket som bokføres i jordbrukssektoren i utslippsregnskapet per i dag», viser at tiltaket står for hele 50 % av gevinsten ved landbruket. (lenken til rapporten Klimakur er her)
Klimakur 2030 er bestilt av Miljødirektoratet. Tiltaket Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk er utredet av NIBIO, Norges ledende landbruksforsknings-organisasjon. Klimakur og tiltaket har beregnet at redusert kjøttforbruk og et mer plantekost og fisk vil gi store gevinster for folkehelsen og miljøet (og dermed store innsparinger). Et grønnere kosthold med kjøttkutt vil frigi store jordbruksarealer der mye menneskemat kan dyrkes direkte.
NRK melder bare følgende om Klimakur 2030, basert på pressemeldingen fra Miljødirektratet:
«Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord,» står det i pressemeldingen.
– Lav pris på et tiltak trenger ikke å bety at det er enkelt å få til, presiserer Hambro på pressekonferansen.«
Dagbladet melder følgende om Klimakur 2030-lanseringen:
«Både bønder og forbrukere kan bidra til utslippskutt fra norsk jordbruk. Ifølge Miljødirektoratet er potensialet for reduksjon av utslipp her stort: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Her ligger det største reduksjonspotensialet i kostholdsendring og mindre matsvinn.
– Tiltaket går ut på at vi gradvis spiser mindre kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, heter det i pressemeldingen fra Miljødirektoratet.
Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner, og at jordbruket må tilpasse produksjon og etterspørsel, i tillegg til å øke produksjon av matkorn, frukt, bær og grønt.»
Les også: Dyrket mark i Norge og Foredrag om norskdyrket planteprotein og kjøttkutt
Klimakur 2030, tiltaket Overgang fra rødt kjøtt, om årsaker til dagens høye forbruk
Milliardsubsidiene (der over 90% går til husdyrprodukter) gjør kjøttproduksjonen mulig og kjøttet – latterlig billig. Generisk kjøttreklame med hjemmel i omsetningsloven og gjennom Opplysningskontoret for egg og kjøtt/matprat.no påvirker forbrukere ved å skape/øke etterspørsel.
Nå må staten si dette høyt, og slutte å legge hele ansvaret på forbrukere. Vi mener at lavere kjøttforbruk bør bli et eget politisk mål, og opplysningskontoret for egg og kjøtt, samt for meieriprodukter, bør avvikles. Vi mener også at helsemyndighetene bør gripe inn i landbrukspolitikken
På side 226 i Klimakur 2030 står det følgende (dessverre er det ikke understreket at matprat.no og melk.no driver med generisk reklame med hjemmel i omsetningsloven, altså statspålagt generisk reklame – og dette bør alle tørre å snakke høyt om, ikke bare skrive et sted i en 1000-siders lang rapport!):
«Virkemidler rettet mot forbruket av plantebasert kost: Opplysningskontorene har som formål å bygge omdømme og preferanser for norskproduserte varer. Det er i dag fire opplysningskontorer i landbruket med ansvar for hver sine sektorer. Det er Matprat.no (kjøtt, egg og fjørfe), Melk.no (meieriprodukter), Brodogkorn.no (korn) og Frukt.no (frukt og grønt). Brodogkorn.no har et budsjett på 6 millioner kroner, hvorav halvparten kommer fra mølle -og bakebransjen. Frukt.no fikk 20 millioner kroner over jordbruksavtalen og i tillegg 21 millioner kroner fra Helsedirektoratet til skolefruktordningen i 2019. Kontakt og samarbeid med myndigheter innenfor helse/ernæring er blitt en viktig del av arbeidet til kontorene og med gjensidig nytte. I dette arbeidet bestreber alle opplysningskontoreneseg i mest mulig grad å følge myndighetenes kostråd[12] og gjør et viktig arbeid i å kommunisere disse rådene.»
Bedre for miljøet – bedre for folkehelsen
Har noen gjort et poeng av høye kostnader ved omlegging til et mer plantebasert landbruk? Husk innsparinger på grunn av bedre folkehelse.
Det som er bra for miljøet er også bra for folkehelsen. Nordmenn blir spart for mye lidelse, livsstilssykdommer og kreft og for tidlig død. Minst 18 milliarder kroner kan bli spart på helseutgifter og produksjonstap (sykmelding og uføretrygd) hvis nordmenn spiser mer plantebasert. Les to kronikker ved en av Norges fremste landbruksforskere Thomas Cottis i DN og her
Og fjerner staten subsidiene til (rødt/drøvtygger-) kjøttproduksjon, så blir det også noen milliarder i innsparing.
I Folkehelsemeldingen 2019 står det følgende:
«Å fremje eit sunt kosthald er viktig både for berekraftsmål 2 og for berekraftsmål 3. Handlingsplanen for kosthald har derfor berekraft som eit viktig element. Eit plantebasert kosthald og auka inntak av fisk, men mindre innslag av kjøt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske mål.»
Flere virkemidler må iverksettes samtidig for å sikre omleggingen i landbruket og tilrettelegge for overgang fra kjøtt til plantebasert kost og fisk på forbrukersiden.
Klimakur 2030 beskriver to virkemidler som er sentrale og essensielle her:
- Endring av omsetningsloven med begrensning/avvikling av generisk kjøttreklame gjennom Matprat,
- samt omdisponering av produksjonstilskudd/ landbrukssubsidiene fra kjøttproduksjon til produksjon av plantekost.
Tilleggsargument for kjøttreduksjon er at dagens høye volum kjøttproduksjon har bidratt til utvikling av pandemier og kan bidra til antibiotikaresistens.
Eventuelle negative virkninger ved lavere kjøttforbruk på kjøttindustriens verdikjede bør veies opp mot de mange godt dokumenterte helse- og samfunnsgevinstene ved omlegging til et sunnere kosthold, med mindre kjøtt, mer planter og fisk.
Sjekk vårt innspill som pdf her
Kosthold er viktigere enn mange vet. Rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, 2016 (se blant annet tabell 3.1 side 27), viser at kostholdsendringer i grønnere retning kan spare samfunnet for 12 – 16 milliarder kroner årlig (1,2). WHO-rapporten Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017, viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakkrøyk. Rapporten fra Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2016 viser (3, se side 28) omtrent det samme.
Les også:
- Import av mat for å lage husdyrfôr
- Dyrke mer plantekost og protein i Norge
- Er gressfôret storfekjøtt bærekraftig mat?
- Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig?
Normenn spiser for mye protein enn det som er behovet – proteinbekymringer ved Agrianalyse er bløff
Norske menn spiser nesten dobbelt så mye protein som de behøver (Norkost3 tabell 22), dermed kan en del av kjøtt bare kuttes ut uten at proteinet i det hele tatt må erstattes med noe som helst, mens kaloriene kan eventuelt erstattes med gulrøtter, poteter og kål, noe som kan dyrkes nesten overalt i Norge, i omtrent ubegrenset mengde.
Til og med mange norske spedbarn spiser for mye protein. Undersøkelse ved Folkehelseinstituttet Spedkost 2020 viser at norske ettåringer som ikke lenger ammes spiser i gjennomsnittet så mye som mellom 2,5 – 4 gram protein per kilo kroppsvekt, mens behovet er 1 gram protein per kilo kroppsvekt. Mer enn 3 gram protein per kilo vekt er for mye/kan være helseskadelig og anbefales ikke. Nordiske ernæringsanbefalinger understreker at høyt proteininntak i barndommen er risikofaktor for overvekt og fedme senere i livet.