Kraftfôr – import av mat for husdyr

Kraftfôr er næringsrik mat for husdyr, lages av soya, korn, mais, erter, raps o.a. Norge importerer 1 million tonn råvarer, der det meste egner seg som menneskemat, for å fôre husdyrene og produsere “norsk” kjøtt og melk.

Kraftfôr inneholder mye protein. Det er ikke ressurseffektivt å fôre norske husdyr med næringsrik mat når maten isteden kan spises av mennesker direkte.

Hvorfor spiser husdyrene korn, soya, erter og raps?

Hvorfor bruke kraftfôr når det er så mye fjell og skog i Norge? Lang vinter og kort sommer gir kort beitesesong i Norge. Mesteparten av husdyrfôret må derfor dyrkes og høstes med traktor. Griser og kyllinger spiser nesten utelukkende kraftfôr. Sauer og kuer forbruker omtrent halvparten av den totale mengden kraftfôr.

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes (istedenfor å dyrke mat til mennesker) til å dyrke gress og kraftfôr. Lang vinter og kort sommer setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge.

Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren. Resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. I motsetning til det mange tror, er det derfor lite arealeffektivt å produsere store mengder kjøtt og meieriprodukter i Norge. Les også: Er norsk kjøtt bærekraftig og klimavennlig? Hva med drøvtyggere?

Dagens kjøttforbruk har så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr. Bjørn Eidem, forsker/spesialrådgiver i Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, sier dette:

“En stor og voksende andel av norske husdyr spiser menneskemat, også kalt kraftfôr.

Det består i praksis av korn og soya. På energibasis kommer rundt 42 prosent fra kraftfôr, på proteinbasis mye mer. Over 90 prosent av proteinråvarene til kraftfôret er importert. Selv melkekua, som er «flaggskipet» i norsk gressbasert jordbruk, får stadig mer kraftfôr.”

Les mer her

I tillegg importeres råvarer som kan spises av mennesker direkte, til å (isteden) lage kraftfôr

• Det importeres 1 million tonn kraftfôr for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser (se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av husdyrfôr).
• Soyaimporten til husdyrfôr alene (ca 160 0000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til minst halvparten nordmenn.
• Les også Foredrag 2022 om norskdyrket planteprotein og kjøttkutt

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man få mye mer mat,

både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet. Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig matproduksjon og bruk av dyrket jord. Sammenlignet med dyrkning av husdyrfôr.

Årsaken er at plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp per produsert gram protein, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon. Dette er landbrukspolitikk som gir matsvinn

Også drøvtyggere spiser mye kraftfôr

I tillegg til bruk av norsk matjord, kommer 50% av det totale mengden kraftfôr som norske husdyr spiser, fra import. Av total mengde kraftfôr, så spiser norske drøvtyggere – storfe og sau – litt over halvparten. Storfe og sau er, sammen med svin, «leverandører» av rødt kjøtt, kjøtt-typen 50% nordmenn spiser for mye av og kjøtt-typen som er 2. største kilde til mettet fett, etter meieriprodukter.