kjøttproduksjon smitte resistens

ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens

ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens er alvorlig folkehelseproblem. Intensiv, industriell kjøttproduksjon i høyt omfang skaper gode vilkår for utvikling av disse. Samt nye bakterie-mutasjoner. Antibiotika er legemidler som brukes for å behandle sykdom som forårsakes av bakterier.

ESBL- og MRSA-smitte og antibiotika-resistens – hvem er mest skyldig?

Antibiotika-resistens, blant annet MRSA-bakterier, er et alvorlig problem. Er det sykehus, fastleger, pasienter (inkludert små barn) som står bak utvikling av ESBL-smitte, MRSA-smitte og antibiotika-resistens? 75 prosent av alle smittsomme sykdommer spres til mennesker fra dyr. Og 50 prosent kommer fra landbrukssektoren.

Dette skriver forskere ved to av Frankrikes største forskningsinstitutter innen landbruk og økonomi, Center for Research in Economics and Management og French National Institute for Agricultural Research. Les også: Kjøttforbruk i Norge: klima, folkehelse og jordbruk – innspill

Og ved FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), som har har publisert en analyse i tidsskriftet Environmental and Resource Economics, og etterlyser tiltak og strategier for redusert produksjon og forbruk av kjøtt. Blant annet foreslår de å innføre en «zoonose-avgift» på kjøtt for å kompensere for den skaden og risikoen kjøttproduksjonen påfører samfunnet gjennom smittsomme sykdommer. Disse vil hovedsakelig være rettet mot svinekjøtt og fjærfe, som er de viktigste driverne for smitte (som MRSA og ESBL.

Videre foreslår forskerne flere tiltak for redusert kjøttforbruk som blant annet tilpasning av landbrukssubsidier, informasjonskampanjer og oppfordring til et mer plantebasert kosthold i offentlige kostråd.

Vi har en kronikk på forskning.no, publisert januar og februar 2021, om husdyrholdets betydning i utvikling/opprettholdelse av vilkårene for utvikling av smitte.

Smitte kommer fra dyr, også norske husdyr skaper risikoen

Alle former for kjøttproduksjon øker risikoen både for antibiotika-resistens og for pandemier. Gjennom å opprettholde kjøttforbruket opprettholder vi dermed betingelsene for at nye infeksjoner og resistens kan oppstå.

Derimot er det ingen enkel pandemi i menneskets historie som kan spores tilbake til planter eller plantekost. Derfor vil fremtidig risiko reduseres jo mer vi erstatter mat fra dyreriket med mat fra planteriket. Dette støttes av mange leger og forskere verden over. Blant annet spesialist i smittsomme sykdommer og overlege Björn Olson ved Akademiska sjukhuset i Uppsala. Og spesialist i samfunnsmedisin Aysha Akhtar fra USA. De er begge i tillegg bekymret for sammenheng mellom kjøttkonsum og antibiotikaresistens.

I tillegg spiser over halvparten nordmenn for mye matvarer fra dyreriket og for lite plantekost, ifølge Handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021.

Legg ned Opplysningskontoret for egg og kjøtt og matprat.no

Norsk kjøttindustri, ved Matprat og Animalia, fornekter kunnskapen om kjøtt og smittes på kjøttproduksjon har skapt debatt for forskersonen.no/forskning.no; Det er kanskje ikke så overraskende at kjøttindustri-eide organisasjoner ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede ved norsk kjøttproduksjon? Vi har derfor postet et innlegg til i avisen.

Store organisasjoner og forskere er bekymret over sammenhengen mellom industrialisert husdyrhold og utvikling av pandemier. Dette, samt noen andre problemer ved dagens høye kjøttforbruk tok vi opp i vår kronikk på forskersonen.no 16. januar.

Norske husdyr er enn så lenge friskere enn i mange andre land,. Men dette kan ikke brukes som hvilepute. I norsk landbruk blir hundretalls griser og tusentalls kyllinger stuet sammen i haller og fjøs. Dermed er vilkårene spesielt gode for vekst og spredning av bakterier, virus og andre mikroorganismer. Verdens helseorganisasjon og FNs mat- og jordbruksorganisasjon har lenge advart om at dagens industrielle husdyrhold øker risikoen for zoonoser og spredning av bakterielle sykdommer. Allerede i 2013 var forskere bekymret for økt industrialisering av husdyrholdet og utvikling av zoonoser.

Vi mener at det i tillegg er ett tiltak som er spesielt relevant for Norge.

Å endre omsetningsloven slik at man kan legge ned kjøttbransjens generiske markedsføringsorgan Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK framsnakker kjøtt gjennom nettsiden matprat.no og ved å lage skolemateriell for faget «Mat og Helse». Disse tilbys gratis til alle barne- og ungdomsskoler. I 2017 mottok de 78 889 432 kroner gjennom såkalt omsetningsavgift som innkreves av norske bønder.

I sitt svar til oss velger Gyda Gaarder Tøraasen og Eilin Lundekvam By,

fra Matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt og Ole Alvseike, fra Animalia – begge kjøttindustri-eide organisasjoner, å overse alle våre kildehenvisninger. Samt å tåkelegge risikoen og skader som dagens høye kjøttforbruk påfører folkehelsen, miljøet og samfunnet.

Grov fornektelse av vitenskap og fakta fra kjøttindustrien

At det økende kravet om stadig mer animalsk protein på tallerken er en nøkkeldriver for pandemier, infeksjoner og resistens – er ikke våre ord. Men konklusjonen i en rykende fersk rapport fra FNs miljøprogram, Preventing the next pandemic – Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission.

Det er kanskje ikke uventet at Animalia som eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) og Matprat.no som er finansiert av norske egg- og kjøtt kjøttprodusenter og driver med generisk reklame for kjøtt, ønsker å framstille det som at smitterisiko ikke er til stede «så lenge det foregår slik vi gjør det i Norge»?

Avsporing av debatten om kjøttindustriens bidrag til antibiotika bruken

Det er en bevisst avsporing av debatten å antyde at vi «demoniserer enkeltmatvarer» og fremmer et vegansk kosthold. Forbruk av kjøtt og dyrefett i Norge er, også ifølge norske helsemyndigheter, helseskadelig høyt og bør reduseres. Det er et faktum, som kanskje ikke alle er klar over; at kjøtt og meieriprodukter ikke er nødvendig verken for å oppnå god helse, eller for å få i seg alle næringsstoffer. Med det som bakteppe har vi tro på at mange vil ønske å spise mindre kjøtt for å redusere risikoen for framtidige infeksjoner.

Selv om noe av kraftfôret norske husdyr spiser riktig nok er dyrket i Norge, slik Matprat nevner, er det ikke ensbetydende med at norsk kjøtt er bærekraftig. Det ser ut som om Matprat «glemmer» at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene i dag brukes til å dyrke husdyrfôr, og at det importeres tonnevis av soya fra Brasil for å opprettholde dagens høye kjøttproduksjon i Norge.

Smitterisiko er til stede også i norsk kjøttproduksjon

Tøraasen og By mener at en sammenheng mellom industrialisert kjøttproduksjon og antiotikaresistens ikke gjelder for Norge. Det er riktig at antibiotikabrukes blant norske husdyr er lavere enn det er i andre land. Men kjøtt eller meieri er ikke nødvendig for helse, og bør ses på som luksusprodukt – som feriereise.

Dette er en grov fornektelse etter vår mening. Også her i Norge er det vanlig praksis å holde flere hundre griser og flere tusener kyllinger i samme fjøs, i henhold til dagens regelverk. Det er nettopp slike forhold som skaper særlig gode forhold for smittespredning og for endringer og mutasjoner i bakterier og andre mikroorganismer, som blant annet utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

MRSA- og ESBL-smitte, dvs. antibiotikaresistens, er allerede en realitet hos norsk kylling og gris, og et tegn på at smittesituasjonen i Norge ikke er så risikofri

Det er ikke uten grunn at alle norske kyllinger vaksineres rutinemessig. Eller at myndighetene, i samarbeid med husdyrnæringen, «har overvåkning av og kontroll på de fleste sykdommer som kan oppstå i norske husdyrbesetninger», slik Matprat skriver. Og at norske kalkuner får rutinemessig tilsatt Monensin, et bredspektret antibiotikum, i fôret sitt.

Antibiotikaresistens er allerede en realitet i norsk husdyrhold. O et tegn på at smittesituasjonen ikke er så risikofri. Til tross for den ovennevnte overvåkningen melder Mattilsynet; at det de siste årene er «registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Antibiotikaresistente MRSA-bakterier er nylig påvist i norsk grisefjøs, og NRK skriver at «totalt sju gårder i Nordland ble rammet». Det er ikke uten grunn at Veterinærinstituttet overvåker, på oppdrag fra Mattilsynet, antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler. Eller at det finnes et eget overvåkingsprogram for MRSA hos svin. Vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor MRSA-smitte nå er et stort problem i svineproduksjonen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anser nå økningen i resistente bakterier som et av verdens største helseproblemer, og husdyrindustrien utpekes av blant annet WHO som en av de viktigste bidragsytere.

Husdyrhold som inkubator

I en stor analyse publisert august 2020 i tidsskriftet Environmental and Resource Economists  (Espinosa, R., Tago, D. & Treich, N. Infectious Diseases and Meat Production. Environ Resource Econ (2020)) kan vi lese følgende:

«Industrial animal farming is also an incubator for antimicrobial resistance, given that most antibiotics used worldwide are for farmed animals (O’Neill 2015), often for prophylactic use.» – gjelder spesielt kalkun i Norge, som får antibiotikumet Monensin i forebyggingsøyemed.
«The social costs induced by animal infectious diseases can be significant, as the COVID-19 pandemic shows. They include both direct human and animal health costs, but also the indirect economic costs of business activity reduction and the associated environmental impacts during and after an epidemic event, as well as the cost of preventive measures, such as farm and wild animal culling.»

Smitteberedskap er bra, med ingen garanti

Professor i veterinær samfunnsmedisin Eystein Skjerve ved NMBU Veterinærhøyskolen bekrefter i sitt debattinnlegg at husdyr kan smittes og være de som overfører virus direkte til mennesker og at dette ikke kun handler om ville dyr slik det ofte fremstilles. Situasjonen i Norge er mye bedre enn i Kina – men nordmenn spiser stadig mer kyllingkjøtt. Uansett hvor mye beredskap vi har, er det ingen garanti for at norsk industrilandbruk er enestående og at smitte ikke kan oppstå slik det advares om i de rapportene vi viser til.

Vi er enige med Skjerve i at «Måten vi organiserer kjøttproduksjon på er avgjørende» og at vi må «redusere import av råvarer til kraftfôr fra tropiske strøk». Oppfatter det også slik at han han inkluderer Norge når han skriver at «Reduksjon av et overdrevent kjøttforbruk i mange land er ett av mange tiltak» for å forhindre nye utbrudd.

Vi har derfor vanskelig å forstå hvorfor Skjerve ikke er enig i tiltakene i foreslår: kjøttskatt og avvikling av generisk kjøttreklame via Matprat.no. Slik vi ser det, vil begge disse føre til lavere etterspørsel etter, lavere forbruk og produksjon av kjøtt. Det vil i sin tur føre til redusert import av soya fra Brasil. Kjøttskatt er også et av tiltakene som blir foreslått i oppsummeringen Skjerve oppfordrer alle til å lese, Infectious Diseases and Meat Production. Vi har aldri hatt den illusjon «å tro at vi går om bord i en verden av vegetarianere», som Skjerve skriver.

Mener Animalia og Matprat er verdt å ta risikoen?

Alvseike ved kjøttindustri-eide Animalia AS argumenterer med at malaria dreper flere enn Covid-19. Han sier også at «Norsk husdyrhold er basert på balansen mellom det som er effektivt, rasjonelt og ansvarlig». Mener Animalia med dette at det er verdt å ta risikoen og konsekvensene ved å opprettholde dagens høye kjøttforbruk, og øke kjøttproduksjonen? Vi er i så fall ikke enige.

Når vi vet at dette skader folkehelsen, krever import av husdyrfôr og er en nøkkeldriver for nye virussykdommer og antibiotikaresistens, så mener vi at våre politikere bør innføre en egen skatt på kjøtt, legge ned kjøttreklame via Matprat og kutte subsidiering av kjøttproduksjon.

Antibiotikaresistens: Norske husdyr er friskere – enn så lenge

At et virus fra et kjøttmarked på andre siden av kloden så til de grader kan påvirke oss her i Norge, viser tydelig hvilken verden vi nå lever i. Mye takket være begrenset import av levende dyr og kjøtt har Norge vært mindre berørt av smittestoffer i sine husdyrpopulasjoner, sammenlignet med de fleste andre land – enn så lenge. Men vi skal ikke lenger enn til Danmark hvor den antibiotikaresistente MRSA-smitte (bakterien) ble funnet i 48 % dansk svinekjøtt i følge en undersøkelse av Fødevaretilsynet i 2017.

Norske Mattilsynet advarer (vår utheving):

«Antibiotikaresistens er et økende problem over hele verden, også i Norge. Forebygging i helsevesen, miljøsektoren og hos produsenter av dyrefôr – i tillegg til restriktiv bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen – har ført til at bakterier med resistens foreløpig er et begrenset problem både hos mennesker og dyr i Norge.

De siste årene er det likevel registrert en uheldig utvikling av bakterier med antibiotikaresistens hos dyr som skal bli til mat.»

Matportalen skriver om antibiotika-resistens:

«Ved hjelp av nye og mer følsomme metoder har Veterinærinstituttet påvist høy forekomst av antibiotikaresistente bakterier i kalkunkjøtt. Undersøkelsene viste at omtrent halvparten av kalkunfiletene inneholdt såkalte kinolonresistente E. coli-bakterier.»

Slik er det i norske fjøs – hundre – tusener dyr er stuet sammen

I norsk landbruk er flere hundre (grisehold) – til flere tusen (kyllinger) dyr stuet sammen i et stort hall/fjøs. Dermed er vilkårene spesielt gode for vekst og spredning av bakterier, virus og andre mikroorganismer. Husdyrene er utsatt for stress og såkalte produksjonssykdommer, noe som fører til dårligere immunforsvar. Se Forskriften om hold av kylling her og kritikken med flere kilder her, og om svineproduksjon her.

Akkurat som alle levende vesener, utvikler norske husdyr med jevne mellomrom infeksjoner, og antibiotika er nødvendig. Det bredspektrede antibiotikumet Narasin var kun for noen år siden avviklet av norsk kyllingindustri, etter press fra VG og forbrukere. Antibiotikumet Monensin brukes dog fortsatt i norsk kalkunindustri. Der man bruker antibiotika er det alltid risiko for utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Utbrudd av de multiresistente MRSA-bakteriene er også påvist i Norge mange ganger – les mer her

ESBL-smitte, en annen type resistente bakterier, er påvist i norsk kylling, i over 32% av prøvene. For et par år siden måtte norsk kyllingbransje fase ut antibiotikumet Narasin.

Utfasing av det bredtspektrede antibiotikumet Narasin – gunstig mot antibiotikaresistens

NORSØK/Mattilsynet skriver følgende om utfasing av Narasin:

«Mattilsynet skrev om narasin i 2014 at det var et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert i tilsetningsgruppen koksidiostatika, og som er brukt i fôr til slaktekylling for å motvirke koksidier, en
type encellede parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling (Mattilsynet 2014). De mente på dette tidspunktet at det å bruke dette som forebyggende tiltak for å kontrollere koksidiose i moderne slaktekyllingproduksjon var nødvendig både av dyrehelse- og dyrevelferdsmessige årsaker.

Etter at en rapport om antibiotika og resistens viste at 32% av alle norske kyllingfileter inneholdt den antibiotika-resistente ESBL smitte i 2012 oppstod det stor bekymring blant forbrukerne (Larsen-Vonstett 2014). Bruken av narasin i fôr til slaktekylling fikk stor oppmerksomhet i media og salget av kyllingkjøtt stupte (Ellingsen 2014).

Flere mente at narasin var nødvendig og at en utfasing av narasin kunne føre til mer sykdom og bruk av antibiotika (Bergland et al. 2015a). Andre mente at det er måten man driver kyllingproduksjonen på som gjør dem disponert for sykdom (Sæther et al. 2014), og at hvis narasin er nødvendig i kyllingproduksjon må produksjonsmåten endres (Bergland et al. 2015a).

Den norske fjørfeindustrien lanserte i februar 2015 et prosjekt med mål om å fase ut narasin fra fôret til slaktekylling (NORM 2017). Målet ble nådd i juni 2016.»

Monensin er et bredspektret antibiotikum som fortsatt brukes i norsk kalkunindustri.

WHOs rapport om antibiotika utpeker husdyr som ett av problemene

(Kap.5, side 99):

«Tackling antimicrobial resistance in the food and livestock sector. jeroen dewulf, susanna sternberg-lewerin, michael ryan
Introduction
As the world population continues to grow, the demand for livestock and livestock products also rises, resulting in further increases in large-scale intensive livestock production to meet this increased demand.
Accompanying this intensification in many countries is a rise in the use of antibiotics in the production system. This is particularly the case for emerging economies, particularly large animal-producing countries.
For most Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) countries, however, the use of antimicrobials in livestock production is falling, as the traditional livestock production systems evolve and alternative approaches to disease management are adopted.

The growing resistance of microbes to the commonly used antimicrobials is a serious concern for human and animal health and, thus, for policy-makers in many countries. Moreover, it also raises important questions in relation to food safety, food security, trade and market access for livestock and livestock products. Globally, antibiotics are widely used in livestock production for a range of purposes, with the bulk used in the high-density intensive livestock production systems. The global antimicrobial use (AMU) in livestock can be divided into therapeutic, metaphylactic, prophylactic, and growth promotion. Antibiotic use is strictly under veterinary prescription in most OECD countries, but in many parts of the world veterinary drugs are available over the counter in pharmaceutical stores.»

Overgang til plantebasert kosthold vil redusere bruk av husdyr og følgelig behov og bruken av antibiotika. Plantebasert kosthold er dermed det beste kostholdet med tanke på forebygging av antibiotikaresistens. Siden matvarer i økende gra

Kilder

Flere relevante kilder:

Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021 

Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror.  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1936-07-10-6

Mittenzwei med flere. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. NIBIO 2020 www.miljodirektoratet

Nrk.no Avliver 1,5 millioner mink i frykt for mutert koronavirus. Publisert 13. okt. 2020  https://www.nrk.no/urix/avliver-1_5-millioner-mink-i-frykt-for-mutert

Nrk.no Mener Kina ikke går langt nok i å forhindre en ny pandemi.  Publisert 5. apr. 2020   https://www.nrk.no/klima/mener-kina-ikke-gar-langt-nok-i-a-forhindre-en-ny-pandemi-1.14967023