Framtidens mat

Framtidens mat bør være sunnere, mer arealeffektiv, gi mindre utslipp av klimagasser og bærekraftig. Hva er framtidens kilder til protein? Norges landbruk kan dyrke mye mer av plantekost som erter, bønner, raps og grønnsaker.

Det er ikke uten grunn at FN erklærte 2016 for det internasjonale året for belgvekster/belgfrukter. Samt Norges største matforsknings-institutt Nofima har harr FoodProFuture-prosjekt om dyrkning av planteproteinkilder i Norge.

Når norske proteinvekster er framtidens mat, må politikere satse på det. Det kan dyrkes mange ganger mer erter og åkerbønner i Norge, noe det foregår mye forskning på. 2016 var av FN markert som belgvekstår, siden belgvekster er også betydelig mer miljøvennlig enn kjøtt. Norsk matpolitikk bør ta dette i betraktning.

Forskning i Nutrients om framtidens mat

Strategier oppfordrer til å spise belgfrukter, som kikerter, linser og erter. Dette vil være til nytte for folkehelsen og miljøet, også ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet Nutrients. Disse matvarene er rimelige og næringsrike og har sett økt forbrukerinteresse under COVID-19-pandemien. Forfatterne bemerker at noen forbrukere er nølende med å ha kosthold basert på belgvekster på grunn av mangel på matlagingskunnskap eller erfaring.

Motivasjon for å ta i bruk nye spisevaner er viktig fordi kunnskap alene ikke resulterer i atferdsendring. Forfatterne foreslår noe som heter så mye som informasjons-motivasjon-atferdsmessig modell og vektlegging av tre hovedfordeler som motivatorer:

1. kulinarisk allsidighet (hummus, pålegg, dipp, wok, gryter, salater
2. bærekraft
3. sunnhet.

Opplæring og opplysning om fremtidens mat

Opplæring og opplysning om hvordan spise næringsrikt og bærekraftig er viktig. Planter som erter og andre belgvekster er areal-effektive, altså de krever lite areal per produsert mengde protein og kalorier. Samt de produserer lite klimagasser per produsert mengde protein. Og sunnhet kan bidra til å øke forbrukernes interesse og etterspørsel.

Belgfrukter kan til en rimelig pris danne grunnlag i et bredt utvalg av retter og måltider. Og til å redusere klimagassutslipp. Mat med myefiber, plantebasert protein og mikronæringsstoffer er forbundet med bedre vektkontroll og redusert sykdomsrisiko.

Politikere og andre beslutningstakere bør fokusere på framtidens mat og satse på bred opplysning og opplæring i sammenheng mellom mat og folkehelse. Dette for å motivere forbrukerne til å dra nytte av fordelene med belgfrukter.

«Consumers must actively decide to add pulses to their grocery lists and incorporate them into their regular eating patterns. Motivation to adopt new eating habits is essential because knowledge alone does not result in behavior change. Thus, to mitigate perceived barriers and drive consumption, we suggest application of the Information-Motivation-Behavioral Skills Model and emphasis of three main benefits of pulses as motivators: (1) culinary versatility, (2) sustainability, and (3) healthfulness.»

Kilde: Didinger C, Thompson H. Motivating pulse-centric eating patterns to benefit human and environmental well-being. Nutrients. 2020;12(11):3500-3512. doi:10.3390/nu12113500. https://www.mdpi.com/2072-6643/12/11/3500

Fremtidens mat, også i Norge

Bærekraftig matproduksjon i Norge er viktig. FoodProFuture er et stort norsk prosjekt som har som mål å utvikle en kunnskapsplattfrom for optimal dyrking og utnyttelse av norske proteinrike vekster. Prosjektet er er finansiert over Forskningsrådets BIONÆR-program og er et samarbeid mellom NMBU (prosjektleder), Nofima, NTNU, NIBIO, Østfoldforskning, SIFO, Luke & VTT-Finland, University of Food Technologies-Plovdiv, Bulgaria og CSGA-Frankrike. I tillegg bidrar en rekke partnere fra matindustrien aktivt med rådgivning og råmateriale. 

Interessen for dyrkning av erter og bønner i Norge er økende. Mennesker kan spise dem direkte, med store helsefordeler. Ikke bare går mesteparten av belgvekstene som dyrkes direkte til husdyrfôr, men i Norge kan man også dyrke minst 10 ganger mer belgfrukter enn det dyrkes i dag. Dette anslår en rapport utført av AgriAnalyse, og det foregår mye forskning på dette området, blant annet prosjektene Eurolegume i regi av FN og FoodProFuture ved Nofima. Dersom man sammenligner belgvekster med kjøtt og meieriprodukter, gir belgvekster betydelig mer næring fra samme jordareal. Dette er både mer miljøvennlig og bærekraftig.

Menneskemat istedenfor husdyrfôr

Både importert soya og norske erter og bønner, blir i dag hovedsakelig brukt som husdyrfôr. Sammen med korn er belgvekster hovedingrediensen i kraftfôr, noe som gjør det mulig å produsere mye kjøtt og laks med lavere kostnader. I fremtiden bør man isteden dyrke erter og bønner i Norge som mat til mennesker. Det er mulig å dyrke minst 10 ganger mer av proteinrike vekster i Norge. I en artikkel fra NMBU på forskning.no mai 2021 kan vi lese dette (en del av prosjektet FoodProFuture) :

«Forsker mener vi bør dyrke mer erter og åkerbønner i Norge. Bønder kan produsere betydelig mengder proteinrike vekster som erter og åkerbønner i Norge. Og forskerne tror at vi snart vil få de i norske butikkhyller.»

«Forskere i prosjektet FoodProFuture har undersøkt mulighetene for å dyrke og bruke norske planteproteiner til mat. Forskningen har tatt for seg dyrking av proteinvekster for å oppnå matkvalitet, teknologier for å behandle vekstene, ernæring, forbrukerholdninger og markedsmuligheter.

De har også gjennomført livsløpsanalyser for å dokumentere miljømessig bærekraft. Forskerne har laget scenarier der de har sett på utnyttelsen av norske planteproteiner i kostholdet og hvordan dette påvirker utslipp av klimagasser, oppfyllelse av kostholdsråd og selvforsyningsgrad i Norge.»

Framtidens mat – proteinkilder – mer bærekraftig enn animalsk

Rapporten ved Nasjonalt råd for ernæring/Helsedirektoratet, Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv, konkluderer med at sunn mat, med mindre kjøtt og mer erter, bønner, grønnsaker og frukt er bærekraftig mat. Blant annet skriver rapporten følgende: “Kort oppsummert er det stort samsvar mellom kost som blir anbefalt for å fremme helse og den som er mer bærekraftig. Dette kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.“

Protein fra belgvekster er mer miljøvennlig enn animalsk protein. Harvard Universitet skriver følgende om hvordan ulike kilder til protein påvirker klima:

Just as different foods can have differing impacts on human health, they also have differing impacts on the environment. Agriculture is a major contributor of greenhouse gas (GHG) emissions globally, the accumulation of which is driving climate change at a rate unprecedented in human history. However, not all foods have an equal impact.

Production of animal-based foods tends to have higher GHG emissions than producing plant-based foods—and dairy and especially red meat (particularly beef, lamb, and goat) stand out for their disproportionate impact.

Sjekk tabell om utslipp fra ulike proteinkilder her – Harvard University sine nettsider

Source: World Resources Institute, http://www.wri.org/proteinscorecard
To give you an idea, this “scorecard” from the World Resources Institute illustrates the differing GHG emissions per gram of protein from both animal and plant-based protein foods. [25] Making just one pound (454 grams) of lamb generates five times more GHGs than making a pound of chicken and around 30 times more than making a pound of lentils. [26] In the U.S. alone, beef accounts for 36% of all food-related GHG emissions. [27] Beyond emissions, it’s also important to note that food production places an enormous demand upon our natural resources, as agriculture is a major contributor to deforestation, species extinction, and freshwater depletion and contamination.

Omtrent lignende tall gjelder Norge. Arne Grønlund, pensjonert seniørforsker ved NIBIO skriver følgende:

I norsk jordbruk bidrar ammekyr til ca 1,5 prosent av matproduksjonen målt i energi, men så mye som 14 prosent av klimagassutslippene. Der er derfor god grunn til å omtale ammekua som en klimaversting.

Fra tilhengere av ammekuproduksjon skapes det et inntrykk av at dyrene utelukkende fôres med gras dyrket på arealer som er uegnet for annen matproduksjon. Men faktum er at så mye som 43 prosent av ammekyrne finnes i tilskuddsone 1, 3 og 4, som vi regner som korndyrkingsområdene.

Noen nøkkelkilder om belgvekster, helse, ernæring og bærekraft

• Bazzano LA, Thompson AM, Tees MT, Nguyen CH, Winham DM. Non-soy legume consumption lowers cholesterol levels: a meta-analysis of randomized controlled trials. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2011; 21(2):94-103.
• Willett W, Manson J, Liu SM. Glycemic index, glycemic load, and risk of Type 2 diabetes. American Journal of Clinical Nutrition. 2002;76(1):274S-280S.
• Kim SJ, de Souza RJ, Choo VL et al.  Effects of dietary pulse consumption on body weight: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials.  AJCN 2016; 103 (5):1213-23.
• Agrianalyse. Arnoldussen med flere. Økt matproduksjon på norske arealer, 2014
• Baljväxtakademin
• The Bean Institute
• Forskning.no. Proteinrike belgvekster til folk og dyr
• Nofima. FoodProFuture. Innovative and Sustainable Exploitation of Plant Proteins in Future Foods – lenke