Soya er sunt og trygt

Import av mat for å lage husdyrfôr – kraftfôr

Kraftfôr, som er mat for norske landbruksdyr, lages av både norske og importerte matvarer. Det importeres 1 million tonn av næringsrike råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr. Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor.

Hvorfor spiser husdyrene korn, soya, erter og raps?

Hvorfor bruke kraftfôr når det er så mye fjell og skog i Norge? Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes (istedenfor å dyrke mat til mennesker) til å dyrke gress og kraftfôr. Lang vinter og kort sommer setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge. Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren. Resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I motsetning til det mange tror, er det derfor lite arealeffektivt å produsere store mengder kjøtt og meieriprodukter i Norge. Les også: Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Hva med drøvtyggere?

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr.

I tillegg importeres råvarer som kan spises av mennesker direkte, til å (isteden) lage kraftfôr

kraftfôr av korn, raps og soya
Kraftfôr lages av korn, raps og soya

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man få mye mer mat,

både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig matproduksjon og bruk av dyrket jord. Sammenlignet med dyrkning av husdyrfôr.

Årsaken er at plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp per produsert gram protein, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon. Dette er landbrukspolitikk som gir matsvinn

Ku storfe kjøttfe drøvtygger
Er norsk kjøtt fra storfe av Angus og andre «gressfôret» ku-raser bærekraftig?

Også drøvtyggere spiser mye kraftfôr

I tillegg til bruk av norsk matjord, kommer 50% av det totale mengden kraftfôr som norske husdyr spiser, fra import (39). Av total mengde kraftfôr, så spiser norske drøvtyggere – storfe og sau – litt over halvparten (39). Storfe og sau er, sammen med svin, «leverandører» av rødt kjøtt, kjøtt-typen 50% nordmenn spiser for mye av og kjøtt-typen som er 2. største kilde til mettet fett, etter meieriprodukter (6 og 7).

Side 1: Kraftfôr-statistikk fra Landbruksdirektoratet – se hele her Kraftfôrstatistikk – Landbruksdirektoratet

Side 2 i Landbruksdirektoratets kraftfôrstatistikk