Soya er sunt og trygt

Import av mat for å lage husdyrfôr

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes (istedenfor å dyrke mat til mennesker) til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

Dette setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge. Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren. Resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I motsetning til det mange tror, er det derfor lite arealeffektivt å produsere store mengder kjøtt og meieriprodukter i Norge.

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr.

I tillegg importeres enorme mengder næringsrike råvarer som som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man produsere mye mer menneskemat,

både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig bruk av dyrket jord. Sammenlignet med dyrkning av husdyrfôr.

Årsaken er at plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp per produsert gram protein, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.

I tillegg til bruk av norsk matjord, kommer 50% av det totale mengden kraftfôr som norske husdyr spiser, fra import (39). Av total mengde kraftfôr, så spiser norske drøvtyggere – storfe og sau – litt over halvparten (39). Storfe og sau er, sammen med svin, «leverandører» av rødt kjøtt, kjøtt-typen 50% nordmenn spiser for mye av og kjøtt-typen som er 2. største kilde til mettet fett, etter meieriprodukter (6 og 7).