EAT-Lancet-rapporten, en av vår tids største oppsummeringer om kosth og helse, kom januar 2019. For å redusere den enorme sykdomsbyrden – av NCD – anbefales betraktelig kutt i kjøtt og meieriprodukter
Disse matvarene er heller ikke ansett som nødvendige å ha i kosten for de fleste av oss. Konklusjonen om at plantebasert kost er mest bærekraftig er egentlig ikke noe nytt. Bildet: eatforum.org
EAT-Lancet-rapporten, eller rapport fra The EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health, bekrefter mange av anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet i en årrekke. Rapporten er en omfattende kunnskapsoppsummering. Der 37 forskere fra 16 land har sammenstilt og oppsummert vitenskapelig forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kost som har fått navnet «The planetary health diet».
Bakgrunnen for den omfattende rapporten er at verdens befolkning antas å øke til 10 milliarder mennesker innen 2050. Allerede i dag har mer enn 800 millioner mennesker manglende tilgang på nok mat eller nok næringsrik mat. Synkront ser vi en skremmende økning i ulike livsstilssykdommer, konsekvensene av klimaforandringer og store miljøødeleggelser. For at vi skal ha noen mulighet til å skaffe nok mat til fremtidens befolkning, bedre folkehelsen og samtidig ta vare på planeten vår, må det en matrevolusjon til, ifølge EAT-Lancet-rapporten.
Les også norsk rapport: Klimakur 2030: Overgang fra rødt kjøtt
EAT-Lancet går atskillig lenger i å anbefale kutt i animalier enn de norske kostrådene 2011
Ikke bare anbefaler de å begrense rødt kjøtt, men også en kraftig reduksjon i hvitt kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter. Les også: Danske kostråd 2021, FN og den årlige sunn-kost-kåringen
Vi ønsker å bemerke at heller ikke de offentlige norske kostrådene anbefaler/oppfordrer til å spise kjøtt eller egg. Det er kun fisk og magre meieriprodukter, av alle animalske matvarer, som de offentlige norske kostrådene oppfordrer til å ha i kosten.
Nasjonalt råd for ernæring støtter anbefalingene i EAT-Lancet-rapporten – les kronikk ved flere av medlemmer til Nasjonalt råd for ernæring her
Ikke overraskende er også norske klimaforskere for et grønnere matproduksjon og landbruk i Norge – les kronikk i Aftenposten
Begrens både rødt og hvitt kjøtt, sier EAT-Lancet-rapporten
Som tidligere nevnt er det flere gode grunner til å spise mindre dyreprodukter. I mange år har det også blitt påpekt at det er fordeler for både folkehelsen og miljøet ved å spise mindre kjøtt enn vi gjør, og spesielt rødt (storfe, lam og svin). Ifølge de norske offentlige 2011- kostrådene bør ukentlig inntak av rødt kjøtt ikke overstige 500 gram. Danmarks kostråd 2021 setter øvre trygg grense på 350 gram kjøtt, av alle slag til sammen, per uke. Nordmenn spiser i dag omtrent 1 kilo kjøtt per uke
EAT-Lancet-rapporten, derimot, anbefaler et inntak på mellom 0 og ca. 200 gram i uka, med rundt 100 gram som hovedanbefaling, altså en femtedel av det som er tillatt i de eksisterende norske kostholdsrådene. Det er grundig dokumentert at mer enn en viss mengde rødt kjøtt. Og selv ganske små mengder bearbeidet kjøtt, kan øke risikoen for flere vanlige sykdommer som diabetes type 2, overvekt, fedme, hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft. Av kreft gjelder dette spesielt kreft i tykktarm som er den vanligste formen for kreft i Norge og i Vesten.
Melk er ikke lengre ansett som nødvendig i kosten
Eat-Lancet-rapporten foreslår 0- 2 porsjoner meieriprodukter daglig. Med 1 porsjon som hovedanbefaling (250 gram), men presiserer at melkeprodukter er «optional», altså et frivillig valg. Også i de ferske Canadiske kostrådene er meieriprodukter helt fjernet som egen matvaregruppe man bør inkludere i kosten sin. Meieriprodukter kan etter ønske inngå i kosten som proteinkilde, men her sier kostrådene samtidig at plantebaserte proteinkilder bør foretrekkes.
Det prestisjetunge Harvard T.H. Chan School of Public Health, har lenge frarådet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig. Norge derimot, har relativt nylig, nemlig i fjor, gått fra ingen mengdeanbefaling til en anbefaling av to porsjoner magre meieriprodukter om dagen. Dette er ikke i samsvar med den store kunnskapsoppdateringen i Lancet. Men er slik vi ser det en «lappeløsning» lansert i forbindelse med avdekkingen av at over halvparten av norske gravide får i seg for lite jod.
Vi mener at nordmenn heller bør drikke havremelk
Norske undersøkelser viser at 80 % av nordmenn, inkludert barn, får i seg altfor mye mettet fett. Hovedkilden til mettet fett i norsk kost er nettopp meieriprodukter, etterfulgt av rødt kjøtt. Helsemyndighetenes «Handlingsplan for bedre kosthold 2017 – 2021» har reduksjon av mettet fett som et eget mål. Helsedirektoratet ønsket i sin Fettrapport fra 2017 at inntaket av mettet fett i Norge reduseres med hele 25 %. (Se sammendraget til Fettrapporten her)
Havremelk er derimot omtrent fri for mettet fett, men inneholder fiber, noe de fleste nordmenn får i seg for lite av gjennom kosten, samt sunne stoffer som senker kolesterolet – såkalte betaglukaner. Kumelk inneholder verken fiber eller kolesterolsenkende stoffer, tvert imot.
Vitaminene B12 og D, samt jod og kalsium i kumelken, er kunstig tilsatt fôret til kyrne
I stedet kan alle disse tilsettes direkte i for eksempel havremelk, slik det allerede gjøres av produsenter av plantemelk i andre land. Det dyrkes mye havre i Norge, men 90 % av norsk havre går dessverre til å lage husdyrfôr. Ved å drikke havremelk i stedet for kumelk, kan nordmenn få både et sunnere og mer bærekraftig kosthold.
Produksjon av kumelk og storfekjøtt gir høyt utslipp av klimagasser og legger beslag på verdifulle matressurser. Selv om det er mye utmark i Norge, kan kuer bare beite om sommeren. Det kuene spiser mesteparten av året, kommer ikke fra beite, men fra dyrket jord, både i Norge og i utlandet. Næringsrike råvarer som soya, mais, raps og korn som går til å lage kraftfôr, kunne med stor fordel blitt spist av mennesker direkte.
Flere rapporter, både fra NIBIO, Nordisk Ministerråd, Agrianalyse og Universitet Nord, viser samtidig at Norge har gode naturgitte ressurser til å dyrke mindre husdyrfôr og mer plantekost for mennesker, og at en slik omlegging kan gi mer mat og bedre selvforsyning.
Kilder:
-EAT-Lancet-rapporten https://eatforum.org/content/uploads/2019/01/EAT-Lancet_Commission_Summary_Report.pdf
-Canadas nye kostråd https://food-guide.canada.ca/en/ Omtalt også her https://nationalpost.com/health/health-canada-new-food-guide-2019 -Fettrapporten https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-om-fett-en-oppdatering-og-vurdering-av-kunnskapsgrunnlaget
-«I dag går imidlertid over 90 prosent av norsk havre til dyrefôr, først og fremst som ingrediens i kraftfôr. Under 2 prosent av norsk havre går til matproduksjon.» https://brodogkorn.no/fakta/havre/ Potensial ved havre, en finsk produsent lager havrekjøtt https://goldandgreenfoods.com/ -Agrianalyse. Økt matproduksjon på norske arealer https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html
-NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).»
-Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/ -Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk
-Det at man kan produsere mer mat i Norge totalt hvis man legger om til plantebasert, er bl.a. utredet i masteroppgaven fra Universitet Nord ved agroøkolog Bjørn Vidar Vangelstein. Dette er omtalt på forskning.no https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning
-Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf