Ku storfe kjøttfe drøvtygger

Dyrket mark i Norge

Dyrket mark i Norge er en knapp ressurs, men – blir dette ressurset brukt på en smart og ressurseffektiv måte. Av totalt 10 millioner dekar dyrket jord kan 5,5 mill dekar brukes til å dyrke menneskemat direkte. Dessverre blir kun 0,8 mill dekar brukt til dette, resten brukes til husdyrfôr, både gress, høy/surfôr og kraftfôr.

Hvordan brukes norsk dyrket jord i dag? Blir norsk dyrket mark brukt til å dyrke bærekraftig mat? Det er norsk landbrukspolitikk og subsidier som avgjør, samt omsetningsloven og generisk kjøttreklame via matprat. Her er noen fakta:

  • Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge.
  • 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte, ihht blant annet rapporten Økt matproduksjon på norske arealer fra 2014, produsert for kjøttindustri-eide Agrianalyse.
  • I dag brukes dog kun 0,8 millioner dekar til å dyrke menneskemat direkte (les også utredningen av kostholdstiltaket i regjeringen Klimakur 2030 her).
  • Resten brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og såkalt kraftfôr.
  • 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og kraftfôr. På regjeringen.no kan vi lese følgende:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» (1, regjeringen.no)

Norges fremste forskere på landbruk og klima har en kronikk om dette temaet i Nationen. Den mest bærekraftige matproduksjonen, altså ressurseffektive, med lite klimagassutslipp og sunne, maten er plantekost som rotgrønnsaker, erter, poteter, raps og havre. Samt villfanget fisk – sild, makrell, og sei. Les også: Bærekraftig matproduksjon i Norge

2,8 millioner dekar dyrket mark er egnet til å dyrke matkorn. Kun 0,8 mill dekar blir brukt til å dyrke mat til mennesker

En annen rapport, Økt matproduksjon på norske arealer, på bestilling av kjøttindustrieide, Agrianalyse, s.57, viser hvor mye dyrket jord det er i Norge

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)»

Dyrket mark kan brukes til kål og poteter

Dette er sunn og bærekraftig matproduksjon. En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (s.11 i Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO)

Også mye mer av norskdyrket havre, som også er sunn og bærekraftig mat, kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr (7). Det forskes på soyadyrkning i Norge. Noe som fram til nå har vært antatt tvilsomt på grunn av for kaldt (for soya) klima. Les om et prosjekt ved NIBIO her

Norsk husdyrfôr legger beslag på dyrket mark, både i Norge og i utlandet

  • Hele 90 % norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, brukes allerede i dag til å produsere husdyrfôr.
  • Det importeres i tillegg mye kraftfôr for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser (se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr, kilde 10).
  • Soyaimporten til husdyrfôr alene (ca 160 0000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til minst halvparten nordmenn.

Kjøttproduksjon fortrenger dyrking av sunn og bærekraftig mat

For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren. Les også intervju på NRK med Norges forskere innen landbruk og klima, som påpeker at 44 prosent av landets ammekyr (kjøttfe, kyr som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk) og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder, samt at 90 % va dyrket jord i Norge brukes til å dyrke husdyrfôr. Sitert intervju i NRK med norske fagpersoner innen landbruk og klima:

«– Vi får ti ganger så mye matenergi fra samme areal jord om vi produserer plantemat istedenfor kjøtt. Og halvparten av norsk plantejord er egnet for å produsere plantemat, sier Thomas Cottis. Han er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet (INN), og har jobbet med klimasaken i over 30 år. – Dagens kosthold, og måten vi produserer det på, vil ikke kunne mette verdens befolkning mot 2050. Planteproduksjonen vår må intensiveres, sier Cottis.»

«Ifølge SSB er i dag 2,8 millioner dekar av dette i bruk. – Men minst to millioner dekar av dette arealet brukes til å dyrke dyrefôr, sier Grønlund.

Områdene er tilsvarende Oslos størrelse fire ganger – og er plass som kunne blitt brukt til å dyrke grønn menneskemat. – Men det gjøres ikke i dag, av den enkle grunn at vi ikke er i stand til å spise så mye mat som det vil kunne produsere. Vi kan heller ikke eksportere særlig mye vegetabilsk mat til konkurransedyktige priser, sier Grønlund, legger til atrundt 250.000 dekar i tillegg brukes til dyrking av poteter, grønnsaker, frukt og bær.»

Om areal- og ressursutnytting

«– Er norsk jordbruk godt nok utnyttet med tanke på å skulle kutte klimagassutslipp?

– Nei. Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund. Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.

– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.»

Les også: Hvordan spise næringsrikt? og Bærekraftig mat og kosthold og Dyrke mer plantekost og protein i Norge

Kjøttproduksjon fortrenger dyrking av sunn og bærekraftig mat

For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren. Les også intervju med Norges forskere innen landbruk og klima, som påpeker at 44 prosent av landets ammekyr (kjøttfe, kyr som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk) og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder, samt at 90 % va dyrket jord i Norge brukes til å dyrke husdyrfôr. Sitert intervju i NRK med norske fagpersoner innen landbruk og klima.

Intet rom for å øke kjøttproduksjon på norske ressurser, og dagens kjøttforbruk er allerede lite bærekraftig

Mer beiting kan eventuelt erstatte kraftfôr som brukes om sommeren. Forutsetningen er at man aksepterer lavere ytelse og dermed høyere produksjonskostnader, men vinterfôr må fortsatt komme fra dyrket jord. Enda mer vinterfôr, altså både grovfôr og kraftfôr, kan ikke produseres på norsk dyrket jord, fordi 90 % dyrket jord i Norge allerede i dag brukes til dette formålet (1). Beiting er ikke mulig overalt i Norge, og det er bønder selv som var pådrivere for at kuer som står i løsdriftsfjøs skulle være unntatt fra beitekravet.

Utmarksbeite er i praksis vanskelig å bruke pga. avstander, behov for melking og kort sommer

Det er bærekraftig at drøvtyggere beiter om sommeren, men norsk klima, nemlig kort sommer, mye snø i vinterhalvåret, lange avstander, behov for tilsyn og det at storfe, spesielt ammekyr der kua og kalven går sammen og kan derfor være farlig for mennesker, begrenser brukes av norsk utmark. Det er også lang avstand fra fjøs med melkerobot og utmarksbeite. Terrenget er noen steder vanskelig, og det er behov for tilsyn som er krevende å gjennomføre.

Kyr og mesteparten av norske sauer (rasen norsk hvit) kan ikke beite om vinteren. Og tiden der de beiter i utmark er mye kortere enn tiden når de står inne i fjøs og spiser det som er dyrket og høstet med traktor. To – fire måneder med beiting i utmark genererer dermed behov for store mengder dyrket jord for å dyrke vinterfôr. Slik at dyrene kan overleve vinteren. Landbruksdirektoratet skriver følgende:

«Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016.»